Reseptgruppe CF Reseptbelagt legemiddel. Reseptfrie pakninger kan være tilgjengelig.
Står ikke på WADAs dopingliste.
TABLETTER 250 mg: Hver tablett inneh.: Terbinafinhydroklorid tilsv. terbinafin 250 mg, hjelpestoffer.
Indikasjoner
Soppinfeksjoner i hud og negler forårsaket av dermatofytter, når utvortes behandling ikke er egnet eller ikke har gitt tilfredsstillende resultat.Dosering
Behandlingsvarighet avhenger av indikasjon og soppinfeksjonens alvorlighetsgrad.- Nedsatt nyrefunksjon: Anbefales ikke.
- Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige data mht. sikkerhet og effekt.
- Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Muligheten for nedsatt lever- eller nyrefunksjon må overveies ved behandling av eldre (se Forsiktighetsregler).
Lamisil «Novartis» tabletter 250 mg
Merking 1: | LAMISIL |
---|---|
Merking 2: | 250 |
Form: | Rund |
Overflateform: | Konveks |
Deling: | Delestrek |
Mål (lengde × bredde): | 11.0x11.0 mm |
Farge: | Lysegul , Hvit |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (gulsott, protrombintid <50%, hepatisk encefalopati), kronisk eller aktiv leversykdom. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <20 ml/minutt eller serumkreatinin >500 μmol/liter).Forsiktighetsregler
Leverfunksjon: Leverfunksjonstester bør utføres før forskrivning. Hepatotoksisitet kan inntreffe og regelmessig monitorering av leverfunksjonen anbefales (etter 4-6 ukers behandling). Tablettene bør seponeres umiddelbart ved forhøyede leverfunksjonstester. Svært sjeldne tilfeller av alvorlig leversvikt (noen med fatalt utfall eller som krevde transplantasjon) er rapportert, primært hos pasienter med bakenforliggende systemiske tilstander. Pasienter bør instrueres i å rapportere øyeblikkelig symptomer som uforklarlig vedvarende kvalme, nedsatt appetitt, tretthet, brekninger, høyresidig øvre abdominale smerter, gulsott, mørk urin eller blek avføring. Pasienter med disse symptomene bør seponere oral terbinafinbehandling og pasientens leverfunksjon må undersøkes umiddelbart. Dyreforsøk har gitt indikasjon på leverkarsinogen effekt i hannrotter. Denne effekten var ikke reproduserbar i hunnrotter, mus, ape eller i humane hepatocyttkulturer. Dette bør det tas hensyn til ved vurdering av bruk ved indikasjoner som medfører langtidsbehandling eller gjentatte behandlinger. Nyrefunksjon: Bruk av preparatet er ikke tilstrekkelig undersøkt ved nedsatt nyrefunksjon (ClCR <50 ml/minutt eller serumkreatinin >300 μmol/liter), og anbefales derfor ikke. Hematologiske effekter: Svært sjeldne tilfeller av bloddyskrasier (nøytropeni, agranulocytose, trombocytopeni og pancytopeni) er rapportert. Årsaken til bloddyskrasien hos pasienter som har fått preparatet bør vurderes med tanke på mulig endring av behandlingsregime, inkl. seponering av preparatet. Pasienter må gjøres oppmerksom på at lege må kontaktes, eller ev. at preparatet seponeres, så fort symptomer på hematologiske bivirkninger (infeksjoner, blødninger) eller kutane bivirkninger oppstår. Dermatologiske effekter: Alvorlige hudreaksjoner (f.eks. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, legemiddelutløst utslett med eosinofili og systemiske symptomer) er rapportert svært sjelden. Ved tiltagende hudutslett bør preparatet seponeres. Brukes med forsiktighet ved kjent psoriasis eller lupus erythematosus, da utbrudd og forverring av psoriasis og kutan og systemisk lupus erythematosus er rapportert. Hjelpestoffer: Inneholder <23 mg natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet ved bruk av preparatet bør unngå å kjøre bil eller bruke maskiner.Interaksjoner
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av atomoksetin, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av atomoksetin via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av atomoksetin forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert serumkonsentrasjonsmåling
Legemiddelalternativer
Metylfenidat blir ikke metabolisert via CYP2D6 i relevant grad. Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer mot soppinfeksjonen
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av eliglustat (8-9 ganger basert på data med den kraftige CYP2D6-hemmeren paroksetin).
Interaksjonsmekanisme
Redusert metabolisme av eliglustat via CYP2D6.
Dosetilpasning
I følge preparatomtalen for eliglustat bør dosen reduseres til 84 mg en gang dalig ved samtidig bruk med kraftige CYP2D6-hemmere, men med tanke på at eluglistat er kontraindisert hos langsomme metabolisører via CYP2D6 og hemmingen av CYP2D6 med terbinafin kan være så kraftig at noen pasienter blir funksjonelle langsomme metabolisører, virker det mer rimelig å helt unngå kombinasjoen.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
Prikkperikum
Perikum
N06A X25 - Hyperici herba
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av terbinafin (kanskje rundt 50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Johnanesurt øker metabolismen av terbinafin via CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør unngås på grunn av potensielt kraftig og uforutsigbar interaksjon med forventet stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Legemiddelalternativer
Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
N02A A08 - Dihydrokodein
N02A A58 - Dihydrokodein, kombinasjoner
N02A A59 - Kodein, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N02A A79 - Kodein, kombinasjoner med psykoleptika
N02A J01 - Dihydrokodein og paracetamol
N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre
N02A J03 - Dihydrokodein og andre ikke-opioide analgetika
N02A J06 - Kodein og paracetamol
N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre
N02A J08 - Kodein og ibuprofen
N02A J09 - Kodein og andre ikke-opioide analgetika
R05D A04 - Kodein
R05D A12 - Acetyldihydrokodein
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av den aktive kodeinmetabolitten morfin, risiko for terapisvikt av kodeinbehandling (manglende analgetisk effekt).
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolismen av kodein til aktiv metabolitt (morfin) via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin.
Dosetilpasning
Kombinasjon av kodein med et legemiddel som hemmer dannelse av morfin er lite hensiktsmessig og bør generelt unngås. Doseøkning kan ikke anbefales på grunn av kraftig økning i nivåene av modersubstans og likevel uforutsigbar og ofte utilstrekkelig økning i nivåene av aktivt metabolitt. En eventuell doseøkning av kodein/paracetamol kan dessuten være problematisk på grunn av mulig overdosering av paracetamol.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av sertindol, økt risiko for bivirkninger (QT-forlenging)
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av sertindol via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av sertindol mens terbinafinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og sertindoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av sertindol kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen
Legemiddelalternativer
Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt mortalitetsrisiko ved tamoksifenbehandling mot brystkreft (vist for paroksetin som hemmer CYP2D6 i samme grad som terbinafin)
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt konsentrajon av den aktive tamoksifenmetabolitten endoksifen (50-60 prosent) via CYP2D6-hemming
Dosetilpasning
Ikke aktuelt
Legemiddelalternativer
Lokal behandling av neglsopp bør foretrekkes
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
D01B A02 - Terbinafin
N02A J13 - Tramadol og paracetamol
N02A J14 - Tramadol og deksketoprofen
N02A J15 - Tramadol og andre ikke-opioide analgetika
N02A X02 - Tramadol
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av aktiv metabolitt av tramadol, økt risiko for terapisvikt (manglende analgetisk effekt). I en studie ble konsentrasjonen av aktiv metabolitt ble redusert med mer enn 60 %. Samtidig økte konsentrasjonen av tramadol til mer enn det dobbelte.
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolismen av tramadol til aktiv metabolitt (O-desmetyltramadol) via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin.
Dosetilpasning
Kombinasjon av tramadol med et legemiddel som hemmer dannelse av aktiv metabolitt er lite hensiktsmessig og bør generelt unngås. Doseøkning kan ikke anbefales på grunn av kraftig økning i nivåene av modersubstans med risiko for bivirkninger og likevel uforutsigbar og ofte utilstrekkelig økning i nivåene av aktivt metabolitt.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
D01B A02 - Terbinafin
N06A A09 - Amitriptylin
N06C A01 - Amitriptylin og psykoleptika
Situasjonskriterium
Gjelder ved amitriptylindoser større eller lik 75 mg daglig.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av amitriptylin og aktiv metabolitt, økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; svimmelhet, munntørrhet mm).
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av amitriptylin og den aktive metabolitten nortriptylin via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin.
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av amitriptylin mens terbinafinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og amitriptylindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av amitriptylin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av aripiprazol (kanskje inntil 50 % for summen av aripiprazol og aktiv metabolitt basert på tall med de sterke CYP2D6-hemmerne paroksetin og fluoksetin).
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av aripiprazol via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin
Dosetilpasning
Dosebehovet av aripiprazol vil anslagsvis være 50% lavere mens terbinafinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og arpiprazoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av aripiprazol, samt med serumkonsentrasjonsmålinger av aripiprazol og aktiv metabolitt.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av terbinafin (kanskje rundt 50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenobarbital øker metabolismen av terbinafin via CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av terbinafin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenobarbital. På grunn av stor interindividuell variasjon i interaksjonsgrad bør pasienten følges opp med med tanke på effekt og bivirkninger av terbinafin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av brekspiprazol (ca. en forbobling basert på data med den kraftige CYP2D6-hemmeren kinidin).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av brekspiprazol via CYP2D6.
Dosetilpasning
Dosen av brekspiprazol bør reduseres til halvparten under pågående behandling med ketokonazol.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrajon av dapoksetin (2 ganger for summen av dapoksetin og den akitive metabolitten desmetyldapoksetin ved kombinasjon med CYP2D6-hemmeren fluoksetin).
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolismen av dapoksetin via CYP2D6.
Dosetilpasning
Dosebehovet av dapoksetin vil anslagsvis være halvparten så høyt ved samtidig bruk av terbinafin.
Legemiddelalternativer
Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av doksepin, økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; svimmelhet, munntørrhet mm).
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av doksepin via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av doksepin mens terbinafinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og doksepindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av den aktive fesoterodinmetabolitten, økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av den aktive metabolitten av fesoterodin via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin
Dosetilpasning
Dosebehovet av fesoterodin vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med terbinafin. Interaksjonsgrad vil variere mye og fesoterodindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger.
Legemiddelalternativer
Darifenacin og solifenacin er urinveisspasmolytika som ikke metaboliseres via CYP2D6 i relevant grad (CYP3A4-substrater). Lokal soppbehandling med terbinafin vil ikke medføre systemisk hemming av CYP2D6
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av flekainid (rundt 20-30 % er vist i studier med paroksetin, men med tanke på at genetisk sett manglende enzymaktivitet i CYP2D6 gir en økning på 70 %, kan det forventes at økningen ved oppstart med terbinafin også vil kunne være en del høyere enn 20-30 %).
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolismen av flekainid via CYP2D6.
Monitorering
Pasienten bør følges opp med serumkonsentrasjonsmålinger av flekainid, og dosen justeres ut fra dette.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av terbinafin (kanskje rundt 50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Fenytoin øker metabolismen av terbinafin via CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av terbinafin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med fenytoin. På grunn av stor variasjon i interaksjonsgrad, bør pasienten følges opp med videre med tanke på effekt og bivirkninger av terbinafin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av terbinafin (kanskje rundt 50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Karbamazepin øker metabolismen av terbinafin via CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av terbinafin vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. På grunn av stor variasjon i interaksjonsgrad, bør pasienten følges opp med videre med tanke på effekt og bivirkninger av terbinafin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av klomipramin; effekten kan eventuelt vare svært lenge (måneder) etter seponering av terbinafin (indirekte data)
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
C07A B02 - Metoprolol
C07B B02 - Metoprolol og tiazider
C07B B52 - Metoprolol og tiazider, kombinasjoner
C07C B02 - Metoprolol og andre diuretika
C07F B02 - Metoprolol og felodipin
C07F B13 - Metoprolol og amlodipin
C07F X03 - Metoprolol og acetylsalisylsyre
C07F X05 - Metoprolol og ivabradin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av metoprolol, økt risiko for bivirkninger (lav puls, slapphet, svimmelhet)
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av metoprolol via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av metoprolol forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging
Legemiddelalternativer
Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved peroral bruk av terbinafin.
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av terbinafin (kanskje rundt 50 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin).
Interaksjonsmekanisme
Mitotan øker metabolismen av terbinafin via CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av terbinafin vil anslagsvis kunne være dobbelt så høyt i kombinasjon med karbamazepin. På grunn av stor variasjon i interaksjonsgrad, bør pasienten følges opp med videre med tanke på effekt og bivirkninger av terbinafin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av nortriptylin, økt risiko for bivirkninger (antikolinerge; svimmelhet, munntørrhet m.m.)
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av nortriptylin via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin
Dosetilpasning
Anslagsvis 60-80% reduksjon av nortriptylin mens terbinafinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og nortriptylindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av nortriptylin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen
Legemiddelalternativer
Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av paroksetin (gjennomsnittlig 2-3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (økt serotonerg aktivitet)
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av paroksetin via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av paroksetin mens terbinafinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og paroksetindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av paroksetin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen
Legemiddelalternativer
Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av perfenazin, økt risiko for bivirkninger (ekstrapyramidale)
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av perfenazin via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin
Dosetilpasning
Anslagsvis 60-80% reduksjon av perfenazin mens terbinafinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og perfenazindosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av perfenazin kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen
Legemiddelalternativer
Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av pitolisant (rundt en forbobling basert på data med den sterke CYP2D6-hemmeren paroksetin).
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt metabolisme av pitolisant via CYP2D6.
Dosetilpasning
Dosen av pitolisant kan forsøksvis halveres. Pasienten bør i tillegg følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av pitolisant.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
J04A B02 - Rifampicin
J04A B04 - Rifabutin
J04A B05 - Rifapentin
J04A M02 - Rifampicin og isoniazid
J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid
J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid
J04A M07 - Rifampicin, etambutol og isoniazid
Klinisk konsekvens
Nedsatt konsentrasjon av terbinafin (50 % vist med rifampicin), risiko for terapisvikt. Også rifapentin og rifabutin vil kunne redusere konsentrasjonen, men i mindre grad enn med rifampicin.
Interaksjonsmekanisme
Rifampicin, rifapentin og rifabutin øker metabolismen av terbinafin via CYP2C9 og CYP3A4.
Dosetilpasning
Dosebehovet av terbinafin vil anslagsvis kunne være dobbelt så høyt i kombinasjon med rifampicin. På grunn av stor interindividuell variasjon i interaksjonsgrad bør pasienten følges opp med tanke på effekt og bivirkninger av terbinafin.
Legemiddelalternativer
Rifabutin er den svakeste induktoren i gruppen og vil være det enkleste alternativet å velge når daglig behandling må gis.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av risperidon og summen av risperidon og aktiv metabolitt (henholdsvis 3-4 ganger og 1,3-1,8 ganger basert på data med andre enzymhemmere), økt risiko for bivirkninger.
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av risperidon via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin
Dosetilpasning
Anslagsvis 50% reduksjon av risperidon mens terbinafinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og risperidondosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av risperidon kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen
Legemiddelalternativer
Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av tropisetron.
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolismen av tropisetron via CYP2D6.
Dosetilpasning
Dosebehovet av ondansetron vil anslagsvis være 60-80% redusert i kombinasjon med terbinafin.
Legemiddelalternativer
Lokalbehandling med terbinafin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av venlafaksin, nedsatt konsentrasjon av aktiv metabolitt (ca. 20-40 % økning i totalkonsentrasjonen).
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av venlafaksin via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin.
Monitorering
Pasienten bør følges opp klinisk med tanke på bivirkninger av venlafaksin og dosen eventuelt justeres ved behov. Eventuelt kan også serumkonsentrasjonen av venlafaksin og aktiv metabolitt (O-desmetylvenlafaksin) måles.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av Vortioksetin (2-3 ganger basert på data med den kraftige enzymhemmeren bupropion).
Interaksjonsmekanisme
Hemming av metabolismen av Vortioksetin via CYP2D6.
Justering av doseringstidspunkt
Dosen av vortioksetin bør anslagsvis halveres.
Kildegrunnlag
Indirekte data
D01B A02 - Terbinafin
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av zuklopentiksol, økt risiko for bivirkninger (ekstrapyrimidale)
Interaksjonsmekanisme
Terbinafin hemmer metabolisme av zuklopentiksol via CYP2D6. Hemmingen vil vedvare uker/måneder etter seponering av terbinafin
Dosetilpasning
Anslagsvis 50-70% reduksjon av zuklopentiksol mens terbinafinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og zuklopentiksoldosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Serumkonsentrasjonsmåling av zuklopentiksol kan være et hjelpemiddel for å kvalitetssikre dosetilpasningen
Legemiddelalternativer
Dersom lokal terbinafinbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Graviditet, amming og fertilitet
Terbinafin (MM-kategori 2, 2)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Mindre vanlige | Anemi |
Svært sjeldne | Agranulocytose, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Gastrointestinale symptomer (abdominal distensjon, dyspepsi, kvalme, mild abdominalsmerte, diaré) |
Ukjent frekvens | Pankreatitt |
Generelle | |
Vanlige | Utmattelse |
Mindre vanlige | Feber |
Ukjent frekvens | Influensalignende sykdom |
Hud | |
Svært vanlige | Urtikaria, utslett |
Mindre vanlige | Fotosensitivitetsreaksjoner (f.eks. fotodermatose, fotosensitive allergiske reaksjoner og polymorft lysutslett) |
Svært sjeldne | AGEP, alopesi, bulløs dermatitt, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, psoriasislignende erupsjoner eller forverring av psoriasis, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, toksisk huderupsjon |
Ukjent frekvens | DRESS |
Immunsystemet | |
Svært sjeldne | Anafylaktoid reaksjon (inkl. angioødem), kutan og systemisk lupus erythematosus |
Ukjent frekvens | Anafylaktisk reaksjon, serumsykelignende reaksjon |
Kar | |
Ukjent frekvens | Vaskulitt |
Lever/galle | |
Sjeldne | Gulsott, hepatitt, kolestase, leversvikt, økte leverenzymer |
Muskel-skjelettsystemet | |
Svært vanlige | Artralgi, myalgi |
Ukjent frekvens | Rabdomyolyse |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine |
Vanlige | Hypogeusi/ageusi (gjennopprettes vanligvis innen noen uker etter seponering), svimmelhet |
Mindre vanlige | Hypoestesi, parestesi |
Ukjent frekvens | Hyposmi/anosmi |
Psykiske | |
Vanlige | Depresjon |
Mindre vanlige | Angst |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Redusert appetitt |
Undersøkelser | |
Mindre vanlige | Vekttap (pga. ageusi) |
Ukjent frekvens | Økt CK i blod |
Øre | |
Mindre vanlige | Tinnitus |
Ukjent frekvens | Hypakusi |
Øye | |
Vanlige | Synssvekkelse |
Ukjent frekvens | Redusert synsskarphet, tåkesyn |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Gastrointestinale | Gastrointestinale symptomer (abdominal distensjon, dyspepsi, kvalme, mild abdominalsmerte, diaré) |
Hud | Urtikaria, utslett |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, myalgi |
Nevrologiske | Hodepine |
Stoffskifte/ernæring | Redusert appetitt |
Vanlige | |
Generelle | Utmattelse |
Nevrologiske | Hypogeusi/ageusi (gjennopprettes vanligvis innen noen uker etter seponering), svimmelhet |
Psykiske | Depresjon |
Øye | Synssvekkelse |
Mindre vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi |
Generelle | Feber |
Hud | Fotosensitivitetsreaksjoner (f.eks. fotodermatose, fotosensitive allergiske reaksjoner og polymorft lysutslett) |
Nevrologiske | Hypoestesi, parestesi |
Psykiske | Angst |
Undersøkelser | Vekttap (pga. ageusi) |
Øre | Tinnitus |
Sjeldne | |
Lever/galle | Gulsott, hepatitt, kolestase, leversvikt, økte leverenzymer |
Svært sjeldne | |
Blod/lymfe | Agranulocytose, nøytropeni, pancytopeni, trombocytopeni |
Hud | AGEP, alopesi, bulløs dermatitt, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, psoriasislignende erupsjoner eller forverring av psoriasis, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, toksisk huderupsjon |
Immunsystemet | Anafylaktoid reaksjon (inkl. angioødem), kutan og systemisk lupus erythematosus |
Ukjent frekvens | |
Gastrointestinale | Pankreatitt |
Generelle | Influensalignende sykdom |
Hud | DRESS |
Immunsystemet | Anafylaktisk reaksjon, serumsykelignende reaksjon |
Kar | Vaskulitt |
Muskel-skjelettsystemet | Rabdomyolyse |
Nevrologiske | Hyposmi/anosmi |
Undersøkelser | Økt CK i blod |
Øre | Hypakusi |
Øye | Redusert synsskarphet, tåkesyn |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Pakninger, priser og refusjon
Lamisil, TABLETTER:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
250 mg | 98 stk. (blister) 069815 |
1 409,40 (trinnpris 716,40) | C |
Terbinafin
Legemidler: Lamisil tabletter, Terbinafin tabletter
Indikasjon: Dermatomykoser (soppinfeksjon i huden forårsaket av dermatofytter). Fotsopp forårsaket av dermatofytter (tinea pedis). Neglesopp forårsaket av dermatofytter (onykomykose / tinea unguium).
For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører
Medisinbytte
Byttegruppe 000282
Preparat | Firma | Legemiddelform | Styrke | Varenr | Pakning |
---|---|---|---|---|---|
Lamisil | Novartis | tabl. | 250 mg | 069815 | 98 stk. (blister) |
Terbinafin HEXAL | HEXAL | tabl. | 250 mg | 399350 | 28 stk. (blister) |
Terbinafin HEXAL | HEXAL | tabl. | 250 mg | 417624 | 98 stk. (blister) |
Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https://dmp.no/offentlig-finansiering/medisinbytte-i-apotek
For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
SPC (preparatomtale)
Lamisil TABLETTER 250 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
17.03.2022
Sist endret: 07.09.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Abdominal:
Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen):
Absorpsjon:
AGEP (Akutt generalisert eksantematøs pustulose, Toksisk pustuloderma):
Ageusi:
Agranulocytose:
Allergisk reaksjon:
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Analgetika (Analgetikum, Smertestillende middel, Smertestillende midler):
Anemi (Blodmangel):
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Angst (Engstelse):
Anosmi:
Biotilgjengelighet:
Brekning (Oppkastfornemmelse):
Brystkreft (Brystcancer, Malign brystsvulst, Ondartet brysttumor, Cancer mammae):
Clearance:
CYP1A2:
CYP2C19:
CYP2C8:
CYP2C9:
CYP2D6:
CYP2D6-hemmer:
CYP3A4:
CYP3A4-hemmer:
CYP450 (Cytokrom P-450, CYP):
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Diaré (Løs mage):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
DRESS (Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer):
Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer):
EMA (The European Medicines Agency):
Eosinofili:
Epigastriske smerter (Epigastralgi):
Erythema multiforme (Mangeformet erytem):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Fotodermatose (Lysdermatose, Lysutslett):
Fotsopp (Tinea pedis, Tinea interdigitale):
Gulsott (Ikterus):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hepatisk encefalopati (Leverencefalopati):
Hypoestesi (Nummenhet, Dovenhetsfølelse, Hypestesi):
Hypogeusi:
Hyposmi:
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kvalme:
Lupus:
Metabolisme:
Metabolitt:
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Neglesoppinfeksjon (Onykomykose, Tinea unguium, Fungal negleinfeksjon, Mykotisk negleinfeksjon):
Nøytropeni (Neutropeni):
Opioid:
Pancytopeni:
Parestesi:
Pris (kr):
R.gr.:
Rabdomyolyse:
Refusjon:
SSRI:
Steady state:
Stevens-Johnsons syndrom (SJS):
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene):
Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom):
Trombocytopeni (Trombopeni):
Urtikaria (Elveblest):
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):