Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Tenofovir disoproxil Viatris

Viatris (Viatris AS)


Antiviralt middel, nukleotid revers transkriptasehemmer.

J05A F07 (Tenofovirdisoproksil)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 245 mg: Hver tablett inneh.: Tenofovirdisoproksilmaleat tilsv. tenofovirdisoproksil 245 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), indigokarminaluminiumlakk (E 132).


Indikasjoner

Hiv-1-infeksjon:
  • Indisert i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler til behandling av hiv-1-infiserte voksne. Hos voksne er påvist nytte av tenofovirdisoproksil ved hiv-1-infeksjon basert på resultatene fra en studie med behandlingsnaive pasienter, inkl. pasienter med høy virusmengde (>100 000 kopier​/​ml) og studier der tenofovirdisoproksil er gitt i tillegg til stabil basisbehandling (hovedsakelig trippelbehandling) hos pasienter tidligere behandlet med antiretrovirale midler som opplevde tidlig virologisk svikt (<10 000 kopier​/​ml, der de fleste pasientene hadde <5000 kopier​/​ml). Preparatet er også indisert til behandling av hiv-1-infisert ungdom 12-18 år, med NRTI-resistens eller toksisitet som hindrer bruk av førstelinjepreparater. Generelt: Valg av tenofovirdisoproksil til behandling av pasienter med hiv-1-infeksjon som tidligere har brukt antiretrovirale midler, må baseres på individuell viral resistenstesting og​/​eller pasientens behandlingshistorikk.
Hepatitt B-infeksjon:
Behandling av kronisk hepatitt B hos voksne med:
  • Kompensert leversykdom med påvist aktiv virusreplikasjon, vedvarende økt serum-ALAT-nivå og histologisk påvist aktiv inflammasjon og​/​eller fibrose.
  • Påvist lamivudinresistent hepatitt B-virus.
  • Dekompensert leversykdom.
Behandling av kronisk hepatitt B hos ungdom 12-18 år med:
  • Kompensert leversykdom og tegn på aktiv immunsykdom, f.eks. aktiv virusreplikasjon, vedvarende økt serum-ALAT og histologisk påvist aktiv inflammasjon og​/​eller fibrose.
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Hepatitt B

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Behandling bør igangsettes av lege med erfaring fra behandling av hiv-infeksjon og​/​eller kronisk hepatitt B.
Hiv-1-infeksjon
Voksne: 1 tablett daglig. Ungdom 12-18 år, ≥35 kg: 1 tablett daglig. Barn 2-12 år: Tablettstyrken er ikke egnet til bruk i denne aldersgruppen pga. behov for redusert dose. Barn <2 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen tilgjengelige data.
Kronisk hepatitt B
Optimal behandlingsvarighet ukjent. Seponering av behandlingen kan vurderes i følgende tilfeller: HBeAg-positive pasienter uten cirrhose bør behandles i minst 6-12 måneder etter at HBe-serokonversjon (HBeAg- og HBV DNA-tap med påvist anti-HBe) er bekreftet, eller til HBs-serokonversjon eller tap av effekt. Serum-ALAT- og HBV DNA-nivå bør følges opp regelmessig etter seponering, slik at forsinket virologisk tilbakefall kan oppdages. HBeAg-negative pasienter uten cirrhose bør behandles til HBs-serokonversjon eller tap av effekt. Ved behandling >2 år anbefales regelmessig revurdering av behandlingen. Voksne: 1 tablett daglig. Ungdom 12-18 år, ≥35 kg: 1 tablett daglig. Barn 2-12 år eller <35 kg: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen tilgjengelige data.
Glemt dose​/​Oppkast Uteglemt dose skal tas med mat så snart som mulig, men tas ikke >12 timer fra normalt doseringstidspunkt. Vanlig doseringsplan følges videre. Ved oppkast <1 time etter inntak skal en ny dose tas.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Bør kun brukes hos voksne med nedsatt nyrefunksjon dersom mulig nytte er større enn mulig risiko. Voksne: Lett nedsatt nyrefunksjon (ClCR 50-80 ml​/​minutt): 1 tablett daglig. Moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-49 ml​/​minutt): 1 tablett hver 48. time. Klinisk respons og nyrefunksjon skal overvåkes nøye. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) og hemodialysepasienter: Bruk anbefales ikke. Hvis ingen alternativ behandling er tilgjengelig, kan følgende forlengede doseintervaller brukes: Alvorlig nedsatt nyrefunksjon: 1 tablett hver 72.-96. time (2 pr. uke). Hemodialysepasienter: 1 tablett hver 7. dag etter fullført hemodialysebehandling (3 hemodialyseøkter à 4 timer pr. uke eller 12 timer kumulativ hemodialyse). Forlengede doseintervaller er ikke optimalt og kan gi økt toksisitet og mulig inadekvat respons. Klinisk respons og nyrefunksjon skal derfor overvåkes nøye. Ingen doseanbefalinger foreligger for pasienter med ClCR <10 ml/minutt som ikke får hemodialysebehandling. Barn og ungdom med nedsatt nyrefunksjon: Anbefales ikke.
  • Eldre >65 år: Ingen tilgjengelige data. Forsiktighet utvises pga. større sannsynlighet for nedsatt nyrefunksjon.
  • Pasienter med kronisk hepatitt B med eller uten samtidig hiv-infeksjon: Seponering skal overvåkes nøye mht. tegn på forverring av hepatitt.
Administrering Skal tas med mat 1 gang daglig. I spesielle tilfeller kan tabletten knuses og pulveret deretter oppløses i minst 100 ml vann, appelsin- eller druejuice, og drikkes omgående.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Generelt: Testing av hiv-antistoffer bør tilbys alle HBV-infiserte før behandlingsoppstart. Kronisk hepatitt B: Pasienten må opplyses om at behandlingen ikke reduserer risikoen for HBV-overføring til andre gjennom seksuell kontakt eller blodsmitte. Tilstrekkelige forsiktighetsregler må fortsatt følges. Nyre- og beneffekter hos voksne: Nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon, økt kreatinin, hypofosfatemi og proksimal tubulopati (inkl. Fanconis syndrom) er sett. Det anbefales beregning av ClCR før behandlingsoppstart og kontroll av nyrefunksjon (ClCR og serumfosfat) etter 2-4 ukers behandling, etter 3 måneder og deretter hver 3.-6. måned hos pasienter uten risikofaktorer som gjelder nyrefunksjon. Ved risiko for nedsatt nyrefunksjon kreves hyppigere kontroll av nyrefunksjon. Ved serumfosfat <1,5 mg​/​dl (0,48 mmol​/​liter) eller ClCR <50 ml/minutt hos voksne, bør ny kontroll av nyrefunksjonen gjøres innen 1 uke, inkl. måling av glukose- og kaliumkonsentrasjon i blod og glukosekonsentrasjon i urin. Behandlingsavbrudd bør vurderes hos voksne med ClCR <50 ml/minutt eller serumfosfat <1 mg​/​dl (0,32 mmol​/​liter), samt ved progressiv nedsettelse av nyrefunksjon uten identifiserbar årsak. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering og Interaksjoner. Beneffekter: Små reduksjoner i benmineraltettheten (BMD) er sett; mest uttalt reduksjon hos pasienter behandlet med tenofovirdisoproksil som del av et regime som inneholdt en forsterket proteasehemmer. Alternative behandlingsregimer bør vurderes ved osteoporose med høy risiko for frakturer. Benmisdannelser, som i sjeldne tilfeller kan bidra til benbrudd, kan være forbundet med proksimal renal tubulopati. Hvis benmisdannelser mistenkes eller oppdages, bør en egnet undersøkelse gjennomføres. Nyre- og beneffekter hos barn og ungdom: Langtidseffekt på ben og renal toksisitet er usikker. Nyrerelaterte bivirkninger som samsvarer med proksimal renal tubulopati er sett hos hiv-1-infiserte pasienter 2-12 år. Det anbefales at nyrefunksjon (ClCR og serumfosfat) evalueres før behandling, og overvåkes under behandling. Ved serumfosfat <3 mg​/​dl (0,96 mmol​/​liter) under behandling bør ny kontroll av nyrefunksjonen gjøres innen 1 uke, inkl. måling av glukose- og kaliumkonsentrasjon i blod og glukosekonsentrasjon i urin. Hvis nyremisdannelser mistenkes eller oppdages, bør undersøkelse hos nefrolog gjennomføres før avbrudd i behandlingen vurderes. Behandlingsavbrudd bør også vurderes ved progressiv nedsettelse av nyrefunksjon uten identifiserbar årsak. Nedsatt nyrefunksjon: Anbefales ikke. Skal seponeres ved utvikling av nedsatt nyrefunksjon under behandlingen. Se også Dosering og Interaksjoner. Beneffekter: Kan gi redusert BMD. Langtidseffekter av endringer i BMD på benhelse og fremtidig risiko for frakturer er ukjent. Hvis benmisdannelser oppdages eller mistenkes, bør egnet undersøkelse gjennomføres av endokrinolog og​/​eller nefrolog. Leversykdom: Svært begrensede data om sikkerhet og effekt for levertransplanterte pasienter. HBV-infiserte pasienter med dekompensert leversykdom og med Child-Pugh >9 kan ha økt risiko for alvorlige hepatiske eller renale bivirkninger. Hepatobiliære og renale parametre skal derfor overvåkes nøye. Forverring av hepatitt: Oppblussing under behandling: Spontan forverring av kronisk hepatitt B er relativt vanlig og karakterisert ved forbigående økt serum-ALAT. ALAT kan øke etter oppstart av antiviral behandling. Ved kompensert leversykdom er slik ALAT-økning som regel ikke ledsaget av økt bilirubin eller hepatisk dekompensasjon. Cirrhosepasienter kan ha økt risiko for hepatisk dekompensasjon etter forverring av hepatitt og skal overvåkes nøye under behandling. Oppblussing etter seponering: Akutt forverring av hepatitt ved seponering av hepatitt B-behandling er sett. Dette er vanligvis forbundet med økt HBV DNA, og de fleste tilfeller synes å være selvbegrensende. Alvorlige forverringer, inkl. dødsfall er sett. Leverfunksjonen skal overvåkes regelmessig ved klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging i minst 6 måneder etter seponering. Behandlingen kan gjenopptas hvis relevant. Ved fremskreden leversykdom eller cirrhose anbefales ikke seponering, ettersom forverring av hepatitt etter seponering kan føre til hepatisk dekompensasjon. Oppblussing av leverbetennelser ved dekompensert leversykdom er spesielt farlig, og noen ganger fatalt. Samtidig infeksjon med hepatitt C eller D: Ingen tilgjengelige effektdata. Samtidig infeksjon med hiv-1 og hepatitt B: Pga. risiko for utvikling av hiv-resistens, skal preparatet bare brukes som del av egnet antiretroviralt kombinasjonsregime hos pasienter som samtidig er infisert med hiv/HBV. Pasienter med tidligere leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt frekvens av leverfunksjonsforstyrrelser under antiretroviral kombinasjonsbehandling (CART) og bør overvåkes. Hvis leversykdommen forverres hos disse, må avbrudd i eller seponering av behandlingen vurderes. Økt ALAT kan være del av HBV-clearance under behandling med tenofovir. Metabolske parametre: Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Mitrokondriell dysfunksjon etter eksponering in utero: Nukleosid- og nukleotidanaloger kan i varierende grad påvirke mitokondriefunksjonen. Viktigste rapporterte bivirkninger er hematologiske forstyrrelser (anemi, nøytropeni) og metabolske forstyrrelser (hyperlaktatemi, hyperlipasemi), ofte forbigående. Senere forekommende nevrologiske forstyrrelser (hypertoni, kramper, unormal atferd) er sett i sjeldne tilfeller. Om disse er forbigående eller permanente er ukjent. Funnene skal vurderes for alle barn som eksponeres for nukleosid- og nukleotidanaloger in utero og som har alvorlige kliniske funn med ukjent etiologi, spesielt nevrologiske funn. Immunt reaktiveringssyndrom: Hos hiv-infiserte pasienter med alvorlig immunsvikt kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå ved oppstart av CART og medføre alvorlige kliniske tilstander eller forverrede symptomer. Slike reaksjoner (f.eks. cytomegalovirus-retinitt, generaliserte og​/​eller fokale mykobakterieinfeksjoner, Pneumocystis jirovecii-pneumonier) er særlig sett i løpet av de første ukene​/​månedene etter oppstart av CART. Alle symptomer på inflammasjon bør utredes og om nødvendig bør behandling startes. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom, autoimmun hepatitt) kan også forekomme ved immun reaktivering. Kan oppstå flere måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose: Er sett, særlig ved fremskreden hiv-sykdom og​/​eller langtidseksponering for CART. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved verkende ledd, leddsmerter og -stivhet, eller bevegelsesproblemer. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at svimmelhet er rapportert under behandling.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Bør ikke gis samtidig med andre legemidler som inneholder tenofovirdisoproksil eller tenofoviralafenamid, eller samtidig med adefovirdipivoksil. Samtidig bruk av didanosin anbefales ikke pga. 40-60% økning i didanosineksponering og økt risiko for bivirkninger, inkl. sjeldne tilfeller av pankreatitt og laktacidose (også fatale), betydelig redusert CD4-tall og høy forekomst av virologisk svikt. Høy forekomst av virologisk svikt og resistensutvikling på et tidlig stadium hos hiv-pasienter er sett ved kombinasjon med lamivudin og abakavir eller med lamivudin og didanosin. Samtidig bruk av legemidler som reduserer nyrefunksjonen eller konkurrerer om aktiv tubulær utskilling via transportproteinene hOAT1, hOAT3 eller MRP4, kan gi økt konsentrasjon av tenofovir og​/​eller legemidlene som gis samtidig. Samtidig eller nylig bruk av nyretoksiske legemidler bør unngås. Hvis samtidig bruk ikke kan unngås, bør nyrefunksjonen overvåkes ukentlig. Nøye overvåkning anbefales ved samtidig bruk av takrolimus. Akutt nyresvikt er sett etter initiering av høydose eller flere NSAID hos pasienter behandlet med tenofovirdisoproksil som har risikofaktorer for nedsatt nyrefunksjon. Ved samtidig bruk av NSAID bør nyrefunksjonen overvåkes tilstrekkelig. Det er sett økt risiko for nedsatt nyrefunksjon ved kombinasjon av tenofovirdisoproksil og kobicistat- eller ritonavirforsterket proteasehemmer, og nøye kontroll av nyrefunksjonen er nødvendig. Ved nyrerelaterte risikofaktorer skal samtidig behandling vurderes nøye. Sikkerheten til tenofovirdisoproksil ved bruk sammen med ledipasvir​/​sofosbuvir, sofosbuvir​/​velpatasvir eller sofosbuvir​/​velpatasvir​/​voksilaprevir og en farmakokinetisk forsterker, er ikke fastslått. Kombinasjonen bør brukes med forsiktighet og med hyppig overvåking av nyrene dersom andre alternativer ikke er tilgjengelig.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetEn stor mengde data indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto-​/​neonatal toksisitet. Hvis nødvendig kan bruk under graviditet vurderes. Eksponering i 3. trimester ser ut til å redusere risiko for HBV-overføring fra mor til barn hvis tenofovirdisoproksil gis til mødre i tillegg til hepatitt B immunglobulin og hepatitt B-vaksine hos spedbarn.
AmmingGår over i morsmelk. Skal ikke brukes ved amming. For å unngå hiv-overføring anbefales det at hiv-smittede kvinner ikke ammer.
FertilitetBegrensede data. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter på fertilitet.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

BehandlingPasienten må overvåkes for tegn på toksisitet, og standard støttebehandling gis etter behov. Tenofovir kan fjernes ved hemodialyse, median hemodialyseclearance er 134 ml​/​minutt. Ukjent om tenofovir kan fjernes ved peritonealdialyse.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeTenofovirdifosfat (aktiv metabolitt) hemmer hiv-1 revers transkriptase og HBV-polymerase via direkte konkurranse med det naturlige deoksyribonukleotidsubstratet om binding og, etter inkorporering i DNA, ved DNA-kjedeterminering. Tenofovirdifosfat er en svak hemmer av cellulære polymeraser.
AbsorpsjonCmax etter 1 time hos fastende og etter 2 timer ved inntak med mat. Oral biotilgjengelighet hos fastende er ca. 25%. Inntak sammen med et fettrikt måltid øker biotilgjengeligheten (AUC ca. 40%, Cmax ca. 14%).
Proteinbinding<0,7% og <7,2% til hhv. plasma- og serumproteiner.
FordelingVdss ca. 800 ml​/​kg. Fordeles til de fleste vev, med høyest konsentrasjon i nyrer, lever og tarminnhold.
HalveringstidIntracellulær t1/2 10 timer i aktiverte og 50 timer i hvilende mononukleære celler i perifert blod. Terminal t1/2 etter oralt inntak er ca. 12-18 timer. Total clearance ca. 230 ml/time/kg (ca. 300 ml​/​minutt).
UtskillelsePrimært via nyrene vha. filtrering og aktiv tubulær sekresjon, ca. 70-80% i uendret form i urinen etter i.v. administrering.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot lys og fuktighet. Etter anbrudd: Brukes innen 90 dager.

 

Pakninger, priser og refusjon

Tenofovir disoproxil Viatris, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
245 mg 30 stk. (boks)
497299

H-resept

 3 843,70 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Tenofovir disoproxil Viatris TABLETTER, filmdrasjerte 245 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

04.10.2024


Sist endret: 19.06.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)