Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 300 mg: Hvert hetteglass inneh.: Landiololhydroklorid 300 mg tilsv. landiolol 280 mg, mannitol, natriumhydroksid (til pH-justering). Etter rekonstituering: 1 ml inneholder landiololhydroklorid 6 mg.
Indikasjoner
Supraventrikulær takykardi og for rask kontroll av ventrikkelfrekvens hos voksne med atrieflimmer eller -flutter i perioperative, postoperative eller andre tilstander der kortvarig kontroll av ventrikkelfrekvensen med et korttidsvirkende legemiddel er ønskelig. Ikke-kompensatorisk sinustakykardi der den raske hjerterytmen etter legens vurdering krever spesielle tiltak. Ikke indisert til bruk ved kroniske tilstander.Dosering
Preparatet er beregnet til i.v. bruk i overvåket setting, og bør kun administreres av godt kvalifisert helsepersonell.
Voksne inkl. eldre (≥65 år)
Dosen bør justeres individuelt. Infusjonen innledes vanligvis med infusjonshastighet på 10-40 µg/kg/minutt, som vil gi hjertefrekvensreduserende effekt innen 10-20 minutter. Dersom rask effekt er ønskelig (innen 2-4 minutter), kan startdose («loadingdose») 100 µg/kg/minutt i 1 minutt ev. overveies, etterfulgt av kontinuerlig i.v. infusjon på 10-40 µg/kg/minutt. Lavere startdoser bør benyttes ved hjertedysfunksjon og septisk sjokk, se Spesielle pasientgrupper. Vedlikeholdsdosen kan økes opptil 80 µg/kg/minutt i et begrenset tidsrom, dersom pasientens kardiovaskulære status krever det og tillater en slik doseøkning, og dersom maks. daglig dose ikke overskrides. Maks. anbefalt daglig dose av landiololhydroklorid er 57,6 mg/kg/dag (f.eks. infusjon med 40 µg/kg/minutt over 24 timer). Begrenset erfaring ved infusjonsvarighet >24 timer for doser >10 µg/kg/minutt. Omregningsformel for kontinuerlig i.v. infusjon µg/kg/minutt til ml/time: Landiololhydroklorid 300 mg pr. 50 ml = 6 mg/ml. Måldose (µg/kg/minutt × kroppsvekt (kg)/100 = infusjonshastighet (ml/time). Omregningstabell (eksempel): Vær oppmerksom på at doseområde for pasienter med hjertedysfunksjon er 1-10 µg/kg/minutt.
Eventuell bolusadministrering for hemodynamisk stabile pasienter: Omregningsformel fra 100 µg/kg/minutt til ml/time (landiololhydroklorid 300 mg pr. 50 ml = 6 mg/ml): Infusjonshastighet for startdose (ml/time) i 1 minutt = kroppsvekt (kg). Eksempel: 70 ml/time infusjonshastighet for startdose i 1 minutt for en pasient på 70 kg. Generelt: Ved bivirkninger bør landiololdosen reduseres eller infusjonen seponeres, og egnet medisinsk behandling bør gis om nødvendig. Ved hypotensjon eller bradykardi kan administrering startes igjen ved en lavere dose etter at blodtrykk/hjertefrekvens er tilbake til et akseptabelt nivå. Hos pasienter med lavt systolisk blodtrykk er stor forsiktighet nødvendig ved dosejustering og under vedlikeholdsinfusjon.
Kropps- |
1 µg/kg/ |
2 µg/kg/ |
5 µg/kg/ |
10 µg/kg/ |
20 µg/kg/ |
30 µg/kg/ |
40 µg/kg/ |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
40 |
0,4 |
0,8 |
2 |
4 |
8 |
12 |
16 |
ml/time |
50 |
0,5 |
1 |
2,5 |
5 |
10 |
15 |
20 |
ml/time |
60 |
0,6 |
1,2 |
3 |
6 |
12 |
18 |
24 |
ml/time |
70 |
0,7 |
1,4 |
3,5 |
7 |
14 |
21 |
28 |
ml/time |
80 |
0,8 |
1,6 |
4 |
8 |
16 |
24 |
32 |
ml/time |
90 |
0,9 |
1,8 |
4,5 |
9 |
18 |
27 |
36 |
ml/time |
100 |
1 |
2 |
5 |
10 |
20 |
30 |
40 |
ml/time |
Overgang til alternativt legemiddel
Når tilstrekkelig kontroll over hjertefrekvens og en stabil klinisk tilstand er oppnådd, kan overgang til alternative legemidler (som perorale antiarytmika) gjennomføres. Preparatomtale og dosering for valgt alternativt legemiddel bør nøye vurderes. Landiololdosen kan reduseres som følger: I løpet av 1. time etter administrering av 1. dose av alternativt legemiddel reduseres infusjonshastigheten av landiolol med 50%. Etter administrering av 2. dose av alternativt legemiddel overvåkes pasientens respons, og hvis tilfredsstillende kontroll opprettholdes den første timen, avbrytes landiololinfusjonen.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Begrensede data. Forsiktig dosering som begynner med laveste dose anbefales ved alle grader av nedsatt leverfunksjon.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
- Barn og ungdom 0-18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis.
- Hjertedysfunksjon: Ved nedsatt funksjon i venstre ventrikkel (LVEF <40%, CI <2,5 liter/minutt/m2, NYHA klasse III-IV), f.eks. etter hjertekirurgi, ved iskemi eller ved septiske tilstander, er det brukt lavere doser som økes trinnvis, for å oppnå kontroll over hjertefrekvensen. Dosene startes på 1 µg/kg/minutt og økes trinnvis under nøye blodtrykksovervåkning opptil 10 µg/kg/minutt. Hvis nødvendig kan ytterligere doseøkninger vurderes, under nøye hemodynamisk overvåkning og om pasientens kardiovaskulære status tillater det.
- Septisk sjokk: Hos pasienter med septisk sjokk har lavere doser fra 1 µg/kg/minutt til maks. 40 µg/kg/minutt blitt brukt for å oppnå hjertefrekvenskontroll. Dosen ble økt i trinn på 1 µg/kg/minutt med et minimumsdoseintervall på 20 minutter under nøye blodtrykksovervåkning.
Tilberedning/Håndtering Må rekonstitueres før administrering og brukes umiddelbart etter åpning. 1 hetteglass rekonstitueres med 50 ml av en av følgende oppløsninger: Natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning, glukose 50 mg/ml (5%) oppløsning, Ringers oppløsning, Ringer-laktatoppløsning. Skal ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt. Bland forsiktig til det hvite/nesten hvite pulveret er helt oppløst og en klar oppløsning er oppnådd. Rekonstituert oppløsning bør undersøkes visuelt for partikkelutfelling og misfarging. Kun klare og fargeløse oppløsninger må brukes. Se pakningsvedlegg.
Administrering Bør gis i.v. via sentralt eller perifert kateter, og bør ikke gis gjennom samme i.v. kateter som andre legemidler. Landiolol har ikke vist rebound-takykardi som respons på brå seponering etter 24 timers kontinuerlig infusjon. Pasienten bør likevel overvåkes nøye når administreringen stanses.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig bradykardi (<50 slag pr. minutt). Sinusknutedysfunksjon (SSS). Alvorlige atrioventrikulære (AV) nodale ledningsfeil (uten pacemaker): AV-blokk grad II eller III. Kardiogent sjokk. Alvorlig hypotensjon. Dekompensert hjertesvikt som ikke anses relatert til arytmien. Pulmonal hypertensjon. Ikke-behandlet feokromocytom. Akutte astmaanfall. Alvorlig, ikke-korrigerbar metabolsk acidose.Forsiktighetsregler
Hyppigste bivirkningen er hypotensjon, som er raskt reversibel ved dosereduksjon/seponering. Kontinuerlig overvåkning av blodtrykk og utførelse av EKG anbefales hos alle som behandles med landiolol. Betablokkere bør unngås hos pasienter med preeksitasjonssyndrom i kombinasjon med atrieflimmer. Hos disse pasientene kan betablokade av AV-knuten øke ledningen gjennom den aksessoriske banen og fremkalle ventrikkelflimmer. Hos pasienter med AV-blokk grad I bør betablokkere gis med forsiktighet pga. den negative effekten på atrioventrikulær ledningstid. Hos pasienter med Prinzmetal-angina (vasospastisk angina) kan betablokkere øke antallet og varigheten av anginaanfall pga. uhemmet alfa-reseptormediert vasokonstriksjon i koronararteriene. Ikke-selektive betablokkere bør ikke brukes hos disse pasientene, og β1-selektive blokkere skal kun brukes med stor forsiktighet. Bruk av landiolol til kontroll av ventrikulær respons hos pasienter med supraventrikulære arytmier bør utføres med forsiktighet hos pasienter med (foreliggende) hjertesvikt eller hos pasienter som er hemodynamisk kompromitterte. Landiolol bør også brukes med forsiktighet i slike tilfeller hos pasienter som bruker andre legemidler som reduserer noen eller alle av følgende: Perifer motstand, fylling av myokard, myokardial kontraktilitet eller elektrisk impulsoverføring i myokardiet. Fordel ved en potensiell frekvenskontroll bør sees i forhold til risikoen ved ytterligere undertrykking av hjertets kontraktilitet. Ved første tegn/symptomer på ytterligere forverring, bør ikke dosen økes, og om det anses nødvendig, bør landiolol seponeres og pasienten gis egnet medisinsk behandling. Samtidig administrering: Samtidig administrering av verapamil eller diltiazem anbefales ikke til pasienter med atrioventrikulære ledningsavvik. Diabetespasienter: Bør brukes med forsiktighet hos diabetikere eller ved hypoglykemi. Hypoglykemi er mer alvorlig med mindre kardioselektive betablokkere. Betablokkere kan maskere de prodromale symptomene på hypoglykemi, som takykardi. Svimmelhet og svette kan imidlertid være upåvirket. Hovedmetabolitten av landiolol (M1) utskilles via nyrene og vil trolig akkumuleres ved nedsatt nyrefunksjon. Til tross for at M1 ikke har betablokkerende aktivitet, selv ved doser 200 × høyere enn morsubstansen, bør landiolol brukes med forsiktighet ved svekket nyrefunksjon. Spesielle forholdsregler er ikke nødvendig ved bruk til pasienter som gjennomgår nyreerstatningsterapi. Hos pasienter med feokromocytom bør landiolol brukes med forsiktighet og kun etter forhåndsbehandling med alfa-reseptorblokkere. Pasienter med bronkospastisk sykdom bør vanligvis ikke få betablokkere. Pga. høy relativ β1-selektivitet og -titrerbarhet, må landiolol brukes med forsiktighet hos pasienter med bronkospastisk sykdom. Landiolol bør titreres forsiktig for å oppnå lavest mulig effektiv dose. Ved bronkospasme bør infusjonen stanses umiddelbart, og en β2-agonist bør gis hvis nødvendig. Dersom pasienten allerede bruker et β2-reseptorstimulerende legemiddel, kan det være nødvendig å revurdere dosen av dette legemidlet. Hos pasienter med perifere sirkulasjonsforstyrrelser (Raynauds sykdom eller syndrom, claudicatio intermittens), bør betablokkere brukes med stor forsiktighet, da forverring av disse sykdommene kan forekomme. Betablokkere kan øke både følsomheten overfor allergener, og alvorlighetsgraden av anafylaktiske reaksjoner. Det kan hende at pasienter som bruker betablokkere, ikke responderer på vanlige adrenalindoser som brukes til å behandle anafylaktiske reaksjoner. Hjelpestoffer: Dette legemidlet inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. hetteglass, og er så godt som natriumfritt.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetBegrensede data. I en studie med 32 pasienter planlagt for keisersnitt, svekket 200 µg/kg landiolol administrert ved anestesiinduksjon den hemodynamiske responsen forårsaket av trakeal intubasjon. Ingen bivirkninger eller forskjell i Apgar-skåre ble sett. Pga. høy β1-selektivitet påvirkes ikke uteruskontraksjoner. Dyrestudier indikerer ingen klinisk relevante skadelige effekter mtp. reproduksjonstoksisitet. Som et forsiktighetstiltak anbefales det å unngå bruk under graviditet. På grunnlag av den farmakologiske virkningen til betablokkere i siste del av graviditeten, bør det tas hensyn til bivirkningene på fosteret og den nyfødte (særlig hypoglykemi, hypotensjon og bradykardi). Dersom landiololbehandling anses nødvendig, bør den uteroplacentale blodgjennomstrømningen og fosterveksten overvåkes. Den nyfødte må overvåkes nøye.
AmmingDet er ukjent om landiolol/metabolitter utskilles i morsmelk. Tilgjengelige dyrestudier har vist utskillelse i melk. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
FertilitetLandiolol ble ikke påvist å endre fertiliteten ved dyrestudier.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerAlvorlig hypotensjon, alvorlig bradykardi, AV-blokk, hjerteinsuffisiens, kardiogent sjokk, hjertestans, bronkospasme, respiratorisk insuffisiens, tap av bevissthet til koma, kramper, kvalme, brekninger, hypoglykemi og hyperkalemi.
BehandlingVed overdose bør administreringen stanses umiddelbart. Tiden det tar før symptomene forsvinner avhenger av mengden landiolol som er administrert. Selv om den hjerterytmereduserende effekten til landiolol raskt reduseres etter avsluttet administrering, kan det ta lengre tid enn de 30 minuttene det tar ved seponering av terapeutiske dosenivåer. Kunstig respirasjon kan være nødvendig. Basert på observerte kliniske effekter bør også følgende generelle tiltak vurderes: Bradykardi: Atropin eller annet antikolinergt legemiddel bør gis i.v. og deretter et β1-stimulerende legemiddel (dobutamin osv.). Dersom bradykardien ikke kan behandles tilstrekkelig, kan det være nødvendig med bruk av pacemaker. Bronkospasme: β2-sympatomimetika via nebulisator bør gis. Dersom denne behandlingen ikke er tilstrekkelig, kan i.v. β2-sympatomimetika eller aminofyllin vurderes. Symptomatisk hypotensjon: Væsker og/eller pressormidler bør gis i.v. Kardiovaskulær depresjon eller kardiogent sjokk: Diuretika (ved lungeødem) eller sympatomimetika kan gis. Dosen av sympatomimetika (avhengig av symptomene, f.eks. dobutamin, dopamin, noradrenalin, adrenalin etc.) avhenger av terapeutisk effekt. Dersom videre behandling er nødvendig, kan følgende midler gis i.v.: Atropin, inotrope midler, kalsiumioner.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeSvært selektiv β1-adrenoseptorantagonist som hemmer de positive kronotrope effektene av katekolaminer på hjertet. Reduserer det sympatiske drivet, slik at hjerterytmen reduseres, den spontane utløsningen av ektopiske pacemakere reduseres, ledningsevnen reduseres og den refraktære perioden til AV-knuten økes. Ved kliniske studier kontrollerte landiolol takykardi med svært kort virkningstid, rask innsettende effekt og utviste i tillegg anti-iskemiske hjertebeskyttende effekter.
AbsorpsjonHos friske frivillige er gjennomsnittlig Cmax 0,294 µg/ml etter 1 enkelt bolusadministrering på 100 µg/kg. Respektive steady state-plasmanivåer etter 2 timers infusjon ved 10, 20 og 40 µg/kg/minutt er hhv. 0,2, 0,4 og 0,8 µg/ml. Hos pasienter med atrieflimmer eller -flutter var Cmax 0,52-1,77 µg/ml etter dose 40 µg/kg/minutt i opptil 190 minutter uten doseeskalering. Ved doser eskalert til 80 µg/kg/minutt i 14-174 minutter var Cmax 1,51-3,33 µg/ml. Ved administrering via kontinuerlig i.v. infusjon nås steady state etter ca. 15 minutter. Steady state kan også oppnås raskere (ca. 2-5 minutter) med regimer som bruker høyere startdose (loading dose) infundert i 1 minutt etterfulgt av kontinuerlig infusjon med en lavere dosering.
Proteinbinding<10% og doseavhengig.
FordelingVd ca. 0,3-0,4 liter/kg etter 1 enkelt bolusadministrering på 100-300 µg/kg eller ved steady state under en landiololinfusjon på 20-80 µg/kg/minutt.
HalveringstidEliminasjons t1/2 er 3,2 minutter etter administrering av 1 enkelt landiololbolus på 100 µg/kg, og 4,52 minutter etter en kontinuerlig landiololinfusjon på 40 µg/kg/minutt på 20 timer.
UtskillelsePrimært via urin. Ca. 75% av dosen (54,4% som metabolitt M1 og 11,5% som metabolitt M2) utskilles i løpet av 4 timer. Total kroppsclearance av landiolol er 66,1 ml/kg/minutt etter administrering av 1 enkelt landiololbolus på 100 µg/kg, og 57 ml/kg/minutt ved steady state etter en kontinuerlig landiololinfusjon på 40 µg/kg/minutt på 20 timer.
Pakninger, priser og refusjon
Raploc, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 300 mg | 1 stk. (hettegl.) 467802 |
- |
4 020,70 | C |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
20.03.2024
Sist endret: 10.06.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)