Absorpsjon:
Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
Acidose (Syreforgiftning):
Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.
Adrenerg:
Som virker med eller som adrenalin.
Agonist:
Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.
ALAT (Alaninaminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i leverceller. Økte blodnivåer av ALAT kan sees ved leversykdommer som f.eks. hepatitter og toskiske leverskader. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
ALP (Alkaliske fosfataser, Basiske fosfataser):
Membranbundne enzymer som katalyserer spalting av fosforsyreestere, og som hovedsakelig finnes i lever- og benvev. Økte nivåer av ALP kan sees bl.a. ved leversykdommer og skjelettilstander.
Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse):
Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
Anestesi:
Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk som f.eks. smertesans.
Anfall:
I medisinsk sammenheng menes det ukontrollert elektrisk aktivitet i hjernen, f.eks. i form av epileptiske anfall, krampeanfall, bevissthetsforstyrrelser, etc.
Angina (Angina pectoris, Hjertekrampe):
Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.
Antihypertensiv:
Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
ASAT (Aspartataminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i lever-, hjerte- og muskelceller. Økte blodnivåer av ASAT kan sees ved leversykdommer, men kan også være tegn på hjerte- eller muskelskader. Blodnivået av ASAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Astma:
Anfall av åndenød pga. kramper og inflammasjon i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon):
Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være palpitasjoner, høy puls, dyspné og svimmelhet.
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk):
Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en komplett blokade.
Bradykardi:
Defineres ofte som under 60 hjerteslag pr. minutt.
Brekning (Oppkastfornemmelse):
En fysisk reaksjon ofte kombinert med kvalme, forårsaket av brekningsrefleksen (lokalisert i brekningssenteret i den forlengede marg), men som ikke nødvendigvis fører til oppkast.
Brystubehag:
Følelse av uvelhet i forsiden av brystkassen.
Cerebrovaskulær:
Som gjelder hjernens blodkar.
Claudicatio intermittens (Åreforkalkning i benene, Klaudikasjon, Røykebein):
Smerter i leggen pga. utilstrekkelig oksygentilførsel. Forekommer som regel ved anstrengelse av muskelen f.eks. ved gåing. Årsaken til claudicatio intermittens er åreforkalkning, som reduserer blodgjennomstrømningen i muskelen.
CYP1A2:
Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.
CYP2C19:
Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.
CYP2C9:
Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.
CYP2D6:
Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.
CYP3A4:
Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.
CYP450 (Cytokrom P-450, CYP):
Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Erytem (Hudrødhet):
Diffus rødhet i huden.
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
Feokromocytom (Binyremargsvulst, PHEO, PCC):
Vanligvis benign svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
Glukagon:
Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker glukosenivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Glukagon brukes vanligvis til å behandle alvorlig hypoglykemi ved å stimulere leveren til å frigjøre lagret glukose i blodet. Ved alkoholindusert hypoglykemi kan glukagon imidlertid være mindre effektivt pga. at alkohol hemmer leverens evne til å frigjøre glukose. Når leveren er opptatt med å metabolisere alkohol, reduseres dens kapasitet til å produsere og frigjøre glukose fra glykogenlagrene. Derfor kan bruk av glukagon i slike tilfeller ikke gi den ønskede effekten, siden leveren ikke kan respondere tilstrekkelig på glukagonets signaler. I slike situasjoner er det viktig å innta raske karbohydrater for å øke blodsukkernivået direkte.
Glukokortikoider:
Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hemoglobin (Hb):
Hemoglobin er et oksygenbindende protein i erytrocyttene som gir blodet sin røde farge. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. anemi påvises. Hvis en mann har <130 gram pr. liter, så har han anemi. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.
Hjerteinfarkt (Myokardinfarkt, Hjerteattakk):
Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
Hjertestans (Hjertestopp):
Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.
Hyperbilirubinemi:
Tilstand med økte nivåer bilirubin i blod.
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Tilstand der blodglukosen er unormalt høy. Årsaken kan ofte være diabetes, siden det da dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til at cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
Hyperkalemi (Kaliumoverskudd):
For høyt kaliumnivå i blodet.
Hypertensjon (Høyt blodtrykk):
Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker):
Unormalt lav konsentrasjon av glukose i blod (blodglukose på ≤3,9 mmol/liter). Kan f.eks. skje når en diabetiker har injisert for mye insulin. Vanlige symptomer er: Svetting, skjelving, blekhet, nummenhet/prikking i lepper/tunge, hjertebank, hodepine, synsforstyrrelser, kvalme, endret oppførsel, økt matlyst eller sult. Symptomer på alvorlig hypoglykemi kan være: Talevansker, dobbeltsyn, forvirring, sterkt unormal oppførsel, nedsatt bevissthet, bevisstløshet.
Hypoksi:
Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.
Hyponatremi (Natriummangel):
Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
Intravaskulær (Intravaskulært):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært, altså direkte inn i blodåresystemet. Intravaskulært refererer generelt til noe som befinner seg innenfor blodårene, enten det er i arterier, vener eller kapillærer.
Iskemi (Manglende blodtilførsel):
Mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.
Kardiogent sjokk:
En sirkulasjonssvikt som oppstår hvis hjertets evne til å pumpe blod akutt reduseres, som f.eks. ved et hjerteinfarkt.
Kolesterol:
Kolesterol er et fettstoff som er nødvendig for kroppen. Det trengs for at kroppen skal kunne produsere hormoner og vitamin A, samt å bygge opp cellevegger og danne gallesyrer. For mye kolesterol i blodet generelt eller for mye av det “dårlige kolesterolet” (LDL) eller begge deler kan øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kreatinin:
Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Lavt hjerteminuttvolum-syndrom (LCOS):
En klinisk tilstand som er forårsaket av en forbigående redusert systemisk perfusjon sekundært til hjertedysfunksjon. Resultatet er en ubalanse mellom oksygentilførsel og oksygenforbruk på cellulært nivå som kan føre til metabolsk acidose.
Leukocytt (Levkocytt):
Hvite blodceller. Del av immunforsvaret. Består av granulocytter, lymfocytter og monocytter.
LVEF:
LVEF står for venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (Left Ventricular Ejection Fraction). Er en måling som brukes for å vurdere hvor godt hjertet pumper blod.
Metabolisme:
Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Metabolitt:
En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Muskelkramper:
Ufrivillige muskelsammentrekninger.
Narkose:
Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.
NSAID:
Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.
Nummenhet (Hypoestesi, Dovenhetsfølelse, Hypestesi):
Redusert berøringssans i et organ eller område.
Oliguri (Redusert diurese, Redusert urinutskillelse):
Redusert diurese. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.
Pneumoni (Lungebetennelse):
Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier, virus eller andre infeksiøse mikroorganismer.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis. Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Raynauds sykdom:
Kramper i perifere blodkar, spesielt i fingrene. Fører til at fingrene blir hvite og kalde. Årsaken er ukjent og det er hovedsakelig kvinner som rammes
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
Rekonstituering (Rekonstitueres, Rekonstituert, Rekonstituerte, Rekonstituer):
Rekonstituering refererer til prosessen med å gjenopprette et stoff, som et legemiddel, til sin opprinnelige eller brukbare form. I medisinsk sammenheng brukes dette ofte når et legemiddel leveres i form av f.eks. et pulver som må blandes med en oppløsningsvæske, som f.eks. sterilt vann til injeksjon eller natriumklorid, før administrering, eller ev. før videre fortynning av rekonstituert væske, før administrering. Prosessen varierer avhengig av det spesifikke legemidlet og oppløsningsmiddelet som brukes. Det er viktig å følge instruksjonene nøye for å sikre at legemidlet er riktig rekonstituert og trygt for bruk.
Seponeringsreaksjon (Abstinenser, Abstinensreaksjon):
Ulike fysiske og psykiske plager/symptomer (svetting, angst, etc.), som kan oppstå ved brå avslutning i bruk av narkotika/legemidler.
Slag pr. minutt (Slag/minutt, Pulsslag pr. minutt, Pulsslag/minutt, Slag i minuttet):
Pulsfrekvensen er antall pulsslag pr. minutt, og svarer normalt til hjerterytmen/-frekvensen. Hjerteslagenes hyppighet og regelmessighet kan derfor bedømmes ved at man teller pulsen, unntatt i tilfeller hvor hjertevirksomheten er svært uregelmessig. Pulsfrekvens i hvile (hvilepulsen) er hos friske voksne 50-80 slag pr. minutt
Steady state:
Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.
Takykardi:
Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
TCA (Trisyklisk antidepressiv):
En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.
Trombocytopeni (Trombopeni):
Unormalt lav forekomst av trombocytter i blodet.
Vasodilatasjon (Karutvidelse):
Utvidelse av blodårer.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering):
Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.