TABLETTER 3 mg: Hver tablett inneh.: Ivermektin 3 mg, hjelpestoffer.
Indikasjoner
- Behandling av gastrointestinal strongyloidiasis (anguillulosis).
- Behandling av mistenkt eller diagnostisert mikrofilarieremi hos pasienter med lymfatisk filariasis forårsaket av Wuchereria bancrofti.
- Behandling av human sarkoptisk skabb: Behandling er berettiget dersom diagnosen skabb er fastslått klinisk og/eller ved parasittologisk undersøkelse; uten en formell diagnose er behandling ikke berettiget ved pruritus.
Norsk legemiddelhåndbok: Skabb
Norsk legemiddelhåndbok: Kutan larva migrans
Dosering
Kroppsvekt (kg) |
Enkeltdose (antall tabletter à 3 mg) |
---|---|
15-24 |
1 |
25-35 |
2 |
36-50 |
3 |
51-65 |
4 |
66-79 |
5 |
≥80 |
6 |
Kroppsvekt (kg) |
Dose gitt 1 gang hver 6. måned |
Dose gitt 1 gang hver 12. måned |
---|---|---|
15-25 |
1 |
2 |
26-44 |
2 |
4 |
45-64 |
3 |
6 |
65-84 |
4 |
8 |
Høyde (cm) |
Dose gitt 1 gang hver 6. måned |
Dose gitt 1 gang hver 12. måned |
---|---|---|
90-119 |
1 |
2 |
120-140 |
2 |
4 |
141-158 |
3 |
6 |
>158 |
4 |
8 |
- Barn <15 kg: Sikkerhet ikke fastslått.
- Eldre: Data mangler. Klinisk erfaring har ikke påvist forskjell i respons hos eldre ≥65 år. Generelt skal eldre behandles med forsiktighet, som følge av høyere forekomst av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon, samt av samtidig sykdom og annen behandling.
Forsiktighetsregler
Alvorlige kutane bivirkninger (SCARs): SCARs, inkl. Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN), som kan være livstruende, er sett i forbindelse med ivermektinbehandling. Ved forskrivning bør pasienten informeres om tegn/symptomer og overvåkes nøye for hudreaksjoner. Dersom tegn/symptomer som tyder på disse reaksjonene oppstår, bør ivermektin seponeres umiddelbart og en alternativ behandling vurderes. Dersom pasienten har utviklet en alvorlig kutan bivirkning som SJS eller TEN ved bruk av ivermektin, må behandling med ivermektin aldri startes på nytt. Immunkompromitterte pasienter: Effekt og doseringsregime hos immunkompromitterte pasienter med intestinal strongyloidiasis er ikke fastslått i relevante kliniske studier. Vedvarende infestasjon etter enkeltdose med ivermektin er sett, spesielt hos denne typen pasienter. Profylaktisk bruk: Ivermektin er ikke en profylaktisk behandling mot infeksjon med filarier eller anguillulosis. Ingen data som viser effekt av ivermektin foreligger, hverken mht. drap eller hemming av modning av infeksiøse larver hos mennesker. Voksne ormer av filarierarter: Ivermektin er ikke vist å ha noen aktivitet mot voksne ormer av noen av filarierartene. Tropisk pulmonalt eosinofilisyndrom, lymfadenitt eller lymfangitt: Ivermektin er ikke vist å ha noen gunstig effekt på tropisk pulmonalt eosinofilisyndrom, lymfadenitt eller lymfangitt sett ved filarierinfeksjon. Alvorlige bivirkninger ved Loa loa-infeksjon: Etter administrering av ivermektin er intensitet og alvorlighetsgrad av bivirkninger sannsynligvis relatert til mikrofilariertettheten før behandling, spesielt i blodet. Hos pasienter med samtidig Loa loa-infeksjon er mikrofilariertettheten som oftest høy, spesielt i blodet, noe som disponerer pasienter for en økt risiko for alvorlige bivirkninger. CNS-bivirkninger (encefalopatier) er i sjeldne tilfeller sett hos pasienter som behandles med ivermektin og som samtidig har infeksjon med et stort antall Loa loa-mikrofilarier. Følgelig bør det i områder med endemisk Loa loa tas spesielle forholdsregler før ivermektinbehandling. Nevrotoksisitet: Tilfeller av nevrotoksisitet, slik som tap av bevissthet og koma, er sett ved bruk av ivermektin hos pasienter uten Loa loa-infeksjon. Alvorlige nevrologiske bivirkninger under ivermektinbehandling er primært sett ved tilfeller av overdose. Disse reaksjonene har vanligvis opphørt etter støttebehandling og seponering av ivermektin. Begrensede data indikerer at risikoen for nevrotoksiske effekter kan øke hos pasienter med redusert P-gp-aktivitet, f.eks. tap av funksjonsmutasjon i ABCB1-genet (MDR1). Øvrige forsiktighetsregler: Samtidig behandling med dietylkarbamazinsitrat (DEC) og ivermektin mot filariasis forårsaket av Wuchereria Bancrofti i Afrika er ikke anbefalt. Samtidig infeksjon med andre mikrofilarier, slik som Loa loa, kan medføre omfattende mikrofilarieremi hos infiserte pasienter. Systemisk eksponering for DEC hos slike pasienter kan medføre alvorlige bivirkninger relatert til dette legemidlets raske og effektive mikrofilaricide effekter. Etter administrering av legemidler med en rask mikrofilaricidal virkning, slik som DEC, hos pasienter med elveblindhet (onchocerciasis), er kutane og/eller systemiske reaksjoner av varierende alvorlighetsgrad (Mazzotti-reaksjonen) og oftalmologiske reaksjoner rapportert. Disse reaksjonene skyldes sannsynligvis inflammatoriske responser på nedbrytningsprodukter frigjort fra døde mikrofilarier. Pasienter som behandles med ivermektin mot elveblindhet (onchoceriasis) kan også få disse reaksjonene første gang de behandles. Etter behandling med et mikrofilaricidalt legemiddel kan pasienter med hyperreaktiv onkodermatitt eller «Sowda» (sett spesielt i Jemen) være mer utsatt enn andre for å få alvorlige hudbivirkninger (ødem og forverring av onkodermatitt). Bilkjøring og bruk av maskiner: Påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner er ikke undersøkt. Muligheten for at bivirkninger, som svimmelhet, somnolens, vertigo og tremor, kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, kan ikke utelukkes.Graviditet, amming og fertilitet
Bivirkninger
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Pakninger, priser og refusjon
Scatol, TABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
3 mg | 4 stk. (blister) 156811 |
- |
289,30 | C |
12 stk. (blister) 520588 |
- |
795,50 | C |
Ivermektin
Legemidler: Ivermectin tabletter, Scatol tabletter
Indikasjon: Skabb (unntatt skorpeskabb). Skorpeskabb.
For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører
15.04.2024
Sist endret: 27.09.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)