Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Subutex

Indivior


Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet, partiell opioidagonist​/​-antagonist.

N07B C01 (Buprenorfin)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg og 300 mg: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Buprenorfin 100 mg, resp. 300 mg, polyglaktin (50:50), n-metyl-pyrrolidon.


SUBLINGVALTABLETTER 2 mg og 8 mg: Hver sublingvaltablett inneh.: Buprenorfin 2 mg, resp. 8 mg, laktose, mannitol, hjelpestoffer. Sitronsmak.


Indikasjoner

Substitusjonsbehandling ved opioidavhengighet, i sammenheng med medisinsk, psykologisk og sosial behandling. Depotinjeksjonsvæske er kun til voksne >18 år, som har samtykket til behandling av sin opioidavhengighet.
Norsk legemiddelhåndbok: Opioidavgiftning og -abstinens
Norsk legemiddelhåndbok: Vedlikeholdsbehandling
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Sublingvaltabletter: Preparatet er beregnet på voksne og barn >15 år som har akseptert frivillig behandling av sin opioidavhengighet. Før behandling innledes bør legen kjenne til buprenorfins partielle agonistegenskaper på opioidreseptorene, som kan fremskynde abstinenssyndrom hos opioidavhengige. Det bør tas hensyn til typen opioidavhengighet (f.eks. opioid med lang eller kort virketid), tid siden siste opioidinntak og grad av opioidavhengighet. For å unngå fremskyndet seponering bør oppstart med buprenorfin gjøres når objektive og tydelige tegn på abstinens er åpenbare, f.eks. >12 poeng på COWS-skalaen. Anbefalt startdose: 2-4 mg sublingvalt. En tilleggsdose på 2-4 mg kan gis på dag 1 avhengig av pasientens behov. Opioidavhengige stoffmisbrukere som ikke har gjennomgått avvenning: Når behandlingen starter bør 1. dose gis når objektive tegn på abstinens oppstår, men ikke <6 timer etter siste opioiddose (f.eks. heroin eller korttidsvirkende opioid). Pasienter som bruker metadon: Før oppstart skal metadondosen reduseres til maks. 30 mg​/​dag. Buprenorfin kan fremskynde symptomer på abstinens hos pasienter som er metadonavhengige. 1. buprenorfindose bør kun gis når objektive tegn på abstinens oppstår, og generelt ikke <24 timer etter forrige metadondose pga. metadons lange halveringstid. Dosejustering og vedlikehold: Dosen økes suksessivt og titreres iht. en kontinuerlig vurdering av klinisk og psykologisk status, dosen skal ikke overskride en døgndose på 24 mg. Vanligvis er en vedlikeholdsdose på 8-16 mg tilstrekkelig. Depotinjeksjonsvæske: Pasienten skal først gjennomgå induksjon og stabilisering ved oppstart med et buprenorfinholdig legemiddel, som gir tilsv. 8-24 mg​/​dag av transmukosalt buprenorfin i minst 7 dager. Dosering og induksjon med buprenorfinholdige legemidler skal baseres på instruksjonene i de respektive preparatomtaler. Anbefalt doseringsregime etter induksjon er 2 innledende månedlige doser på 300 mg buprenorfin etterfulgt av 100 mg buprenorfin 1 gang i måneden. En månedlig vedlikeholdsdose på 300 mg buprenorfin kan vurderes hos pasienter som tolererer 100 mg buprenorfin 1 gang månedlig, men som ikke viser tilfredsstillende klinisk respons, basert på selvrapportert bruk av ulovlige opioider eller urinprøver med positivt resultat for bruk av ulovlige opioider. Depotinjeksjonsvæske bør administreres 1 gang i måneden med minst 26 dager mellom injeksjonene pga. den lange halveringstiden. Maks. dose er 300 mg i måneden. Overføring fra langtidsbehandling med transmukosalt buprenorfin: Pasienter som er stabilisert på langtidsbehandling med transmukosalt buprenorfin, og med sykdomssymtomer under kontroll, kan overføres direkte til depotinjeksjonsvæsken. Tillegg av buprenorfin ved initiering av behandling: Hvis nødvendig, kan ekstra doser av transmukosalt buprenorfin på maks. 8 mg​/​dag forskrives over en kort tidsperiode.
Behandlingsmål, redusert dose og seponering
Før behandlingsoppstart bør en behandlingsstrategi som inkluderer behandlingsvarighet og behandlingsmål avtales med pasienten. Under behandling bør det være hyppig kontakt mellom lege og pasient for å evaluere behovet for fortsatt behandling, vurdere seponering og om nødvendig justere dosen. Når en pasient ikke lenger trenger behandling med buprenorfin, kan det være tilrådelig å trappe ned dosen gradvis for å unngå abstinenssymptomer. Sublingvaltabletter: Etter at en tilfredsstillende periode med stabilisering er oppnådd, kan dosen gradvis reduseres til en lavere vedlikeholdsdose, eller behandlingen avsluttes når det vurderes som hensiktsmessig. Langsom dosereduksjon anbefales. Pga. muligheten for tilbakefall må pasienten følges opp etter avsluttet behandling. Depotinjeksjonsvæske: Vis hensyn til depotegenskaper ved seponering. Pasienten bør overvåkes i flere måneder for tegn​/​symptomer på abstinens.
Glemt dose Depotinjeksjonsvæske: Ved utelatt​/​glemt dose, skal neste dose tas så snart som mulig. Sporadiske doseringsforsinkelser på inntil 2 uker forventes ikke å ha signifikant innvirkning på terapeutisk effekt.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Lavere startdoser og forsiktig dosetitrering anbefales ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Leverfunksjonstester ved baseline og dokumentasjon på status for viral hepatitt er anbefalt før behandlingen startes. Pasienter som tester positivt for viral hepatitt, som samtidig bruker andre potensielle hepatotoksiske legemidler og​/​eller har eksisterende nedsatt leverfunksjon, har større risiko for leverskade. Jevnlig undersøkelse av leverfunksjonen er anbefalt.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Doseendring er vanligvis ikke nødvendig. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml​/​minutt), som kan kreve dosejustering.
  • Barn og ungdom <18 år: Sublingvaltabletter: Pasienter 15-18 år skal monitoreres mer nøye under behandling. Kontraindisert hos barn <15 år. Depotinjeksjonsvæske: Skal ikke brukes hos barn og ungdom <18 år.
  • Eldre >65 år: Sublingvaltabletter: Effekt er ikke undersøkt. Depotinjeksjonsvæske: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Pga. mulig nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon, samtidige sykdommer eller bruk av andre legemidler hos eldre, skal beslutning om forskrivning overveies nøye. Disse pasientene skal overvåkes for tegn​/​symptomer på toksisitet eller overdosering.
Administrering Sublingvaltabletter: Administreres sublingvalt. Legen må informere pasienten om at sublingval administrering er eneste effektive og sikre administreringsmåte for dette legemidlet. Tabletten skal holdes under tungen til den oppløses, vanligvis 5-10 minutter. Ikke innta eller svelg mat eller drikke før tabletten er fullstendig oppløst. Skal ikke svelges hel. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses.Depotinjeksjonsvæske: Abdominal s.c. administrering. Skal kun gis av helsepersonell. Skal kun gis ved bruk av sprøyten og den hule sikkerhetskanylen som er vedlagt i pakningen. For å unngå irritasjon, varier injeksjonsstedet og bruk alle 4 kvadranter av abdomen, gitt at det foreligger nok subkutant vev.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig respiratorisk insuffisiens. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Akutt alkoholforgiftning eller delirium tremens. Sublingvaltabletter: Barn og ungdom<15 år. Depotinjeksjonsvæske: Samtidig bruk av opioidantagonister (naltrekson, nalmefen) for behandling av alkohol- eller opioidavhengighet.

Forsiktighetsregler

Sublingvaltabletter: Sublingvaltablettene er kun godkjent til behandling av opioidavhengighet. Det anbefales at behandlingen forskrives av lege som sørger for omfattende oppfølging. Depotinjeksjonsvæske: Risiko for alvorlig skade eller dødsfall ved feil administrasjonsmåte: Skal ikke administreres i.v., i.m. eller intradermalt. I.v. injeksjon innebærer en signifikant risiko for alvorlig skade eller dødsfall. Okklusjoner, lokal vevsskade og tromboembolihendelser, inkl. livstruende lungeemboli, kan oppstå ved i.v. administrering. Utilsiktet i.m. eller intradermal administrering kan gi økt sannsynlighet for alvorlige reaksjoner på injeksjonsstedet, som f.eks. abscess, ulcerasjon og nekrose. Noen tilfeller krevde kirurgisk fjerning av depotet, debridement, administrering av antibiotika og seponering av depotinjeksjonsvæsken. Alvorlige reaksjoner på injeksjonsstedet skal vurderes og behandles hensiktsmessig. Studer injeksjonsteknikken nøye (se informasjon for helsepersonell i pakningsvedlegget). Smertebehandling: Pasienter skal ved behov for smertebehandling behandles med ikke-opioide analgetika hvis mulig. Pasienter som trenger behandling med opioidanalgetika til smertelindring, kan behandles med høyaffinitets rene opioidagonister under tilsyn av helsepersonell, med særlig oppmerksomhet på respirasjonsfunksjon. Det kan være behov for høyere doser for å oppnå analgetisk effekt. Det er derfor større fare for toksisitet etter administrering av opioider. Gjelder også pasienter som har sluttet med depotinjeksjonsvæsken de siste 6 månedene. Begge legemiddelformer: Feilbruk, misbruk og alternativ bruk: Buprenorfin kan gi avhengighet, og kan brukes feil eller misbrukes. Risikoer ved feilbruk​/​misbruk inkl. overdose, blodsmitte av virale eller lokaliserte infeksjoner, åndedrettsdepresjon og leverskade. Dersom preparatet brukes av andre enn pasienten selv, så vil det være risiko for at nye individer blir avhengige av buprenorfin som det primære legemidlet for sitt misbruk. Ikke optimal behandling kan føre til legemiddelmisbruk, som igjen kan føre til overdose eller at behandlingen avsluttes. For depotinjeksjonsvæsken skal kontinuerlig klinisk overvåkning av injeksjonsstedet foretas under behandlingen, for å sjekke at injeksjonsstedet ikke er manipulert, og at det ikke er gjort forsøk på å ta ut depotet. En liten mengde depotinjeksjonsvæske vil bli værende i kanylen og den ferdigfylte sprøyten etter administrering, og skal kastes på en egnet måte. Legen bør ta hensiktsmessige forhåndsregler når sublingvaltabletter forskrives og utleveres. Risiko ved samtidig bruk av sedativer som f.eks. benzodiazepiner e.l.: Samtidig bruk kan medføre sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død, og bør være forbeholdt pasienter der andre behandlingsalternativer ikke er mulig. Laveste effektive dose og kortest mulig behandlingstid bør benyttes. Pasienten skal overvåkes nøye for tegn​/​symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Pasienten og ev. omsorgspersoner bør gjøres oppmerksomme på disse symptomene. Søvnrelaterte pusteforstyrrelser: Opioider kan forårsake søvnrelaterte pusteforstyrrelser, inkl. sentral søvnapné (CSA) og søvnrelatert hypoksemi. Opioidbruk øker risikoen for CSA på en doseavhengig måte. Hos pasienter med CSA skal reduksjon av opioiddosen vurderes. Respirasjonsdepresjon: Dødsfall er sett ved samtidig administrering av buprenorfin og andre legemidler som gir sentralnervøs depresjon som f.eks. alkohol eller andre opioider. Potensielt fatal respirasjonsdepresjon kan oppstå dersom buprenorfin administreres til en person som ikke er avhengig av opioider, og som ikke har en toleranse mot opioideffekten. Bør brukes med forsiktighet ved nedsatt åndedrettsfunksjon (f.eks. kols, astma, cor pulmonale, nedsatt lungekapasitet, hypoksi, hyperkapni, eksisterende åndedrettsdepresjon eller kyfoskoliose). Buprenorfin kan føre til alvorlig, mulig fatal, åndedrettsdepresjon hos barn som tar det ved et uhell. Beskytt barn slik at de ikke utsettes for dette. CNS-depresjon: Kan gi døsighet, særlig i kombinasjon med alkohol eller CNS-hemmende midler. Toleranse og problematisk opioidbruk (misbruk og avhengighet): Toleranse, fysisk og psykisk avhengighet og problematisk opioidbruk (OUD) kan utvikles ved gjentatt administrering. Misbruk eller tilsiktet feilbruk kan resultere i overdose og​/​eller dødsfall. Risikoen for OUD er økt hos pasienter som tidligere har opplevd eller har en familiehistorikk (foreldre eller søsken) med narkotika-​/​legemiddelmisbruk (inkl. alkoholmisbruk), hos pasienter som bruker tobakk eller hos pasienter som har hatt andre psykiske lidelser (f.eks. alvorlig depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser). Pasienten skal overvåkes for tegn på legemiddeloppsøkende atferd (f.eks. ber om for tidlig reseptfornyelse). Dette omfatter gjennomgang av opioider og psykoaktive legemidler (som benzodiazepiner) som brukes samtidig. Hos pasienter med tegn​/​symptomer på OUD bør det vurderes å konsultere en spesialist innen avhengighet. Seponering: Se Dosering. Hepatitt og påvirkning av lever: Akutt leverskade er rapportert hos opioidavhengige, og underliggende faktorer må vurderes før buprenorfin forskrives og under behandling. Biologisk og etiologisk vurdering er nødvendig når leverpåvirkning mistenkes. Avhengig av funnene kan buprenorfin seponeres forsiktig. Dersom behandlingen fortsettes, skal leverfunksjonen monitoreres nøye. Øvrige: Opioider kan gi ortostatisk hypotensjon hos oppegående pasienter. Opioider skal brukes med forsiktighet ved hodeskader, intrakranielle skader og i andre situasjoner der cerebrospinalt trykk kan være økt, eller ved krampeanfall i anamnesen. Skal brukes med forsiktighet ved hypotensjon, prostatisk hypertrofi eller uretral stenose. Opioidindusert miose, endringer i bevisstheten eller endringer i smertefølelsen som et symptom på sykdom, kan forstyrre pasientevalueringen eller vanskeliggjøre diagnosen eller det kliniske forløpet av samtidig sykdom. Skal brukes med forsiktighet ved myksødem, hypotyreoidisme eller binyrebarksvikt (f.eks. Addisons sykdom). Opioider øker trykket i gallegangen og bør brukes med forsiktighet ved manglende eller skadet funksjon av gallegangen. Brukes med forsiktighet til eldre eller svekkede pasienter. Serotonergt syndrom: Samtidig bruk av andre serotonerge legemidler slik som MAO-hemmere, SSRI, SNRI eller TCA kan resultere i serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand. Dersom samtidig behandling med andre serotonerge legemidler er klinisk nødvendig, er nøye observasjon av pasienten anbefalt, spesielt ved behandlingsstart og ved doseøkninger. Symptomer på serotonergt syndrom kan være endret mental status, overaktivitet i det autonome nervesystemet, nevromuskulær overaktivitet og​/​eller gastrointestinale symptomer. Hvis serotonergt syndrom mistenkes bør dosereduksjon eller seponering av behandlingen vurderes, avhengig av symptomenes alvorlighetsgrad. Kardial elektrofysiologi: Buprenorfin påvirker forlenget QTc-intervall. Nøye overvåkning kan være nødvendig i følgende tilfeller: Hos pasienter med bekreftet eller mistenkt EKG-avvik (forlenget QT-intervall) eller en elektrolyttforstyrrelse, spesielt kaliummangel (hypokalemi), en klinisk signifikant redusert hjerterytme (bradykardi) og behandling med visse legemidler for arytmi (klasse I- og III-antiarytmika). Hjelpestoffer: Sublingvaltablettene bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. sublingvaltablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning. Forsiktighet bør utvises ved bilkjøring og bruk av farlige maskiner, da buprenorfin kan gi døsighet, svimmelhet eller svekket tankeevne.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Skal ikke tas sammen med alkohol eller medisiner som inneholder alkohol. Skal brukes med forsiktighet sammen med sedativer som f.eks. benzodiazepiner e.l., da samtidig bruk øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og dødsfall pga. additiv CNS-hemmende effekt. Dose og varighet ved samtidig bruk bør begrenses. Skal brukes med forsiktighet sammen med gabapentinoider (gabapentin og pregabalin). Samtidig bruk kan gi respirasjonshemming, hypotensjon, dyp sedasjon, koma eller dødsfall. Skal brukes med forsiktighet sammen med andre substanser som kan gi sentralnervøs depresjon, andre opioidderivater (f.eks. metadon, analgetika og hostedempende midler), visse antidepressiver, sederende H1-reseptorantagonister, barbiturater, anxiolytika utover benzodiazepiner, antipsykotika, klonidin og beslektede substanser, smertestillende opioider, naltrekson, serotonerge legemidler slik som MAO-hemmer, SSRI, SNRI eller TCA (pga. økt risiko for serotonergt syndrom, en potensielt livstruende tilstand), CYP3A4-hemmere og -induktorer, antikolinergika eller legemidler med antikolinerg aktivitet (f.eks. TCA, antihistaminer, antipsykotika, muskelavslappende midler, antiparkinsonmidler), UGT1A1-hemmere.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSikkerheten er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Skal kun brukes ved graviditet dersom potensiell nytte er større enn potensiell risiko for fosteret. Brukt mot slutten av svangerskapet kan buprenorfin indusere respiratorisk depresjon hos den nyfødte, selv etter kort tids administrering. Kronisk eksponering under svangerskapet kan føre til et abstinenssyndrom hos den nyfødte (f.eks. hypertoni, neonatal skjelving, neonatal rastløshet, myoklonus eller kramper). Syndromet er vanligvis forsinket med flere timer til flere dager etter fødsel. Pga. buprenorfins lange halveringstid bør det vurderes å overvåke den nyfødte over flere dager etter fødsel.
AmmingUkjent hvor mye som går over i morsmelk. Bør ikke brukes under amming.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerÅndedrettsdepresjon, som et resultat av CNS-depresjon, er viktigste symptom som krever behandling ved overdose, fordi det fører til respirasjonsstans og død. Tidlige symptomer på overdose kan også inkl. uttalt svetting, somnolens, miose, hypotensjon, kvalme, oppkast og​/​eller taleforstyrrelser.
BehandlingGenerelle støttende tiltak, inkl. tett monitorering av respiratorisk status og hjertestatus. Symptomatisk behandling av åndedrettsdepresjon, etterfulgt av standard akuttbehandling. Bruk av opioidantagonist (f.eks. nalokson) er anbefalt. Buprenorfins lange virketid bør tas med i vurderingen når det bestemmes hvor lenge behandlingen må vare for å reversere effektene av overdose. Overdosesymptomer kan komme tilbake da nalokson skilles ut mye raskere enn buprenorfin.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeBindes til μ- og k-reseptorene i hjernen. Opioid vedlikeholdsbehandling tilskrives bl.a. langsomt reversibel binding til μ-reseptorene. Partielle opioidagonist- og -antagonistegenskaper begrenser depressive effekter, særlig på kardiale og respiratoriske funksjoner.
AbsorpsjonSublingvaltabletter: Tmax 90 minutter. Depotinjeksjonsvæske: Tmax 24 timer.
ProteinbindingDepotinjeksjonsvæske: 96%, primært til alfa- og betaglobulin.
HalveringstidSublingvaltabletter: 2-5 timer. Depotinjeksjonsvæske: Tilsynelatende t1/2 43-60 dager.
MetabolismeSublingvaltabletter: Metaboliseres oksidativt ved dealkylering til norbuprenorfin, og ved glukuronidering av modersubstansen og norbuprenorfin. Depotinjeksjonsvæske: Primært via CYP3A4 til norbuprenorfin og i mindre grad via CYP2C8. Norbuprenorfin kan videre glukuronideres.
UtskillelsePrimært i feces (69-70%), resten via urinen.

Oppbevaring og holdbarhet

Sublingvaltabletter: Oppbevares ved høyst 30°C og i originalpakningen. Depotinjeksjonsvæske: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Ved uttak fra kjøleskap i originalpakningen; ved romtemperatur (<25°C) i opptil 4 uker.

 

Pakninger, priser og refusjon

Subutex, DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
100 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte)
156335

-

 5 094,90 A
300 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte)
396533

-

 5 094,90 A

Subutex, SUBLINGVALTABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
2 mg 7 stk. (blister)
534027

-

 128,20 A
8 mg 7 stk. (blister)
132590

-

 247,40 A

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Subutex DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Subutex DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 300 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Subutex SUBLINGVALTABLETTER 2 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Subutex SUBLINGVALTABLETTER 8 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

Depotinjeksjonsvæske: 06.02.2025

Sublingvaltabletter: 08.11.2024


Sist endret: 25.06.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)