Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
Veiledning til helsepersonell
Les mer om opplæringsmateriell hos DMP
KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 75 mg/ml: 1 ml inneh.: Fosfenytoinnatrium 75 mg tilsv. fenytoinnatrium (FNE) 50 mg, trometamol, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. (FNE = fenytoinnatriumekvivalenter).
Indikasjoner
Anvendes til voksne og barn ≥5 år ved status epilepticus, og som anfallsprofylakse ved nevrokirurgiske inngrep.Dosering
Fosfenytoin skal alltid forskrives og doseres som milligram fenytoinnatriumekvivalenter (mg FNE). Fosfenytoin administreres imidlertid forskjellig fra parenteral fenytoinnatrium. 1,5 mg fosfenytoinnatrium tilsvarer 1 mg fenytoinnatrium og kalles 1 mg FNE, se også Forsiktighetsregler. Beregnet til kortvarig bruk. Behandling med fosfenytoin >5 dager er ikke evaluert. De ulike tabellene er eksempler på beregninger mht. dosering, fortynning og infusjonshastighet (flere tabelleksempler finnes i SPC). Se for øvrig Administrering. Riktig dose, doseringsvolum, antall hetteglass, volum fortynningsmiddel og minimum infusjonstid skal alltid beregnes for pasientens eksakte kroppsvekt når beregningen ikke er inkludert i eksemplene i tabellene under.Eksempler på i.v. bolusdose på 15 mg FNE/kg:
Vekt |
Dose |
Volum (ml) |
Volum (ml) fortynningsmiddel* |
Minste infusjonstid |
|
|---|---|---|---|---|---|
100 |
1500 |
30 |
30 |
|
10 |
80 |
1200 |
24 |
24 |
|
8 |
50 |
750 |
15 |
15 |
|
5 |
Eksempler ved i.v. bolusdoser på 10 mg FNE/kg:
Vekt |
Dose |
Volum (ml) |
Volum (ml) fortynningsmiddel* |
Minste infusjonstid |
|
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|
Til konsentrasjon |
Til konsentrasjon |
|
100 |
1000 |
20 |
20 |
647 |
10 |
80 |
800 |
16 |
16 |
517 |
8 |
50 |
500 |
10 |
10 |
323 |
5 |
Vekt |
Dose |
Volum (ml) |
Volum (ml) fortynningsmiddel* |
Minste infusjonstid |
|
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|
Til konsentrasjon |
Til konsentrasjon |
|
100 |
500 |
10 |
10 |
323 |
5 |
80 |
400 |
8 |
8 |
259 |
4 |
50 |
250 |
5 |
5 |
162 |
2,5 |
Eksempler på i.v. bolusdoser på 15 mg FNE/kg:
Vekt |
Dose |
Volum (ml) |
Volum (ml) fortynningsmiddel* |
Minste infusjonstid |
|
|---|---|---|---|---|---|
35 |
525 |
10,5 |
10,5 |
|
5 |
27,5 |
412,5 |
8,25 |
8,25 |
|
5 |
20 |
300 |
6 |
6 |
|
5 |
Eksempler ved i.v. bolusdoser på 10 mg FNE/kg:
Vekt |
Dose |
Volum (ml) |
Volum (ml) fortynningsmiddel* |
Minste infusjonstid |
|
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|
Til konsentrasjon |
Til konsentrasjon |
|
35 |
350 |
7 |
7 |
226 |
5 |
27,5 |
275 |
5,5 |
5,5 |
178 |
5 |
20 |
200 |
4 |
4 |
129 |
5 |
Eksempler på maks i.v. vedlikeholdsdoser på 5 mg FNE/kg:
Vekt |
Dose |
Volum (ml) |
Volum (ml) fortynningsmiddel* |
Minste infusjonstid |
|
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|
Til konsentrasjon |
Til konsentrasjon |
|
35 |
175 |
3,5 |
3,5 |
113 |
2,5 |
27,5 |
137,5 |
2,75 |
2,75 |
89 |
2,5 |
20 |
100 |
2 |
2 |
65 |
2,5 |
Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.
- Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Bortsett fra ved behandling av status epilepticus, kan en lavere bolusdose og/eller infusjonshastighet, og lavere eller mindre frekvent vedlikeholdsdose være tilstrekkelig for pasienter med nyresykdom og/eller leversykdom, samt for pasienter med hypoalbuminemi. En reduksjon av dose eller infusjonshastighet med 10-25% kan vurderes. Nøye klinisk overvåkning er nødvendig. Se også Kontroll av legemiddelnivå.
- Barn <5 år: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt.
- Eldre: En lavere bolusdose og/eller infusjonshastighet, og lavere eller mindre frekvent vedlikeholdsdose kan være tilstrekkelig. En reduksjon av dose eller infusjonshastighet med 10-25% kan vurderes. Nøye klinisk overvåkning er nødvendig.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene, fenytoin eller andre hydantoiner. Akutt intermitterende porfyri. Sinusbradykardi, SA-blokk, AV-blokk grad II eller III, Adams-Stokes syndrom. Samtidig administrering med delavirdin.Forsiktighetsregler
Vær nøye med å trekke opp riktig volum av fosfenytoin fra hetteglasset ved klargjøring av legemidlet for administrering for å unngå feilbruk. Det er viktige forskjeller i administrering av fosfenytoin i forhold til parenteral fenytoinnatrium (se Dosering). Ved første tegn på akutt toksisitet skal plasmakonsentrasjonen av fenytoin bestemmes. Hvis plasmakonsentrasjonen av fenytoin er for høy, skal dosen reduseres. Hvis symptomene fortsetter, skal man seponere fosfenytoin. Kardiovaskulær sykdom: Skal anvendes med forsiktighet ved hypotensjon og alvorlig hjertesvikt. Alvorlige kardiovaskulære reaksjoner er rapportert, noen fatale. Hypotensjon kan også forekomme, særlig ved høye doser og/eller høy infusjonshastighet. Alvorlige kardiale komplikasjoner er sett hos eldre, barn (spesielt spedbarn) eller alvorlig syke pasienter. Kardiale bivirkninger er også sett hos voksne og barn uten underliggende hjertesykdom eller komorbiditet. Overvåkning av hjerte og respirasjon er derfor nødvendig ved administrering av i.v.-bolusdoser. Pasienter med akutt cerebrovaskulær sykdom kan ha økt risiko for hypotensjon og krever nøye overvåkning. Absensepilepsi: Fenytoin er ikke effektivt. Hvis tonisk-klonisk anfall forekommer samtidig, anbefales kombinasjonsterapi. For rask seponering: Rask seponering kan øke anfallsfrekvensen og føre til status epilepticus. Selvmordstanker/-relatert atferd: Selvmordstanker og -relatert atferd er rapportert ved behandling med antiepileptika. En metaanalyse av antiepileptika har vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og -relatert atferd. Mekanismen bak risikoen er ukjent og tilgjengelige data kan ikke utelukke for at det kan foreligge økt risiko ved behandling med fosfenytoin. Pasientene bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller -relatert atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienten (og pårørende) bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller -relatert atferd oppstår. Lokal toksisitet: Ødem, misfarging og smerte distalt til injeksjonsstedet («purple glove syndrome») er sett etter perifer i.v. injeksjon, i noen tilfeller assosiert med ekstravasasjon, og kan utvikle seg flere dager etter injeksjonen. Selv om symptomene kan gå tilbake uten behandling, har hudnekrose og lemiskemi, som krever kirurgiske intervensjoner og amputasjon, forekommet i sjeldne tilfeller. Alvorlige kutane bivirkninger: Fosfenytoin kan gi alvorlige hudreaksjoner (SCAR), f.eks. akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom (SJS), toksisk epidermal nekrolyse (TEN) og legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), som kan være dødelig. Pasienter må være oppmerksomme på tegn og symptomer, f.eks. hudutslett, blemmer, feber eller andre tegn på hypersensitivitet (f.eks. kløe) og skal rådes til å seponere behandlingen og kontakte lege umiddelbart hvis det oppstår utslett. Hvis utslettet er av en mildere type (mesling- eller skarlagensfeberaktig), kan behandlingen gjenopptas etter at utslettet er fullstendig borte. Hvis utslettet kommer tilbake når behandlingen gjenopptas, er ytterligere administrering kontraindisert. Tilstedeværelse av allelet HLA-B*1502 kan være en risikofaktor for å utvikle SJS/TEN hos pasienter av asiatisk opphav. Økt risiko for SCAR er sett hos bærere av CYP2C9*3-varianten med redusert funksjon. Tilfeller av DRESS, en alvorlig hypersensitivitetsreaksjon, er sett hos pasienter som tar fenytoin, noen livstruende og dødelige. CYP2C9-metabolisme: Fenytoin metaboliseres via CYP2C9. Bærere av CYP2C9*2- eller CYP2C9*3-varianter med redusert funksjon (intermediær eller langsom metabolisering av CYP2C9-substrater), kan ha risiko for økt plasmakonsentrasjon av fenytoin og påfølgende toksisitet. Hos pasienter som er kjent for å være bærere av CYP2C9*2- eller *3-alleler med redusert funksjon, anbefales nøye overvåkning av klinisk respons. Overvåkning av fenytoinkonsentrasjon i plasma kan være nødvendig. Angioødem: Angioødem er sett ved fenytoin- og fosfenytoinbehandling. Fosfenytoin skal seponeres umiddelbart ved symptomer på angioødem, f.eks. hevelser i ansiktet, rundt munnen eller i øvre luftveier. Hypersensitivitetssyndrom/legemiddelreaksjon med eosinofili og systemiske symptomer (HSS/DRESS): HSS/DRESS er sett hos pasienter som tar antikonvulsiva. Risikofaktorer for å utvikle syndromet inkluderer mørk hudfarge, tidligere HSS/DRESS (med fenytoin, fosfenytoin eller andre antikonvulsiva), familiehistorikk og immunsuppresjon. Syndromet er mer alvorlig hos tidligere sensibiliserte personer. Hepatoksisitet: Hepatotoksisitet er ofte forbundet med HSS. Fosfenytoin må seponeres umiddelbart ved tegn på akutt hepatotoksisitet, og skal ikke administreres på nytt. Egnede støttende tiltak må startes. Lymfadenose: Lymfadenose (lokal eller generalisert) inkl. benign lymfeknutehyperplasi, pseudolymfom, lymfom og Hodgkins sykdom har blitt forbundet med fenytoin, selv om forholdet mellom årsak og effekt ikke er etablert. Det er derfor viktig å eliminere andre typer lymfeknutepatologi før behandling med fosfenytoin seponeres. Affeksjon av lymfeknuter kan forekomme med eller uten symptomer og tegn som ligner på HSS/DRESS. I alle tilfeller av lymfadenose er langsiktig oppfølging indisert. Det skal gjøres forsøk på å oppnå anfallskontroll ved bruk av alternative antiepileptiske legemidler. Nyre- eller leversykdom: Justering av dosen kan være nødvendig til pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, eldre samt alvorlig syke pasienter (se Dosering). Sensoriske forstyrrelser: Sensoriske forstyrrelser (f.eks. forbigående kløe, varme, brennende følelse eller kribling i lysken), som ikke er tegn på allergisk reaksjon, kan minskes eller unngås helt ved langsommere infusjonshastighet eller ved at infusjonen avbrytes midlertidig. Diabetes: Kan øke blodsukkernivået hos diabetespasienter. Øvrige: Preparatet gir en fosfatbelastning på 0,0037 mmol fosfat/mg fosfenytoinnatrium og skal gis med forsiktighet til pasienter som må begrense sitt fosfatinntak. Hjelpestoffer: Hvert hetteglass (10 ml) inneholder 85 mg natrium, tilsv. 4,25% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Når total mengde natrium beregnes, skal enhver fortynning med oppløsninger som inneholder natriumklorid tas i betraktning. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner (pga. CNS-bivirkninger).Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av enkorafenib (ukjent omfang) med risiko for nedsatt effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av abemaciklib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar effekt.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, lamotrigin, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01X K52 - Niraparib og abirateron
L02B X03 - Abirateron
L02B X53 - Abirateron og prednisolon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av abirateron (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt effekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av abirateron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til abirateron bør kombinasjonen med sterke induktorer av CYP3A4 hvis mulig unngås. Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, vil dosebehovet av abirateron anslagsvis kunne være rundt dobbelt så høyt. Interaksjonsgrad vil imidlertid variere og pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger. Observer at ved bruk av kombinasjonspreparatet abirateron/niraparib, vil ikke niraparibkonsentrasjonen påvirkes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av abrocitinib og aktiv metabolitt (i størrelsesorden 50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av abrocitinib via CYP2C9/CYP2C19.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til abrocitinib anbefales ikke kombinasjonen. Likevel er trolig ikke effekten kraftigere enn at det kan være mulig å kombinere midlene. I så fall bør pasienten følges nøye med tanke på nedsatt effekt av abrocitinib. Det kan bli nødvendig med doseøkning av abrocitinib.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av adagrasib (90-95 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av adagrasib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i adagrasibkonsentrasjonen med åpenbar risiko for terapisvikt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av akalabrutinib (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til akalabrutinib er det angitt at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av akalabrutinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av aksitinib (ca. 80 % i interaksjonsstudie med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av aksitinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, må det forventes at dosen av aksitinib må mangedobles for å oppnå klinisk respons.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av apremilast (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med nedsatt effekt som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av apremilast via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av aprepitant.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01B E03 - Artesunat
P01B F02 - Artesunat og meflokin
P01B F03 - Artesunat og amodiakin
P01B F04 - Artesunat, sulfalen og pyrimetamin
P01B F06 - Artesunat og pyronaridin
P01B F09 - Artesunat, sulfadoksin og pyrimetamin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten dihydroartemisinin (ukjent omfang, interaksjonen er kun basert på teoretiske betraktninger). Ifølge preparatomtalen til artesunat skal kombinasjonsbehnadling med sterke UGT-induktorer unngås hvis mulig.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av dihydroartemisinin via UGT1A9.
Monitorering
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, må pasienten følges nøye opp med tanke på nedsatt effekt av artesunat.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E08 - Atazanavir
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av atazanavir, økt risiko for terapisvikt (gjelder også i kombinasjon med CYP3A4-hemmeren ritonavir)
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av atazanivir via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av nilotinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A05 - Atorvastatin
C10B A05 - Atorvastatin og ezetimib
C10B A08 - Atorvastatin og omega-3 fettsyrer
C10B X03 - Atorvastatin og amlodipin
C10B X12 - Atorvastatin, Acetylsalisylsyre og Perindopril
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av atorvastatin (gjennomsnittlig 80% basert på data med den kraftige emzyminduktoren rifampicin), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av atorvastatin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av atorvastatin vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumnivå av lipider og kreatin kinase (CK) bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Pravastatin og rosuvastatin metaboliseres ikke via CYP3A4 eller andre induserbare enzymer i relevant grad. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikakasjonsområde og dokumentasjon kan være anderledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Trolig betydelig nedsatt konsentrasjon av avanafil med terapisvikt som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av avanafil via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Dersom lokale injeksjonspreparater mot erektil dysfunksjon ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av avapritinib (90-95 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til avapritinib er det angitt at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av avapritinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av berotralstat (usikkert omfang). I preparatomtalen til berotralstat anbefales ikke samtidig bruk.
Interaksjonsmekanisme
Økt utpumping av berotralstat via transportpumpene p-glykoprotein og BCRP.
Monitorering
Hvis kombinasjonen ikke kan unngås, bør pasienten følges opp med tanke på nedsatt effekt av berotralstat og dosen eventuelt økes ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av boceprevir
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av boceprevir via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Betydelig nedsatt konsentrasjon av bosutinib (mer enn 90 % reduksjon vist med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), med terapisvikt som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av bosutinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av brigatinib (80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av brigatinib via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av buspiron (ca. 90 % basert på data med andre enzyminduktorer), mangelfull effekt av buspiron.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av buspiron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Selektive serotoninreopptakshemmere kan være et alternativ, men også disse kan interagere med fenobarbital. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ceritinib (70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. Dessuten mulig økt konsentrasjon av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ceritininb via CYP3A4. Ceritinib kan muligens hemme metabolismen av fenytoin via CYP2C9.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dabigatran (60-70 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin). Kombinasjonen bør unngås i følge preparatomtalen for dabigatran.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker utpumpingen av dabigatran i tarmvegg og galle via p-glykoprotein.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også alternative legemidler (rivaroksaban, apixaban, warfarin) påvirkes på tilsvarende måte. For warfarin kan dosen justeres etter INR.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av daklatasvir (80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) og opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av daklatasvir via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av daridoreksant (60 prosent reduksjon basert på data med den moderate enzyminduktoren efavirenz, trolig betydelig større reduksjon her med en langt kraftigere enzyminduktor).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av daridoreksant via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i daridoreksantkonsentrasjonen, trolig med mangelfull effekt av daridoreksant.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av darolutamid (70-75 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av darolutamid via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E10 - Darunavir
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av darunavir. Produsenten av darunavir fraråder samtidig bruk med andre kraftige enzymhemmere.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av darunavir via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dasabuvir (70 % basert på data med karbamazepin), risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av dasabuvir via CYP3A4. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for Exviera.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03D B08 - Dienogest
G03F A15 - Dienogest og østrogen
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dienogest.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av diltiazem, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av diltiazem via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av diltiazem forsøksvis økes under nøye oppfølging av blodtrykk/puls.
Legemiddelalternativer
Alle kalsiumblokkere blir metabolisert via CYP3A4, men ACE-hemmere og tiazider er eksempler på antihypertensiva som ikke blir metabolisert av verken av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N07B B01 - Disulfiram
P03A A04 - Disulfiram
P03A A54 - Disulfiram, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (2-6 ganger).
Interaksjonsmekanisme
Disulfiram hemmer metabolismen av fenytoin via CYP2C9.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør hvis mulig unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon av variabel grad. Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen må man regne med at dosebehovet av fenytoin vil kunne være 50-85 % lavere enn vanlig.
Legemiddelalternativer
Øvrige antiepileptika ser ikke ut til å bli påvirket av disulfiram.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
J05A G06 - Doravirin
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av doravirin (ca. 90 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin) med opphevet effekt som resultat. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til doravirin.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av doravirin via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dronedaron (i størrelsesorden 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifamipcin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av donedaron via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av duvelisib (80-90 % basert på den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av duvelisib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. potensielt sterk og uforutsigbar nedgang i duvelisibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av elbasvir (50 %) og grazoprevir (80-90 %) basert på data med enzyminduktoren efavirenz. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for Zepatier.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av elbasvir og grazoprevir via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av eletriptan.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av eletriptan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon av ukjent størrelse.
Legemiddelalternativer
De fleste triptaner (almotriptan, naratriptan, rizatriptan, sumatriptan og zolmitriptan) metaboliseres ikke via CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av eliglustat (85-95 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med opphevet effekt av eliglustat som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av eliglustat via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av entrektinib (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til entrektinib anbefales det at kombinasjonen unngås.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av entrektinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av erdafitinib (30-40 % for rifampicin basert på tall med den sterke enzyminduktoren karbamazepin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av erdafitinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til erdafitinib skal kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av eribulin
Interaksjonsmekanisme
Økt transport av eribulin via P-glykoprotein, bl.a. ut i tarm
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer p-glykoprotein (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Betydelig nedsatt konsentrasjon av erytromycin. Det er usikkert om konsentrasjonen av fenytoin påvirkes. Selv om det finnes studier som ikke viser noen påvirkning på fenytoinkonsentrasjonen, kan det ikke utelukkes at enkeltindivider kan få økt konsentrasjon av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av erytromycin via CYP3A4. Erytromycin kan eventuelt hemme metabolismen av fenytoin hos enkeltindivider.
Dosetilpasning
Dosebehovet av erytromycin vil trolig være betydelig økt i kombinasjon med fenytoin. Basert på studier av interaksjonen mellom klaritromycin og rifampicin/rifabutin, kan en flerdobling av erytromycindosen bli nødvendig. Med tanke på hvor mye usikkerhet det er knyttet til denne interaksjonen, vil det ofte være mer rasjonelt å velge et antibiotikum som ikke påvirkes av induksjonsinteraksjoner.
Monitorering
Hvis man velger å gi kombinasjonen, bør pasienten også følges opp med målinger av serumkonsentrasjonen av fenytoin og fenytoindosen tilpasses ut fra dette.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad. Penicilliner og tetrasykliner påvirkes heller ikke av induksjonsinteraksjoner.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av eszopiklon (ca. 80 % basert på data med zopiklon og den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin kan indusere metabolismen av eszopiklon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av etravirin, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av etravirin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fedratinib (ca. 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til fedratinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av fedratinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07F B02 - Metoprolol og felodipin
C08C A02 - Felodipin
C09B B05 - Ramipril og felodipin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av felodipin (gjennomsnittlig >90% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av felodipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av felodipin forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging.
Legemiddelalternativer
Alle kalsiumblokkere blir metabolisert via CYP3A4, men ACE-hemmere og tiazider er eksempler på antihypertensiva som verken blir metabolisert av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fesoterodin, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av den aktive metabolitten av fesoterodin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av fesoterodin forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av finerenon (usikkert omgang, men nedgangen forventes å bli betydelig, med sterkt redusert eller opphevet effekt av finerenon som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av finerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av den aktive fostamatinib-metabolitten (70-80% basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin). Risiko for opphevet effekt av fostamatinib. I preparatomtalen til fostamatinib angis det at kombinert bruk med ikke anbefales.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av av den aktive fostamatinib-metabolitten via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i konsentrasjonen av den aktive fostamatinib-metabolitten med opphevet effekt som resultat.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av temsavir (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til fostemsavir er kombinasjonen angitt som kontraindisert.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av temsavir via CYP3A4 og eventuelt også p-glykoprotein.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av frukvintinib (60-70 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av frukvintinib via CYP3A4 og andre CYP-enzymer.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. potensielt sterk og uforutsigbar nedgang i frukvintinibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av futibatinib (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt effekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av futibatinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til futibatinib bør kombinasjonen med sterke/moderate induktorer av CYP3A4/P-gp i utgangspunktet unngås. Hvis dette ikke er mulig, kan futibatinib-dosen gradvis økes med oppfølgeing av effekt og bivirkninger. En doseøkning på minst en fordobling må forventes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av gefitinib, økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av gefitinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av gefitinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av gilteritinib (ca. 70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av gilteritinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Ginkgoblad
Ginkgo biloba bladekstrakt
N06D X02 - Ginkgo folium
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt effekt av antiepileptika (vist i kasuistikker for valproat og fenytoin).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Både GABA-antagonisme og induksjon av metabolismen av antispileptika er foreslått.
Legemiddelalternativer
Ikke aktuelt. Det enkleste er å fraråde pasienten å bruke gingko.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glasdegib (i størrelsesorden 70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av glasdegib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i glasdegibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glekaprevir/pibrentasvir (minst 50 % reduksjon basert på data med den sterke enzyminduktoren karbamazepin).
Interaksjonsmekanisme
Økt utpumping av glekprevir/pibrentasvir via p-glykoprotein og eventuelt også økt metabolisme via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar induksjonseffekt. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til glekaprevir/pibrentasvir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ibrutinib (minst 90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) og opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ibrutinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
SPC Imbruvica
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av idelalisib (75 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av idelalisib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av iksazomib (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. Kombinasjonen frarådes hvis mulig i preparatomtalen for iksazomib.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av iksazomib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Hvis ikke kombinasjonen kan unngås, kan dosen av iksazomib måtte økes til inntil det firedobbelte for at effekten skal opprettholdes. Pasienten bør følges opp svært nøye med tanke på nedsatt effekt og bivirkninger av iksazomib.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av imatinib (ca. 70% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av imatinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av imatinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av irinotekan og den aktive metabolitten SN-38 (sprikende data for ulike enzyminduktorer, anslagsvis 25-75 % reduksjon i nivåene av SN-38).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av irinotekan til inaktive metabolitter via CYP3A4 og også metabolismen av den aktive metabolitten SN-38 via UGT1A1.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av irinotekan forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging, selv om det er høyst usikkert i hvor stor grad dette vil øke konsentrasjonen av SN-38. Kombinasjonen anbefales ikke i preparatomtalen for irinotekan.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke er enzyminuktorer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av isavukonazol (inntil 90 % basert på den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for mangelfull effekt. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for isuvakonazol.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av isavukonazol via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av isradipin. Basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin er denne effekten så kraftig at kombinasjonen bør unngås.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av isradipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av isradipin forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging.
Legemiddelalternativer
Alle kalsiumblokkere blir metabolisert via CYP3A4, men ACE-hemmere og tiazider er eksempler på antihypertensiva som verken blir metabolisert av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon (gjennomsnittlig >90% i interaksjonsstudie) av itrakonazol, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av itrakonazol via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av itrakonazol forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
C01E B17 - Ivabradin
C07F X05 - Metoprolol og ivabradin
C07F X06 - Karvedilol og ivabradin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ivabradin (gjennomsnittlig 70% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin reduserer biotilgjengeligheten av ivabradin via økt CYP3A4-metabolisme
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis alene og ikke i fast kombinasjon med andre CFTR-modulatorer.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ivakaftor (90% basert på data med den kraftige CYP3A4-induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ivakaftor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, må det forventes at dosen av ivakaftor må mangedobles for å oppnå klinisk respons.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med lumakaftor.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ivakaftor (90% basert på data med den kraftige CYP3A4-induktoren rifampicin). Også mulig nedsatt konsentrajon av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Gjensidig økt metabolisme via hhv. CYP3A4 og CYP2C9.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, må det forventes at dosen av ivakaftor må mangedobles for å oppnå klinisk respons.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med tezakaftor.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ivakaftor (90 % basert på data med den kraftige CYP3A4-induktoren rifampicin). Trolig også nedsatt konsentrasjon av tezakaftor.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ivakaftor, og trolig også tezakaftor og eleksakaftor, via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, må det forventes at dosen av ivakaftor må mangedobles for å oppnå klinisk respons.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ivakaftor gis i kombinasjon med tezakaftor og eleksakaftor.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ivakaftor (90 % basert på data med den kraftige CYP3A4-induktoren rifampicin). Trolig også nedsatt konsentrasjon av tezakaftor og eleksakaftor.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ivakaftor, og trolig også tezakaftor og eleksakaftor, via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, må det forventes at dosen av ivakaftor må mangedobles for å oppnå klinisk respons.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Rifabutin er en svakere induktor enn rifampicin, men også rifabutin kan føre til lavere konsentrasjoner av legemidler som det kombineres med, i alle fall av midler som påvirkes i betydelig grad av rifampicin. Ofte er imidlertid graden av påvirkning med rifabutin langt mer usikker enn med rifampicin, siden interaksjoner med rifabutin gjerne er dårligere studert.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ivosidenib (usikkert omfang). Kombinasjoner med sterke CYP3A4-induktorer er kontraindisert i preparatomtalen til ivosidenib. I tillegg mulig nedsatt konsentrsajon av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av ivosidenib via CYP3A4 og muligens også økt metabolisme av fenytoin via CYP2C9.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i ivosidenibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fenytoin. Basert på data fra andre kraftige induktorer av metabolismen av fenytoin, må man regne med at konsentrasjonen av fenytoin kan synke med i størrelsesorden inntil 50 % eller mer.
Interaksjonsmekanisme
Johannesurt øker metabolismen av fenytoin via CYP2C9.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av potensielt kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at fenytoin også interagerer med mange antidepressive legemidler. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kabacitaxel
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av kabacitaxel via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kabotegravir (ca 60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av kabotegravir via glukuroniderende enzymer (UGT-enzymer).
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i kabotegravirkonsentrasjonen. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til kabotegravir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kabozantinib (70-80 % basert på den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for mangelfull effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av kabozantinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kapivasertib (40-50 % basert på data med den sterke enzyminduktoren enzalutamid).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av kapivasertib via CYP3A4.
Dosetilpasning
I følge preparatomtalen for kapivasertib skal kombinasjonen med sterke og moderate enzyminduktorer unngås.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kapmatinib (60-70% basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av kapmatinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i kapmatinibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kariprazin og aktiv metabolitt (usikkert omfang, men trolig betydelig).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av kariprazin og aktiv metabolitt via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen for kariprazin er kombinasjonen med sterke CYP3A4-induktorer kontraindisert.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
H02C A03 - Ketokonazol
J02A B02 - Ketokonazol
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ketokonazol, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ketokonazol via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av ketokonazol forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
C01B A01 - Kinidin
C01B A51 - Kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
C01B A71 - Kinidin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kinidin (50-60 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av kinidin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av kinidin vil kunne være anslagsvis dobbelt så høyt i kombinasjon med fenobarbital, men med store individuelle forskjeller. Det enkleste vil være å velge et annet antiarytmikum fremfor kinidin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av hjerterytme og hvis mulig med serumkonsentrasjonsmålinger av kinidin, og kinidindosen justeres ut fra dette.
Legemiddelalternativer
Det enkleste vil være å velge et annet antiarytmikum enn kinidin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Russo ME, Russo J, Smith RA et al. The effect of phenytoin on quinidine pharmacokinetics. Drug Intell Clin Pharm 1982; 16: 480.
A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol
A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol
A02B D12 - Rabeprazol, amoksicillin og klaritromycin
A02B D14 - Vonoprazan, amoksicillin og klaritromycin
J01F A09 - Klaritromycin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av klaritromycin. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4 kan man regne med at konsentrajonen av klaritromycin vil synke med rundt 90 %.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av klaritromycin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Azitromycin og spiramycin verken hemmer eller blir metabolisert av CYP3A4 i relevant grad. Penicilliner og tetrasykliner påvirkes heller ikke av induksjonsinteraksjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder kun ved systemisk bruk av kloramfenikol, ikke ved lokal bruk i for eksempel øyet.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (mer en en fordobling vist i en studie; inntil 3 ganger økning i kasusrapporter). En viss økning er også vist ved bruk av fosfenytoin. Både økte og reduserte nivåer av kloramfenikol er rapportert, men ut fra data med andre enzyminduktorer er det mest trolig at det vil bli en betydelig reduksjon i konsentrasjonen av kloramfenikol.
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig en hemming av metabolismen av fenytoin via CYP2C9 og en økning i metabolismen av kloramfenikol.
Dosetilpasning
En betydelig doseøkning av kloramfenikol må påregnes. I kasusrapporter med rifampicin har nødvendig doseøkning av kloramfenikol vært i størrelsesorden en tidobling eller mer. Basert på data med fenobarbital er det mulig at en fordobling er tilstrekkelig. På grunn av den potensielt svært kraftige interaksjonen vil ofte det enkleste være å velge alternative antibiotika. Hvis man likevel velger å gi komniasjonen, må pasienten følges svært nøye opp. Det er trolig at doseøkningen ikke tenger å være så stor når kloramfenikol brukes intravenøst som når midlet gis peroralt.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Ulike antibiotika påvirkes i forskjellig grad av enzyminduktorer.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R14 - Darunavir og kobicistat
J05A R15 - Atazanavir og kobicistat
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
V03A X03 - Kobicistat
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kobicistat og elvitregravir, sterkt redusert eller opphevet anti-HIV-effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av kobicistat og elvitegravir via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kobimetinib (trolig betydelig) med risiko for mangelfull effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av kobimetinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av krizotinib (80-90 % i interaksjonsstudie med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av krizotinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, må det forventes at dosen av krizotinib må mangedobles for å oppnå klinisk respons.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kvetiapin (80 %)
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av kvetiapin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av kvetiapin forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av serumkonsentrasjonen av kvetiapin.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kvizartinib og aktiv metabolitt (minst 90 % reduksjon i konsentrasjonen må forventes basert på tall med den sterke CYP3A4-induktoren efavirenz).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av kvizartinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. svært sterk og uforutsigbar nedgang i kvizartinibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av larotrektinib (80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). I preparatomtalen til larotrektinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av larotrektinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lefamulin (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen til lefamulin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av lefamulin via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lenakapavir (80-90 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av lenakapavir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i lenakapavirkonsentrasjonen. Kombinasjoner med sterke induktorer er kontraindisert i preparatomtalen for lenakapavir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08C A13 - Lerkanidipin
C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lerkanidipin (kanskje i størrelsesorden minst 60 % reduksjon basert på data med andre enzyminduktorer og andre kalsiumblokkere), risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av lerkanidipin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel kombineres, kan dosen av lerkanidipin forsøksvis økes, men det må trolig en flerdobling av lerkanidipindosen til for at den kliniske effekten skal bli opprettholdt.
Legemiddelalternativer
Amlodipin blir også metabolisert via CYP3A4, men er mindre følsom enn andre dihydropyridiner overfor CYP3A4-hemming. For øvrig er ACE-hemmere og tiazider eksempler på antihypertensiva som ikke blir metabolisert av verken av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f.eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder levenorgestrel i dosen 1,5 mg brukt som nødprevensjon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av levonorgestrel, (30-50 %), redusert antikonsepsjonseffekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av progestogener via CYP3A4 og eventuelt også via glukuroniderende enzymer.
Dosetilpasning
Hvis pasienten allerede bruker fenytoin og har behov for nødprevensjon, må pasienten ta dobbel dose levonorgestrel (dvs. 3 mg i stedet for 1,5 mg) for å kompensere for den økte metabolismen av levenorgestrel.
Legemiddelalternativer
Kobberspiral er et alternativ til 3 mg levonorgestrel. Ulipristal kan ikke brukes siden induksjonseffekten på dette legemidlet er enda kraftigere enn på levonorgestrel.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lonafarnib (90-100% basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin). Opphevet effekt av lonafarnib. I preparatomtalen til lonafarnib angis det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av lonafarnib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i lonafarnibkonsentrasjonen med opphevet effekt som resultat.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lorlatinib (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I tillegg er det sett en økning i nivåene av levernezymene ALAT og ASAT. Kombinasjoner med sterke enzyminduktorer er kontraindisert i preparatomtalen til lorlatinib.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av lorlatinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C09C A01 - Losartan
C09D A01 - Losartan og diuretika
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av losartans aktive metabolitt (gjennomsnittlig 60% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin hemmer omdannelsen av losartan til aktiv metabolitt via CYP2C9
Dosetilpasning
Kombinasjon av losartan med et legemiddel som hemmer dannelse av aktiv metabolitt er lite hensiktsmessig og bør generelt unngås. Doseøkning kan ikke anbefales på grunn av kraftig økning i nivåene av modersubstans og likevel uforutsigbar og ofte utilstrekkelig økning i nivåene av aktivt metabolitt
Legemiddelalternativer
Eprosartan, kandesartan, telmisartan og valsartan metaboliseres ikke via CYP2C9 i relevant grad
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C10A A02 - Lovastatin
C10B A01 - Lovastatin og nikotinsyre
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lovastatin, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av lovastatin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av lovastatin forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging, inkludert måling av serumlipider og kreatin kinase (CK)
Legemiddelalternativer
Pravastatin og rosuvastatin metaboliseres ikke av CYP3A4 i relevant grad (heller ikke andre enzymer som fenytoin kan indusere). Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lurasidon (80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for lurasidon.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av lurasidon via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av macimorelin med risiko for falsk positivt testresultat (feilaktig for liten økning i veksthormon-nivåene).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av macimorelin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Doseøkning av macimorelin anbefales ikke. For sikkert testresultat bør det gå minst 10 dager fra induktoren seponeres til testen utføres. (I preparatomalen for macimorelin angis det at induktoren bør seponeres fem halveringstider før testen utføres, men dette anses å kunne være for kort tid, ettersom induksjonseffekten kan vedvare i størrelsesorden en ukes tid etter at induktoren er ute av kroppen).
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C02K X04 - Macitentan
C02K X54 - Makitentan og tadalafil
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av macitentan (80 % basert på data med den sterke induktoren rifampicin), betydelig risiko for opphevet effekt av macitentan.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av macitentan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Effekten av interaksjonen er så kraftig at en dorsøkning av macitentan ikke vil være rasjonelt. I preparatomtalen for macitentan anbefales det at kombinasjonen bør unngås.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av maribavir (ca. 60 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av maribavir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunket unngås pga. forventet betydelig reduksjon i maribavirkonsentrasjonen. Kombinasjonsbehandling med sterke enzyminduktorer anbefales ikke i preparatomtalen for maribavir. Hvis komobinasjonen ikke er mulig å unngå, kan en doseøkning av maribavir til 1200 mg to ganger daglig forsøkes. Pasienten bør da følges opp nøye med tanke på bivirknigner og klinisk effekt av maribavir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D05A D02 - Metoksalen
D05B A02 - Metoksalen
Situasjonskriterium
Gjelder systemisk behanding med metoksalen, ikke lokalbehandling.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av metoksalen
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av metoksalen.
Dosetilpasning
Kombinasjonsbehandling bør i utgangspunktet unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar interaksjon. Hvis midlene likevel må kombineres, må man regne med at metoksalendosen må økes betydelig ved samtidig behandling med fenytoin, og pasientene bør følges opp svært nøye med tanke på effekt og bivirkninger av metoksalen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt risiko for nyreskade av metoksyfluran.
Interaksjonsmekanisme
Kraftige enzyminduktorer som fenytoin øker metabolismen fra metoksyfluran til fritt flourid og oksalsyre, som begge har nefrotoksiske effekter i høye konsentrasjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av mianserin (50-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren karbamazepin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av mianserin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør gerelt unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar interaksjon med forventet stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Mirtazapin påvirkes trolig i noe mindre grad enn mianserin, men det er en betydelig interaksjon også med mirtazapin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
At kombinasjonen bør unngås, gjelder bare når midazolam gis peroralt. Ved intravenøs bruk av midazolam eller bukkal administrasjon i forbindelse med krampeanfall vil interaksjonen være langt mindre uttalt, men variabel, og doseøkning kan være nødvendig.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av midazolam (>90 %) ved peroral bruk av midazolam. Midazolam som administreres intravenøst eller bukkalt påvirkes i mindre grad (anslagsvis 20-25 % reduksjon i plasmakonsentrasjon, men effekten vil være variabel).
Interaksjonsmekanisme
Induksjon av metabolismen av midazolam via CYP3A4 i tarm og lever. Kraftig induksjon av førstepassasjemetabolismen.
Dosetilpasning
Kombinasjon med peroralt midazolam bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon. Midazolam kan administreres intravenøst eller bukkalt, men doseøkning kan være nødvendig.
Legemiddelalternativer
Hvis midazolam må gis i forbindelse med operasjoner / som sedasjon / ved krampeanfall til en pasient som bruker fenytoin, bør midlet gis intravenøst/bukkalt og ikke peroralt.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av midostaurin (minst 90 %) og en aktiv metabolitt (ca. 60 %) basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin. Kombinasjonen er kontraindisert i preparatomtalen for Rydapt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av midostaurin via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av mitapivat (90 % eller mer basert på tall med den sterke induktoren rifampicin), risiko for sterkt nedsatt eller opphevet effekt av mitapivat. Ifølge preparatomtalen for mitapivat bør kombinasjoner med CYP3A4-induktorer unngås.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av mitapivat via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av naldemedin (80-90 % basert på den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av naldemedin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. potensielt svært kraftig og uforutsigbar interaksjon med risiko for mangelfull effekt av naldemedin.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av naloksegol (90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) og opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av naloksegol via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av neratinib (85-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av neratinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i neratinibkonsentrasjonen, og er kontraindisert i preparatomtalen til neratinib.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A04A A55 - Palonosetron, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av netupitant (80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av netupitant via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07F B03 - Atenolol og nifedipin
C08C A05 - Nifedipin
C08C A55 - Nifedipin, kombinasjoner
C08G A01 - Nifedipin og diuretika
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nifedipin, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av nifedipin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av nifedipin forsøksvis økes under nøye oppfølging av blodtrykk/puls
Legemiddelalternativer
Alle kalsiumblokkere blir metabolisert via CYP3A4, men ACE-hemmere og tiazider er eksempler på antihypertensiva som verken blir metabolisert av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nimodipin (gjennomsnittlig 80-90% i interaksjonsstudier), økt risiko for terapisvikt. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Nimotop.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av nimodipin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen er kontraindisert i produktinformasjon/SPC til Nimotop og bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad
Legemiddelalternativer
Alle kalsiumblokkere blir metabolisert via CYP3A4, men ACE-hemmere og tiazider er eksempler på antihypertensiva som verken blir metabolisert av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03D B04 - Nomegestrol
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nomegestrol.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av nomegestrol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon med risiko for mangelfull antikonseptiv effekt.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A A05 - Oksykodon
N02A A55 - Oksykodon og nalokson
N02A A56 - Oksykodon og naltrekson
N02A J17 - Oksykodon og paracetamol
N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre
N02A J19 - Oksykodon og ibuprofen
Situasjonskriterium
Gjelder peroral bruk av oksykodon.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av oksykodon (80-90 % ved peroral administrasjon av oksykodon, 50-60 % ved parenteral administrasjon).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av oksykodon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med peroralt oksykodon bør generelt unngås på grunn av forventet svært kraftig og uforutsigbar interaksjon. Dosebehovet ved bruk av oksykodon parenteralt forventes å være omtrent dobbelt så høyt ved samtidig bruk av fenytoin, men interaksjonsgrad vil variere mye og effekten av oksykodon bør monitoreres nøye.
Legemiddelalternativer
Morfin metaboliseres ikke via CYP3A4. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av olaparib (inntil 80-90 % reduksjon basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin), stor risiko for opphevet effekt av olaparib.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av olaprib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av svært kraftig og uforutsigbar induksjonseffekt. Kombinasjonen anbefales ikke i preparatomtalen for olaparib.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av omaveloksolon (usikkert omfang, men trolig betydelig).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av omaveloksolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i omaveloksolonkonsentrasjonen med risiko for terapisvikt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av osimertinib (i gjennomsnitt ca. 80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av osimertinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon. Manglende effekt av osimertinib må forventes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av palbociklib (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med betydelig risiko for opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av palbociklib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av panobinostat (usikkert hvor stor effekten vil bli) med risiko for nedsatt/opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av panobinostat via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pazopanib.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av pazopanib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon. Manglende effekt av pazopanib må forventes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pemigatinib (85-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av pemigatinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i pemigatinibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pirtobrutinib (ca. 70 % basert på den sterke enzyminduktoren rifampicin). Ifølge preparatomalen til pirtrobrutinib før kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 hvis mulig unngås.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av pirtobrutinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pralsetinib (ca. 70 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin)
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av pralsetinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til pralsetinib bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, se preparatomtalen til pralsetinib for detaljer om dosejustering.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prazikvantel (80-85 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av prazikvantel via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pretomanid (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til pretomanid anbefales det at kombinasjonen unngås.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av pretomanid via CYP3A4.
Dosetilpasning
I utgangspunktet bør kombinasjonen unngås. Hvis dette ikke er mulig, må man anta at dosen av pretomanid må økes til anslagsvis det tredobbelte.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen
G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner
G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol
G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol
G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol
G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol
G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol
G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol
G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol
G03A A18 - Drospirenon og estetrol
G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler
G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03C A01 - Etinyløstradiol
G03H B - Antiandrogener og østrogener
G03H B01 - Cyproteron og østrogen
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av østrogenkomponenten (gjennomsnittlig ca. 50 % vist for enityløstradiol) og av gestagenkomponenten, nedsatt eller opphevet effekt av prevensjonsmiddelet.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av østrogener og gestagener via CYP3A4 og glukoroniderende enzymer.
Legemiddelalternativer
Hormonspiral eller barrieremetoder er trolig de beste alternativene. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
G03A C - Progestogener
G03A C01 - Noretisteron
G03A C02 - Lynestrenol
G03A C03 - Levonorgestrel
G03A C04 - Kingestanol
G03A C05 - Megestrol
G03A C06 - Medroksyprogesteron
G03A C07 - Norgestrienon
G03A C08 - Etonogestrel
G03A C09 - Desogestrel
G03A C10 - Drospirenon
Situasjonskriterium
Gjelder ikke levonorgestrel til intrauterin bruk ("gestagenspiral").
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av progestogenet; redusert antikonsepsjonseffekt. Levonorgestrel til intrauterin bruk og medroksyprogesteron til depotinjeksjoner kan brukes, men sistnevnte bør gis hver 10. uke.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av progestogener via CYP3A4 og eventuelt også via glukuroniderende enzymer.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av potensielt kraftig interaksjon med risiko for mangelfull antikonseptiv effekt.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07A A05 - Propranolol
C07B A05 - Propranolol og tiazider
C07F X01 - Propranolol og andre kombinasjoner
Situasjonskriterium
Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, må dosen av propranolol justeres.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av propranolol (60-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av propranolol via CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosebehovet av propranolol vil være inntil 3-5 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov. Ofte vil det være enklere å unngå propranolol.
Legemiddelalternativer
Metabolismen av andre betablokkere forventes å bli påvirket i mindre grad av fenytoin. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ranolazin (i størrelsesorden 90 % eller mer basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ranolazin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon. Manglende effekt av ranolazin må forventes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av regorafenib, økt konsentrasjon av den aktive metabolitten M-5, ingen påvirkning av konsentrasjonen av den aktive metabolitten M-2. Uforutsigbar nettoeffekt på virkningen av regorafenib.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av regorafenib via CYP3A4. Kombinasjonen bør unngås ifølge preparatomatlen for regorafenib.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H01C C54 - Relugoliks, østradiol og noretisteron
L02B X04 - Relugoliks
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av relugoliks (50-60 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av relugoliks via CYP3A4 og utpumpingen av relugoliks via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås pga. forventet betydelig reduksjon i relugolikskonsentrasjonen. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, må dosen ved bruk av preparatet Orgovyx økes til 240 mg en gang daglig. For preparatet Ryeqo er det ikke gitt spesifikke doseringsanbefalinger, men hvis det viser seg at effekten av behandlingen reduseres, kan det være rimelig å overveie en fordobling av dosen også her.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ribosiklib (basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin vil nedgangen være på 80-90 %, med betydelig risiko for opphevet terapieffekt).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av ribosiklib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A G05 - Rilpivirin
J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin
J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin
J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av rilpivirin, betydelig risiko for manglende effekt.
Interaksjonsmekanisme
Induksjon av metabolismen av rilpivirin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Manglende effekt av rilpivirin må forventes.
Legemiddelalternativer
De aller fleste anti-HIV-midler har en rekke interaksjoner. Valg mellom midene må gjøres på individuelt grunnlag. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av rimegepant (ca. 80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av rimegepant via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i rimegepantkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ripretinib (80-90 % basert på den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av ripretinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangaspunktet unngås. Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, bør ripretinibdosen fordobles, for eksempel fra 150 mg x 1 til 150 mg x 2.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E03 - Ritonavir
J05A E30 - Nirmatrelvir og ritonavir
J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir
J05A R10 - Lopinavir og ritonavir
J05A R26 - Darunavir og ritonavir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ritonavir (og midler som lopinavir, ombitasvir, paritraprevir og dasabuvir når noen av disse brukes samtidig), økt risiko for terapisvikt. Basert på data med karbamazepin, kan man forvente at konsentrajonen av anti-HIV-midlene kan bli redusert med mellom 30 % og 70 %. Konsentrasjonen av fenytoin kan bli redusert med i størrelsesorden 30 %.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ritonavir og de andre anti-HIV-midlene via CYP3A4. Ritonavir induserer metabolismen av fenytoin via CYP2C9.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av rolapitant og aktiv metabolitt (inntil 80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Kombinasjonen anbefales ikke brukt i preparatomtalen for rolapitant.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av rolapitant og aktiv metabolitt via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av rupatadin (ukjent omfang, men kan trolig bli betydelig med sterkt nedsatt eller opphevet effekt av rupatadin som resultat).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av rupatadin via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Andre antihistaminer metaboliseres også av CYP3A4, men ofte i mindre grad slik at interaksjonsrisikoen er mindre. Dette gjelder for eksempel cetirizin og loratadin. Obesrver imidlertid at en doseøkning kan være nødvendig også ved bruk av andre antihistaminer sammen med fenytoin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av selperkatinib (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til selperkatinib heter det at samtidig bruk skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av selperkatinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av selumetinib (50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). I preparatomtalen til selumetinib heter det at kombinasjonen skal unngås.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av selumetinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Hvis kombinasjonen må gis, må det forventes at dosen av sildenafil må økes betydelig for å få effekt.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sildenafil. Basert på data med andre enzyminduktorer og med andre 5-fosfodiesterasehemmere, må man anta at konsentrasjonen av sildenafil vil kunne synke med 80 % eller mer, dvs. ned til 20 % eller mindre av utgangskonsentrasjonen.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av sildenafil via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av forventet betydelig reduksjon i effekten av sildenafil. Ved kronisk behandling med sildenafil (pulmonal arteriell hypertensjon) må man regne med en betydelig doseøkning av sildenafil for å kunne forvente klinisk effekt, kanskje helt opp til en 4-dobling til 5-dobling av dosen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C10A A01 - Simvastatin
C10B A02 - Simvastatin og ezetimib
C10B A04 - Simvastatin og fenofibrat
C10B X01 - Simvastatin og acetylsalisylsyre
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av simvastatin, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av simvastatin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av simvastatin forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging, inkludert måling av serumlipider og kreatin kinase (CK).
Legemiddelalternativer
Pravastatin og rosuvastatin metaboliseres ikke av CYP3A4 i relevant grad (heller ikke andre enzymer som fenytoin kan indusere). Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
J05A P08 - Sofosbuvir
J05A P51 - Sofosbuvir og ledipasvir
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sofosbuvir (70-80 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin; det er uklart om konsentrasjonen av den aktive metabolitten GS-331007 vil påvirkes). For kombinasjonspreparater med ledipasvir vil også konsentrasjonen av ledipasvir synke (i studier med den kraftige enzyminduktoren rifampicin sank ledipasvirkonsentrasjonen med 60 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker utpumpingen av sofosbuvir i tarmen via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av sofosbuvir fraråder bruk av kombinasjonen på teoretisk grunnlag. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av sofosbuvir følges opp nøye og en doseøkning av ukjent omfang av sofosbuvir vil være nødvendig.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sonidegib (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt/opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av sonedigib via CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av kraftig og uforutsigbar effekt. Hvis kombinasjonen likevel må gis, må man regne med å måtte øke sonidegibdosen til (400-)600-800 mg/d for å få effekt av dette midlet.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sotorasib (i gjennomsnitt 50 % basert på tall med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av sotorasib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen for sotorasib anbefales ikke samtidig bruk. Hvis kombinasjonen ikke er mulig å unngå, virker det rimelig å øke sotorasibdosen til det dobbelte.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sparsentan (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av sparsentan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås pga. potensielt sterk og uforutsigbar nedgang i sparsentankonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Bør ikke kombineres ved behandling av Dravets syndrom.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (2-5 ganger), nedsatt konsentrasjon av stiripentol (60-70 %).
Interaksjonsmekanisme
Stiripentol hemmer metabolismen av fenytoin via CYP2C9, fenytoin induserer metabolismen av stiripentol via bl.a. CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av fenytoin vil kunne være anslagsvis 40-80 % lavere i kombinasjon med stiripentol. Dosebehovet av stiripentol vil kunne være anslagsvis 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Disse justeringene er så usikre og omfattende at kombinasjonen i utgangspunktet bør unngås. I preparatomtalen for stiripentol står det at stoffene ikke bør brukes i kombinasjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
C02K X54 - Makitentan og tadalafil
G04B E08 - Tadalafil
G04C A54 - Tamsulosin og tadalafil
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tadalafil (i størrelsesorden 90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifmapicin). Mangelfull effekt av tadalafil må forventes.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av tadalafil via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar interaksjon med forventet stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tasimelteon (ca. 90 % basert på data med den kreftige enzyminduktoren rifampicin) med opphevet effekt som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av tasimelteon via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av telaprevir, økt konsentrasjon av fenytoin
Interaksjonsmekanisme
Telaprevir hemmer metabolismen av fenytoin via CYP3A4. Fenytoin induserer metabolismen av telaprevir via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Manglende effekt av telaprevir må forventes
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tepotinib (usikkert omgang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av tepotinib via CYP3A4 kombinert med økt utpumping av tepotinib via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Produsenten av tepotinib anbefaler at kombinasjonen unngås pga. forventet reduksjon i tepotinibkonsentrasjonen med risiko for nedsatt eller opphevet effekt.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tikagrelor (basert på data med den kraftige induktoren rifampicin, kan konsentrasjonen forventes å synke med 80-90 %); også nedsatt konsentrasjon av tikagrelors aktive metabolitt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av tikagrelor via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Prasugrel ser ikke ut til å påvirkes av CYP3A4-induktorer og kan dermed være et alternativ til tikagrelor. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tofacitinib (i størrelsesorden 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av tofacitinib via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tolvaptan (80-90 % basert på data med den kraftige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av tolvaptan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av forventet svært kraftig interaksjon. Manglende effekt av tolvaptan må forventes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av triazolam (90-95 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av triazolam via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Manglende effekt av triazolam må forventes.
Legemiddelalternativer
Zolpidem eller zolpklon kan brukes som alternativer, selv om de også interagerer med induktorer og inhibitorer av CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tukatinib (50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. I preparatomtalen til tukatinib heter det at samtidig bruk bør unngås.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av tukatinib via CYP3A4 og eventuelt også CYP2C8.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G03A D02 - Ulipristal
G03X B02 - Ulipristal
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ulipristal. Risiko for mangelfull effekt som nødprevensjon.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ulipristal via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Som nødprevensjon er innsetting av kobberspiral trolig det sikreste alternativet. Bruk av dobbel dose levonorgestel (3 mg i stedet for 1,5 mg) er også et alternativ, for selv om metabolismen av levonorgestrel også induseres, er graden av induksjon langt mindre kraftig for levonorgestrel enn for ulipristal.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vardenafil. Omfanget er usikkert, men basert på data med andre fosfordiestease-5-hemmere, må man regne med at nedgangen i konsentrasjon vil være så stor at man ikke vil få noen klinisk effekt av vardenafil.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av vardenafil via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar interaksjon med forventet stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A P55 - Sofosbuvir og velpatasvir
J05A P56 - Sofosbuvir, velpatasvir og voksilaprevir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av velpatasvir (80-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av velpatasvir via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. svært kraftig påvirkning. Opphevet effekt av valpatasvir må forventes. Produsenten av velpatasvir kontraindiserer bruk av kombinasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av venetoklaks (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren venetolaks).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av venetoklaks via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ifølge preparatomtalen til venetoklaks bør kombinasjoner med sterke induktorer av CYP3A4 unngås.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C08D A01 - Verapamil
C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av verapamil, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av verapamil via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av verapamil forsøksvis økes under nøye oppfølging av blodtrykk/puls.
Legemiddelalternativer
Alle kalsiumblokkere blir metabolisert via CYP3A4, men ACE-hemmere og tiazider er eksempler på antihypertensiva som ikke blir metabolisert av verken av CYP3A4 eller andre CYP-enzymer. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nesatt konsentrasjon av vinkaalkaloidet (kanskje ned til halvparten basert på data med de kraftige enzyminduktorne karbamazepin og fenytoin), økt andel pasienter med terapisvikt påvist ved samtidig bruk av enzyminduktorer som karbamazepin, fenytoin og fenobarbital.
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av vinkaalkaloidet via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar interaksjon. Hvis det ikke er mulig å unngå kombinasjonen, kan det forventes av dosebehovet av vinkaalkaloidet anslagsvis og i gjennomsnitt vil være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med enzyminduktoren.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vismodegib (en teoretisk mulig effekt basert på in vitro-studier foretatt av produsenten av vismodegib).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av vismodegib via CYP-enzymer (mest trolig i hovedsak CYP2C9 og CYP3A4).
Dosetilpasning
På grunn av uforutsigbar effekt, anbefaler produsenten av vismodegib at kombinasjonen bør unngås.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av voklosporin (80-90 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av voklosporin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i voklosporinkonsentrasjonen med åpenbar risiko for terapisvikt.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vokselotor (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av vokselotor via CYP3A4 og eventuelt også via andre enzymer.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. forventet betydelig reduksjon i finerenonkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av zanubrutinib (i størrelsesorden 90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av zanubrutinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås pga. betydelig reduksjon i zanubrutinibkonsentrasjonen.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av zopiklon (ca. 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin kan indusere metabolismen av zopiklon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Risiko for osteomalaci, dessuten mulig økt konsentrasjon av fenytoin (fra ingen økning i konsentrasjonen til mer enn en 100 % hos seks pasienter i en studie).
Interaksjonsmekanisme
Mild osteomalaci kan forkomme som en bivirkning av enkelte antiepileptika. Acetazolamid kan forsterke denne effekten ved å øke utskillelsen av kalsium i urinen. Mekanismen bak den mulige økningen av konsentrasjonen av fenytoin er ukjent.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på mulig utvikling av osteomalaci, samt med serumkonsentrasjonsmålinger av fenytoin.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Situasjonskriterium
Gjelder bare når systemiske infeksjoner (infeksjoner utenfor tarmen) skal behandles. Ved behandling av ormeinfeksjoner lokalt i tarmen er det den lokale effekten som er viktig, og da har graden av systemisk metabolisme ingen betydning for effekten.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av den aktive albendazolmetabolitten albendazol-sulfoksid (60-70 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytion øker metabolismen av albendazol-sulfoksid.
Dosetilpasning
Dosebehovet av albendazol vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og albendazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Ved behandling av lokale infeksjoner i tarmen trenger ikke albendazoldosen endres.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av alektinib (i størrelsesorden 70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Men økt konsentrasjon av den aktive metabolitten M4 (ca. 80 %). For summen av disse to vil dette tilsvare en liten reduksjon i konsentrasjon (ca. 20 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av alektinib til aktiv metabolitt via CYP3A4.
Monitorering
Selv om nedgangen i konsentrasjon av alektinib pluss aktiv metabolitt er liten, kan det være fornuftig å følge opp pasienten ekstra nøye med tanke på klinisk effekt av alektinib.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av alfentanil.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av alfentanil via CYP3A4.
Dosetilpasning
Basert på data med rifampicin, kan det antas at dosebehovet av alfentanil anslagsvis vil være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin, men interaksjonsgrad vil variere mye.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Etanol 96 %
V03A B16 - Etanol
Klinisk konsekvens
Økt risiko for sedasjon/CNS-despresjon , fremfor alt i kombinasjon med sederende antiepileptika. Større mengder etanol reduserer krampeterskelen.
Monitorering
Pasienten bør informeres om at alkoholinntaket bør begrenses. Risikoen for krampeanfall øker ved inntak av mer enn 2-3 alkoholenheter.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Etanol 96 %
V03A B16 - Etanol
Situasjonskriterium
Gjelder ved stort alkoholinntak over tid.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fenytoin. Etanol kan senke krampeterskelen i forbindelse med abstinens.
Interaksjonsmekanisme
Etanol kan indusere metabolismen av fenytoin.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av fenytoin, og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
M04A A01 - Allopurinol
M04A A51 - Allopurinol, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt serumkonsentrasjon av fenytoin økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Allopurinol hemmer trolig metabolisme av fenytoin (usikkert hvilket enzym som hemmes).
Dosetilpasning
Dosebehovet av fenytoin vil anslagvis være 50-70% lavere i kombinasjon med allopurinol. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjon av fenytoin bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av alprazolam (50-60 % basert på data med karbamazepin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av alprazolam via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av alprazolam vil anslagsvis være dobbelt så høyt (eventuelt enda noe høyere) i kombinasjon med feyntoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og klobazamdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (gjennomsnittlig 40 % i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Nedsatt konsentrasjon av amiodaron (gjennomsnittlig 50% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Amiodaron hemmer metabolisme av fenytoin, primært via CYP2C9. Fenytoin øker metabolisme av amiodaron, primært via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av amiodaron vil anslagsvis være i størresesorden dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Dosebehovet av fenytoin vil anslagsvis være 20-30% lavere i kombinasjon med amiodaron. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging, inkludert måling av EKG og serumkonsentrasjon av fenytoin og eventuelt også av amiodaron.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. I følge SPC for Multaq hemmer ikke dronedaron CYP2C9 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
C07F B07 - Bisoprolol og amlodipin
C07F B12 - Nebivolol og amlodipin
C07F B13 - Metoprolol og amlodipin
C08C A01 - Amlodipin
C09B B03 - Lisinopril og amlodipin
C09B B04 - Perindopril og amlodipin
C09B B07 - Ramipril og amlodipin
C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid
C09B X03 - Ramipril, amlodipin og hydroklortiazid
C09B X04 - Perindopril, bisoprolol og amlodipin
C09D B01 - Valsartan og amlodipin
C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin
C09D B09 - Fimasartan og amlodipin
C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid
C09D X07 - Irbesartan, amlodipin og hydroklortiazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av amlodipin.
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt konsentrasjon av amlodipin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av amlodpin og eventuelt med måling av serumkonsentrasjonen av amlodipin, og amlodipindosen justeres ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A E05 - Amprenavir
J05A E07 - Fosamprenavir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av amprenavir.
Interaksjonsmekanisme
Induksjon av metabolismen av amprenavir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Basert på data fra interaksjonen med rifampicin, kan det forventes av dosebehovet av amprenavir vil være inntil 5 ganger høyere eller mer i kombinasjon med karbamazepin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med svært nøye klinisk oppfølging.
Legemiddelalternativer
De aller fleste anti-HIV-midler har en rekke interaksjoner. Valg mellom midene må gjøres på individuelt grunnlag. Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt muskelrelakserende effekt ved kronisk bruk av fenytoin (gjelder trolig ikke mivacurium), økt muskelrelakserende effekt ved akutt bruk av fenytoin
Interaksjonsmekanisme
Usikker. Mulig at langtidsbruk av fenytoin øker nivåene av acetykolin ved morotisk endeplate, men kan også skyldes økt metabolisme av nevromuskulære blokkere pga. induksjon av CYP-enzymer.
Monitorering
Pasienten bør følges med tanke på forlenget nevromuskulær blokade ved akutt bruk av fenytoin og mangelfull nevromuskulær blokade ved kronisk bruk av fenytoin.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fenytoin
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av fenytoin via CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av fenytoin og måling av serumkonsentrajonen av fenytoin og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av apixaban (i størrelsesorden 50-60 % basert på data med den kraftige induktoren rifamicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av apixaban via CYP3A4
Dosetilpasning
Doseøkning av apixaban kan bli nødvendig
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av apixaban
Legemiddelalternativer
Også rivaroksaban og warfarin påvirkes på tilsvarende måte, mens det er usikkert om dabigatran påvirkes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av aripiprazol og aktiv metabolitt (anslagsvis 60-70%), økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av både risperidon og en aktiv risperidonmetabolitt via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av aripiprazol forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging. NB! Det er i såfall meget viktig å redusere dose tilsvarende hvis fenobarbital senere seponeres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av atogepant (60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt effekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av atogepant via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp spesielt med tanke på mangelfull effekt. Ved uteblitt effekt kan doseøkning eller bytte til en annen gepant vurderes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01A X06 - Atovakvon
P01B B51 - Proguanil og atovakvon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av atovakon (fra 40 % og inntil 70-80 % basert på data med andre kraftige generelle induktorer, som rifampicin og efavirenz).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Mulig økt ut-transport i galle/feces av atovakvon via stimulering av p-glykoprotein.
Dosetilpasning
De fleste produsentene av atovakon advarer mot samtidig bruk av tilsvarende indkutorer (rifanpicin, efavirenz) pga. risikoen for mangelfull effekt. Hvis det ikke er mulig å finne alternative kombinasjoner som ikke interagerer, kan anslagsvis en dobling av atovakondosen være et alternativ. Pasienten må da følges opp nøye med tanke på bivirkninger og mangelfull effekt, og dosen eventuelt justeres ytterligerere etter dette. Observer at det tar inntil 1-2 uker fra fenytoin eventuelt seponeres til interaksjonseffekten er borte, så hvis det kreves umiddelbar effekt av atovakon må dosen uansett økes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Sadler BM, Caldwell P, Scott JD et al. Drug interaction between rifampin and atovaquone (Mepron) in HIV+ asymptomatic volunteers. Intersci Conf Antimicrob Agents Chemother 1995; 35: 7.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon (inntil 60-70 %) eller sjeldnere ingen påvirkning eller økt konsentrasjon av fenytoin, økt konsentrasjon av fenobarbital (kan være forbigående).
Interaksjonsmekanisme
Barbiturater kan indusere eller hemme metabolismen av fenytoin via CYP2C9. Fenytoin kan (initialt) hemme metabolismen av fenobarbital.
Dosetilpasning
Dosebehovet av fenytoin vil ofte, men ikke alltid, være økt i kombinasjon med fenobarbital. Dosebehovet av fenobarbital vil kunne være noe redusert i kombinasjon med fenytoin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk, samt med monitorering av konsentrasjonen av fenytoin og fenobarbital og dosene justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Obs. at noen av disse også påvirkes av fenytoin/fenobarbital.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av bedakvilin (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av bedakvilin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av bedakvilin anbefaler ikke samtidig bruk. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av bedakvilin følges opp nøye og en doseøkning av bedakvilin vil være nødvendig. Anslagsvis må en fordobling av dosen kunne påregnes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av bortezomib (40-50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av bortezomib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av bortezomib anbefaler ikke samtidig bruk. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av bortezomib følges opp nøye og en doseøkning av bortezomib vil være nødvendig. Anslagsvis må inntil en fordobling av dosen kunne påregnes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av bosentan (i størrelsesorden 50-60 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av bosentan via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av bosentan vil anslagsvis rundt dobbelt så høyt ved samtidig behandling med fenytoin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av brekspiprazol (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av brekspipzazol via CYP3A4.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A E01 - Buprenorfin
N07B C01 - Buprenorfin
N07B C51 - Buprenorfin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av buprenorfin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av buprenorfin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Doseøkning av buprenorfin er aktuelt ved nedsatt analgetisk effekt.
Monitorering
Pasienten bør følges med tanke på nedsatt analgetisk effekt av buprenorfin.
Legemiddelalternativer
Morfin metaboliseres ikke via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 179.
Tetrahydrocannabinol
Cannabis sativa, hel
Nabiksimoler
N02B G10 - Cannabinoider
N03A X24 - Cannabidiol
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tetrahydrocannabinol (20 %) og cannabidiol (60 %) (vist for den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Mulig økt konsentrasjon av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av tetrahydocannabinol og cannabidiol. I tillegg kan cannabidiol muligens hemme metabolismen av fenytoin via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av cannabispreparater vil være høyere mens kombinasjonsbehandling pågår. Ny dosetitrering bør foretas for cannabispreparatet. Pasienten bør også følges nøye med serumkonsentrasjonsmålinger av fenytoin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ciklosporin (gjennomsnittlig 50% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av ciklosporin via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av ciklosporin forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging, inkludert konsentrasjonsmåling(er) av ciklosporin og serumkreatinin
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt eller i sjeldne tilfeller økt konsentrasjon av fenytoin (usikkert hvor stort omfanget vil være). Epileptiske anfall er rapportert; dette kan skyldes både en nedsatt konsentrajon av fenytoin og farmakodynamisk effekt i form av at ciprofloksacin senker krampeterskelen.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme - kan være både farmkokinetisk og farmakodynamisk.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av fenytoin og fenytoindosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Med tanke på at ciprofloksacin senker krampeterskelen bør det overveies å velge et antibiotikum som ikke tilhører fluorkinolongruppen.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Schroeder D, Frye J, Alldredge B et al. Effect of ciprofloxacin on serum phenytoin concentrations in epileptic patients. Pharmacotherapy 1991; 11: 275.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fenytoin (i gjennomsnitt 30 %)
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Dosetilpasning
Dosebehovet av fenytoin vil kunne ca. 40 % høyere i kombinasjon med cisplatin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye klinisk og med monitorering av serumkonsentrasjonen av fenytoin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dabrafenib, nedsatt konsentrasjon av fenytoin
Interaksjonsmekanisme
Gjensidig økt metabolisme
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av begge legemidlene. Serumkonsentrasjonen av fenytoin bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dasatinib, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av dasatinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av dasatinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av deksametason (50-70 % reduksjon kan forventes). Falsk negativ deksametason-suppresjonstest.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av deksametason via CYP3A4.
Dosetilpasning
Anslagsvis 2-4 ganger økning av deksametasondosen. Interaksjonsgrad vil variere mye og deksametasondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Det er rapportert både en økning og reduksjon av fenytoinnivåene, så det anbefales også å følge serumkonsentrasjonen av fenytoin.
Legemiddelalternativer
Metabolismen av prednisolon påvirkes i mindre grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
N02A C04 - Dekstropropoksyfen
N02A C54 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A C74 - Dekstropropoksyfen, kombinasjoner med psykolelptika
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (motstridende kasuistikker)
Interaksjonsmekanisme
Mulig nedsatt metabolimse av fenytoin via CYP2C19.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av fenytoin, og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av delamanid (50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av delamanid via bl.a. CYP3A4.
Justering av doseringstidspunkt
Dosen av delamanid bør anslagsvis fordobles ved samtidig behandling med karbamazepin. Siden interaksjonsgraden kan variere, bør pasienten følges nøye klinisk.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (inntil 80-90 %), nedsatt konsentrajon av diazepam (basert på data med andre enzyminduktorer).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av diazepam; diazepam hemmer metabolismen av fenytoin via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av fenytoin vil være inntil 40-50 % lavere i kombinasjon med fenobarbital. Dosebehovet av diazepam vil kunne være noe økt i kombinasjon med fenytoin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk, samt med monitorering av serumkonsentrasjonen av fenytoin, og dosene justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av digitoksin (30 % i en studie, 60 % i en kasusrapport).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker aktiviteten til blant annet flere CYP-enzymer og p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digitoksin og digitoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av digoksin (basert på data med enzyminduktoren rifampicin kan en reduksjon på kanskje 15-50 % i digoksinkonsentrasjonen forventes).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker utpumpingen av digoksin via p-glykoprotein i tarmvegg, galleveier og nyrer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av digoksin og digoksindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av disopyramid (rundt 50 % i studier, inntil 70 % i kasusrapporter).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av disopyramid.
Dosetilpasning
Dosebehovet av disopyramid vil anslagsvis være dobbelt så høyt eller mer i kombinasjon med fenytoin. Det er viktig med nøye oppfølging av effekten av disopyramid, inklusive eventuelle målinger av serumkonsentrasjonen av disopyramid, og dosejustering ut fra dette, ved kombinert bruk.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Fenytoin reduserer plasmakonsentrasjonen av en lang rekke legemidler.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av docetaksel.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av docetaksel via CYP3A4.
Dosetilpasning
Basert på interaksjonsdata med andre kraftige induktorer av CYP3A4 kan det forventes av dosebehovet av docetaksel anslagsvis og i gjennomsnitt vil være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging av effekter og bivirkninger av docetaksel og eventuelt ytterligere dosejustering.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
A01A B22 - Doksysyklin
J01A A02 - Doksysyklin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av doksycyklin, konsentrasjonen faller under vanlige MIC-verdier store deler av døgnet.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av doksycyklin.
Dosetilpasning
Det har vært foreslått å gi dobbel døgndose doksycyklin, fortinnsvis dosert ved å gi den vanlige døgndosen 2 ganger daglig.
Legemiddelalternativer
Andre tetracykliner enn doksysyklin påvirkes ikke av fenytoin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A J03 - Dolutegravir
J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir
J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin
J05A R25 - Lamivudin og dolutegravir
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dolutegravir (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av dolutegravir via det glukuroniderende enzymet UGT1A1 og eventuelt også via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av dolutegravir fraråder bruk av kombinasjonen. De anbefalingene som produsenten gir ved kombinasjonsbehadling med rifampicin, burde imidlertid kunne appliseres også her: "Anbefalt dose av dolutegravir er 50 mg to ganger daglig ved samtidig bruk av rifampicin hos pasienter uten resistens mot integrasehemmere. Hos pasienter med resistens mot inegrasehemmere bør kombinasjonen unngås." Hvis kombinasjonen brukes, bør pasienten følges opp nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av dolutegravir.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
G04C A52 - Tamsulosin og dutasterid
G04C B02 - Dutasterid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av dutasterid.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av dutasterid via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av dutasterid vil anslagsvis være 30-50 % høyere i kombinasjon med fenytoin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ebastins aktive metabolitt (karebastin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ebastin og den aktive metabolitten karebastin via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av ebastin vil anslagsvis være det 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og ebastindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger..
Legemiddelalternativer
Cetirizin er et antihistamin som i begrenset grad påvirkes av enzymindusere
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av edoksaban, trolig økt kosentrasjon av edoksabans aktive metabolitter. Nettoeffekten av dette er usikker.
Interaksjonsmekanisme
Økt utpumping av edoksaban via p-glykoprotein, økt metabolisme av edoksaban via CYP3A4 til aktive metabolitter.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av edoksaban.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J05A G03 - Efavirenz
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av fenytoin, mulig nedsatt konsentrasjon av efavirenz.
Interaksjonsmekanisme
Gjensidig økt metabolisme.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av begge legemidlene. Serumkonsentrasjonen av feytoin bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av enfortumabvedotin-metabolitten MMAE (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av MMAE via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp ekstra nøye med tanke på nedsatt effekt av enfortumabvedotin.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av enkorafenib (ukjent omfang) med risiko for nedsatt effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av enkorafenib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effket av enkorafenib og dosen eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, lamotrigin, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fenytoin
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av fenytoin via CYP2C9. Økt metabolisme av enzalutamid via CYP2C8.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av begge legemidlene. Serumkonsentrasjonen av fenytoin bør monitoreres. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av eplerenon.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av eplerenon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det er usikkert hvor stor reduksjonen i eplerenonkonsentrasjon vil bli, så det er ikke mulig å gi spesifikke anbefalinger om eventuell doseøkning av eplerenon. Produsenten anbefaler at midlene ikke kombineres.
Monitorering
Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av eplerenon følges og doseringen eventuelt økes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av eravasyklin (30-40 % basert på tall med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av eravasyklin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Ved samtidig bruk bør eravasyklindosen økes til 1,5 mg/kg hver 12. time.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02C A01 - Dihydroergotamin
N02C A02 - Ergotamin
N02C A51 - Dihydroergotamin, kombinasjoner
N02C A52 - Ergotamin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ergotamin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av ergotamin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Usikkert hvor stor reduksjonen i ergotaminkonsentrasjoen vil bli. Doseøkning av ergotamin-preparater lite rasjonelt siden det dreier seg om kombinasjonspreparater, og metabolismen av de ulike virkesstoffene vil kunne induseres i ulik grad av rifampicin.
Legemiddelalternativer
De fleste triptaner (almotriptan, naratriptan, rizatriptan, sumatriptan og zolmitriptan) metaboliseres ikke via CYP3A4 i relevant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Baxter K (utg.) Stockley's Drug interactions (9 utg.) London: The Pharmaceutical Press, 2010: 681.
Richardson JD, Sorensen S. Rifampin to treat ritonavir ergotamine drug interaction. Clin Infect Dis 1999; 29: 1002.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av erlotinib, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av erlotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av erlotinib vil anslagsvis være det 2-3ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og erlotinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (30%). Nedsatt konsentrasjon av eslikarbazepin (30-40 %).
Interaksjonsmekanisme
Eslikarbazepin hemmer metabolismen av fenytoin via CYP2C19. Fenytoin induserer metabolismen av eslikarbazepin via glukuroniderende enzymer.
Dosetilpasning
Dosebehovet av fenytoin vil være noe lavere i kombinasjon med eslikarbazepin. Dosebehovet av eslikarbazepin vil kunne være inntil 50 % høyere i kombinasjon med fenytoin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger av midlene monitoreres og serumkonsentrasjonen følges, og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A02B C05 - Esomeprazol
B01A C56 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner med protonpumpehemmere
M01A E52 - Naproksen og esomeprazol
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av esomeprazol (kanskje en halvering basert på data med den kraftige enzyminduktoren johannesurt).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av esomeprazol via CYP2C19 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Det kan bli nødvendig å øke esomeprazoldosen, kanskje med i størrelsorden en fordobling.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av etoposid (i gjennomsnitt 40-50%).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av etoposid via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av etoposid vil anslagsvis være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og etoposiddosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av etorikoksib (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin), risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av etorikoksib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av etorikoksib vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og evt. bivirkninger følges nøye.
Legemiddelalternativer
Det enkleste vil være å velge et NSAID-preparat som i mindre grad påvirkes av fenytoin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N03A D01 - Etosuksimid
N03A D51 - Etosuksimid, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av etosuksimid (inntil 50 %, motstridende data), mulig økt konsentrasjon av fenytoin (motstridende data).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin kan indusere metabolismen av etokuksimid, etosuksimid kan eventuelt hemme metabolismen av fenytoin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av etosuksimid vil være inntil 2 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Dosebehovet av fenytoin vil eventuelt kunne være noe redusert i kombinasjon med etosuksimid.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av etosuksimid og fenytoin, og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av etrasimod (50 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Øker metabolisme av etrasimod via CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av etrasimod kan forsøksvis økes til det dobbelte ved samtidig bruk. Pasienten bør følges opp videre med tanke på effekt og bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01E G02 - Everolimus
L04A H02 - Everolimus
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av everolimus, økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av everolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av everolimus vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av everolimus bør monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av feksofenadin (variasjoner fra 10 - 80 % basert på data med andre sterke induktorer av CYP3A4/p-glykoprotein).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av feksofenadin via CYP3A4 og utpumping av feksofenadin via p-glykoprotein.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk med tanke på nedsatt effekt av feksofenadin og feksofenadindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (20-40 %). Nedsatt konsentrasjon av felbamat (20-30 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av felbamat. Felbamat hemmer metabolismen av fenytoin via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av fenytoin vil anslagsvis være 20-40 % lavere i kombinasjon med felbamat. Dosebehovet av felbamat vil kunne være noe høyere i kombinasjon med fenytoin, men dette er mindre viktig siden den terapeutiske bredden til felbamat er større enn for fenytoin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisl effekt og bivirkninger monitoreres nøye.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av felbamat og fenytoin, og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
N01A H01 - Fentanyl
N02A B03 - Fentanyl
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fentanyl, risiko for mangelfull smertedempende effekt (vist for rifampicin, en annen CYP3A4-induser).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av fentanyl via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av fentanyl vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Det er imidlertid viktig med nøye oppfølging av fentanyleffekt, inkludert evt. påvirkning av respirasjon, ved eventuell kombinert bruk.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fingolimod (40 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren karbamazepin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av fingolimod via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør oberveres nøye med tanke på redusert effekt av fingolimod. Eventuelt kan doseøkning av fingolimod vurderes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fludrokortison (75-95 %). Hos en pasient måtte dosen av fludrokortison 4-dobles, hos en annen måtte dosen av fludrokortison 10-20-dobles.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av fludrokortison via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av fludrokortison kan måtte økes med inntil 4-10 ganger.
Justering av doseringstidspunkt
Pasienten bør følges opp klinisk og med med monitorering av bl.a. elektrolytter i serum.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (gjennomsnittlig 30-80 % i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger. Eventuelt redusert konsentrasjon av flukonazol.
Interaksjonsmekanisme
Flukonazol hemmer metabolismen av fenytoin via CYP2C9. Eventuelt kan fenytoin indusere metabolisemen av flukonazol.
Dosetilpasning
Anslagsvis 20-50% reduksjon av fenytoin mens flukonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjon av fenytoin bør måles og vurderes opp mot terapeutisk område/tidligere målinger hos pasienten
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
L01B C02 - Fluorouracil
L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved systemisk bruk av fluorouracil og ikke ved lokalbehandling med fluorouracil på huden.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt metabolimse av fenytoin via CYP2C19.
Dosetilpasning
I utgangspunktet ikke nødvendig. Kan ev. bli aktuelt med dosejustering av fenytoin etter måling av fenytoinkonsentrasjonen i serum.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og med monitorering av fenytoinkonsentrasjonen i serum.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Fluvoksamin hemmer metabolisme av fenytoin via CYP2C19 og CYP2C9
Dosetilpasning
Dosebehovet av fenytoin vil anslagsvis være 60-70% lavere i kombinasjon med fluvoksamin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjon av fenytoin bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Citalopram, escitalopram og sertralin hemmer verken CYP2C19 eller CYP2C9 i relevant grad
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
B03A D - Jern i kombinasjon med folsyre
B03A D01 - Jern(II)aminosyrekompleks og folinsyre
B03A D02 - Jern(II)fumarat og folinsyre
B03A D03 - Jern(II)sulfat og folinsyre
B03A D04 - Ferrioksypolymaltosekomplekser og folinsyre
B03A D05 - Jern(II)glukonat og folinsyre
B03A E01 - Jern, B12 og folsyre
B03A E02 - Jern, multivitaminer og folsyre
B03B B - Folsyre og derivater
B03B B01 - Folsyre
B03B B51 - Folsyre, kombinasjoner
V04C X02 - Folsyre
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fenytoin (20-50 %), økt kramperisiko. Behandling med fenytoin reduserer nivået av folsyre og øker behovet for tilskudd.
Interaksjonsmekanisme
Leverenzymer som metaboliserer fenytoin er avhengig av folsyre for å fungere normalt. (Ved folsyremangel reduseres enzymaktiviteten).
Dosetilpasning
Dosebehovet av fenytoin vil kunne være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med folsyre, avhengig av folsyrestatus før oppstart med folsyre. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger monitoreres nøye.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av fenytoin, og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ganaksolon (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt effekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av ganaksolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ganaksolon vil anslagsvis kunne være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med legemidler som er sterke induktorer av CYP3A4. Interaksjonsgrad vil imidlertid variere og pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger. Ifølge preparatomtalen til ganoksolon bør uansett ikke den maksimale døgndosen overskredes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin, risiko for akutt toksisitet av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt metabolimse av fenytoin via CYP2C19.
Dosetilpasning
I utgangspunktet ikke nødvendig. Kan ev. bli aktuelt med dosejustering av fenytoin etter måling av fenytoinkonsentrasjonen i serum.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glibenklamid (40 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av glibenklamid via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av glibenklamid vil kunne være økt i kombinasjon med fenytoin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og glibenklamiddosen økes ved mangelfull effekt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A10B B12 - Glimepirid
A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon
A10B D06 - Glimepirid og pioglitazon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glimepirid (30-40 % basert på data med andre enzyminduktorer).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av glimepirid via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av glimepirid vil kunne være økt i kombinasjon med fenytoin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og glimerpididdosen økes ved mangelfull effekt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av guanfacin (70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt/opphevet effekt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av guanfacin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av guanfacin anbefaler en gradvis økning av guanfacindosen til opp til høyeste anbefalte daglige dose (7 mg) når kombinasjonen brukes. På grunn av stor variasjon i interaksjonsgrad kan ytterligere dosejustering bli nødvendig. Med tanke på hvor kraftig interaksjonen er, kan trolig også doseøkning til over høyeste anbefalte daglige dose bli nødvendig i enkelte tilfeller.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av haloperidol (anslagsvis 50 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av haloperidol via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av haloperidol vil anslagsvis være dobbelt så høyt ved samtidig behandling med fenytion/fosfenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye, og pasienten bør følges opp med vurdering av klinisk effekt, bivirkninger og serumkonsentrasjonsmålinger av haloperidol.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
A01A C03 - Hydrokortison
A07E A02 - Hydrokortison
H02A B09 - Hydrokortison
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av hydrokortison (kortisol) i tablettform.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av hydrokortison (kanskje anslagsvis i størrelsesorden 50 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av hydrokortison via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av hydrokortison kan kanskje være rundt dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil kunne variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og ytterligere dosejustering ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av trisykliske antidepressiva (vist for desipramin), Nedsatt krampeterskel pga. tricykliske antidepressivas farmakodynamiske egenskaper.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av trisykliske antidepressiva via CYP2C19, CYP3A4 og CYP1A2. Metabolisme via CYP2D6 påvirkes ikke.
Dosetilpasning
Dosebehovet av mange trisykliske antideprressiva vil kunne øke i kombinasjon med fenytoin.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av trisykliske antidepressiva, og dosene justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av indinavir
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av indinavir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av indinavir og darunavir vil trolig være noe høyere enn vanlig.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoriemessig og dosen av indinavir ev. justeres ut fra dette.
Legemiddelalternativer
De aller fleste anti-HIV-midler har en rekke interaksjoner. Valg mellom midene må gjøres på individuelt grunnlag. Fenytoin forventes å interagere kraftig med de fleste anti-HIV-midler. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av fenytoin (inntil 50%).
Interaksjonsmekanisme
Hemmet metabolisme av fenytoin pga. økte nivåer at cytokiner (trolig i første rekke IL-6) som respons på vaksinen.
Monitorering
Usikre data. Følg opp med tanke på ev. bivirkninger av fenytoin og eventuelt også med monitorering av serumkonsentrasjonen, de første 1-2 ukene etter vaksinasjonen.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J04A C01 - Isoniazid
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
Situasjonskriterium
Når isoniazid kombineres med rifampicin, må den enzyminduserende effekten som rifampicin har, også tas med i betraktningen.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (fra 25 % til 4 ganger økning i kasusrapporter.)
Interaksjonsmekanisme
Isoniazid hemmer metabolismen av fenytoin. Effekten ser ut til å være størst hos langsomme acetylatører.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av fenytoin reduseres med anslagsvis fra 25 % til 75 % under nøye oppfølging.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av fenytoin.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kabergolin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av kabergolin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk med tanke på nedsatt effekt av kabergolin og kabergolindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kabergolin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av kabergolin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges klinisk med tanke på nedsatt effekt av kabergolin og kabergolindosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fenytoin (20-50 %), økt kramperisiko.
Dosetilpasning
Dosebehovet av fenytoin vil kunne være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med folinsyre, avhengig av folsyrestatus før oppstart med folsyre. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger monitoreres nøye.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av fenytoin, og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fenytoin (20-50 %), økt kramperisiko.
Dosetilpasning
Dosebehovet av fenytoin vil kunne være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med folinsyre, avhengig av folsyrestatus før oppstart med folsyre. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger monitoreres nøye.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av fenytoin, og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
A10B D16 - Metformin og kanagliflozin
A10B K02 - Kanagliflozin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kanagliflozin (50 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin)
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av kanagliflozin via glukuroniderende enzymer og utpumpingen av kanagliflozin via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
Dosen av kanagliflozin bør fordobles, eventuelt tredobles, ved samtidig behandling med fenytoin (se preparatomtalen for kanagliflozin for detaljer).
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt metabolimse av fenytoin via CYP2C19.
Dosetilpasning
I utgangspunktet ikke nødvendig. Kan ev. bli aktuelt med dosejustering av fenytoin etter måling av fenytoinkonsentrasjonen i serum.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og med monitorering av fenytoinkonsentrasjonen i serum.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Som regel nedsatt (inntil 50 %) konsentrasjon av fenytoin, men iblant økt (inntil 30-100 %) konsentrasjon av fenytoin. Nedsatt konsentrasjon av karbamazepin, men økt konsentrasjon av den aktive metabolitten karbamazepin 10,11-epoksid.
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin induserer metabolismen av fenytoin via CYP2C9. Usikkert hvorfor konsentrasjonen av fenytoin eventuelt kan øker kan ha med metning av enzymsystemer å gjøre hos noen individer. Fenytoin induserer metabolismen av karbamazepin via CYP3A4
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av karbamazepin (samt metabolitten karbamazepin 1,11-epoksid hvis mulig) og fenytoin, og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Hagiwara M, Takahashi R, Watabe M et al. Influence of phenytoin on metabolism of carbamazepine. Neurosciences 1989; 15: 303–9.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av karvedilol (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Mest trolig økt metabolisme av karvedilol via CYP2C9 og økt utpumping av karvedilol via p-glykoprotein, bl.a. i tarmen.
Dosetilpasning
Dosebehovet av karvedilol vil i gjennomsnitt være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging og videre dosejustering av karvedilol ved behov.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Ruffolo RR, Boyle DA, Venuti RP et al. Carvedilol (Kredex): a novel multiple action cardiovascular agent. Drugs Today 1991; 27: 465–92.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av klindamycin (70-90 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av klindamycin via CYP3A4.
Dosetilpasning
For at konsentrasjonen av klindamycin skal opprettholdes kan det være nødvendig å øke klinidamycindosen til inntil det 3-5-dobbelte.
Monitorering
Pasienten må følges opp med tanke på mangelfull effekt av klindamycin.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av klobazam, økt konsentrasjon av den aktive metabolitten N-desmetylklobazam; økt konsentrasjon av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av klobazam til aktiv metabolitt men hemmer også videre metabolisme av den aktive metabolitten. Klobazam hemmer metabolismen av fenytoin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av klobazam vil alt i alt kunne være noe høyere i kombinasjon med fenytoin. Tilsvarende vil dosebehovet av fenytoin kunne være noe lavere i kombinasjon med klobazam.
Monitorering
Pasienten bør følges med serumkonsentrasjonsmålinger og klinisk effekt av fentytoin og klobazam og respektive doser justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Theis JGW et al. Interactions of clobazam with conventional antiepileptics in children. J Child Neurol 1997; 12: 208-13.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av klonazepam (50 %), Nedsatt, økt eller uforandret konsentrasjon av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av klonazepam via CYP3A4, klonazepam kan eventuelt hemme eller indusere metabolismen av fenytoin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av klonazepam vil kunne være i størrelsesorden dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Dosebehovet av fenytoin vil kunne være økt, endret eller redusert i kombinasjon med klonazepam.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av klonazepam og fenytoin, og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig økt effekt av klopidogrel med økt blødningsrisiko. Tillegg av enzyminduktoren rifampicin til klopidogrel har vist seg å redusere plateaggregasjonen ytterligere, men det er usikkert om denne reduksjonen er klinisk signifikant. Det er også rapportert tilfeller der pasienter som hadde liten platehemmende effekt av klopidogrel i utgangspunktet (var klassifisert som non-respondere) fikk økt den platehemmende effekten av klopidogrel slik at den kom opp i normalområdet etter tillegg av rifampicin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av inaktivt klopidogrel til aktiv metabolitt via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten før følges opp ekstra nøye med tanke på økt blødningsrisiko.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av klozapin (20-90 % i kasuistikker).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av klozapin via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av klozapin vil være høyere i kombinasjon med fenytoin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og evt. bivirkninger , samt serumkonsentrasjonen av klozapin og nivåene av leukocytter følges nøye.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Shad MU. A complex interaction between clozapine and phenytoin. J Pharm Technol 2004; 20: 280–2.
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av østrogenkomponenten og bazedoksifen.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin en en generell enzyminduktor og kan tenkes å øke metabolismen av østrogenkomponenten og bazedoksifen.
Monitorering
Den største risikoen er at nedsatt konsentrasjon av bazedoksifen vil kunne øke risikoen for endometriehyperplasi. Det bør vurderes om pasienten bør følges opp ekstra med tanke på dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kortison (20-30 % i kasusrapporter med enzymindutoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av kortison/kortisol via CYP3A4.
Dosetilpasning
I kasusrapporter har en viss doseøkning av kortison vært nødvendig (i størrelesesorden 50 %). Interaksjonsgrad vil variere og kortisondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
H02A B09 - Hydrokortison
H02A B10 - Kortison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av kortison/kortisol (usikkert omfang, men effekten er påvist i rapporter med de kraftige enzyminduktorene rifampicin og fenobarbital).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av kortison/kortisol via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av kortison/hydrokortison. En doseøkning av kortison/hydrokortison kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig redusert konsentrasjon av lakosamid (kanskje i størrelsesorden inntil 25 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av lakosamid via ulike CYP-enzymer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med målinger av serumkonsentrasjonen av lakosamid og dosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lamotrigin (50-70 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av lamotrigin via glukuroniderende enzymer.
Dosetilpasning
Dosebehovet av lamotrigin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger monitoreres nøye.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av lamotrigin, og dosenjusteres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av lapatinib, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av lapatinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av lapatinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av letemovir (usikkert omfang). Effekten forventes å være størst når letermovir gis peroralt og uten ciklosporin. Eventuelt kan også konsentrasjonen av fenytoin reduseres.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av letermovir via glukuroniderende enzymer og øker eventuelt også eliminasjonen via transportpumper som OATP1B1/3 og p-glykoprotein. Letermovir kan øke metabolismen av fenytoin via CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av letermovir og fenytoin. Serumkonsentrasjonen av fenytoin bør monitoreres og fenytoindosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av levetiracetam (30 %). Mulig økt konsetrasjon av fenytoin (mostridende data).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av levetiracetam. Usikkert hvorfor konsentrasjonen av fenytoin eventuelt øker.
Dosetilpasning
Dosebehovet av levetiracetam vil kunne være noe høyere i kombinasjon med fenytoin. Dosebehovet av fenytoin vil eventuelt kunne være noe redusert i kombinasjon med levetiracetam.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av levetriacetam og fenytoin, og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Sharief MK, et al. Efficacy and tolerability study of ucb L059 in patients with refractory epilepsy. J Epilepsy 1996; 9: 106–12.
A10B D11 - Metformin og linagliptin
A10B D19 - Linagliptin og empagliflozin
A10B H05 - Linagliptin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av linagliptin
Interaksjonsmekanisme
Økt transport av linagliptin via P-glykoprotein, bl.a. ut i tarm
Dosetilpasning
Dosebehovet av linagliptin vil trolig være noe høyere i kombinasjon med fenytoin/fosfenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av etelkalsetid (70-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for opphevet effekt. Kombinasjonen frarådes hvis mulig i preparatomtalen for iksazomib.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin kan øke metabolismen av lomitapid via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges med kolesterolmålinger og lomitapiddosen økes ved behov.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av maraviroc via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være det dobbelte i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av mavakamten (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av mavakamten via CYP3A4.
Dosetilpasning
Håndteringen av interaksjonen avhenger av pasientens CYP2C19-fentotype, se tabell i preparatomtalen til mavakamten (Tabell 2, "Sterk CYP2C19-induktor og sterk CYP3A4-induktor") for detaljer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P02C A01 - Mebendazol
P02C A51 - Mebendazol, kombinasjoner
Situasjonskriterium
Gjelder bare når systemiske infeksjoner (infeksjoner utenfor tarmen) skal behandles. Ved behandling av ormeinfeksjoner lokalt i tarmen er det den lokale effekten som er viktig, og da har graden av systemisk metabolisme ingen betydning for effekten.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av mebendazol (ca. 50-70 % i en studie).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av mebendazol.
Dosetilpasning
Dosebehovet av mebendazol vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og mebendazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Ved behandling av lokale infeksjoner i tarmen trenger ikke mebendazoldosen endres.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
C01B B02 - Meksiletin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av mexiletin (40-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av meksiletin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og ved behov med monitorering av hjerterytme, og meksiletindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N07B C02 - Metadon
N07B C05 - Levometadon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av metadon, økt risiko for mangelfull effekt (abstinenssymptomer)
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av metadon via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av metadon vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Det er imidlertid viktig med nøye oppfølging av metadoneffekt, inkludert serummonitorering, ved eventuell kombinert bruk
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A02B D13 - Rabeprazol, amoksicillin og metronidazol
A02B D15 - Vonoprazan, amoksicillin og metronidazol
G01A F01 - Metronidazol
J01X D01 - Metronidazol
P01A B01 - Metronidazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (gjennomsnittlig 30 % i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Metronidazol hemmer metabolisme av fenytoin, primært via CYP2C9
Dosetilpasning
Anslagsvis 20-30% reduksjon av fenytoin mens metronidazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og det kan være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Hvis metronidazol likevel velges, bør serumkonsentrasjon av fenytoin monitoreres.
Legemiddelalternativer
Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel klindamycin i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin, risiko for toksiske effekter av fenytoin (motstridende data).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme. Hemming av metabolismen av fenytoin er foreslått.
Monitorering
Pasienten bør følges nøye klinisk og med serumkonsentrasjonsmålinger av fenytoin, og fenytoindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
H02A B04 - Metylprednisolon
H02B X01 - Metylprednisolon, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av metylprednisolon (gjennomsnittlig 30-70 % i interaksjonsstudier med ulike kraftige induktorer), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av metylprednisolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av metylprednisolon vil anslagsvis kunne være 1,5 - 3 ganger høyere ved kombinert bruk. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og evt. bivirkninger følges nøye.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (feks lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Metabolismen av prednisolon påvirkes i mindre grad.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av mirtazapin (50 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av mirtazapin via CYP3A4 og CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av mirtazapin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og mirtazapindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av mirtazapin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen.
Legemiddelalternativer
Også andre antidepressiva får sin metabolisme indusert av fenytoin i større eller mindre grad. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av den aktive mirvetuksimabsoravtansin-metabolitten DM4 (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av DM4 via CYP3A4.
Dosetilpasning
Det må overveies om den nedsatte konsentrasjonen av DM4 bør føre til endringer i bruk av det ene av de to interagerende midlene. Vær oppmerksom på at det vil ta en ukes tid fra induktoren seponeres til enzymaktiviteten til CYP3A4 er nede på normalt nivå.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fenytoin (inntil 50 % basert på data med enzyminduktoren karbamazepin).
Interaksjonsmekanisme
Mitotan forvenes å øke metabolismen av fenytoin via CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av fenytoin og fenytoindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Hagiwara M, Takahashi R, Watabe M et al. Influence of phenytoin on metabolism of carbamazepine. Neurosciences 1989; 15: 303–9.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av modafinil (kanskje i størrelsesorden 30-40 % basert på data med andre enzyminduktorer), mulig økt konsentrasjon av fenytoin (usikkert omfang, data basert på in vitro-studier utført av produsenten av modafnil).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av modafinil via CYP3A4, modafinil kan hemme metabolismen av fenytoin via CYP2C9 .
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på mangelfull effekt av modafinil. Men tanke på bivirkninger av fenytoin, samt med serumkonsentrtasjonsmålinger av fenytoin og dosene eventuelt justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av momelotinib (40-50 % basert på data med den sterke enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av momelotinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på nedsatt klinisk effekt av momelotinib. Ved økte tegn og symptomer på myelofibrose kan det vurderes å øke momelotinibdosen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nilotinib, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av nilotinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av nilotinib forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekamisme.
Dosetilpasning
I utgangspunktet ikke nødvendig. Kan ev. bli aktuelt med dosereduksjon av fenytoin etter måling av fenytoinkonsentrasjonen i serum.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av fenytoinkonsentrasjonen i serum.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av nintedanib (50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker utpumping av nintedanib via p-glykoprotein.
Dosetilpasning
En doseøkning av nintedanib, anslagsvis en fordobling, kan bli nødvendig ved samtidig behandling med fenytoin. På grunn av usikkerhet rundt dette estimatet, bør pasienten følges opp nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av nintedanib, og dosen justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av oxkarbazepins aktive metabolitt 30-40 %); økt konsentrasjon av fenytoin (opptil 40 % ved oxkarbazepindoser på over 1200 mg/d, langt mindre ved lavere doser).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av oxkarbazepins aktive metabolitt; oxkarbazepin i høye dose hemmer metabolismen av fenytoin via CYP2C9.
Dosetilpasning
Dosebehovet av oxkarbazepin vil være noe økt i kombinasjon med fenobarbital. Dosebehovet av fenytoin vil kunne være noe redusert i kombinasjon med oxkarbazepin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk, samt med monitorering av serumkonsentrasjonen av fenytoin og oxkarbazepin og dosene justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Obs. at noen av disse også påvirkes av fenytoin/oxkarbazepin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Arnoldussen W, Hulsman J, Rentmeester T. Interaction between oxcarbazepine and phenytoin. Epilepsia 1993; 34 (Suppl. 6): 37.
Hossain M, Sallas W, D’Souza J. Drug-drug interaction profile of oxcarbazepine in children and adults. Neurology 1999; 52 (Suppl. 2): A525.
A02B C01 - Omeprazol
A02B D01 - Omeprazol, amoksicillin og metronidazol
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av omeprazol (kanskje en halvering basert på data med den kraftige enzyminduktoren johannesurt).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av omeprazol via CYP2C19 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Det kan bli nødvendig å øke omeprazoldosen, kanskje med i størrelsorden en fordobling.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder når ondansetron gis peroralt.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ondansetron
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ondansetron via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ondansetron vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin.
Legemiddelalternativer
Palonosetron omsettes i følge SPC i liten grad via CYP3A4, og kan derfor være mindre følsom overfor CYP3A4-induksjon sammenlignet med ondansetron. Det mangler imidlertid interaksjonsstudier med palonosetron som dokumenterer dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ospemifen (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med med risiko for nedsatt effekt som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ospemifen via CYP2C9, CYP3A4 og eventuelt også CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosen av ospemifen bør økes til det dobbelte ved samtidig behandling med fenytoin. Siden interaksjonsgraden vil variere fra person til person, bør pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av ospemifen og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01C D01 - Paklitaksel
L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av paklitaxel (i gjennomsnitt 40-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av paklitaxel via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av paklitaksel vil anslagsvis være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og paklitakseldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol
N02A J06 - Kodein og paracetamol
N02A J13 - Tramadol og paracetamol
N02A J17 - Oksykodon og paracetamol
N02B E01 - Paracetamol
N02B E05 - Propacetamol
N02B E51 - Paracetamol, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02B E71 - Paracetamol, kombinasjoner med psykoleptika
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av paracetamol (40 %), økt konsentrasjon av den levertoksiske metabolitten NAPQI.
Interaksjonsmekanisme
Induksjon av metabolismen av paracetamol i lever, både til inaktive metabolitter og til den levertoksiske metabolitten NAPQI.
Dosetilpasning
Selv om effekten av paracetamol kan bli dårligere, bør paracetamoldosen ikke økes tilsvarende, da dette kan medføre økt risiko for levertoksiske effekter. Ved paracetamol-overdosering bør antidot gis ved lavere paracetamoldoser og -konsetrasjoner enn hos pasienter som ikke bruker enzyminduktorer samtidig.
Legemiddelalternativer
NSAID-preparater kan ev. være et alternativ.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av perampanel (50 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av perampanel.
Dosetilpasning
Dosen av perampanel bør økes til det anslagsvis det dobbelte mens kombinasjonsbehandling pågår. Siden interaksjonsgrad vil variere mye er det viktig med nøye klinisk oppfølging, eventuelt også målinger av serumkonsentrasjonen av perapanel.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A10B D05 - Metformin og pioglitazon
A10B D09 - Pioglitazon og alogliptin
A10B G03 - Pioglitazon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pioglitazon (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av pioglitazon via CYP2C8 og evntuelt også CYP2C9/CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av pioglitazon vil trolig være noe i størrelsesorden dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av pitolisant (ca. 50 % basert på data med den krafitge enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av pitolisant via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av pitolisant kan forsøksvis økes til det dobbelte. Pasienten bør i tillegg følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av pitolisant.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av posakonazol (gjennomsnittlig 50% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av posakonazol via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av posakonazol vil anslagsvis være 2 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin.
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
H02A B06 - Prednisolon
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av prednisolon (gjennomsnittlig 30-50% i interaksjonsstudier), økt risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av prednison/prednisolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt/mangelfull effekt av prednison/prednisolon. En doseøkning av prednison/prednisolon (kanskje i størrelesesorden 50-100 % eller mer) kan bli nødvendig.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A07E A03 - Prednison
H02A B07 - Prednison
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten prednisolon (kanskje i størrelsesorden 30-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av prednisolon via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av prednison vil anslagsvis være 1,5-2 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og evt. bivirkninger følges nøye.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av progestogenet (usikkert omfang), risiko for nedsatt terapieffekt. Konsentasjonen av østrogenkomponenten kan også bli redusert.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av progestogener og eventuelt også av østradiol via CYP3A4 og muligens også via glukuroniderende enzymer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av progestogen/østrogen-legemidlet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
SPC Activelle
SPC Trisekvens
G03D A02 - Medroksyprogesteron
G03D B - Pregnadienderivater
G03D B01 - Dydrogesteron
G03D B02 - Megestrol
G03D B03 - Medrogeston
G03D B04 - Nomegestrol
G03D B05 - Demegeston
G03D B06 - Klormadinon
G03D B07 - Promegeston
G03D B08 - Dienogest
G03D C - Estrenderivater
G03D C01 - Allyløstrenol
G03D C02 - Noretisteron
G03D C03 - Lynestrenol
G03D C04 - Etisteron
G03D C06 - Etynodiol
G03D C31 - Metyløstrenolon
Situasjonskriterium
Gjelder ved peroralt innrak av progestogenet, ikke ved lokalbehandling.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av progestogenet (ukjent omgang, men kan være betydelig), redusert effekt.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av progestogener via CYP3A4 og eventuelt også via glukuroniderende enzymer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på redusert effekt av progestogenet.
Legemiddelalternativer
Lokal bruk av progestogener vil ikke påvirkes av induksjonsinteraksjoner.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av raltegravir (40 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av raltegravir via enzymet UGT1A1.
Dosetilpasning
Dosebehovet av raltegravir vil anslagsvis være inntil dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoriemessig og raltegravirdosen ev. tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av reboksetin (60-80 % basert på data med de kraftige enzyminduktorne karbamazepin og fenobarbital).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av reboksetin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Basert på interaksjonsdata med andre kraftige induktorer av CYP3A4 kan det forventes av dosebehovet av reboksetin i gjennomsnitt vil være ca. 3-5 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging og oppfølging med serumkonsentrasjonsmålinger av reboksetin. I mange tilfeller vil det være enklere å velge et annet antidepressivt middel, eventuelt et annet antiepileptikum.
Legemiddelalternativer
Nortriptylin er et noradrenalin-spesifikt antidepressivum som ikke påvirkes i klinisk signifikant grad av kraftige enzyminduktorer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av repaglinid (kanskje i størrelsesorden 30-80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av repaglinid via CYP2C8 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av repaglinid vil kunne være inntil 2-5 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fenytoin (0-30 %; unntaksvis 50 %, vist med rifampicin). Interaksjonsgraden med rifapentin og rifabutin er ikke studert. Også rifapentin og rifabutin vil forventes å redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin. Siden den induserende effekten av rifapentin er doseavhengig, vil dosering for eksempel en gang hver tredje dag eller en gang ukentlig vil gi en lavere påvirkning enn daglig dosering.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin og muligeens også rifapentin og rifabutin øker metabolismen av fentanyl via CYP2C9.
Monitorering
Paisenten bør følges med serumkonsentrasjonsmålinger av fenytoin og fenytoindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av risperidon og aktiv metabolitt (anslagsvis 60-80%), økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av både risperidon og en aktiv risperidonmetabolitt via CYP3A4
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av risperidon forsøksvis økes under nøye klinisk oppfølging. NB! Det er i såfall meget viktig å redusere dose tilsvarende hvis fenobarital senere seponeres.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av rivaroksaban (trolig i størrelsesorden inntil 50 % basert på data med rifampicin), risiko for terapisvikt.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av rivaroksaban via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av rivaroksaban vil kunne være noe høyere i kombinasjon med fenytoin. Siden interaksjonsgrad vil variere fra person til person, er det viktig med nøye klinisk oppfølging. Serumkonsentrasjonen av rivaroksaban kan også måles, og dosen av rivaroksaban justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av roflumilast, økt risiko for mangelfull effekt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av roflumilast via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av roflumilast vil anslagsvis være om lag 2 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A10B D03 - Metformin og rosiglitazon
A10B D04 - Glimepirid og rosiglitazon
A10B G02 - Rosiglitazon
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av rosiglitazon (50-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av rosiglitazon via CYP2C8 og evntuelt også CYP2C9/CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av rosiglitazon vil trolig være noe i størrelsesorden 2-3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger. Trolig vil det i de fleste tilfeller være mer rasjonelt å unngå kombinasjonen.
Legemiddelalternativer
Pioglitazon interagerer muligens i noe mindre grad med rifampicin, selv om dosen også for pioglitazon må økes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av ruksolitinib tabletter, ikke ved lokalbehandling med krem.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av ruksolitinib (ca. 70 % i interaksjonsstudie med den kraftige enzyminduktoren rifampicin); uforandret konsentrasjon av de aktive metabolittene (som står for 40 % av totaleffekten).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av ruksolitinib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Selv om totalkonsentrasjonen av farmakologisk aktive stoffer er redusert, er det mulig at den farmakodynamiske effekten stort sett ut vil være uforandret. Pga. usikre data bør imidlertid pasientene følges nøye opp og det er godt mulig at ruksolitinibdosen må økes hos noen pasienter for å opprettholde den kliniske effekten.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av govitekan (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av govitekan via UGT1A1.
Dosetilpasning
Doseøkning er ikke aktuelt siden sacituzumab govitekan er et kombinasjonspreparat. Det er mulig at effekten av sacituzumab govitekan vil bli redusert. Kombinasjonen bør trolig hvis mulig unngås på grunn av potensielt kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke er enzyminuktorer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sakinavir, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av sakinavir via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av sakinavir vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og sakinavirdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
A10B D10 - Metformin og saksagliptin
A10B H03 - Saksagliptin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av saksagliptin (i størrelsesorden 70-80 % basert på data med enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av saksagliptin via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med måling av blodglukose. Ved behov kan det være nødvendig å øke saksagliptindosen.
Legemiddelalternativer
Sitagliptin og vildagliptin metaboliseres ikke i nevneverdig grad via CYP3A4
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (80-90 %).
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av fenytoin og fenytoindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sertindol (50-70 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av sertindol.
Dosetilpasning
Dosebehovet av sertindol vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og evt. bivirkninger følges nøye.
Legemiddelalternativer
Også øvrige antipsykotika vil i større eller mindre grad få sin metabolisme indusert av fenytoin. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være anner
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Granneman GR, Wozniak P, Ereshefsky L et al. Population pharmacokinetics of sertindole during long-term treatment of patients with schizophrenia. Poster presentation at the American College of Neuropsychopharmacology Annual Meeting, San Juan, Puerto Rico,
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (motstridende kasuistikker), nedsatt konsentrasjon av sertralin.
Interaksjonsmekanisme
Uvisst hvorfor sertralin hos noen individer kan øke kosentrasjonen av fenytoin. Fenytoin induserer metabolismen av sertralin via CYP2C19 og CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av sertalin og fenytoin, og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av simeprevir (50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av simeprevir via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av simeprevir anbefaler ikke samtidig bruk. Hvis midlene likevel må kombineres, må effekten av simeprevir følges opp nøye og en doseøkning av simeprevir vil være nødvendig. Anslagsvis må en fordobling av dosen kunne påregnes.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Redusert konsentrasjon av siponimod (60-80% basert på data med den kratfige induktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av siponimod via CYP2C9 og CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på effekten av siponimod. Anslagsvis en fordobling av siponimoddosen eller mer kan bli nødvendig.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sirolimus.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av sirolimus via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan man anta at dosebehovet av sirolimus anslagsvis vil være 10 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og effekten og serumkonsentrasjonen av sirolimus bør monitoreres nøye.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sorafenib.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av sorafenib via CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan man anta at dosebehovet av sorafenib anslagsvis vi være en god del høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og effekten av sorafenib bør monitoreres nøye
Legemiddelalternativer
De aller fleste proteinkinasehemmere metaboliseres via CYP3A4. Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av sunitinib, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av sunitinib via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av sunitinib vil anslagsvis være det dobbelte i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og sunitinibdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av takrolimus, økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av takrolimus via CYP3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av takrolimus vil anslagsvis være 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og serumkonsentrasjonen av takrolimus bør monitoreres
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekamisme.
Dosetilpasning
I utgangspunktet ikke nødvendig. Kan ev. bli aktuelt med dosereduksjon av fenytoin etter måling av fenytoinkonsentrasjonen i serum.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med monitorering av fenytoinkonsentrasjonen i serum.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tapentadol
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av tapentadol via glukuroniderende enzymer (UGT)
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt analgetisk effekt
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som verken induserer eller blir metabolisert av CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes. Også metabolismen av andre opioidanalgetika vil i større eller mindre grad induseres av fenobarbital og andre barbiturater.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01B C03 - Tegafur
L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin, risiko for akutt toksisitet av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt metabolimse av fenytoin via CYP2C19.
Dosetilpasning
I utgangspunktet ikke nødvendig. Kan ev. bli aktuelt med dosejustering av fenytoin etter måling av fenytoinkonsentrasjonen i serum.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og med monitorering av fenytoinkonsentrasjonen i serum.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten sirolimus.
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av sirolimus via CYP3A4 (i gjennomsnitt 50-60 %).
Dosetilpasning
Dosebehovet av temsirolimus vil trolig være omtrent dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og pasienten bør følges opp nøye med tanke på effekt og bivirkninger, samt med monitorering av blodkonsentrasjonen av sirolimus.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
J05A F07 - Tenofovirdisoproksil
J05A F13 - Tenofoviralafenamid
J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R11 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
J05A R12 - Lamivudin og tenofovirdisoproksil
J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin
J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Situasjonskriterium
Interaksjonen gjelder trolig bare tenofovir-alafenamid og ikke tenofovir-disoproksil.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tenofovir-alafenamid (40-50 %; vist for p-glykoproteininduktoren karbamazepin). Ved samtidig bruk av tenofovir-alafenamid og karbamazepin synker også konsentrasjonen av tenofovir i plasma med 20-30 %, noe som ikke er signifikant i denne sammenhengen. Likevel er det godt mulig at konsentrasjonen av aktivt tenofovir intracellulært vil å være signifikant redusert ved bruk av tenofovir-alafenamid. Samtidig bruk av tenofovir-disoproksil og p-glykoprotein-induktorer er ikke studert, men det er mulig at også tenofovir-disoproksil er et substrat for p-glykotprotein.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker utpumpingen av tenofovir-alafenamid via p-glykoprotein. Det usikkert om det er noen tilsvarende effekt på tenofovir-disoproksil.
Dosetilpasning
Ut fra den rapporterte reduksjonen i konsentrasjonen av tenofovir-alafenamid, vil en fordobling av dosen av tenofovir-alafenamid (når det brukes som mono-preparat og ikke i fast kombinasjon med andre midler) kunne være et utgangspunkt. Dette anbefales også som et alternativ i amerikanske preparatomtaler. I norske preparatomtaler heter det derimot at samtidig bruk ikke er anbefalt. For tenofovir-disoproksil gis det ingen spesifikke anbefalinger.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av tenofovir hvis man velger å kombinere midlene.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere p-glykoprotein (for eksempel lamotrigin, valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av terbinafin (kanskje rundt 50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av terbinafin via CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av terbinafin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. På grunn av stor variasjon i interaksjonsgrad, bør pasienten følges opp med videre med tanke på effekt og bivirkninger av terbinafin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av teriflunomid (40 %, vist for den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av teriflunomid via CYP-enzymer.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av teriflunomid. Eventuelt kan dosen av teriflunomid økes noe.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av thyreoideapreparater, målt ved økt TSH og eventuelt symptomer på hypotyreose.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin kan øke metabolismen av thyreoideapreparater. Detter er vist for levotyroksin, men det er rimelig å anta at det også gjelder for liotyronin (trijodtyronin).
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på symptomer på hypotyreose. Dosen av thyreoideapreparater monitoreres på grunnlag av klinisk effekt og serumkonsentrasjonen av fritt tyroksin (T4) og eventuelt TSH.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (50-100 % i kasusrapporter), risiko for fenytointoksisitet.
Interaksjonsmekanisme
Tiklopidin hemmer metabolismen av fenytoin via CYP2C9 og CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosebehovet av fenytoin vil være lavere i kombinasjon med tiklopidin. På grunn av fenytoinets doseavhengige kinetikk er det uforutsigbart hvor stor dosereduksjon som vil være nødvendig. Uansett bør pasienten følges opp med seumkonsentrasjonsmålinger av fenytoin og fenytoindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tirilazad (40-90 %), nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten U-89678 (50-90%).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av tirilazad via CYP1A2.
Dosetilpasning
Dosebehovet av tirilazad vil anslagsvis være 2-5 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Siden interaksjonsgrad vil variere mye, bør klinisk effekt og bivirkninger monitoreres nøye.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tivozanib (ca. 50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av tivozanib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av tivozanib.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å indusere legemiddelmetabolisme (for eksempel valproat, gabapentin og levetiracetam), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A08A A51 - Fentermin og topiramat
N03A X11 - Topiramat
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av topiramat (50-70 %), mulig økt konsentrasjon av fenytoin (inntil 30-50 % i en studie, ingen effekt i andre studier).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av topiramat; topiramat kan eventuelt hemme metabolismen av fenytoin via CYP2C19.
Dosetilpasning
Dosebehovet av topiramat vil være inntil 2-3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Dosebehovet av fenytoin vil eventuelt kunne være noe redusert i kombinasjon med topiramat. Produsenten av preparatet Qsiva anbefaler doseøkning av dette midlet etter klinisk respons, men dette synes noe usikkert med tanke på at det ikke er kjent hvordan fentermin-komponenten i dette preparatet påvirkes av samtidig bruk av barbiturater.
Monitorering
Ved bruk av topiramat som monopreparat (Topimax): Pasienten bør følges opp klinisk og med monitorering av serumkonsentrasjonene av begge legemidlene og dosene justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
May TW, Jürges U. Serum concentrations of topiramate in epileptic patients: the influence of dose and comedication. Epilepsia 1999; 40 (Suppl. 2): 249.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av toremifen (i gjennomsnitt 50 %).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av toremifen via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av toremifen vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og toremifendosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Redusert konsentrasjon av trabektedin (ca. 30 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av trabektedin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Produsenten av trabektedin angir at kombinasjonen med sterke CYP3A4-induktorer hvis mulig må unngås, til tross for at den forventede reduksjonen i trabektedinkonsentrasjon ut fra tilgjengelige data vil være beskjeden. På den annen side kan en doseøkning av trabektedin være risikabelt med tanke på midlets toksisitet. Hvis ikke det enzyminduserende midlet kan seponeres (i det minste midlertidig i 1-2 uker før trabektedin gis), ser det beste alternativet ut til å være å gi vanlig dose av trabektedin.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A J13 - Tramadol og paracetamol
N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen
N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika
N02A X02 - Tramadol
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av tramadol og den aktive metabolitten O-desmetyltramadol (40-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av tramadol og aktiv metabolitt via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av tramadol vil kunne være anslagsvis dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
J01E A01 - Trimetoprim
J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim
J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim
J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim
J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim
J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim
J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (gjennomsnittlig 50 % i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Trimetoprim-sulfa hemmer metabolisme av fenytoin, primært via CYP2C9
Dosetilpasning
Anslagsvis 20-40% reduksjon av fenytoin mens trimetoprim-sulfabehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og det vil være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Hvis trimetoprim-sulfa likevel velges, bør serumkonsentrasjon av fenytoin monitoreres
Legemiddelalternativer
Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel amoksicillin eller pivmecillinam i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av upadacitinib (ca. 50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av upadacitinib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med tanke på klinisk effekt av upadacitinib. Ved mangelfull effekt kan en fordobling av upadacitinibdosen vurderes.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (usikkert omfang).
Interaksjonsmekanisme
Vadadustat kan hemme CYP2C9.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av fenytoin og med konsentrasjonsmålinger av fenytoin, og fenytoindosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt total plasmakonsentrasjon av fenytoin (opptil 25-50 %), men uendret (eller initialt lett økt) plasmakonsentrasjon av fritt fenytoin og dermed uendret (eller intialt lett økt) effekt av fenytoin; nedsatt konsentrasjon av valproat (inntil 30-50 %).
Interaksjonsmekanisme
Valproat kan fortrenge fenytoin fra plasmaproteinbindingsstedet; den økte frie konsentrasjonen av fenytoin vil i stor grad kompenseres ved en tilsvarende økning i clearance. Fenytoin kan indusere metabolismen av valproat.
Dosetilpasning
Dosebehovet av fenytoin vil i hovedsak være uendret i kombinasjon med valproat. Dosebehovet av valproat vil kunne være noe høyere i kombinasjon med fenytoin.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av valproat og fritt (ikke-porteinbundet) fenytoin, og dosene justeres etter dette. (Obs. at den totale plasmakonsentrasjonen av fenytoin vil synke, uten at dette skal medføre noen tilsvarende økning i fenytoindosen).
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vamorolon (ukjent omfang).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av vamorolon via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av vamorolon og doseøkning eventuelt vurderes. Det kan ikke gis noe estimat på hvor stor doseøkning som i så fall kan være nødvendig.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vandetanib.
Interaksjonsmekanisme
Induksjon av metabolismen av vandetanib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på mangelfull effekt av vandetanib og dosen ev. justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vemurafenib.
Interaksjonsmekanisme
Induksjon av metabolismen av vemurafenib via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på mangelfull effekt av vemurafenib og dosen ev. justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer leverenzymer (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fenytoin (opptil 30 %)
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av fenytoin, og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
A11D B - Vitamin B1 i kombinasjoner med vitamin B6 og/eller vitamin B12
A11E - Vitamin B-kompleks, inkl. kombinasjoner
A11E A - Vitamin B-kompleks, usammensatte
A11E B - Vitamin B-kompleks med vitamin C
A11E C - Vitamin B-kompleks med mineraler
A11E D - Vitamin B-kompleks med anabole steroider
A11E X - Vitamin B-kompleks, andre kombinasjoner
A11H A02 - Pyridoksin (Vit B6)
R06A A59 - Doksylamin, kombinasjoner
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av store doser pyridoksin (i størrelsesorden 50 mg eller mer per dag).
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Det er foreslått at pyridoksin øker metabolismen av fenytoin. Hvis dette skjer via enzyminduksjon, vil det ta mange dager før effekten manifesterer seg.
Justering av doseringstidspunkt
Pasienten bør følges opp med måling av fenytoinkonsentrasjonen i serum og fenytoindosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A11C B - Vitamin A og D i kombinasjon
A11C C - Vitamin D og analoger
A11C C01 - Ergokalsiferol
A11C C02 - Dihydrotakysterol
A11C C03 - Alfakalsidol
A11C C04 - Kalsitriol
A11C C05 - Kolekalsiferol
A11C C06 - Kalsifediol
A11C C20 - Kombinasjoner
A11C C55 - Kolekalsiferol, kombinasjoner
A12A X - Kalsium, kombinasjoner med vitamin D og/eller andre midler
Klinisk konsekvens
Nedsatt effekt av vitamin D.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av vitamin D. I tillegg vil absorpsjonen av kalsium fra tarmen kunne hemmes av fenytoin, noe som ytterligere vil bidra vil kunne påvirke skjelettet.
Justering av doseringstidspunkt
Når legemidlene brukes samtidig, bør pasienten følges opp med målinger av konsentrasjonen av vitamin D i blodprøver og vitamin D-dosen evenuelt økes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vorapaksar (50-60 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin) med risiko for nedsatt effekt som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av vorapaksar via CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosen av vorapaksar bør økes til det dobbelte ved samtidig behandling med fenytoin. Siden interaksjonsgraden vil variere fra person til person, bør pasienten bør følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av ospemifen og dosen eventuelt justeres ytterligere etter dette. I preparatomtalen til vorapaksar heter det at kombinasjonen bør unngås.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (gjennomsnittlig 80 % i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Nedsatt konsentrasjon av vorikonazol (gjennomsnittlig 70% i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt
Interaksjonsmekanisme
Vorikonazol hemmer metabolisme av fenytoin via CYP2C9/19, mens fenytoin øker metabolisme av vorikonazol via CYP2C19/3A4
Dosetilpasning
Dosebehovet av vorikonazol vil anslagsvis være 3 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Dosebehovet av fenytoin vil anslagsvis være 30-50% lavere i kombinasjon med vorikonazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og kombinert bruk krever nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmåling av fenytoin
Legemiddelalternativer
Ingen åpenbare
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av Vortioksetin (60-70 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av Vortioksetin via CYP3A4.
Dosetilpasning
Inntil en tredobling av vortikosetindosen må påregnes ved samtidig behandling med fenytoin. Pasienten bør følges opp nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger av Vortioksetin.
Legemiddelalternativer
Det finnes flere antiepileptika som ikke induserer CYP3A4 (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Initialt i noen tilfeller økt konsentrasjon av warfarin med økt INR. Senere i alle tilfeller nedsatt konsentrasjon av warfarin (i gjennomsnitt 30 %), redusert INR. I noen tilfeller økt konsentrasjonen av fenytoin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av warfarin via CYP2C9. Den økte konsentrasjonen av warfarin i noen tilfeller initialt, kan skyldes en hemmende effekt på CYP2C9 av fenytoin hos individer med liten metabolisk kapasitet via dette enzymet. På tilsvarende måte kan warfarin eventuelt hemme metabolismen av fenytoin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil i løpet av en ukes tid bli høyere i kombinasjon med fenytoin. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Pasienten bør også følges opp med serumkonsentrasjonmålinger av fenytoin og fenytoindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Panegyres PK, Rischbieth RH. Fatal phenytoin warfarin interaction. Postgrad Med J 1991; 67,:98.
Rothermich NO. Diphenylhydantoin intoxication. Lancet 1966; ii: 640.
Taylor JW, Alexander B, Lyon LW. A comparative evaluation of oral anticoagulant-phenytoin interactions. Drug Intell Clin Pharm 1980; 14: 669–73.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av teofyllin (30-50 %). Mulig nedsatt konsetrasjon av fenytoin (mostridende data).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av teofyllin via CYP1A2, usikkert hvorfor teofyllin eventuelt kan redusere konsentrasjonen av fenytoin.
Dosetilpasning
Dosebehovet av teofyllin vil kunne være 50-100 % høyere i kombinasjon med fenytoin. Dosebehovet av fenytoin vil eventuelt kunne være økt i kombinasjon med teofyllin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk og med monitorering av serumkonsentrasjonen av teofyllin og fenytoin, og dosene justeres etter dette.
Legemiddelalternativer
Glukokortikoider og beta-2-agonister til inhalasjon. Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
J05A F01 - Zidovudin
J05A R01 - Zidovudin og lamivudin
J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir
J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av terbinafin (kanskje rundt 50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). I tillegg kan eventuelt konsentrajonen av fenytoin enten øke eller bli redusert.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolisme av zidovudin via glukuroniderende enzymer (UGT-enzymer). Det er ukjent hvorfor konsentrasjonen av fenytoin eventuelt vil påvirkes.
Dosetilpasning
Dosebehovet av zidovudin vil anslagsvis være 2 ganger høyere i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og zidovudindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger
Monitorering
Pasienten bør i tillegg følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av fenytoin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av zolpidem.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av zolpidem via CYP3A4.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på nedsatt effekt av zolpidem, og zopidemdosen eventuelt justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre
N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre
N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre
N02B A01 - Acetylsalisylsyre
N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
Klinisk konsekvens
Totalkonsentrasjonen av fenytoin i serum synker, men den frie (aktive) konsentrasjonen er uforandret. Fenytoindosen trenger ikke forandres.
Dosetilpasning
Vær obs. på at fenytoindosen ikke trenger å økes selv om den målte konsentrasjonen (totalkonsektrasjonen) av fenytoin ligger lavt i, eller til og med noe under, referanseområdet. Ved konsetrasjoner midt i referanseområdet eller høyere kan det oppstå toksiske effekter av fenytoin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av avatrombopag (30-40 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Økt metabolisme av avatrombopag via CYP2C9 og CYP3A4.
Monitorering
Doseendring anbefales ikke, men effekten på trombocyttkonsentrasjonen kan bli svakere enn forventet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av brivaracetam (20 %).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av brivaracetam via CYP2C19.
Dosetilpasning
Ingen dosejustering eller oppfølging anses nødvendig.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av busulfan (10-20 %).
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt effekt av levodopa.
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av glipizid (20-30 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av glipizid via CYP2C9.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Eventuelt økt omdannelse til aktive metabolitter av ifosfamid, mulig økt effekt av ifosfamid.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for nevromuskulær toksisitet.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasienten bør følges med monitorering av serumkonsentrasjonen av fenytoin, og dosen justeres etter dette.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Forventet nedsatt konsentrasjon av loratadin (ukjent omfang, siden loratadin er en produg har dette ingen klinisk betydning), usikker effekt på den aktive metabolitten desloratadin.
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin induserer metabolismen av loratadin via CYP3A4.
Kildegrunnlag
Indirekte data
A01A B09 - Mikonazol
D01A C02 - Mikonazol
D01A C20 - Imidazol/triazolderivater i kombinasjon med kortikosteroider
G01A F04 - Mikonazol
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (30-50 % økning er rapportert etter intravenøs bruk av mikonazol, trolig ingen klinisk signifikant økning ved vaginal administrasjon).
Interaksjonsmekanisme
Mikonazol hemmer metabolismen av fenytoin via CYP2C9.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Klinisk konsekvens
Økt risiko for blodtrykkssenkning og bradykardi
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av paroxetin (motstridende data).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin kan mulignes indusere metabolismen av paroksetin hos noen individer.
Dosetilpasning
Dosebehovet av paroksetin vil eventuelt kunne være noe høyere i kombinasjon med fenytoin.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
A02B A02 - Ranitidin
A02B A07 - Ranitidinvismutsitrat
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av fenytoin
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av retigabin (30-40 %).
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Sachdeo RC, Ferron GM, Partiot AM, Biton V, Rosenfeld WB, Porter RJ, Fritz T, Althouse S, Troy SM. An early determination of drug-drug interaction between valproic acid, phenytoin, carbamazepine or topiramate, and retigabine in epileptic patients. Neurolo
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av rufinamid (20-30 %) i følge en studie. Ingen signifikant påvirkning i følge preparatomtalen for rufinamid.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av fenytoin (inntil 20 % i interaksjonsstudier)
Interaksjonsmekanisme
Sukralfat kan medføre noe hemmet absorpsjon av fenytoin fra tarmen.
Monitorering
Serumkonsentrasjon av fenytoin bør monitoreres rutinemessig for å kontrollere at nivået er i terapeutisk område.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Eventuelt økt omdannelse til aktive metabolitter av cyklofosfamid, mulig økt effekt av cyklofosfamid.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
A11D B - Vitamin B1 i kombinasjoner med vitamin B6 og/eller vitamin B12
B03A E01 - Jern, B12 og folsyre
B03B A - Vitamin B12 (cyanokobalamin og analoger)
B03B A01 - Cyanokobalamin
B03B A02 - Cyanokobalamintanninkompleks
B03B A03 - Hydroksokobalamin
B03B A04 - Kobamamid
B03B A05 - Mekobalamin
B03B A51 - Cyanokobalamin, kombinasjoner
B03B A53 - Hydroksokobalamin, kombinasjoner
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av vitamin B12
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av zonisamid (30-40 %). Motstridende studier angående eventuell påvirkning på fenytoinkonsentrasjonen; trolig ikke store påvirkning.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Garnett WR, Towne AR, Rosenfeld WE et al. Steady-state pharmacokinetic interaction study of zonisamide (Zonegran) and phenytoin in subjects with epilepsy. Neurology 2001; 56 (Suppl. 3): A336.
Graviditet, amming og fertilitet
Fenytoin (MM-kategori 2)
Bivirkninger
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Ukjent frekvens | Leukopeni, granulocytopeni, agranulocytose, pancytopeni med eller uten benmargssuppresjon, trombocytopeni, aplastisk anemi, lymfadenopati. Noen av disse har vært dødelige. |
| Gastrointestinale | |
| Vanlige | Kvalme, munntørrhet, oppkast |
| Mindre vanlige | Hypoestesi i tungen |
| Ukjent frekvens | Forstoppelse, gingival hyperplasi |
| Generelle | |
| Vanlige | Asteni, frysninger, reaksjon på injeksjonsstedet, smerter på injeksjonsstedet |
| Ukjent frekvens | Følelse av varme eller kiling i lysken |
| Hjerte | |
| Mindre vanlige | Hjertestans |
| Ukjent frekvens | Alvorlige hjertetoksiske reaksjoner med redusert aktivitet i ledningssystemet atrialt og ventrikulært (inkl. bradykardi og alle grader av hjerteblokk), ventrikkelflimmer og kardiovaskulær kollaps |
| Hud | |
| Svært vanlige | Kløe1 |
| Vanlige | Ekkymose |
| Mindre vanlige | Bulløs, eksfoliativ og purpurisk dermatitt, lupus erythematosus, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, utslett |
| Ukjent frekvens | AGEP, DRESS, dupuytrens kontraktur, hevelse i leppene, hirsutisme, hypertrikose, Peyronies sykdom, ru hud i ansikt, urtikaria |
| Immunsystemet | |
| Ukjent frekvens | Anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon, angioødem, overfølsomhetssyndrom, polyarteritis nodosa, unormale immunglobuliner |
| Kar | |
| Vanlige | Hypotensjon (kan forekomme ved rask i.v. administrering), vasodilatasjon |
| Lever/galle | |
| Ukjent frekvens | Hepatocellulær skade, toksisk hepatitt2 |
| Luftveier | |
| Ukjent frekvens | Pneumonitt, forandringer i respirasjonsfunksjon inkl. respirasjonsstans. Noen av disse har vært dødelige. |
| Muskel-skjelettsystemet | |
| Mindre vanlige | Muskelkramper, muskelrykninger, muskelsvakhet |
| Ukjent frekvens | Fraktur3, osteopeni3, osteoporose3, polyartritt, purple glove syndrom, redusert bentetthet3, systemisk lupus erythematosus |
| Nevrologiske | |
| Svært vanlige | Nystagmus1, svimmelhet1 |
| Vanlige | Ataksi1, dysartri, dysgeusi, hodepine1, parestesi1, somnolens1, stupor, tremor, unormal koordinasjonsevne |
| Mindre vanlige | Forsterkede reflekser, hypoestesi, hyporefleksi |
| Ukjent frekvens | Dyskinesi (inkl. chorea, dystoni og asteriksis)4, ekstrapyramidal forstyrrelse4, insomni4, motoriske rykninger4, perifer polynevropati3,4, somnolens4, toniske anfall4 |
| Nyre/urinveier | |
| Ukjent frekvens | Interstitiell nefritt |
| Psykiske | |
| Vanlige | Eufori |
| Mindre vanlige | Forvirring, nervøsitet, unormalt tankemønster |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Ukjent frekvens | Appetittforstyrrelse, hyperglykemi |
| Øre | |
| Vanlige | Tinnitus, vertigo |
| Mindre vanlige | Hypakusi |
| Øye | |
| Vanlige | Synssvekkelse, tåkesyn |
| Mindre vanlige | Diplopi |
1Dose- og hastighetsrelatert.
2Noen av disse har vært dødelige.
3Hovedsakelig observert ved langvarig behandling med fenytoin.
4Insidensen og alvorlighetsgraden forbundet med sentralnervesystemet og sensoriske forstyrrelser var høyere ved høyere doser og hastigheter.
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Hud | Kløe1 |
| Nevrologiske | Nystagmus1, svimmelhet1 |
| Vanlige | |
| Gastrointestinale | Kvalme, munntørrhet, oppkast |
| Generelle | Asteni, frysninger, reaksjon på injeksjonsstedet, smerter på injeksjonsstedet |
| Hud | Ekkymose |
| Kar | Hypotensjon (kan forekomme ved rask i.v. administrering), vasodilatasjon |
| Nevrologiske | Ataksi1, dysartri, dysgeusi, hodepine1, parestesi1, somnolens1, stupor, tremor, unormal koordinasjonsevne |
| Psykiske | Eufori |
| Øre | Tinnitus, vertigo |
| Øye | Synssvekkelse, tåkesyn |
| Mindre vanlige | |
| Gastrointestinale | Hypoestesi i tungen |
| Hjerte | Hjertestans |
| Hud | Bulløs, eksfoliativ og purpurisk dermatitt, lupus erythematosus, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, utslett |
| Muskel-skjelettsystemet | Muskelkramper, muskelrykninger, muskelsvakhet |
| Nevrologiske | Forsterkede reflekser, hypoestesi, hyporefleksi |
| Psykiske | Forvirring, nervøsitet, unormalt tankemønster |
| Øre | Hypakusi |
| Øye | Diplopi |
| Ukjent frekvens | |
| Blod/lymfe | Leukopeni, granulocytopeni, agranulocytose, pancytopeni med eller uten benmargssuppresjon, trombocytopeni, aplastisk anemi, lymfadenopati. Noen av disse har vært dødelige. |
| Gastrointestinale | Forstoppelse, gingival hyperplasi |
| Generelle | Følelse av varme eller kiling i lysken |
| Hjerte | Alvorlige hjertetoksiske reaksjoner med redusert aktivitet i ledningssystemet atrialt og ventrikulært (inkl. bradykardi og alle grader av hjerteblokk), ventrikkelflimmer og kardiovaskulær kollaps |
| Hud | AGEP, DRESS, dupuytrens kontraktur, hevelse i leppene, hirsutisme, hypertrikose, Peyronies sykdom, ru hud i ansikt, urtikaria |
| Immunsystemet | Anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon, angioødem, overfølsomhetssyndrom, polyarteritis nodosa, unormale immunglobuliner |
| Lever/galle | Hepatocellulær skade, toksisk hepatitt2 |
| Luftveier | Pneumonitt, forandringer i respirasjonsfunksjon inkl. respirasjonsstans. Noen av disse har vært dødelige. |
| Muskel-skjelettsystemet | Fraktur3, osteopeni3, osteoporose3, polyartritt, purple glove syndrom, redusert bentetthet3, systemisk lupus erythematosus |
| Nevrologiske | Dyskinesi (inkl. chorea, dystoni og asteriksis)4, ekstrapyramidal forstyrrelse4, insomni4, motoriske rykninger4, perifer polynevropati3,4, somnolens4, toniske anfall4 |
| Nyre/urinveier | Interstitiell nefritt |
| Stoffskifte/ernæring | Appetittforstyrrelse, hyperglykemi |
1Dose- og hastighetsrelatert.
2Noen av disse har vært dødelige.
3Hovedsakelig observert ved langvarig behandling med fenytoin.
4Insidensen og alvorlighetsgraden forbundet med sentralnervesystemet og sensoriske forstyrrelser var høyere ved høyere doser og hastigheter.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Oppbevaring og holdbarhet
Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Ufortynnet legemiddel kan oppbevares ved romtemperatur (8-25°C) i opptil 24 timer. Tilberedt infusjonsvæske: Skal brukes umiddelbart etter fortynning.Pakninger, priser og refusjon
Pro-Epanutin, KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 75 mg/ml | 10 × 10 ml (hettegl.) 529735 |
- |
7 269,40 | C |
SPC (preparatomtale)
Pro-Epanutin KONSENTRAT TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 75 mg/ml |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
19.07.2024
Sist endret: 07.08.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Absorpsjon:
ACE-hemmer:
Acidose (Syreforgiftning):
AGEP (Akutt generalisert eksantematøs pustulose, Toksisk pustuloderma):
Agonist:
Agranulocytose:
ALAT (Alaninaminotransferase):
Allergisk reaksjon:
ALP (Alkaliske fosfataser, Basiske fosfataser):
Analgetika (Analgetikum, Smertestillende middel, Smertestillende midler):
Anemi (Blodmangel):
Anfall:
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Antagonist:
Antiarytmikum (Antiarytmika):
Antidot (Motgift):
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Antihistamin:
Antihypertensiv:
Antikoagulantia (Antikoagulantium):
Antineoplastisk:
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika):
ASAT (Aspartataminotransferase):
Ataksi:
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk):
Biotilgjengelighet:
Bradykardi:
Brekning (Oppkastfornemmelse):
Cerebral:
Cerebrovaskulær:
Clearance:
CNS (Sentralnervesystemet):
CYP (Cytokrom P-450, CYP450):
CYP1A2:
CYP1A2-induktor:
CYP2B6:
CYP2C19:
CYP2C19-induktor:
CYP2C8:
CYP2C9:
CYP2D6:
CYP3A4:
CYP3A4-hemmer:
CYP3A4-induktor:
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Diplopi (Dobbeltsyn):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Dravets syndrom (SMEI):
DRESS (Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer):
Dupuytrens kontraktur (Palmar fibromatose):
Dysartri (Artikulasjonsvansker, Sløret tale):
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Dyskinesi:
Dystoni:
Ekkymose:
Elektrolytt:
EMA (The European Medicines Agency):
Enzym:
Eosinofili:
Epilepsi:
Erektil dysfunksjon (Ereksjonssvikt, Impotens):
Eufori (Euforisk sinnsstemning):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Folsyremangel (Folatmangel, Vitamin B9-mangel):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Fraktur (Brudd, Benfraktur, Benbrudd, Beinfraktur, Beinbrudd):
GABA:
GGT (Gammaglutamyltransferase, γ-GT, Gamma-GT, GT):
Glukokortikoider:
Granulocytopeni:
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hirsutisme:
Hjertestans (Hjertestopp):
Hodgkins sykdom (Hodgkins lymfom, Lymfogranulomatose, HL):
Hyperammonemi (Ammoniakkoverskudd):
Hyperbilirubinemi:
Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker):
Hyperplasi:
Hyperrefleksi:
Hypoestesi (Nummenhet, Dovenhetsfølelse, Hypestesi):
Hypokalsemi (Kalsiummangel):
Hyporefleksi:
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Hypotyreose (Hypotyreoidisme, Lavt stoffskifte):
I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Insomni (Søvnløshet):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kortikosteroid:
Kreft (Cancer):
Kvalme:
Leukocytt (Levkocytt):
Leukopeni (Leukocytopeni):
Lupus:
Lymfeknutehyperplasi (Castlemans sykdom):
Lymfom (Lymfekreft, Lymfecancer):
Meslinger (Morbilli):
Metabolisme:
Metabolitt:
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Muskelkramper:
Myelofibrose:
Nevroblastom:
NSAID:
Nystagmus:
Opioid:
Osteopeni:
Osteoporose (Benskjørhet, Beinskjørhet):
Pancytopeni:
Parenteral (Parenteralt):
Parestesi:
Pneumonitt:
Polynevropati:
Porfyri:
Pris (kr):
Pulmonal arteriell hypertensjon (PAH):
R.gr.:
Refusjon:
SA-blokk (Sinoatrialt blokk, Sinoaurikulært blokk):
Somnolens (Søvnighet, Døsighet):
SSRI:
Steady state:
Stevens-Johnsons syndrom (SJS):
Stupor (Halvsvime):
T4 (Tyroksin, Tetrajodtyronin):
Takykardi:
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene):
Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom):
Trijodtyronin (T3):
Trisyklisk antidepressiv (TCA):
Trombocytopeni (Trombopeni):
TSH:
UGT:
Urtikaria (Elveblest):
Vann til injeksjonsvæsker:
Vasodilatasjon (Karutvidelse):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Ventrikkelflimmer (Ventrikkelfibrillering):