Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Zanipress

Recordati (Recordati AB)


Kalsiumantagonist (dihydropyridintype) + ACE-hemmer.

C09B B02 (Enalapril, Lerkanidipin)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/10 mg og 20 mg/10 mg: Hver tablett inneh.: Enalaprilmaleat 10 mg, resp. 20 mg tilsv. enalapril 7,64 mg, resp. 15,29 mg, lerkanidipinhydroklorid 10 mg tilsv. lerkanidipin 9,44 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: 10 mg/10 mg: Titandioksid (E 171). 20 mg/10 mg: Gult jernoksid (E 172), kinolingult (E 104), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

10 mg/10 mg: Behandling av essensiell hypertensjon hos pasienter hvor blodtrykket ikke er adekvat kontrollert med lerkanidipin 10 mg alene. Tabletter 10 mg/10 mg skal ikke brukes ved initiell behandling av hypertensjon. 20 mg/10 mg: Behandling av essensiell hypertensjon hos pasienter hvor blodtrykket ikke er adekvat kontrollert med enalapril 20 mg alene. Tabletter 20 mg/10 mg skal ikke brukes ved initiell behandling av hypertensjon.

Dosering

Anbefalt dose er 1 tablett 1 gang daglig. Individuell dosetitrering med de enkelte komponentene anbefales. Direkte overgang fra monoterapi til fast kombinasjon kan vurderes i de tilfeller der det er klinisk passende.
10 mg/10 mg
Hos pasienter hvor blodtrykket ikke er adekvat kontrollert med lerkanidipin 10 mg, kan dosen enten titreres opp til lerkanidipin 20 mg som monoterapi eller byttes til den faste kombinasjonen Zanipress 10 mg/10 mg.
20 mg/10 mg
Hos pasienter hvor blodtrykket ikke er adekvat kontrollert med enalapril 20 mg, kan dosen enten titreres opp til høyere enalaprildoser som monoterapi eller byttes til den faste kombinasjonen Zanipress 20 mg/10 mg.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Særlig forsiktighet bør utvises når behandling igangsettes ved mild til moderat nedsatt leverfunksjon.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) og til pasienter som gjennomgår hemodialyse. Særlig forsiktighet bør utvises når behandling igangsettes ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon.
  • Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. manglende klinisk erfaring.
  • Eldre: Dosen er avhengig av pasientens nyrefunksjon.
  • Etniske forskjeller: Enalapril gir tilsynelatende mindre effektiv blodtrykksreduksjon hos svarte pasienter, trolig fordi reninnivået i plasma ofte er lavere hos den svarte populasjonen.
Administrering Bør tas til samme tid hver dag, fortrinnsvis om morgenen. Bør tas minst 15 minutter før mat​/​frokost. Skal ikke tas sammen med grapefrukt eller grapefruktjuice (kontraindisert). Bør svelges hele med vann.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene, ACE-hemmere eller kalsiumblokkere av dihydropyridintypen. Graviditet i 2. eller 3. trimester. Obstruksjon av venstre ventrikkel, inkl. aortastenose. Ubehandlet kongestiv hjertefeil. Ustabil angina pectoris eller nylig (innen 1 måned) myokardinfarkt. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml​/​minutt), inkl. pasienter som gjennomgår hemodialyse. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Samtidig administrering av sterke CYP3A4-hemmere, ciklosporin, grapefrukt eller grapefruktjuice. Angioødem i forbindelse med tidligere behandling med ACE-hemmere. Hereditært eller idiopatisk angioødem. Samtidig bruk med sakubitril​/​valsartan. Enalapril skal ikke initieres tidligere enn 36 timer etter den siste dosen med sakubitril​/​valsartan. Samtidig bruk av Zanipress og legemidler som inneholder aliskiren er kontraindisert hos pasienter med diabetes mellitus eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml/minutt/1,73 m2).

Forsiktighetsregler

Symptomatisk hypotensjon: Nøye oppfølging er påkrevd ved bruk av enalapril ved alvorlig hypotensjon med systolisk blodtrykk <90 mm Hg og dekompensert hjertesvikt. Symptomatisk hypotensjon er sjelden sett hos ukompliserte hypertensive pasienter. Hos hypertensive pasienter som får enalapril er det mest sannsynlig at symptomatisk hypotensjon inntreffer dersom pasienten er volumdepletert f.eks. ved diuretikabehandling, saltrestriksjon, dialyse, diaré eller oppkast. Hos pasienter med hjertesvikt, med eller uten tilhørende nedsatt nyrefunksjon, er symptomatisk hypotensjon observert. Det er mest sannsynlig at dette inntreffer ved alvorlig grad av hjertesvikt, noe som reflekteres ved bruk av høye doser loopdiuretika, hyponatremi eller funksjonell nedsatt nyrefunksjon. Hos disse pasientene bør behandling igangsettes under medisinsk overvåkning, og pasientene bør følges opp nøye ved dosejustering av enalapril og​/​eller diuretika. Lignende vurderinger kan være aktuelt ved iskemisk hjertesykdom eller cerebrovaskulær sykdom, der et betydelig blodtrykksfall kan føre til myokardinfarkt eller cerebrovaskulær skade. Dersom hypotensjon inntreffer, bør pasienten plasseres i liggende posisjon og om nødvendig få i.v. infusjon av fysiologisk​/​isotont saltvann. Forbigående hypotensiv respons er ikke kontraindiserende for videre dosering, som vanligvis kan gis uten problemer så snart blodtrykket er økt etter volumekspansjon. Hos noen hjertesviktpasienter med normalt eller lavt blodtrykk, kan ytterligere blodtrykksreduksjon oppstå med enalapril. Effekten er forventet og vanligvis ikke grunn til seponering. Ved symptomatisk hypotensjon kan dosereduksjon og​/​eller seponering av diuretika og​/​eller enalapril være nødvendig. Sick-sinus-syndrom (uten pacemaker): Spesiell forsiktighet anbefales ved bruk av lerkanidipin. Venstre ventrikkeldysfunksjon og iskemisk hjertesykdom: Forsiktighet bør utvises ved lerkanidipinbehandling av pasienter med venstre ventrikkeldysfunksjon. Det antydes at pasienter med iskemisk hjertesykdom viser økt kardiovaskulær risiko ved behandling med visse korttidsvirkende dihydropyridiner. Det bør utvises forsiktighet ved lerkanidipinbehandling, selv om lerkanidipin er langtidsvirkende. I sjeldne tilfeller kan enkelte dihydropyridiner forårsake prekordial smerte eller angina pectoris. Pasienter med eksisterende angina pectoris kan i svært sjeldne tilfeller få anfall med økt frekvens, varighet eller alvorlighetsgrad. Isolerte tilfeller av myokardinfarkt kan observeres. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering og Kontraindikasjoner. Rutinemessig overvåkning av kalium og kreatinin i blodet ved enalaprilbehandling. Nyresvikt assosiert med enalaprilbruk er rapportert spesielt ved alvorlig hjertesvikt og underliggende nyresykdom, inkl. nyrearteriestenose. Ved hurtig diagnostisering og riktig behandling vil nyresvikt under enalaprilbehandling vanligvis være reversibel. Hos noen hypertensive pasienter uten eksisterende nyresykdom, vil kombinasjonen av enalapril og diuretika kunne føre til økt blodurea og kreatinin. Dosereduksjon av enalapril og​/​eller seponering av diuretikabehandling kan være nødvendig. I slike tilfeller bør muligheten for underliggende nyrearteriestenose vurderes. Spesiell risiko for utvikling av hypotensjon eller nyresvikt ved behandling med ACE-hemmere, ved bilateral nyrearteriestenose eller stenose i arterien til en enkeltfungerende nyre. Hos disse pasientene bør behandling igangsettes under streng medisinsk overvåkning med lave doser og forsiktig titrering. Nyrefunksjonen bør vurderes ved baseline og følges tett i løpet av behandlingen. Ingen erfaring med bruk av lerkanidipin​/​enalapril til pasienter som nylig har gjennomgått nyretransplantasjon, og Zanipressbehandling anbefales derfor ikke. Nedsatt leverfunksjon: Se Dosering og Kontraindikasjoner. Lerkanidipins antihypertensive effekt kan forsterkes ved nedsatt leverfunksjon. Et syndrom som starter med kolestatisk gulsott og utvikler seg til fullstendig hepatisk nekrose (noen ganger med fatal utgang) er observert sjeldent ved behandling med ACE-hemmere. Mekanismen er uklar. Ved gulsott eller markert økning i leverenzymnivåene under behandling med ACE-hemmere, må behandlingen avsluttes og pasienten bør få annen passende behandling. Peritonealdialyse: Lerkanidipin er assosiert med utvikling av uklar peritonealvæske hos pasienter som får peritonealdialyse. Uklarheten skyldes økt triglyseridkonsentrasjon i peritonealvæsken. Selv om mekanismen er ukjent, virker uklarheten å løse seg opp raskt etter at lerkanidipin er seponert. Det er viktig å være klar over denne sammenhengen, da uklar peritonealvæske kan forveksles med infeksiøs peritonitt med påfølgende unødvendig sykehusinnleggelse og empirisk antibiotikabehandling. Nøytropeni/agranulocytose: Nøytropeni/agranulocytose, trombocytopeni og anemi er rapportert under behandling med ACE-hemmere. Nøytropeni sees sjeldent hos pasienter med normal nyrefunksjon og uten spesielle risikofaktorer. Enalapril bør brukes med ekstrem forsiktighet ved kollagen vaskulær sykdom, under behandling med immunsuppressiver, allopurinol, prokainamid eller dersom flere risikofaktorer er tilstede, særlig ved allerede nedsatt nyrefunksjon. Alvorlige infeksjoner har forekommet hos noen av disse pasientene, og i noen få tilfeller responderte de ikke på intensiv antibiotikabehandling. Dersom enalapril brukes av slike pasienter, anbefales regelmessig leukocyttmåling og pasienten må instrueres i å rapportere ethvert infeksjonstegn. Overfølsomhetsreaksjoner: Angioødem med hevelse i ansikt, ekstremiteter, lepper, tunge, glottis og​/​eller larynks er rapportert under enalaprilbehandling, og kan forekomme når som helst i løpet av behandlingen. I slike tilfeller skal behandlingen seponeres umiddelbart. Pasienten må overvåkes nøye for å være sikker på at symptomene er gått fullstendig over før utskriving fra sykehuset. I de tilfeller hvor ødemene er begrenset til ansikt og lepper går symptomene vanligvis over uten behandling. Antihistaminer er imidlertid nyttig for å lindre symptomene. Angioødem som omfatter larynks kan være fatal. Når tunge, glottis eller larynks er påvirket og sannsynligvis kan føre til respiratorisk obstruksjon, må passende behandling igangsettes umiddelbart (f.eks. s.c. adrenalinadministrering, fortynnet 1:1000) og​/​eller tiltak som sikrer frie luftveier. Høyere forekomst av angioødem er rapportert hos svarte pasienter. Pasienter som har hatt angioødem ikke relatert til ACE-hemmere, kan ha høyere risiko for utvikling av angioødem under behandling med ACE-hemmer. Samtidig bruk av ACE-hemmere og sakubitril​/​valsartan er kontraindisert pga. økt risiko for angioødem. Behandling med sakubitril​/​valsartan skal ikke initieres tidligere enn 36 timer etter den siste dosen med enalapril. Behandling med enalapril skal ikke initieres tidligere enn 36 timer etter den siste dosen med sakubitril​/​valsartan. Samtidig bruk av ACE-hemmere og racekadotril, mTOR-hemmere (f.eks. sirolimus, everolimus, temsirolimus) og vildagliptin kan føre til økt risiko for angioødem (f.eks. hevelse i luftveier og tunge, med eller uten respirasjonssvikt). Ved oppstart av racekadotril, mTOR-hemmere (f.eks. sirolimus, everolimus, temsirolimus) og vildagliptin hos pasienter som allerede tar en ACE-hemmer, bør det utvises forsiktighet. Sjeldne tilfeller av livstruende anafylaktiske reaksjoner har inntruffet ved desensibilisering mot insektgifter ved samtidig bruk av ACE-hemmer. Reaksjonene kan unngås ved midlertidig seponering av ACE-hemmer før hver desensibilisering. Sjeldne tilfeller av livstruende anafylaktiske reaksjoner har inntruffet ved LD-lipoprotein (LDL)-aferese med dekstransulfat ved samtidig bruk av ACE-hemmer. Reaksjonene kan unngås ved midlertidig seponering av ACE-hemmer før hver aferese. Diabetes: Blodglukosenivået bør overvåkes nøye 1. måned ved behandling med ACE-hemmere hos diabetespasienter som bruker orale antidiabetika eller insulin. Hoste: Hoste er rapportert i forbindelse med bruk av ACE-hemmere. Hosten er typisk ikke-produktiv, vedvarende og avtar etter at behandling med ACE-hemmere er avsluttet. Hoste indusert av en ACE-hemmer bør tas med i vurderingen ved differensialdiagnose av hoste. Kirurgi​/​anestesi: Hos pasienter som gjennomgår store kirurgiske inngrep eller anestesi med midler som reduserer blodtrykket, hemmer enalapril dannelsen av angiotensin II, som ellers ville ha forekommet pga. kompensert reninsekresjon. Hypotensjon som utvikles pga. denne mekanismen kan korrigeres ved volumekspansjon. Hyperkalemi: ACE-hemmere kan forårsake hyperkalemi fordi de hemmer frigjøringen av aldosteron. Effekten er som regel ikke signifikant ved normal nyrefunksjon. Ved nedsatt nyrefunksjon og​/​eller hos pasienter som bruker kaliumtilskudd (inkl. saltsubstitutter), kaliumsparende diuretika, trimetoprim eller kotrimoksazol (også kjent som trimetoprim​/​sulfametoksazol) og spesielt aldosteronantagonister eller angiotensinreseptorblokkere, kan hyperkalemi forekomme. Kaliumsparende diuretika og angiotensinreseptorblokkere skal brukes med forsiktighet hos pasienter som får ACE-hemmere, og serumkalium og nyrefunksjon skal overvåkes. Fertilitet: Hos noen pasienter behandlet med kanalblokkere er det rapportert reversible biokjemiske forandringer i spermatozas hodeseksjon, som kan hemme befruktningen. I tilfeller hvor gjentatt in vitro-fertilisering ikke lykkes og der man ikke finner annen forklaring, bør muligheten for at årsaken er kalsiumblokkere vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) i hver tablett, og er så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Antihypertensiv effekt kan forsterkes av andre blodtrykkssenkende legemidler slik som diuretika, betablokkere, alfablokkere og andre forbindelser. Enalapril: Samtidig bruk av ACE-hemmere og sakubitril​/​valsartan er kontraindisert da dette øker risikoen for angioødem. Samtidig bruk av ACE-hemmere og racekadotril, mTOR-hemmere (f.eks. sirolimus, everolimus, temsirolimus) og vildagliptin kan føre til økt risiko for angioødem. Kaliumsalter, kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere, angiotensin II-hemmere, NSAID, hepariner (lav molekylvekt eller ufraksjonert), ciklosporin, takrolimus og trimetoprim kan føre til utvikling av hyperkalemi. Utvikling av hyperkalemi kan avhenge av eksisterende assosierte risikofaktorer. Risikoen øker ved kombinasjon av ovenfor nevnte legemidler. ACE-hemmere reduserer diuretikaindusert kaliumtap. Kaliumsparende diuretika (f.eks. spironolakton, triamterene eller amilorid), kaliumtilskudd eller kaliumholdige salterstatninger kan føre til signifikant økning av serumkalium. Dersom samtidig bruk er indisert pga. påvist hypokalemi, må denne gjennomføres forsiktig og med hyppige serumkaliummålinger. Reversibel økning i serumlitiumnivåer og toksiske effekter er rapportert ved samtidig administrering av litium og ACE-hemmere. Samtidig bruk av tiaziddiuretika kan øke serumlitiumnivåene og dermed øke risikoen for litiumforgiftning. Samtidig bruk av enalapril og litium er derfor ikke anbefalt. Dersom kombinasjonen likevel er nødvendig må serumlitiumnivåene kontrolleres regelmessig. Kombinasjon av enalapril og estramustin anbefales ikke pga. risiko for økte bivirkninger slik som angioødem. Forsiktighet kreves ved samtidig bruk av ACE-hemmer og antidiabetika (insulin, orale antidiabetika), da kombinasjonen kan føre til økt blodsukkerreduserende effekt og risiko for hypoglykemi. Dette er mest sannsynlig i løpet av de første ukene av kombinert behandling samt ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet kreves ved tidligere behandling med høydosediuretika, da dette kan føre til volumdeplesjon og risiko for hypotensjon ved igangsetting av enalaprilbehandling. Hypotensiv effekt kan reduseres ved seponering av diuretika, ved volumdeplesjonkorrigering eller salterstatning, eller ved igangsetting av behandling med lav enalaprildose. Forsiktighet kreves ved kronisk bruk av NSAID pga. mulig redusert antihypertensiv effekt av ACE-hemmer. NSAID og ACE-hemmer utøver additiv effekt på økningen i serumkalium og kan føre til svekket nyrefunksjon. Dette er vanligvis reversibelt. Akutt nyresvikt kan opptre i sjeldne tilfeller, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon, slik som hos eldre eller dehydrerte pasienter. Kombinasjon med baklofen kan gi økt antihypertensiv effekt og forsiktighet kreves. Hvis nødvendig skal blodtrykket overvåkes og doseringen av antihypertensiver justeres. Samtidig bruk av ACE-hemmere og ciklosporin gir økt risiko for hyperkalemi og forsiktighet kreves. Alkohol bør unngås under behandling fordi alkohol kan forsterke hypotensiv effekt av ACE-hemmere. Kombinasjon av enalapril og amifostin gir økt antihypertensiv effekt og kombinasjonen bør vurderes. Samtidig bruk av visse anestetika, TCA og nevroleptika med ACE-hemmere kan føre til ytterligere blodtrykksreduksjon og kombinasjonen bør vurderes. Kombinasjon av enalapril med kortikosteroider (unntatt hydrokortison brukt som erstatning ved Addisons sykdom) eller systemisk tetrakosaktid kan gi redusert antihypertensiv effekt (natrium- og væskeretensjon) og kombinasjonen bør vurderes. Samtidig bruk av enalapril og glyseryltrinitrat, andre nitrater eller andre vasodilatorer kan gi ytterligere blodtrykksreduksjon og kombinasjonen bør vurderes. Kombinasjon av enalapril med allopurinol, cytostatiske​/​immunsuppressive midler, systemiske kortikosteroider eller prokainamid kan føre til økt risiko for leukopeni, og kombinasjonen bør vurderes. Antacida induserer redusert biotilgjengelighet av ACE-hemmere og kombinasjonen bør vurderes. Sympatomimetika kan redusere antihypertensiv effekt av ACE-hemmere. Nedsatt respons for pressoraminer (f.eks. adrenalin) er mulig, men ikke tilstrekkelig til å utelukke bruk. Enalapril kan uten problemer administreres samtidig med ASA (i doser som er passende ved kardiovaskulær profylakse) og trombolytika. Nitrittreaksjoner (symptomer som ansiktsrødme, kvalme, oppkast og hypotensjon) er sjeldent rapportert ved samtidig behandling med injiserbart gull (natriumaurotiomalat) og enalapril og kombinasjonen bør vurderes. Lerkanidipin: Samtidig administrering av CYP3A4-hemmere og -induktorer kan påvirke lerkanidipinmetabolismen og -utskillelsen. Kombinasjon av lerkanidipin og sterke CYP3A4-hemmere (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, ritonavir, erytromycin, troleandomycin) er kontraindisert. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av lerkanidipin og CYP3A4-induktorer, slik som krampestillende midler (f.eks. fenytoin, karbamazepin) og rifampicin, pga. mulig redusert antihypertensiv effekt av lerkanidipin. Ved kombinasjon må blodtrykket kontrolleres hyppigere enn normalt. Ciklosporin og lerkanidipin må ikke brukes samtidig. Økte plasmakonsentrasjoner av begge legemidlene er observert etter samtidig administrering. Lerkanidipin skal ikke tas sammen med grapefruktjuice. Lerkanidipinmetabolismen kan hemmes ved inntak av grapefruktjuice, noe som fører til økt biotilgjengelighet av lerkanidipin og økt hypotensiv effekt. Alkohol bør unngås pga. mulig forsterket vasodilaterende effekt av antihypertensiver. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av lerkanidipin og andre CYP3A4-substrater, slik som terfenadin, astemizol, klasse III antiarytmika, f.eks. amiodaron, kinidin. Ved samtidig digoksinbehandling bør pasienten følges nøye mht. kliniske tegn på digoksintoksisitet. Det er sett økt absorpsjon og redusert absorpsjonsrate for lerkanidipin hos eldre ved samtidig bruk av midazolam, og kombinasjonen bør vurderes. Ingen endringer i midazolamnivåene. Ved samtidig administrering av lerkanidipin og metoprolol (betablokker) er metoprololbiotilgjengeligheten uendret, mens lerkanidipinbiotilgjengeligheten reduseres med 50%. Kombinasjonen bør vurderes. Samtidig bruk av annen betablokker kan også redusere lerkanidipinbiotilgjengeligheten, men kombinasjonen kan benyttes. Samtidig administrering av cimetidin 800 mg daglig gir ingen signifikante endringer i plasmanivåene av lerkanidipin, men forsiktighet må utvises ved høyere doser siden lerkanidipinbiotilgjengeligheten og dermed hypotensiv effekt kan være økt. Interaksjonsstudie med fluoksetin viser ingen klinisk relevante endringer i farmakokinetikken til lerkanidipin. Samtidig administrering av lerkanidipin og simvastatin gjentatte ganger, viser ingen signifikante endringer i AUC for lerkanidipin, men AUC for simvastatin og simvastatins hovedmetabolitt øker. Endringene er sannsynligvis ikke klinisk relevante. Ingen interaksjon er forventet når lerkanidipin administreres om morgenen og simvastatin om kvelden. Samtidig administrering av lerkanidipin og warfarin endrer ikke warfarins farmakokinetikk.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetEnalapril passerer placenta, men fjernes fra neonatal sirkulasjon i klinisk relevante mengder og kan teoretisk også fjernes ved utskiftningstransfusjon. Bruk av ACE-hemmere (enalapril) anbefales ikke i 1. trimester. Bruk av ACE-hemmere (enalapril) er kontraindisert i 2. og 3. trimester. Epidemiologiske funn angående risiko for teratogenisitet etter eksponering for ACE-hemmere i løpet av 1. trimester er ikke konkluderende, men det kan ikke utelukkes at risikoen er noe økt. Med mindre fortsatt behandling med ACE-hemmere anses nødvendig, bør pasienter som planlegger graviditet bytte til alternativ antihypertensiv behandling med kjent sikkerhetsprofil. Ved påvist graviditet bør behandling med ACE-hemmere seponeres umiddelbart, og alternativ behandling igangsettes hvis nødvendig. ACE-hemmere kan ved bruk i 2. og 3. trimester forårsake human føtotoksisitet (redusert nyrefunksjon, oligohydramniose, kraniedeformasjon) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon, hyperkalemi). Ved eksponering for ACE-hemmere i 2. trimester, anbefales ultralydundersøkelse av nyrefunksjon og kranie. Spedbarn eksponert for ACE-hemmere in utero bør overvåkes nøye mht. hypotensjon. Dyrestudier med lerkanidipin har ikke vist teratogene effekter, men teratogenisitet er observert med andre dihydropyridinforbindelser. Ingen kliniske data fra eksponerte svangerskap er tilgjengelig, og bruk av lerkanidipin under graviditet eller ved planlagt graviditet anbefales derfor ikke. Kombinasjonen enalapril​/​lerkanidipin anbefales ikke i 1. trimester og er kontraindisert i 2. og 3. trimester.
AmmingEnalapril og enalaprilat gjenfinnes i morsmelk. Ukjent om lerkanidipin utskilles. Preparatet bør ikke brukes under amming.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Bivirkninger ved bruk av kombinasjonspreparatet Zanipress er lik de som er sett ved bruk av virkestoffene gitt hver for seg. Bivirkninger rapportert med ett av virkestoffene (enalapril eller lerkanidipin) kan være en mulig bivirkning med Zanipress også, selv om den ikke er sett i kliniske studier eller etter markedsføring.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Ingen rapportert tilfeller av overdosering med kombinasjonspreparatet. Erfaring med enalapriloverdose er begrenset.
SymptomerMest sannsynlig er alvorlig hypotensjon, bradykardi, reflekstakykardi, sjokk, stupor, elektrolyttforstyrrelser og nyresvikt. Symptomer assosiert med overdosering av ACE-hemmere kan omfatte sirkulasjonssjokk, elektrolyttforstyrrelser, nyresvikt, hyperventilering, takykardi, palpitasjoner, bradykardi, svimmelhet, angst og hoste. Etter inntak av hhv. enalapril 300 mg og 400 mg er det rapportert enalaprilatnivåer på 100-200 ganger høyere enn vanligvis sett ved terapeutiske doser. Lerkanidipinoverdosering kan forventes å gi kraftig perifer vasodilatasjon med markert hypotensjon og reflekstakykardi. Etter markedsføring er det rapportert 3 tilfeller av overdosering (hhv. lerkanidipin 150 mg, 280 mg og 800 mg). Lerkanidipin 150 mg ga søvnighet. Lerkanidipin 280 mg ga kardiogent sjokk med alvorlig myokardiskemi og mild nyresvikt. Lerkanidipin 800 mg ga oppkast og hypotensjon. Pasientene ble restituert uten sekvele.
BehandlingHovedsakelig rettet mot eliminering av toksinet og gjenopprettelse av stabile kardiovaskulære forhold. Etter oralt inntak er mageskylling indisert, mulig kombinert med intestinal irrigasjon. Anbefalt behandling ved enalapriloverdosering er i.v. infusjon av saltoppløsning. Dersom hypotensjon inntreffer, skal pasienten plasseres i sjokkposisjon. Hvis tilgjengelig, kan infusjon av angiotensin II og​/​eller i.v. katekolaminer vurderes. Ved nylig inntak bør tiltak for å fjerne enalaprilmaleat igangsettes (f.eks. brekninger, mageskylling, administrering av absorpsjonsmidler eller natriumsulfat). Enalapril kan fjernes ved hemodialyse. Pacemakerbehandling er indisert ved behandlingsresistent bradykardi. Vitale tegn, serumelektrolytter og kreatinin bør overvåkes kontinuerlig. Anbefalt behandling ved lerkanidipinoverdosering er mageskylling, høydose katekolaminer, furosemid, digitalis og parenterale plasmaekspandere, aktivt kull, laksativer og dopamin i.v. Ved tilfeller av alvorlig hypotensjon, bradykardi og bevisstløshet kan kardiovaskulær støttebehandling med atropin i.v. være nyttig. Kardiovaskulær status bør overvåkes i minst 24 timer etter lerkanidipinoverdose pga. forlenget farmakologisk effekt av lerkanidipin. Ingen informasjon om nytten av dialyse. Lerkanidipin er svært lipofilt, og det er svært usannsynlig at plasmanivåene vil indikere varigheten av risikofasen. Dialyse kan være uten effekt.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeEnalapril: Etter absorpsjon hydrolyseres enalapril til enalaprilat, som hemmer ACE. Hemming av ACE fører til nedsatt nivå av angiotensin II i plasma, som igjen fører til økt reninaktivitet i plasma og redusert aldosteronsekresjon. ACE er identisk med kininase II. Enalapril kan derfor også hemme nedbrytningen av bradykinin, en potent vasopressor. Klinisk betydning av denne mekanismen er fremdeles uklar. Enalaprils blodtrykksreduserende effekt er primært knyttet til hemming av renin-angiotensin-aldosteronsystemet, men enalapril har også antihypertensiv effekt hos pasienter med lave reninnivåer. Enalapril reduserer blodtrykket både i liggende og stående stilling, uten signifikant økning i hjerterytmen. Symptomatisk postural hypotensjon er sjeldent. Hos enkelte kan det ta noen uker før optimal blodtrykkskontroll oppnås. Rask enalaprilseponering er ikke forbundet med rask blodtrykksøkning. Effektiv ACE-hemming inntreffer vanligvis 2-4 timer etter oral administrering av en enkeltdose enalapril. Antihypertensiv effekt vanligvis etter 1 time, med maks. blodtrykksreduksjon 4-6 timer etter administrering. Varigheten av effekten er doserelatert, men ved anbefalte doser er det vist antihypertensiv og hemodynamisk effekt i minst 24 timer. Blodtrykksreduksjonen er forbundet med nedsatt perifer arteriemotstand og økt minuttvolum. Liten eller ingen hjerterytmeendring. Etter enalapriladministrering øker nyrenes blodgjennomstrømming mens glomerulær filtrasjonshastighet forblir uendret. Ingen tegn på natrium- eller væskeretensjon, men ved lav glomerulær filtrasjonshastighet før behandling øker vanligvis filtrasjonshastigheten. Lerkanidipin: Hemmer transmembran kalsiuminnstrømning i hjertemuskulatur og glatt muskulatur. Gir direkte relakserende effekt på vaskulær glatt muskulatur, som fører til redusert total perifer motstand. Lerkanidipin har forlenget antihypertensiv effekt pga. sin høye membranfordelingskoeffisient. Lerkanidipin har ikke negativ inotropisk effekt pga. høy vaskulær selektivitet. Vasodilatasjon forårsaket av lerkanidipin skjer gradvis, og akutt hypotensjon med reflekstakykardi er kun sett ved sjeldne tilfeller. Det er (S)-enantiomeren av lerkanidipin som hovedsakelig gir antihypertensiv effekt.
AbsorpsjonEnalapril: Rask absorpsjon. Tmax innen 1 time. Ca. 60% absorberes etter oral administrering. Absorpsjonen påvirkes ikke av mat. Lerkanidipin: Rask og fullstendig absorpsjon. Tmax 1,5-3 timer. De 2 enantiomerene har lik plasmaprofil og Tmax. Cmax og AUC er ca. 1,2 ganger høyere for (S)-enantiomeren. Absolutt biotilgjengelighet hos ikke-fastende er ca. 10% pga. first pass-metabolisme. Biotilgjengeligheten ved inntak hos fastende er imidlertid redusert til 1/3. Oral biotilgjengelighet øker 4 ganger ved inntak 2 timer etter et fettrikt måltid. Lerkanidipin bør derfor inntas før måltid. Plasmanivåene er ikke direkte proporsjonale med lerkanidipindosen (ikke-lineær kinetikk). Biotilgjengeligheten øker med doseøkningen.
ProteinbindingEnalapril: ≤60% ved klinisk relevante konsentrasjoner. Lerkanidipin: >98%. Ved alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon kan den frie fraksjonen av lerkanidipin være større.
FordelingLerkanidipin: Rask og omfattende distribusjon fra plasma til vev og organer.
HalveringstidEnalapril: Hydrolyseres raskt og i høy grad til enalaprilat, en potent ACE-hemmer. Cmax av enalaprilat nås 3-4 timer etter oral administrering. Effektiv t1/2 for enalaprilakkumulering iht. enalaprilatkonsentrasjoner oppnås etter 4 dagers behandling. Lerkanidipin: Eliminasjons t1/2 for de to enantiomerene er lik. Ingen interkonversjon er sett in vivo. Gjennomsnittlig t1/2 på 8-10 timer er beregnet, og pga. høy binding til lipidmembraner varer terapeutisk effekt i 24 timer. Det er ikke vist akkumulering ved gjentatt administrering.
MetabolismeEnalapril: Bortsett fra omdannelse til enalaprilat er det ikke vist metabolisme av betydning for enalapril. Lerkanidipin: Metaboliseres i høy grad av CYP3A4, hovedsakelig til inaktive metabolitter. Ingen modersubstans gjenfinnes hverken i urin eller feces.
UtskillelseEnalapril: Utskillelse av metabolitten enalaprilat skjer primært i nyrene. De viktigste komponentene i urinen er enalaprilat (ca. 40%) og uforandret enalapril (ca. 20%). Lerkanidipin: 50% av dosen utskilles i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet og lys.

 

Pakninger, priser og refusjon

Zanipress, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
10 mg/10 mg 98 stk. (blister)
492324

Blå resept

 374,90 C
20 mg/10 mg 98 stk. (blister)
479649

Blå resept

 405,30 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Zanipress TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/10 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Zanipress TABLETTER, filmdrasjerte 20 mg/10 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

03.08.2021


Sist endret: 03.01.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)