Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
Veiledning til helsepersonell
Les mer om opplæringsmateriell hos DMP
TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg: Hver tablett inneh.: Dronedaron (som dronedaronhydroklorid) 400 mg, laktose. Fargestoff: Titandioksid (E 171).
Indikasjoner
Vedlikehold av sinusrytme etter vellykket hjertekonvertering hos voksne, klinisk stabile pasienter med paroksysmal eller persisterende atrieflimmer (AF). Bør pga. sikkerhetsprofilen bare forskrives etter at alternative behandlingsmuligheter er vurdert. Skal ikke gis til pasienter med venstre ventrikkel systolisk dysfunksjon eller til pasienter med pågående eller tidligere episoder av hjertesvikt.Dosering
- Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (se Forsiktighetsregler). Ingen dosejustering nødvendig ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon.
- Nedsatt nyrefunksjon: Kontraindisert ved sterkt nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Ingen dosejustering nødvendig hos andre pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen data.
- Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Multaq «Sanofi» tabletter, filmdrasjerte 400 mg
Merking 1: | 4142 |
---|---|
Form: | Oval |
Deling: | Uten delestrek/-kors |
Mål (lengde × bredde): | 17.7x8.1 mm |
Farge: | Hvit |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. AV-blokk grad II eller III. Fullstendig grenblokk. Distal blokk. Sinusknutedysfunksjon. Ledningsdefekter i atriene. Syk-sinus-syndrom (bortsett fra brukt sammen med en fungerende pacemaker). Bradykardi <50 slag/minutt. Permanent AF med varighet ≥6 måneder (eller ukjent varighet) og hvor forsøk på å gjenopprette sinusrytme ikke lenger vurderes. Ustabile hemodynamiske tilstander. Tidligere eller nåværende hjertesvikt eller venstre ventrikkel systolisk dysfunksjon. Lever- og lungetoksisitet relatert til tidligere bruk av amiodaron. Samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere, som ketokonazol, itrakonazol, vorikonazol, posakonazol, telitromycin, klaritromycin, nefazodon og ritonavir. Legemidler som induserer torsades de pointes som fenotiaziner, cisaprid, bepridil, trisykliske antidepressiver, terfenadin, visse orale makrolider (som erytromycin), antiarytmika klasse I og III. QTC Bazett intervall ≥500 millisekunder. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Sterkt nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Samtidig bruk av dabigatran.Forsiktighetsregler
Regelmessig kontroll av hjerte-, lever-, nyre- og lungefunksjon anbefales. Ved AF-tilbakefall bør seponering vurderes. Behandlingen bør stoppes hvis pasienten utvikler noen av tilstandene som er kontraindisert. Utvikling av permanent AF i løpet av behandlingen: EKG anbefales minst hver 6. måned. Hvis permanent AF utvikles skal dronedaron seponeres. Tidligere eller pågående hjertesvikt eller venstre ventrikkel systolisk dysfunksjon: AF-pasienter har økt insidens av hjertesvikt med stuvning (CHF), og den høye bivirkningsfrekvensen bør sees på bakgrunn av dette. I 5 placebokontrollerte studier var frekvensen av CHF 11,2% i Multaqgruppen, og 10,9% i placebogruppen. Pasienten bør vurderes grundig mht. symptomer på CHF, og skal rådes til å konsultere lege ved symptomer på hjertesvikt (vektøkning, deklive ødem, forverret dyspné). Hvis hjertesvikt eller venstre ventrikkel systolisk dysfunksjon utvikles, skal behandlingen avsluttes. Koronararteriesykdom: Pasienter med koronararteriesykdom skal overvåkes regelmessig for kliniske tegn på hjertesvikt og med EKG for å avdekke tidlige tegn på hjertesvikt. Eldre pasienter ≥75 år med multippel komorbiditet: Bør overvåkes regelmessig for kliniske tegn på hjertesvikt og med EKG. Fertile kvinner og graviditet: Se Graviditet. Leverskade: Hepatocellulær leverskade, inkl. livstruende akutt leversvikt, er rapportert. Leverfunksjonsprøver bør utføres før oppstart av behandling, 1 uke og 1 måned etter behandlingsstart, deretter månedlig i 6 måneder, i 9. og 12. måned, og periodisk deretter. Dersom ALAT er ≥3 × øvre normalgrense (ULN) bør ny måling gjøres innen 48-72 timer. Om denne bekrefter ALAT ≥3 × ULN bør dronedaron seponeres. Nødvendige undersøkelser og tett observasjon av pasienter fortsettes inntil ALAT er normalisert. Pasienten bør straks rapportere symptomer på potensiell leverskade, som nyoppstått vedvarende magesmerte, tap av appetitt, kvalme, oppkast, feber, uvelhet, utmattelse, gulsott, mørk urin eller kløe, til legen. Oppfølgning ved økning i plasmakreatinin: Økning i plasmakreatinin (gjennomsnittlig 10 μmol/liter) kan inntreffe tidlig etter behandlingsstart og vil ev. nå et platå etter 7 dager. Plasmakreatinin bør måles før og 7 dager etter oppstart. Ved økt kreatininemi bør serumkreatinin måles etter enda 7 dager. Dersom ingen ytterligere økning i kreatininemi sees brukes denne verdien som en ny baselinereferanse. Ved fortsatt økt serumkreatinin bør seponering vurderes. Kreatininemi skal ikke nødvendigvis føre til at behandling med ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonister seponeres. Større økninger i kreatinin og økt blodureanitrogen er rapportert. Dronedaron bør seponeres i slike tilfeller. Regelmessig kontroll av nyrefunksjonen anbefales, og ev. andre undersøkelser etter behov. Ubalanse i elektrolytter: Kalium- eller magnesiummangel skal korrigeres før oppstart og under behandling. QT-forlengelse: Dronedaron kan indusere en moderat QTC Bazett-forlengelse (ca. 10 millisekunder), relatert til forlenget repolarisering. Disse endringene er knyttet til den terapeutiske effekten av dronedaron og er ikke tegn på toksisitet. Oppfølging, inkl. EKG, anbefales under behandling. Hvis QTC Bazett-intervallet er ≥500 millisekunder, skal dronedaronbehandlingen seponeres. Dronedaron har lav proarytmisk effekt. En nedgang i arytmisk død er sett. Proarytmisk effekt kan imidlertid oppstå i spesielle situasjoner, som ved samtidig bruk av proarytmiske legemidler og/eller ved elektrolyttforstyrrelser. Sykdommer i luftveier: Tilfeller av interstitiell lungesykdom, inkl. pneumonitt og lungefibrose, er rapportert. Innsettende dyspné eller ikke-produktiv hoste kan være relatert til lungetoksisitet og bør overvåkes nøye. Hvis lungetoksisitet bekreftes skal behandlingen avsluttes. Hjelpestoffer: Preparatet skal ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronadaron (usikkert omfang, men trolig betydelig), økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter. Kombinasjoner med tilsvarende følsomme substrater er kontraindisert i preparatomtalen til adagrasib.
Interaksjonsmekanisme
Trolig en kombinasjon av hemmet metabolisme via CYP3A4 og hemming av p-glykoprotein.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika).
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1.
Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44.
Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Ifølge preparatomtalen for arsentrioksid, må, om mulig, bruk av andre legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervallet opphøre. Hvis dette ikke er mulig, se preparatomtalen til arsentrioksid for deltaljer om overvåking av pasienten og øvring håndtering.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronadaron (usikkert omfang, men trolig betydeligg).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dronedaron (i størrelsesorden 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifamipcin).
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for citalopram.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika).
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dabigatran (2-3 ganger). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for dabigatran.
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer utpumping av dabigatran (trolig i form av dabigatraneteksilat) i tarmvegg og eventuelt galle via p-glykoprotein.
Legemiddelalternativer
Amiodaron hemmer også p-glykoprotein, men i mindre grad enn dronedaron. Andre DOAK-er påvikes i mindre grad av dronedaron (og amiodaron) enn dabigatran.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG. Kontraindisert i SPC for Dridol.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Av antiemetika er metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1.
Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronadaron (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av dronedaron via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig og uforutsigbar interaksjon. Hvis det er helt nødvendig å kombinere midlene, kan det forventes at dosebehovet av dronedaron vil være redusert, og pasienten må følges nøye med tanke på bivirkninger av dronedaron.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier. Kombinasjonen er kontraindisert i preparomtalen for escitalopram.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika).
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater øker QT-tiden i langt mindre grad. For citalopram er forlengelse av QT-tiden angitt under "forsiktighetsregler".
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fidaksomicin.
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer utpumpingen av fidaksomicin i tarm via p-glykoprotein. Dette kan føre til systemiske bivirkninger siden fidaksomicin skal virke lokalt i tarmen og normalt sett absorberes i kun svært små mengder fra tarm.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av usikker effekt av absorbert fidaksomicin. Kombinasjonen er kontraindisert ifølge SPC for Dificlir. Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, kan fidaksomicindosen forsøksvis halveres for å redusere risikoen for systemiske bivirkninger, men det er da samtidig en risiko for at den terapeutiske effeken lokalt i tarmen vil bli mindre.
Legemiddelalternativer
Vancomycin gitt peroralt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av glekaprevir/pibrentasvir.
Interaksjonsmekanisme
Redusert utpumping av glekaprevir/pibrentasvir via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar effekt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Amiodaron er en svakere hemmer av p-glykoprotein.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Uten virkestoff
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Grapefruktjuice hemmer metabolismen av dronedaron via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier. I tillegg vil kinidin omtrent fordoble haloperidol-konsentrasjonen.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika). Kinidin øker konsentrasjonen av haloperidol ved å hemme CYP2D6.
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1.
Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44.
Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dronedaron (i størrelsesorden 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifamipcin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Perfenazin, zuklopentiksol, risperidon, olanzapin og klozapin er eksempler på antispykotika som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning. På indikasjonen kløe er andre antihistaminer et alternativ til hydroksyzin. På indikasjonen angst og uro kan eventuelt benzodiazepiner være et alternativ til hydroksyzin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier og myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter med risiko for torsades de ponites-arytmier.
Justering av doseringstidspunkt
Amiodaron kan startes hvis det har gått minst 4 timer etter avslutttet behadnling med ibutilid, forutsatt at QT-tiden er normalisert.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av idelalisib og muligens også av dronedaon (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Redusert utpumping av idelalisib via p-glykoprotein. Muligens også redusert metabolisme av dronedaron.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (anslagsvis minst 10 ganger basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Indinavir hemmer metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (anslagsvis 10-20 ganger basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol). På grunn av lang halveringstid for itrakonazol kan interaksjonen vedvare i 1-2 uker etter avsluttet behandling med itrakonazol.
Interaksjonsmekanisme
Itrakonazol hemmer metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Dosetilpasning
På grunn av forventet svært kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad bør kombinasjonen unngås.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av drondaron. Basert på data fra andre kraftige induktorer av metabolismen av dronedaron må man regne med at konsentrasjonen av dronedaron kan synke med i størrelsesorden 80 %.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av dronedaron via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dronedaron (i størrelsesorden 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifamipcin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (17 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Ketokonazol hemmer metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Dosetilpasning
På grunn av forventet svært kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad bør kombinasjonen unngås.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. For klorprotiksens del er dette basert på indirekte data (betydelig strukturlikhet med klorpormazin). Det synes derfor riktig å håndtere klorprotiksen på samme måte som klorpomazin når det gjelder risiko for QT-tid-forlengning. Kombinasjoner med andre legemidler som gir en betydelig QT-tid-forlengning er kontraindisert i preparatomtalen til klorprotiksen.
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG med alvorlige arytmier som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av lefamulin alene er det påvist en gjennnomsnittlig økning i QTc-tiden på 11 msek. Samtidig var det 18 % som fikk en QTc-økning på minst 30 msek og 1,7 % som fikk en QTc-økning på minst 60 msek.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lonafarnib (usikkert hvor stor økningen vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av lonafarnib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i lonafarnibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av mitapivat (anslagsvis inntil 2-3 ganger basert på data med den sterke enzymhemmeren itrakonazol). Ifølge preparatomtalen for mitapivat bør kombinasjoner med CYP3A4-hemmere unngås. Hvis dette ikke er mulig, bør pasienten følges med tanke på søvnvansker. Hvis søvnvansker oppstår, bør dosen av mitapivat reduseres som angitt i preparatomtalen.
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av mitapivat via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dronedaron (i størrelsesorden 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifamipcin).
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar effekt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Også noen andre kinoloner øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av neratinib (anslagsvis i størrelsesorden 4 ganger basert på tall med enzymhemmeren verapamil).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av neratinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, skal neratinibdosen reduseres til 40 mg en gang daglig. Dersom denne dosen tolereres godt, kan neratinibdosen økes gradvis, for detaljer se preparatomtalen til neratinib. Pasienten bør i tillegg overvåkes nøye med tanke på bivirkninger, spesielt GI-bivirkninger som diare og levertoksistet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01B F05 - Artenimol og piperakin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (anslagsvis minst 10 ganger basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Posakonazol hemmer metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H01C C54 - Relugoliks, østradiol og noretisteron
L02B X04 - Relugoliks
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av relugoliks (anslagsvis inntil 3-4 ganger basert på data med den kraftige p-glykoproteinhemmeren (og moderate CYP3A4-hemmeren) erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert utpumping av relugoliks via p-glykoprotein, i hovedsak i tarmveggen.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig økning i relugolikskonsentrasjonen. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, gis relugoliks først og p-glykoproteinhemmeren minst 6 timer senere. I tillegg bør pasienten da overvåkes med tanke på bivirkninger av relugoliks.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dronedaron (80 % vist med rifampicin). Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Generelt sett er rifampicin den kraftigste induktoren, deretter kommer rifapentin, mens rifabutin er den svakeste induktoren av de tre. Som et eksempel er det vist at konsentrasjonen av indinavir reduseres med ca. 90 % ved samtidig bruk av rifampicin, at den reduseres med ca. 70 % ved samtidig bruk av rifapentin (daglig dosering), og at den reduseres med 30-40 % samtidig bruk av rifabutin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med rifampicin bør unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Manglende effekt av dronedaron må forventes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler der konsentrasjonen reduseres i betydelig grad av rifampicin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (anslagsvis minst 10 ganger basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Ritonavir hemmer metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av selumetinib (anslagsvis 30-40 % basert på teoretiske data). I preparatomtalen til selumetinib anbefales det at kombinasjonen i utgangspunktet unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, skal selumetinibdosen reduseres etter et skjema som er angitt i preparatomtalen til selumetinib.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av selumetinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Se skjema for dosereduksjon i preparatomtalen til selumetinib. I tillegg bør pasienten følges opp ekstra med tanke på bivirkninger av selumetinib.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika).
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1.
Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44.
Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for torsade de pointes-arytmier ved bradykardi utløst av siponimod.
Interaksjonsmekanisme
Risikoen for torsade de pointes utløst av klasse I- og III-antiarytmika kan være økt hos pasienter med bradykardi.
Monitorering
Komibasjonen bør i utangspunktet hvis mulig unngås. Ved ønske om oppstart med siponimod hos en pasient som bruker et antiarytmikum på forhånd bør kardiolog kontaktes for å diskutere alternativ behandling og eventuell oppfølging.
Legemiddelalternativer
Må vuderes på idividuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig effekt med potensielt svært alvorlige konsekvenser
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tepotinib (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av tepotinib via CYP3A4 kombinert med redusert utpumping av tepotinib via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av tepotinib anbefaler at kombinasjonen unngås pga. forventet økning i tepotinibkonsentrasjonen.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med en enkeltdose av p-glykoproteinhemmeren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer utpumping av ventoklaks i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med hemmere av p-glykoprotein unngås ved oppstart og i dosetitreringsfasen med venetoklaks.
Monitorering
I senere faser kan midlene kombinieres forutsatt at pasienten følges opp nøye med tanke på bivirkninger / toksiske effekter av venetoklaks.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (anslagsvis minst 10 ganger basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol hemmer metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Dosetilpasning
På grunn av forventet svært kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad bør kombinasjonen unngås.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare. Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika).
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1.
Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44.
Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av afatinib (ca. 50 % ved samtidig adminitrasjon, vist for den kraftige p-glykoproteinhemmeren ritonavir)
Interaksjonsmekanisme
Hemmet utpumping av afatinib i tarmen via p-glykoprotein.
Justering av doseringstidspunkt
Produsenten av afatinib anbefaler at afatinib og p-glykoproteinhemmere administreres med lengst mulig tid mellom, dvs. med 6 timers intervall hvis p-glykoproteinhemmeren gis 2 ganger daglig og med 12 timers intervall hvis p-glykoproteinhemmeren gis 1 gang daglig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dronedaron
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av dronedaron via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av dronedaron og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av apiksaban. Basert på data fra kombinasjoner med andre legemidler med tilsvarende egenskaper, kan en økning i apiksabankonsentrasjonen i størrelsesorden 50-100 % forventes. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen i konsentrasjon trolig bli enda større.
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer utpumping av apiksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av apiksaban måles.
Legemiddelalternativer
Amiodaron hemmer også p-glykoprotein, men trolig i mindre grad enn dronedaron.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A05 - Atorvastatin
C10B A05 - Atorvastatin og ezetimib
C10B A08 - Atorvastatin og omega-3 fettsyrer
C10B X03 - Atorvastatin og amlodipin
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av atorvastatin (i størrelsesorden en fordobling eller mer basert på data med simvastatin).
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer metabolisme av atorvastatin via CYP3A4 og utpumping av atorvastatin i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Dosebehovet av atorvastatin vil anslagsvis være i størresesorden halvparten så høyt i kombinasjon med dronedaron. Interaksjonsgrad er usikker og vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging med tanke på bivirkninger (fremfor alt muskulære) og klinisk effekt av atorvastatin.
Legemiddelalternativer
Serumkonsentrasjon av pravastatin og fluvastatin kan også øke noe med droendaron, men disse statinene kan regnes som sikrere sammen med dronedaron.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Også erytromycin og klaritromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Selv om kombinasjonen av betablokkere og antiarytmika (for eksempel amiodaron) i visse tilfeller er gunstig, øker også risikoen for kardielle bivirkninger.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og med EKG-målinger.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Loon NR, Wilcox CS. Orthostatic hypotension due to quinidine and propranolol. The reply. Am J Med 1987; 82: 1277.
Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av dronedaron via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av dronedaron
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av brigatinib (ca. 40 % basert på farmakokinetiske simuleringsdata med moderate hemmere av CYP3A4).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av brigatinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av brigatinib og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre kinoloner øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dronedaron
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av dronedaron via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av dronedaron
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av daridoreksant (2-3 ganger basert på tall med den moderate CYP3A4-hemmeren diltiazem).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av daridoreksant via CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Daridoreksantdosen bør reduseres til halvparten, noe som vanligvis vil si fra 50 mg/d til 25 mg/d.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av deksametason (anslagsvis 50-100 % økning basert på studier med de tilsvarende kraftige enzymhemmerne diltiazem og erytromycin på effekten av metylprednisolon).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av deksametason via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-50% reduksjon av deksametasondosen. Interaksjonsgrad vil variere mye og deksametasondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av digoksin (2-3 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer utpumping av digoksin i tarmvegg og nyretubuli via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Dosebehovet av digoksin vil anslagsvis være i størresesorden halvparten til 1/3 av opprinnelig i kombinasjon med dronedaron. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin med ytterligere dosejustering ved behov.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Amiodaron hemmer også p-glykoprotein, men trolig i mindre grad enn dronedaron.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (40 %). Basert på data med verapamil kan det også tenkes at konsentrasjonen av diltiazem kan øke.
Interaksjonsmekanisme
Trolig en kombinasjon av hemmet metabolisme via CYP3A4 og hemming av p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av dronedaron og diltiazem og dosene justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av edoksaban (80-90 %). Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen i konsentrasjon trolig bli enda større.
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer utpumping av edoksaban i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Ved kombinasjonbehandling med dronedaron bør edoksabandosen reduseres til 30 mg/d.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko.
Legemiddelalternativer
Amiodaron hemmer også p-glykoprotein, men trolig i mindre grad enn dronedaron.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dronedaron
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av dronedaron via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av dronedaron
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dronedaron
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av dronedaron via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av dronedaron. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner.
Legemiddelalternativer
Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eribulin
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt transport av eribulin via P-glykoprotein, bl.a. ut i tarm
Dosetilpasning
Dosebehovet av eribulin vil trolig være noe lavere i kombinasjon med dronedaron. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron.
Interaksjonsmekanisme
Erytromycin hemmer metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Monitorering
Det er usikkert hvor kraftig denne interaksjonen er. Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av dronedaron og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (anslagsvis 40-50 % basert på data med andre CYP3A4-hemmere).
Interaksjonsmekanisme
Trolig en kombinasjon av hemmet metabolisme via CYP3A4 og hemming av p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av dronedaron og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av feksofenadin.
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer utpumping av feksofenadin i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Monitorering
Usikkert hvor kraftig effeten er; for sikkerhets skyld bør men være observant på eventuelle bivirkninger av feksofenadin.
Legemiddelalternativer
Amiodaron hemmer også p-glykoprotein, men trolig i mindre grad enn dronedaron.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av finerenon (2-4 ganger basert på tall med de moderate enzymhemmerte verapamil og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ut fra den forventede graden av konsentrasjonsøkning, kan i utgangspunktet en halvering av finerenondosen overveies.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av kaliumkonsentrasjonen i serum. Ved høye kaliumnivåer bør ytterligere dosereduksjon overveies, eventuelt må det vurderes om et eller begge midlene skal seponeres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for bradkardi
Interaksjonsmekanisme
Additiv faramkodynamisk effekt.
Monitorering
Pasienten bør oberveres nøye med tanke på bivirkninger av fingolimod, spesielt bradykardi, og fingolimoddosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ved dosering av flukonazol oftere enn en gang i uken, og ikke ved engangsbruk av flukonazol.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (basert på data med den kraftige hemmeren ketokonazol).
Interaksjonsmekanisme
Flukonazol hemmer metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av ivosidenib (inntil 2-3 ganger basert på data med den sterke CYP3A4-hemmeren itrakonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av ivosidenib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, må ivosidenibdosen reduseres til 250 mg én gang daglig.
Monitorering
Pasienten bør i tillegg følges opp med tanke på bivirkninger av ivosidenib, spesielt QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av kapivasertib (usikkert omfang, men basert på at den sterke CYP3A4-hemmeren itrakonazol gir rundt en fordobling i konsentrasjon, vil økningen være mindre her).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av kapivasertib via CYP3A4.
Dosetilpasning
I følge preparatomtalen for kapivasertib skal kapivasertibdosen reduseres til 320 mg to ganger daglig (dvs. 640 mg/d) ved samtidig bruk av moderate CYP3A4-hemmere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron.
Interaksjonsmekanisme
Klaritromyin hemmer metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Monitorering
Det er usikkert hvor kraftig denne interaksjonen er. Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av dronedaron og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Situasjonskriterium
Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi). Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronadaron.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av dronedaron via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten må følges opp nøye med tanke på bivirkninger/overdosering av dronedaron og dosen av dronedaron eventuelt reduseres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av larotrektinib (inntil 4-5 ganger basert på data med den kraftige CYP3A4-hemmeren itrakonazol).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av larotrektinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
I preparatomtalen for larotrektinib angis det at larotrektinibdosen bør reduseres til halvparten ved samtidig behandling med sterke CYP3A4-hemmere. Selv om dronedaron vanligvis regnes som en moderat og ikke som en sterk hemmer, synes det rimelig å følge samme forholdsregler også ved kombinasjon med dette midlet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG, eventuelt med risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Alle klasse IA- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose. De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Aripiprazol er eksempel på et antipsykotikum som i liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A10B D11 - Metformin og linagliptin
A10B D19 - Linagliptin og empagliflozin
A10B H05 - Linagliptin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av linagliptin
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt transport av linagliptin via P-glykoprotein, bl.a. ut i tarm
Dosetilpasning
Dosebehovet av linagliptin vil trolig være noe lavere i kombinasjon med dronedaron. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A02 - Lovastatin
C10B A01 - Lovastatin og nikotinsyre
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lovastatin (i størrelsesorden 2-4 ganger basert på data med simvastatin).
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer metabolisme av lovastatin via CYP3A4 og utpumping av lovastatin i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Legemiddelalternativer
Serumkonsentrasjon av pravastatin og fluvastatin kan også øke noe med droendaron, men disse statinene kan regnes som sikrere sammen med dronedaron.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av mavakamten (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av mavakamten via CYP3A4.
Dosetilpasning
Håndteringen av interaksjonen avhenger av pasientens CYP2C19-fentotype, se preparatomtalen til mavakamten (Tabell 2, "Moderat CYP3A4-hemmer") for detaljer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N07B C02 - Metadon
N07B C05 - Levometadon
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Monitorering
Pasienten bør følges opp med EKG-målinger for å vurdere QT-tiden før og etter oppstart med legemidlene.
Legemiddelalternativer
Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07A B02 - Metoprolol
C07B B02 - Metoprolol og tiazider
C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner
C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika
C07F B02 - Metoprolol og felodipin
C07F B13 - Metoprolol og amlodipin
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X05 - Metoprolol og ivabradin
Situasjonskriterium
Gjelder ved bruk av høye doser dronedaron.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av metoprolol (fra 60 % til mer enn en fordobling avhengig av dronedarondose), forsterket negativ inotrop effekt.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av metoprolol via CYP2D6. Additive farmakodynamiske effekter.
Dosetilpasning
Ved bruk av høye dronedarondoser kan en halvering av metoprololdosen allerede i utgangspunktet være rimelig. Pasienten bør uansett følges opp med tanke på betablokkerbivirkninger og metoprololdosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
H02A B04 - Metylprednisolon
H02B X01 - Metylprednisolon, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av metylprednisolon (anslagsvis 50-100 % økning basert på studier med de tilsvarende kraftige enzymhemmerne diltiazem og erytromycin).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av metylprednisolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 30-50% reduksjon av metylprednisolondosen. Interaksjonsgrad vil variere mye og metylprednisolondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av naldemedin (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av naldemedin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av naldemedin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av omaveloksolon (20-30 % basert på den moderat sterke enzymhemmeren verapamil).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av omaveloksolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av omaveloksolon bør reduseres til 100 mg daglig. Pasienten bør også følges opp videre med tanke på bivirkninger og dosen eventuelt reduseres ytterligere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med mulig økt risiko for torsades de pointes-arytmier.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaon (usikkert hvor stor effekten vil bli).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av dronedaron.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av dronedaron og dosen justeres etter dette
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av rimegepant (kanskje rundt en fordobing eller mer basert på tall med andre hemmere av CYP3A4).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av rimegepant via CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Rimegepantdosen trenger ikke reduseres, men det bør gå minst 48 timer fra inntak av en dose rimegepant til den neste dosen tas.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av rivaroksaban (usikkert omfang). Spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan økningen i konsentrasjon trolig bli betydelig.
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer utpumpingen av rivaroksaban i i tarmvegg, galle og nyrer via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på økt blødningsrisiko. Eventuelt kan plasmakonsentrasjonen eller aktiviteten av rivaroksaban måles.
Legemiddelalternativer
Amiodaron hemmer også p-glykoprotein, men trolig i mindre grad enn dronedaron.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A01 - Simvastatin
C10B A02 - Simvastatin og ezetimib
C10B A04 - Simvastatin og fenofibrat
C10B X01 - Simvastatin og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av simvastatin (2-4 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer metabolisme av simvastatin via CYP3A4 og utpumping av av simvastatin i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Dosebehovet av simvastatin vil anslagsvis være i størresesorden halvparten til 1/4 av opprinnelig i kombinasjon med dronedaron. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging med tanke på bivirkninger (fremfor alt muskulære) og klinisk effekt av simvastatin.
Legemiddelalternativer
Serumkonsentrasjon av pravastatin og fluvastatin kan også øke noe med droendaron, men disse statinene kan regnes som sikrere sammen med dronedaron.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av sirolimus.
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av sirolimus og sirolimusdosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07A A07 - Sotalol
C07B A07 - Sotalol og tiazider
C07F X02 - Sotalol og acetylsalisylsyre
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige arytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) med økt risiko for torsades de pointes-arytmier (gjelder særlig klasse I A-antiarytmika, men også klasse III-antiarytmika).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Vurder også om det er andre risikofaktorer til stede (som medfødt forlenget QT-tid, hjertesvikt, hypokalemi, hypomagnesemi m.m.).
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 290-1.
Kao LW, Furbee RB. Drug-induced QT prolongation. Med Clin North Am 2005; 89: 1125–44.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sparsentan (anslagsvis ca 70 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av sparsentan via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør overvåkes nøye med tanke på blodtrykk, nyrefunksjon og serum-kalium.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av takrolimus.
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer metabolismen av takrolimus via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp serumkonsentrasjonsmålinger av takrolimus og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av talazoparib (anslagsvis 50-60% basert på data med den sterke p-glykoprotein-hemmeren itrakonazol).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av utpumping av talazoparib via p-glykoprotein i nyretubuli og muligens også i tarmveggen.
Dosetilpasning
Produsenten av talazoparib anbefaler at kombinasjonen hvis mulig skal unngås. Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, anbefales det at dosen av talazoparib reduseres til den nærmeste lavere dosen. For detaljer angående dosealternativer, se preparatomtalen til talazoparib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av dronedaron via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av dronedaron
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tofacitinib (usikkert omfang, kanskje i størrelsesorden 50 %).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av tofacitinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av tofacitinib og tofacitinibdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (anslagsvis 40-50 % basert på data med andre CYP3A4-hemmere).
Interaksjonsmekanisme
Trolig en kombinasjon av hemmet metabolisme via CYP3A4 og hemming av p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av dronedaron og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av dronedaron (70%), økt konsentrasjon av verapamil (40%).
Interaksjonsmekanisme
Trolig en kombinasjon av gjensidig hemmet metabolisme via CYP3A4 og hemming av p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av dronedaron og verapamil og dosene justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av vinkaalkaloidet (usikkert hvor stor effekten vil bli), økt risiko for nevrotoksiske og hematologiske bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av vinkaalkaloidet via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på bivirkninger av vinkaalkaloidet og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av voklosporin (2-3 ganger). Voklosporineksponeringen var i en interaksjonsstudie i gjennomsnitt 2,7 høyere i kombinasjon med den moderate CYP3A4-hemmeren verapamil. Tilsvarende effekt er forventet med de andre moderate hemmerne av CYP3A4.
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av voklosporin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ved samtidig bruk må dosen av voklosporin reduseres til 15,8 mg om morgenen og 7,9 mg om kvelden.
Monitorering
Pasienten bør i tillegg følges opp nøye med tanke på effekt og bivirkninger av voklosporin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av warfarin, inntil en fordobling i INR
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer metaboismen av warfarin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med ekstra INR-målinger og eventuelt tilpasning av warfarindosen
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av zanubrutinib (anslagsvis i størrelsesorden en fordobling).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av zanubrutinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Zanubrutinibdosen bør reduseres til 80 mg to ganger daglig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
A07D A03 - Loperamid
A07D A05 - Loperamidoksid
A07D A53 - Loperamid, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av loperamid.
Interaksjonsmekanisme
Dronedaron hemmer metabolismen av loperamid via CYP3A4 og utpumping av loperamid (bl.a. i tarm) via p-glykoprotein.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Situasjonskriterium
Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon.
Klinisk konsekvens
Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Graviditet, amming og fertilitet
Dronedaron (MM-kategori 3)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Gastrointestinale | |
Vanlige | Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast |
Generelle | |
Vanlige | Asteni, utmattelse |
Hjerte | |
Svært vanlige | Kongestiv hjertesvikt3 |
Vanlige | Bradykardi5 |
Hud | |
Vanlige | Kløe, utslett (inkl. generalisert, makuløst, makulopapuløst) |
Mindre vanlige | Allergisk dermatitt, dermatitt, eksem, erytem (inkl. erytematøst utslett), fotosensitivitetsreaksjon |
Immunsystemet | |
Sjeldne | Anafylaktiske reaksjoner (inkl. angioødem) |
Kar | |
Sjeldne | Vaskulitt (inkl. leukocytoklastisk vaskulitt) |
Lever/galle | |
Vanlige | Unormal leververdi |
Sjeldne | Hepatocellulær skade (inkl. livstruende akutt leversvikt)4 |
Luftveier | |
Mindre vanlige | Interstitiell lungesykdom (inkl. pneumonitt og lungefibrose)3 |
Nevrologiske | |
Mindre vanlige | Dysgeusi |
Sjeldne | Ageusi |
Undersøkelser | |
Svært vanlige | QTc-forlengelse Bazett2, økt kreatinin i blod1 |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Hjerte | Kongestiv hjertesvikt3 |
Undersøkelser | QTc-forlengelse Bazett2, økt kreatinin i blod1 |
Vanlige | |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, kvalme, oppkast |
Generelle | Asteni, utmattelse |
Hjerte | Bradykardi5 |
Hud | Kløe, utslett (inkl. generalisert, makuløst, makulopapuløst) |
Lever/galle | Unormal leververdi |
Mindre vanlige | |
Hud | Allergisk dermatitt, dermatitt, eksem, erytem (inkl. erytematøst utslett), fotosensitivitetsreaksjon |
Luftveier | Interstitiell lungesykdom (inkl. pneumonitt og lungefibrose)3 |
Nevrologiske | Dysgeusi |
Sjeldne | |
Immunsystemet | Anafylaktiske reaksjoner (inkl. angioødem) |
Kar | Vaskulitt (inkl. leukocytoklastisk vaskulitt) |
Lever/galle | Hepatocellulær skade (inkl. livstruende akutt leversvikt)4 |
Nevrologiske | Ageusi |
1≥10% 5 dager etter behandlingsstart, se Forsiktighetsregler.
2>450 msek hos menn, >470 msek hos kvinner, se Forsiktighetsregler.
3Også rapportert etter markedsføring (frekvens ukjent). Se Forsiktighetsregler.
4Se Forsiktighetsregler.
5Se Kontraindikasjoner og Forsiktighetsregler.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Pakninger, priser og refusjon
Multaq, TABLETTER, filmdrasjerte:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
400 mg | 100 stk. (endose) 039643 |
631,10 (trinnpris 627,30) | C |
Medisinbytte
Byttegruppe 001838
Preparat | Firma | Legemiddelform | Styrke | Varenr | Pakning |
---|---|---|---|---|---|
Dronedaron Aristo | Aristo Pharma | tabl. | 400 mg | 373877 | 20 stk. (blister) |
Dronedaron Aristo | Aristo Pharma | tabl. | 400 mg | 521469 | 100 stk. (blister) |
Dronedarone Teva | Teva | tabl. | 400 mg | 460267 | 100 stk. (blister) |
Multaq | Sanofi | tabl. | 400 mg | 039643 | 100 stk. (endose) |
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Multaq TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
11.07.2024
Sist endret: 27.08.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
ACE-hemmer:
Adrenerg:
Ageusi:
ALAT (Alaninaminotransferase):
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Angiotensin:
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Angst (Engstelse):
Antagonist:
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Antiemetika (Antiemetikum):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antihistamin:
Antikoagulantia (Antikoagulantium):
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika):
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk):
Biotilgjengelighet:
Bradykardi:
CYP2C19:
CYP2D6:
CYP2D6-hemmer:
CYP3A4:
CYP3A4-hemmer:
CYP3A4-induktor:
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Dialyse:
Diaré (Løs mage):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Eksem:
Elektrolytt:
EMA (The European Medicines Agency):
Erytem (Hudrødhet):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Gulsott (Ikterus):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hypomagnesemi (Magnesiummangel):
Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD):
Intravenøs (I.v., Intravenøst):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kreatinin:
Kvalme:
Lungefibrose (Pulmonal fibrose):
Metabolisme:
Metabolitt:
Monoaminoksidase (MAO):
Opioid:
Pneumonitt:
Pris (kr):
R.gr.:
Refusjon:
Slag/minutt (Slag pr. minutt, Pulsslag pr. minutt, Pulsslag/minutt, Slag i minuttet):
SSRI:
Statiner (HMG-CoA-reduktasehemmere):
Steady state:
Torsades de pointes:
Trisyklisk antidepressiv (TCA):
ULN (Upper limit of normal, Øvre normalgrense):
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):