Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Lithionit

Karo Pharma


Litiumpreparat med prolongert effekt.

N05A N01 (Litium)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

DEPOTTABLETTER 42 mg Li+ (6 mmol) og 83 mg Li+ (12 mmol): Hver depottablett inneh.: Vannfritt litiumsulfat tilsv. litium (Li+) 42 mg (6 mmol), resp. 83 mg (12 mmol), hjelpestoffer.


Indikasjoner

  • Profylaktisk ved maniske og depressive faser i manisk-depressiv sykdom.
  • Terapeutisk ved maniske tilstander.
Norsk legemiddelhåndbok: Bipolar lidelse
Norsk legemiddelhåndbok: Bipolar I lidelse
Norsk legemiddelhåndbok: Bipolar II lidelse

Dosering

Dosen fastlegges etter bestemmelse av serumlitium. Serumkonsentrasjonen skal vanligvis ligge i området 0,5-0,8-1,2 mmol​/​liter. Hos eldre kan dosereduksjon være nødvendig for ønsket serumkonsentrasjon. Blodprøve til bestemmelse av serumlitium skal alltid tas nøyaktig 12 timer etter siste kveldsdose og i steady state. Steady state nås etter ca. 1 uke. Før oppstart skal nyrefunksjon, hjertefunksjon og skjoldbruskkjertelfunksjon evalueres. Pasienten bør være eutyreoid før oppstart av litiumbehandling. Kontraindisert hos pasienter med alvorlig nyreskade, se Kontraindikasjoner. Nyrefunksjon, hjertefunksjon og skjoldbruskkjertelfunksjon bør evalueres regelmessig under behandling.
Profylaktisk ved manisk-depressiv sykdom
Initialt gis 1 tablett à 42 mg (6 mmol) morgen og kveld eller 1/2 tablett à 83 mg morgen og kveld (12 mmol pr. døgn). Etter 1 uke bestemmes serumkonsentrasjonen 12 timer etter siste kveldsdose. 12 timers-prøven gjentas 1-2 ganger med få dagers intervall. Ut fra den funne verdi beregnes vedlikeholdsdosen (det er proporsjonalitet mellom dose og serumkonsentrasjon). Veiledende vedlikeholdsdose er 4-10 depottabletter à 42 mg eller 2-5 depottabletter à 83 mg, vanligvis fordelt på morgen og kveld. Doseøkning skjer gradvis, og 1 uke etter doseendring bestemmes serumlitium. Når ønsket vedlikeholdsdose er nådd, kontrolleres serumlitium 1 gang pr. uke i 1 måned. Deretter foretas kontroll 1 gang pr. måned i et halvt år. Dersom pasienten samarbeider godt, er det i den videre behandling tilstrekkelig med kontroll hver annen måned. Ved langtidsbehandling tilstrebes lavest mulig effektiv dose som ikke gir residiv. Etter minst 2 år uten ubehag kan dosen forsiktig justeres ned. Nivåer mellom 0,3-0,6 mmol​/​liter kan iblant gi tilstrekkelig profylaktisk effekt. I andre tilfeller kan det være nødvendig å gå opp til 0,9-1,2 mmol​/​liter. Bestemmelse av serumlitium må alltid foretas ved tegn på forgiftning. Hyppig kontroll er nødvendig ved endring i nyrefunksjon, ved graviditet, før og etter fødsel, ved diuretikaterapi, nedsatt​/​økt saltinntak, sykdomstilstander med feber, svette, brekninger, diaré og hos eldre som behandles med diuretika, ACE-hemmere og​/​eller NSAID.
Terapeutisk ved akutte maniske tilstander
Behandling skal kun skje i avdelinger med adgang til hurtig bestemmelse av serumlitiumkonsentrasjon. Veiledende døgndose initialt er 48 mmol (8 tabletter à 42 mg (6 mmol) eller 4 tabletter à 83 mg (12 mmol)), fordelt på 4 doser. Når den nødvendige dose er nådd, hvilket kontrolleres ved å bestemme serumlitium 1 uke etter siste doseendring, gjøres behandling som ved profylaktisk behandling.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler.
Administrering Kan tas med eller uten mat, men samtidig matinntak kan redusere​/​fjerne ev. gastrointestinale bivirkninger. Skal svelges hele. Depottabletter 83 mg: Kan deles (delestrek), men skal ikke knuses eller tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nyresvikt eller sykdomstilstand som kan øke risikoen for eksisterende nyreskader. Betydelige forstyrrelser i elektrolytt- og væskebalansen. Om litium gis til denne pasientgruppen, anbefales hyppig litiumbestemmelser, og dosene bør justeres til laveste dose vanligvis tolerert av slike pasienter. Amming.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet anbefales ved: Forstyrrelser i elektrolytt- og væskebalansen, hjerte-karlidelser, kombinasjon med høye doser antipsykotika. Forsiktighet anbefales også ved behandling av eldre, spesielt ved samtidig behandling med diuretika, ACE-hemmere og​/​eller NSAID. Risiko for overdose: Litium har et relativt smalt terapeutisk vindu. Serumlitiumnivå på 1,2-1,6 mmol​/​liter kan medføre risiko for overdose, mens nivåer på 1,6 mmol​/​liter medfører en definitiv risiko for overdose. Serumlitiumnivåene må sjekkes og, om nødvendig, må behandlingen midlertidig stoppes ved somatisk sykdom eller tilstander som kan være assosiert med forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen (f.eks. svetting, diaré, gastroenteritt). Væsketilførsel: Behandlingen kan gi tørste, og dersom dette oppstår er det viktig å stille tørsten med kalorifattig drikke for å unngå vektøkning. En skal være oppmerksom på at overdreven væsketilførsel kan lede til økt diurese med økt utskillelse av litium. Store mengder kaffe, te eller andre matvarer med innhold av xantin kan føre til økt utskillelse av litium. Epilepsi, krampetilstander, hjerte: En bør utvise forsiktighet hos pasienter med manifest epilepsi og alvorlig patologisk EEG, og andre krampetilstander, samt hos pasienter med lettere EKG-forstyrrelser, hypotensjon, og kongestiv hjertesvikt. Psoriasis: Litium kan forverre psoriasis. Saltfri kost: Hos pasienter på saltfri kost, vil tubulær reabsorpsjon av litium øke, noe som kan føre til akkumulering av litium. Øvrige: Forsiktighet bør også utvises hos pasienter med Addisons sykdom, og andre endokrinopatier, så vel som andre somatiske tilstander assosiert med elektrolyttforstyrrelser, samt ved nevromuskulære sykdommer som myasthenia gravis. Thyreoidea: Selv om hypotyreoidisme ikke er kontraindisert ved litiumbehandling, bør nøye kontroll av thyreoideafunksjon være obligatorisk hos alle pasienter på litiumbehandling. Siden behandling med litium kan føre til hyperparatyreoidisme, anbefales det å kontrollere albuminkorrigert kalsium både før behandlingsstart med litium og jevnlig under behandling. Risikoen for hypotyreoidisme som oppstår ved langvarig behandling bør tas hensyn til og evalueres regelmessig. Nyrefunksjon: Langtidsbehandling med litium kan gi permanente forandringer i nyrehistologi og nedsatt nyrefunksjon. Siden litium primært utskilles via nyrene kan signifikant akkumulering av litium oppstå ved nyresvikt. Det anbefales å utvise forsiktighet ved mild eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Serumlitiumnivået bør overvåkes nøye og litiumdosen justeres ved behov. Dersom serumlitiumnivå og plasmakreatininnivå ikke kan kontrolleres regelmessig, bør ikke litium forskrives til denne pasientgruppen. Litium er kontraindisert ved alvorlig nyresvikt. Risikoen for nyresvikt som oppstår ved langvarig behandling bør tas hensyn til og evalueres regelmessig. Økte litiumkonsentrasjoner øker risikoen for nyresvikt og samtidig bruk av legemidler som kan gi økte litiumkonsentrasjoner bør derfor unngås. Pasienter med nyrepåvirkning oppfordres til å melde fra dersom de utvikler polyuri eller polydipsi. Hvis pasienten utvikler polyuri og​/​eller polydipsi, bør nyrefunksjonen overvåkes utover regelmessig analyse av serumlitium. Pasienter kan utvikle dehydrering pga. redusert væskeinntak og økt væsketap, noe som kan påvirke eliminasjonen av litium. Det anbefales derfor å kontrollere nyrefunksjonen regelmessig under behandling. Svulster i nyrene: Tilfeller av mikrocyster, onkocytomer og karsinomer i samlesystemet (nyrene) er rapportert hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon og som har brukt litium i >10 år. Intrakraniell hypertensjon: Er rapportert. Pasienter bør oppfordres til å rapportere vedvarende hodepine og​/​eller synsforstyrrelser. Toksisitet etter bariatrisk kirurgi: En lavere vedlikeholdsdose av litium kan være nødvendig hos pasienter som har gjennomgått bariatrisk kirurgi. Litiumnivåer skal overvåkes nøye pga. risiko for litiumtoksisitet inntil vekten har stabilisert seg. Syndrom av irreversibel litiumindusert nevrotoksisitet (SILENT): I sjeldne tilfeller kan nevrologiske symptomer vedvare etter litiumtoksisitet, til tross for normalisering av serumlitiumkonsentrasjonen. Den patologiske mekanismen er uklar, men kronisk eller tilbakevendende toksisitet kan øke risikoen for utvikling av SILENT. Hvis risikoen for toksisitet er overhengende, f.eks. i tilfelle redusert nyrefunksjon eller dehydrering, eller hvis det er mistanke om dårlig etterlevelse, bør intervallet for serumlitiumkontroller forkortes. Brugadas syndrom: Litium kan synliggjøre eller forverre Brugadas syndrom, en arvelig hjertesykdom som kan føre til hjertestans eller brå død. Ikke anbefalt ved kjent eller familiær historie med Brugadas syndrom. Forsiktighet utvises ved familiær historie med hjertestans eller brå død. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen data som indikerer at litium påvirker evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Forsiktighet anbefales imidlertid i begynnelsen av behandlingen med preparatet inntil den individuelle påvirkning er evaluert.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Tillegg av antihypertensiver med alfa-metyldopa (L-formen) hos pasienter som behandles med litium kan gi symptomer som indikerer litiumtoksisitet på tross av normale serumlitiumnivåer (mekanisme ukjent). ACE-hemmere kan signifikant øke litiumnivåene ved steady state, og resultere i litiumtoksisitet ved å redusere litiumutskillelse sekundært til en økning av renal ekskresjon av natrium. Tiaziddiuretika kan også redusere renal utskillelse av litium. Nøye overvåkning av serumlitiumnivå anbefales. I motsetning til tiazider ser det ikke ut til at loopdiuretika (f.eks. furosemid) og amilorid influerer på den renale ekskresjonen av litium. NSAID reduserer renal litiumutskillelse. Om disse legemidlene brukes samtidig er frekvent kontroll av litiumserumnivå obligatorisk. Samtidig bruk av litium og karbamazepin er av og til rapportert å gi toksisk syndrom som inkluderer forvirring, tremor, ataksi, hyperrefleksi og slapphet. Plasmanivåene av begge legemidlene er rapportert å ligge innenfor normalområdet. Det er rapportert nevrotoksisk syndrom, inkl. forvirring, desorientering, tap av bevissthet, feber og ekstrapyramidale symptomer når litium og større doser antipsykotika, spesielt haloperidol og tioridazin, har vært kombinert. Det er ikke funnet noen årssakssammenheng til dette. I flere rapporterte tilfeller har pasienten fått svært høye doser av haloperidol og serumlitiumnivå var unødvendig høye. Tilfeller av malignt nevroleptikasyndrom er også rapportert etter samtidig bruk av både antipsykotika og litium. Den serotonerge effekten av sumatriptan kan øke ved samtidig bruk av litium. Samtidig bruk av litium og antidepressiver, spesielt SSRI (f.eks. fluoksetin, fluvoksamin) og venlafaksin, er rapportert å gi serotonergt syndrom, med symptomer som hyperrefleksi, tremor, bevisstløshet og epileptiske anfall, antagelig pga. en antatt hyperserotonerg tilstand. Selv om det ikke har vært tilsvarende rapporter på andre SSRI eller andre antidepressiver, bør det utvises forsiktighet ved kombinasjon av litium og antidepressiver. Sibutramin er en ikke-amfetamin appetittdemper som minsker reopptaket av serotonin, noradrenalin og dopamin som er assosiert med serotonergt syndrom om den tas i tillegg til litium. Økt litiumtoksisitet er rapportert i enkeltstående tilfeller hos pasienter som får metronidazol. Litium kan forlenge effekten til kurarelignende depolariserende substanser, noe som leder til forlenget nevromuskulær blokade. Samtidig bruk av dapagliflozin kan gi reduserte litiumkonsentrasjoner og risiko for redusert litiumeffekt. Topiramat: Litiumtoksisitet er rapportert ved samtidig administrering med topiramat. Litiumnivåene bør overvåkes nøye.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetLitium går over til fosteret, og det er beskrevet tilfeller av allmenne symptomer (inkl. letargi, redusert muskeltonus og hypotoni) og forstyrrelse av thyreoideafunksjonen hos nyfødte. Tilgjengelige data tyder også på at litium under svangerskapet kan øke risikoen for kardiovaskulære misdannelser, inkl. Ebsteins anomali. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Under graviditet skal litium derfor bare gis på streng indikasjon, der morens behov veies opp mot risiko for fosteret.
AmmingKontraindisert ved amming. Litium går over i morsmelk. Konsentrasjonen i melken er ca. 50% av konsentrasjonen i morens serum. Barnets serumkonsentrasjon er målt til å være ca. halvparten av morens serumkonsentrasjon. Det er sannsynlig at barn som ammes kan skades. Skal derfor ikke brukes under amming.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Pga. det smale terapeutiske vinduet til litium, kan noen pasienter få forgiftningssymptomer ved mindre endringer i renal funksjon eller væske- og elektrolyttbalanse. Eldre har høyere risiko for forgiftning. Forgiftningssymptomer kan hos litiumbehandlede utløses av f.eks. forverret nyrefunksjon. Tidlige tegn på toksisitet inkluderer døsighet, sløvhet, muskelsvakhet, forverring av bevegelsestremor, muskelfascikulasjon og nystagmus. Dette kan komme av reduksjon i eller avslutning av litiumbehandling. Ved videre intoksikasjon kan ukoordinerte bevegelser, dysartri, ataksi, forvirring, og synsforstyrrelser oppstå. Nyrepåvirkning av varierende grad, inkl. tilfeller av nyresvikt (først og fremst ved kronisk medisinering, men også ved akutt forgiftning). Ved nivåer over 3 mEq​/​liter kan en få en generalisert nevrotoksisk tilstand med markert forvirring, kramper, koma og død.
BehandlingLitiumbehandling bør stanses umiddelbart og støttebehandling initieres. Ved alvorlig overdose er hemodialyse effektivt for å redusere litiumnivåene, dette må kanskje repeteres.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeIkke klarlagt. Det er mulig at virkningen på biologisk membran gjennom interaksjon med både natrium og kalium er den primære mekanismen med videre innvirkninger på bl.a. monaminomsetning sekundært.
AbsorpsjonBiotilgjengeligheten til litiumsulfat er nesten fullstendig.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Lithionit, DEPOTTABLETTER:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
42 mg Li+ (6 mmol) 100 stk. (blister)
005923

Blå resept

 345,90 C
83 mg Li+ (12 mmol) 100 stk. (blister)
005973

Blå resept

 755,80 C

SPC (preparatomtale)

Lithionit DEPOTTABLETTER 42 mg Li (6 mmol)

Gå til godkjent preparatomtale

Lithionit DEPOTTABLETTER 83 mg Li (12 mmol)

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

18.10.2024


Sist endret: 25.10.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)