Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Morfin Epidural

Orifarm Healthcare (Orifarm Healthcare AS)


Langtidsvirkende opioidanalgetikum til epidural injeksjon.

N02A A01 (Morfin)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2 mg/ml: 1 ml inneh.: Morfinhydroklorid 2 mg, glukosemonohydrat, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Til epidural injeksjon ved postoperative, posttraumatiske og cancerrelaterte smerter.
Norsk legemiddelhåndbok: Medikamentell behandling - WHO smertetrapp
Norsk legemiddelhåndbok: Smertebehandling hos pasienter med kreft
Norsk legemiddelhåndbok: Opioider i postoperativ smertebehandling

Dosering

Individuell. Betydelig variasjon både i dosebehov og respons hos pasienter. Bør ikke brukes lenger enn nødvendig. Før behandlingen startes, bør det avtales en behandlingsstrategi som omfatter behandlingslengde og -mål, og en plan for seponering. Dette bør gjøres sammen med pasienten, i samsvar med retningslinjer for smertehåndtering. I løpet av behandlingen bør det være hyppig kontakt mellom legen og pasienten for å evaluere behovet for vedvarende behandling, vurdere seponering og justere doseringene ved behov.
Postoperative​/​posttraumatiske smerter
Voksne: Vanligvis 2-6 mg (1-3 ml) 3-4 ganger daglig.
Cancerrelaterte smerter
Voksne: Initialt vanligvis 10 mg (5 ml) 3-4 ganger daglig. Pga. toleranseutvikling er det oftest nødvendig å øke dosene etter hvert.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Når en pasient ikke lenger trenger behandling, er det tilrådelig å trappe ned dosen gradvis for å unngå abstinenssymptomer. Ved utilstrekkelig smertekontroll bør muligheten for hyperalgesi, toleranse og progresjon av underliggende sykdom overveies (se Forsiktighetsregler).
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises og startdosen reduseres ved nedsatt leverfunksjon og kronisk nyresvikt.
  • Eldre: Bør behandles med lavere startdose og deretter titreres individuelt til ønsket terapeutisk respons.
Tilberedning​/​Håndtering Kan brukes ufortynnet. Lokalanestetikum kan tilsettes. Fysisk-kjemisk inkompatibilitet (danning av utfellinger) er vist mellom oppløsninger av morfinsulfat og 5-fluorouracil.
Administrering Til epidural injeksjon. Beregnet til bruk ved anestesiavdelinger der teknikken med denne administreringsformen er kjent og der mulighet for overvåkning er til stede.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre opioider. Alvorlige respirasjonsvansker. Paralytisk ileus eller gastrointestinal obstruksjon.

Forsiktighetsregler

Pga. faren for respirasjonsdepresjon skal pasienten overvåkes minst 12 timer etter de første 2-3 epidurale injeksjoner av morfin. Forsiktighet utvises ved åndedrettslidelser, hos eldre og ved torakal administrering, og når opioider og​/​eller sedativer er gitt i tillegg. Må brukes med største forsiktighet og i reduserte doser ved nedsatt lungekapasitet, nedsatt leverfunksjon, nyresvikt, til små barn, eldre og svekkede. Akkumulering av morfin-6-glukuronid kan medføre langvarig respirasjonsdepresjon, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet ved hodeskader og tilstander med forhøyet intrakranielt trykk og ved krampetilstander. Hvis analgetikum er nødvendig ved sjokktilstander bør det alltid gis i.v. Forsiktighet må utvises ved hypotyreose, hypotensjon, galleveis- og urinveiskramper. Opioidbrukslidelse (misbruk og avhengighet): Morfin har som andre opioidagonister et misbrukspotensiale og bør brukes med varsomhet ved tidligere misbruk av alkohol eller narkotika. Bør fortrinnsvis brukes i kun kortere perioder pga. toleranseutvikling og avhengighetsrisiko ved vedvarende bruk. Toleranse og fysisk og​/​eller psykisk avhengighet kan utvikles ved gjentatt administrering av opioider. Symptomer kan reduseres med dosejusteringer eller bytte av administreringsform, og gradvis nedtrapping av morfin. Gjentatt bruk av kan medføre opioidbrukslidelse (OUD). En høyere dose og lengre varighet av opioidbehandlingen kan øke risikoen for å utvikle OUD. Misbruk eller bevisst feilaktig bruk av morfin kan føre til overdose og​/​eller dødsfall. Risikoen for å utvikle OUD er økt hos pasienter som tidligere personlig, eller i familien (foreldre eller søsken), har opplevd misbruksrelaterte lidelser (herunder alkoholrelatert lidelse), bruker tobakk, eller som personlig har hatt andre lidelser relatert til psykisk helse (f.eks. alvorlig depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser). Før og i løpet av behandlingen med morfin bør det avtales behandlingsmål og en seponeringsplan med pasienten (se Dosering). Før og i løpet av behandlingen bør pasienten også bli informert om risikoene for, og tegnene på OUD. Dersom disse tegnene forekommer, skal pasienten rådes til å kontakte lege. Pasienten må følges opp for å avdekke tegn på legemiddelsøkende atferd (f.eks. for tidlige forespørsler om påfyll). Dette inkluderer gjennomgang av samtidig bruk av andre opioider og psykoaktive legemidler (f.eks. benzodiazepiner). Hos pasienter med tegn​/​symptomer på OUD bør det vurderes å konsultere en spesialist på rusavhengighet. Blodplatehemmende behandling med oral P2Y12-hemmer: Det er sett redusert effekt av behandling med P2Y12-hemmer i løpet av den første dagen ved samtidig bruk med morfin, se Interaksjoner. «Acute chest syndrome» (ACS) hos pasienter med sigdcellesykdom (SCD): Pga. mulig forbindelse mellom ACS og morfinbruk under en vasookklusiv krise ved SCD, er tett overvåkning av mulige ACS-symptomer nødvendig. Binyreinsuffisiens: Opioidsmertestillende kan forårsake reversibel binyreinsuffisiens som krever overvåkning og glukokortikoiderstatningsterapi. Reduserte kjønnshormonnivåer og økt prolaktin: Langvarig bruk av opioidsmertestillende kan være forbundet med reduserte kjønnshormonnivåer og økt prolaktin. Hyperalgesi: Hyperalgesi som ikke responderer på en ytterligere doseøkning av morfin kan skje spesielt ved høye doser. Dosereduksjon eller bytte av opioid kan være nødvendig. Søvnrelaterte pusteforstyrrelser: Opioider kan gi søvnrelaterte pusteforstyrrelser, herunder sentral søvnapné (CSA) og søvnrelatert hypoksemi. Opioidbruk øker risikoen for CSA på en doseavhengig måte. Hos pasienter med CSA bør den totale opioiddosen vurderes redusert. Alvorlige kutane bivirkninger: Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), som kan være livstruende eller dødelig, er sett i forbindelse med morfinbehandling. De fleste av disse reaksjonene oppsto i løpet av de første 10 dagene av behandlingen. Pasienten bør informeres om tegn​/​symptomer på AGEP og rådes til å oppsøke lege dersom de opplever slike symptomer. Dersom det oppstår tegn​/​symptomer som tyder på slike hudreaksjoner, bør morfin seponeres og alternativ behandling vurderes. Sykdommer i lever og galleveier: Morfin kan gi dysfunksjon og spasmer i Oddis sfinkter, noe som øker trykket i galleveiene og øker risikoen for galleveissymptomer og pankreatitt. Risiko ved samtidig bruk av CNS-depressiver​/​-sedativer eller lignende legemidler, inkl. alkohol: Samtidig bruk av sedativer (benzodiazepiner e.l.) kan resultere i sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Samtidig forskrivning bør derfor være forbeholdt pasienter hvor alternativ behandling ikke er mulig. Hvis det besluttes å forskrive sedativer samtidig, bør lavest effektiv dose brukes, og behandlingsvarigheten være så kort som mulig. Pasienten skal følges nøye for tegn​/​symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Det anbefales på det sterkeste å informere pasient​/​omsorgsperson om disse symptomene. Samtidig bruk av alkohol og morfin kan øke de sedative effektene av morfin og bør unngås. Bilkjøring og bruk av maskiner: Stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Morfin skal brukes med forsiktighet hos pasienter som samtidig får andre CNS-depressiver, inkl. sedativer eller hypnotika, generelle anestetika, fenotiaziner, andre beroligende midler, muskelavslappende midler, antihypertensiver, gabapentin eller pregabalin, og alkohol. Interaksjoner som fører til respirasjonsdepresjon, hypotensjon, dyp sedasjon eller koma, kan oppstå dersom disse legemidlene tas i kombinasjon med vanlige morfindoser. Generelt: Pga. morfins reduksjon av gastrointestinal motilitet kan absorpsjonshastigheten av andre legemidler reduseres. Opioidantagonister (f.eks. naltrekson) og partielle opioidagonister (f.eks. buprenorfin): Kan kompetitivt binde til opioidreseptorer og forsiktighet må utvises. MAO-hemmere: Samtidig bruk av MAO-hemmere, eller ved nylig bruk av slike midler (i løpet av de siste 2 ukene), kan gi hypotensjon, økt CNS-hemmende effekt og økt respirasjonsdepresjon. CNS-depressiver​/​sedativer som benzodiazepiner eller liknende legemidler: Benzodiazepiner, generelle anestetika, antihistaminer, alkohol og de fleste psykofarmaka eller lignende legemidler, øker risikoen for sedasjon, respirasjonsdepresjon, koma og død. Dose og varighet ved samtidig bruk bør begrenses, se Forsiktighetsregler. Rifampicin: Øker metabolismen og reduserer plasmakonsentrasjonen (både AUC og Cmax) av morfin og dens metabolitt morfin-6-glukuronid, dermed reduseres analgetisk effekt signifikant. Dosebehovet vil være ca. 1,5-2 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Interaksjonsgraden varierer mye og klinisk effekt og bivirkninger bør følges nøye. Morfindosen bør justeres under og etter behandling med rifampicin. Oral P2Y12-hemmer: En forsinket og redusert eksponering for blodplatehemmende behandling med oral P2Y12-hemmer er sett hos pasienter med akutt koronarsyndrom behandlet med morfin. Interaksjonen kan være forbundet med redusert gastrointestinal motilitet. Klinisk relevans er ukjent, men data indikerer potensial for redusert effekt av P2Y12-hemmer. Hos pasienter med akutt koronarsyndrom, der morfin ikke kan unngås og rask P2Y12-hemming anses avgjørende, kan bruk av parenteral P2Y12-hemmer vurderes.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetBegrensede data vedrørende teratogen risiko, men erfaring hittil tyder ikke på en økt risiko for medfødte misdannelser ved bruk under svangerskapet. Ved langvarig​/​regelmessig behandling av moren ved graviditet er det sett neonatal abstinens som kramper, irritabilitet, brekninger og økt dødelighet. Morfin passerer placenta, og skal ikke brukes i 2. fødselsfase og ved for tidlig nedkomst fordi det kan gi neonatal respirasjonsdepresjon hos barnet. Gjenopplivning kan være nødvendig. Nyfødte, hvis mødre fikk opioidsmertestillende under graviditeten, bør overvåkes for tegn på neonatalt abstinenssyndrom. Behandling kan inkludere et opioid og tilleggsbehandling.
AmmingMengden morfin som går over i morsmelk er ca. 1-12% av morens dose. Det er mulig at barn som ammes kan påvirkes. Preparatet skal ikke brukes under amming.
FertilitetKan redusere fertiliteten (vist i dyrestudier).

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Toksisitet: Voksne: Stor individuell variasjon. Toksisk dose for voksne 40-60 mg peroralt. Letal dose (uten tilvenning) 200-300 mg peroralt. Barn: 5-10 mg peroralt, letal dose for små barn ca. 20 mg peroralt.
SymptomerCNS-depresjon er hovedproblemet. Miose (pupillekontraksjon), respirasjonsdepresjon, apné, svakhet i skjelettmuskulatur, ekstrem somnolens som fører til sløvhet, og hypotensjon. I mange tilfeller kretsløpssvikt og dyp koma. Kvalme og obstipasjon. Blek, fuktig hud, bradykardi, hjertestans, lungeødem, hypotermi og kramper (særlig barn). Ev. acidose, rabdomyolyse og nyresvikt. Lungeaspirasjon. Respirasjonssvikt kan medføre død.
BehandlingMå spesielt rettes mot respirasjonshemmingen. Nalokson gis i.v. ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon, gjentas om nødvendig til normal respirasjon. Virkningen av en i.v. injeksjon inntrer etter 30-60 sekunder og varer vanligvis 45-60 minutter. Etter i.m. injeksjon inntrer virkningen etter 10 minutter og varer 2-3 timer. Pasienten observeres i 24 timer pga. fare for at det igjen kan komme respirasjonsvansker. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert, men vurder fare for raskt innsettende CNS-depresjon. Respiratorbehandling ved pulmonale komplikasjoner eller manglende effekt av nalokson. Symptomatisk behandling.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeMorfin diffunderer over i cerebrospinalvæsken og binder seg til opioidreseptorer i medulla spinalis. Derved oppnås en selektiv blokkering av smerteimpulsene til CNS. Analgesien er fri for motorisk, sensorisk eller sympatisk blokkering.
AbsorpsjonOpptas i blodbanen omtrent som etter i.m. injeksjon. Analgetisk effekt oppnås etter ca. 10 minutter, full effekt etter 45-60 minutter. Gjennomsnittlig virkningstid når 4 mg morfin gis epiduralt er 10-12 timer ved postoperativ smerte.
ProteinbindingCa. 35%.
FordelingHøyest konsentrasjon i parenkymatøst vev, f.eks. nyrer, lever, lunger, milt. Lavere i CNS og skjelettmuskulatur.
Halveringstid2-4 timer i plasma og cerebrospinalvæske.
MetabolismePrimært i lever ved konjugering med glukuronsyre.
UtskillelseCa. 10% via galle og feces, resten i urin, det meste som konjugat. Ca. 90% utskilles i løpet av 24 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C og i originalpakningen for å beskytte mot lys.

 

Pakninger, priser og refusjon

Morfin Epidural, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
2 mg/ml 10 × 2 ml (amp.)
449298

Blå resept

 1 051,90 A

Individuell stønad

Opioider
Legemidler: Opioider
Indikasjon: Sterke smerter som skyldes aktiv kreftsykdom.


Opioider, hurtigvirkende
Legemidler: Opioider, hurtigvirkende
Indikasjon: Kroniske sterke smerter ved trigeminusnevralgi. Kroniske sterke smerter som ikke skyldes aktiv kreftsykdom (Unntatt cluster-​/​Hortons​/​klasehodepine, migrene og trigeminusnevralgi). Kroniske sterke smerter som skyldes migrene. Kroniske sterke smerter som skyldes klasehodepine (cluster-​/​Hortons hodepine).


For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører


SPC (preparatomtale)

Morfin Epidural INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

15.11.2023


Sist endret: 11.06.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)