Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: Todelt enhet bestående av 1 hetteglass immunglobulin og 1 hetteglass hyaluronidase. I) Hetteglass: 1 ml inneh.: Humant normalt immunglobulin (SCIg) 100 mg (IG 10%), renhet på minst 98% IgG, fordeling av IgG-subklasser (ca.-verdier): IgG1 ≥56,9%, IgG2 ≥26,6%, IgG3 ≥3,4%, IgG4 ≥1,7%, IgA maks. 140 µg/ml, glysin, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. II) Hetteglass: Rekombinant human hyaluronidase (rHuPH20), natriumklorid, natriumfosfat, dibasisk, humant albumin, etylendiamintetraeddiksyredinatrium (dinatrium-EDTA), kalsiumklorid, natriumhydroksid (for pH-justering), saltsyre (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Erstatningsterapi hos voksne, barn og ungdom (0-18 år) ved:- Primære immunsviktsykdommer (PID) med nedsatt antistoffproduksjon.
- Sekundære immunsviktsykdommer (SID) ved alvorlige eller tilbakevendende infeksjoner, ineffektiv antimikrobiell behandling og enten påvist spesifikk antistoffsvikt (PSAF)1, eller IgG-nivå i serum <4 g.
- Kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati (CIDP) som vedlikeholdsbehandling etter stabilisering med IVIg.
De regionale helseforetakenes anbefalinger
Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling skal startes og overvåkes under tilsyn av lege med erfaring i behandling av immunsvikt/CIPD. Dose og regime avhenger av indikasjon. Dose må tilpasses individuelt. Kroppsvektbasert dosering kan kreve justering ved under-/overvekt.
Erstatningsterapi ved PID
Pasienter som ikke har fått immunglobulinterapi før: Nødvendig dose for å oppnå bunnivå på 6 g/liter, er 0,4-0,8 g/kg kroppsvekt/måned. Doseintervallet for å opprettholde steady state-nivå er 2-4 uker. IgG-bunnivået bør måles og evalueres ved forekomst av infeksjon. For å redusere infeksjonshyppigheten kan det være nødvendig å øke dosen og ta sikte på høyere IgG-bunnivå (>6 g/liter). Når behandling innledes, anbefales det at intervallene for de første infusjonene forlenges gradvis fra en 1-ukesdose til opptil en 3- eller 4-ukersdose. Akkumulert månedlig dose av IG 10% skal deles i 1-ukesdose, 2-ukersdose osv. iht. de planlagte behandlingsintervallene. Pasienter som tidligere er behandlet med i.v. immunglobulin (IVIg): Ved bytte direkte fra IVIg eller tidligere IVIg-dose, skal preparatet gis med samme dose og hyppighet som ved tidligere IVIg-behandling. Ved tidligere 3-ukers doseringsregime, kan intervallet økes til 4 uker ved å gi de samme ukentlige ekvivalentene. Pasienter som tidligere er behandlet med s.c. immunglobulin (SCIg):Samme innledende dose som ved s.c. behandling, men kan justeres til 3-4 ukers intervall. Den første infusjonen skal gis 1 uke etter siste behandling med tidligere immunglobulin.
Erstatningsterapi ved SID
Anbefalt dose er 0,2-0,4 g/kg hver 3.-4. uke. IgG-bunnivåer skal måles og vurderes sammen med forekomst av infeksjon. Dosejustering ved behov, for optimal beskyttelse mot infeksjon. Vedvarende infeksjon kan kreve doseøkning. Når pasienten anses å forbli infeksjonsfri, kan dosereduksjon vurderes.
Immunmodulerende behandling ved CIDP
Før behandlingsstart skal ukentlig ekvivalentdose beregnes ved å dele planlagt dose på doseringsintervallet i uker. Vanlig doseringsintervall er 3-4 uker. Anbefalt s.c. dose er 0,3-2,4 g/kg kroppsvekt/måned gitt 1-2 ganger over 1-2 dager. Dosejustering bør primært vurderes iht. klinisk respons. Ved klinisk forverring kan dosen økes til maks. anbefalt dose på 2,4 g/kg kroppsvekt/måned. Hvis pasienten er klinisk stabil, kan det være nødvendig med periodiske dosereduksjoner for å observere om pasienten fortsatt trenger IG-behandling. En opptrappingsplan anbefales for å sikre pasientens toleranseevne til full dose er nådd. Under opptrapping må beregnet dose og anbefalte doseringsintervaller følges for 1. og 2. infusjon. Avhengig av behandlende leges skjønn kan det hos pasienter som tåler de 2 første infusjonene godt, gis påfølgende infusjoner med gradvis økende doser og doseintervaller, mht. volum og total infusjonstid. En akselerert opptrapping kan vurderes hvis pasienten tåler s.c. injeksjonsvolumer og de 2 første infusjonene. Doser ≤0,4 g/kg, kan gis uten opptrapping, forutsatt at pasientens toleranseevne er akseptabel. Pasienten må ha stabile doser (variasjoner i doseringsintervall på opptil ±7 dager eller månedlig ekvivalentdose på opptil ±20% mellom pasientens IgG-infusjoner) av IVIg. Før behandlingsstart må ukentlig ekvivalentdose beregnes ved å dele siste IVIg-dose på planlagt doseringsintervall i uker. Startdose og hyppighet er som ved tidligere IVIg-behandling. Vanlig doseringsintervall er 4 uker. Ved sjeldnere dosering (>4 uker) kan doseringsintervallet endres til 4 uker mens den samme månedlige ekvivalente IgG-dosen opprettholdes. Maks. infusjonsvolum bør ikke overstige 1200 ml for pasienter ≥40 kg, eller 600 ml for pasienter <40 kg. Hvis maks. daglig dosegrense overskrides eller pasienten ikke tåler infusjonsvolumet, kan dosen gis over flere dager i delte doser med 48-72 timer mellom dosene, for å tillate absorpsjon av infusjonsvæske på infusjonsstedet. Maks. infusjonsvolum er 600 ml pr. sted (eller som tolerert). Dosen kan gis på opptil 3 infusjonssteder, men ved bruk av 3 steder er 400 ml maks. pr. sted.
Glemt dose Gis så snart som mulig; deretter gjenopptas planlagt aktuell behandling.
Spesielle pasientgrupper
- Barn og ungdom (0-18 år): Erstatningsterapi: Dosering som for voksne; bestemmes ut fra kroppsvekt og justeres iht. klinisk resultat. Tilgjengelige data er beskrevet i SPC. Immunmodulerende behandling: Dosering som for voksne; basert på beregnet ukentlig ekvivalentdose og justeres iht. klinisk resultat.
Tilberedning/Håndtering Preparatet bør oppnå romtemperatur før bruk. Skal ikke ristes. Ikke bland komponentene før administrering. Ikke bruk ventilerte opptrekkskanyler (spikes) til å trekke opp rHuPH20 fra hetteglasset. Bruk aseptisk teknikk ved tilberedning og administrering. Hvis >1 hetteglass er nødvendig for å oppnå nødvendig dose, skal IG 10% og/eller rHuPH20 tilberedes hver for seg i passende oppløsningsbeholdere før administrering. Delvis brukte hetteglass skal kasseres. IG 10% er en klar eller lett opaliserende og fargeløs eller blek gul oppløsning. rHuPH20 er en klar, fargeløs oppløsning. Ikke bruk oppløsninger som er uklare eller har bunnfall. Skal ikke blandes med andre legemidler. Les pakningsvedlegget.
Administrering Kun til s.c. bruk, skal ikke gis i.v. Hvert hetteglass med IG 10% leveres med en korresponderende mengde rHuPH20. Alt innholdet av hetteglasset med rHuPH20 skal gis uavhengig av om hele innholdet av hetteglasset med IG 10% blir administrert. De 2 komponentene av legemidlet må gis etter hverandre gjennom samme s.c. nål, først rHuPH20 etterfulgt av IG 10%. Eksempel: Pasienten forskrives 110 g. Det krever 3 hettegl. à 30 g og 1 hettegl. à 20 g for total dose på 110 g/1100 ml av komponenten IG 10%. Volumet av rHuPH20 er (3 × 15 ml + 1 × 10 ml) = 55 ml. Ved dose >120 g, kan den gis over flere dager i oppdelte doser med 48-72 timer mellom dosene for å tillate absorpsjon av infusjonsvæske på infusjonsstedet. Lekkasje på infusjonsstedet kan skje under/etter s.c. bruk. Vurder å bruke lengre kanyler (12 mm eller 14 mm) og/eller mer enn ett infusjonssted. Ev. endring av kanylestørrelse må overvåkes av lege. Hjemmebehandling: Ved hjemmebehandling bør behandlingen startes og overvåkes av lege med erfaring i veiledning av pasienter for hjemmebehandling. Pasient/omsorgsperson skal instrueres i infusjonsteknikk, bruk av infusjonspumpe eller sprøytepumpe, føring av behandlingsjournal, gjenkjennelse av mulige alvorlige bivirkninger samt tiltak dersom disse oppstår. Kan gis i en full terapeutisk dose på opptil 3 steder opptil hver 4. uke. Tilpass frekvens og antall infusjonssteder iht. volum, total infusjonstid og toleranse, slik at pasienten får samme ukentlige ekvivalentdose. Enhetsassistert infusjon: Komponenten IG 10% skal infunderes med pumpe. rHuPH20 kan injiseres for hånd eller infunderes med pumpe. En 24 G-kanyle kan være nødvendig for å infundere med strømningsrate på 300 ml/time/infusjonssted. Kanyler med mindre diameter kan brukes hvis lavere strømningsrate er akseptabelt. For rHuPH20 med hetteglasstørrelse 1,25 ml brukes 18-22 G kanyle til å trekke ut innholdet i hetteglasset for å hindre at proppen presses gjennom eller at kanylen river løs flak av proppen (coring). For alle andre hetteglasstørrelser kan kanyle eller kanylefri enhet brukes til å trekke ut innholdet i hetteglasset. Infusjonssted: Foreslått(e) sted(er) for infusjon er midtre til øvre abdomen og lårene. Hvis 2 steder brukes, bør stedene befinne seg kontralateralt på kroppen. Hvis 3 steder brukes, bør stedene være minst 10 cm fra hverandre. Unngå benfremspring og områder med arr. Skal ikke infunderes ved eller rundt infisert eller akutt betent område pga. potensiell risiko for spredning av lokal infeksjon. Unngå navelen med minst 5 cm. Infusjonshastighet: Det anbefales at rHuPH20-komponenten administreres med konstant hastighet, og at administreringshastigheten for IG 10% ikke økes utover de anbefalte hastighetene, spesielt ved oppstart av behandling. Først gis hele rHuPH20-dosen med en hastighet på 1-2 ml/minutt/infusjonssted (eller 60-120 ml/time) eller hastigheten som tolereres. Full dose IG 10% pr. sted infunderes gjennom samme subkutane nålesett innen 10 minutter etter rHuPH20. Anbefalte infusjonshastigheter for IG 10%:
Hvis de første infusjonene med full dose pr. sted og maks. hastighet tåles godt, kan økning av hastighet for påfølgende infusjoner vurderes. For ytterligere instruksjoner om bruk, se SPC.
|
Personer <40 kg |
|
Personer ≥40 kg |
|
|---|---|---|---|---|
Intervall/minutt |
Første 2 infusjoner |
Påfølgende 2-3 infusjoner |
Første 2 infusjoner |
Påfølgende 2-3 infusjoner |
10 minutter |
5 |
10 |
10 |
10 |
10 minutter |
10 |
20 |
30 |
30 |
10 minutter |
20 |
40 |
60 |
120 |
10 minutter |
40 |
80 |
120 |
240 |
Gjenværende infusjonsmengde |
80 |
160 |
240 |
300 |
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller humane immunglobuliner (IgG), spesielt i svært sjeldne tilfeller av IgA-mangel når pasienten har antistoffer mot IgA. Kjent systemisk overfølsomhet for hyaluronidase eller rHuPH20. Skal ikke gis i.v eller i.m.Forsiktighetsregler
Generelt: Hvis HyQvia ved et uhell administreres inn i en blodåre, kan sjokk utvikles. Anbefalt infusjonshastighet skal overholdes. Pasienten må overvåkes tett i infusjonsperioden, spesielt ved behandlingsstart. Visse bivirkninger kan forekomme hyppigere ved første gangs bruk av humant normalt immunglobulin, eller, i sjeldne tilfeller, når preparatet med humant normalt immunglobulin byttes ut, eller når det har gått lang tid siden forrige infusjon. Potensielle komplikasjoner kan ofte unngås ved å infundere preparatet sakte til å begynne med, og sikre at pasienten overvåkes nøye for ev. symptomer gjennom hele infusjonsperioden. Spesielt tidligere ubehandlede pasienter, pasienter som har byttet fra et alternativt immunglobulinprodukt, eller der det har gått lang tid siden forrige infusjon, bør overvåkes under 1. infusjon og den 1. timen etter 1. infusjon, for å avdekke potensielle tegn til bivirkninger. Alle andre pasienter bør observeres i minst 20 minutter etter administreringen. Ved hjemmebehandling, skal en annen ansvarlig person kunne gi støtte for å behandle bivirkninger eller tilkalle hjelp hvis det oppstår alvorlige bivirkninger. Pasient med egenbehandling hjemme og/eller deres hjelper skal få opplæring i å se tidlige tegn på overfølsomhetsreaksjoner. Ved bivirkninger skal enten administreringshastigheten reduseres eller infusjonen stoppes. Nødvendig behandling avhenger av bivirkning og alvorlighetsgrad. Ved sjokk må infusjonen umiddelbart avbrytes og pasienten behandles for sjokk. Pasienten må rapportere ev. kronisk inflammasjon, noduler eller inflammasjon på infusjonsstedet, som varer mer enn noen få dager. Overfølsomhet for IG 10%: Ekte overfølsomhetsreaksjoner er sjeldne og kan forekomme ved anti-IgA-antistoffer, og skal behandles med særskilt varsomhet. Pasienter med anti‑IgA‑antistoffer, der behandling med SCIg‑produkter er det eneste alternativet, skal bare behandles under nøye medisinsk tilsyn. I sjeldne tilfeller kan fall i blodtrykk med anafylaktisk reaksjon induseres, også ved tidligere tolerert behandling. Ved høy risiko for allergiske reaksjoner, skal preparatet bare gis når støttebehandling for livstruende reaksjoner er tilgjengelig. Pasienten skal informeres om tidlige tegn på anafylaksi/overfølsomhet (elveblest, pruritus, generell urtikaria, trykk for brystet, pipende pust og hypotensjon). Avhengig av reaksjonenes alvorlighetsgrad og avhengig av medisinsk praksis, kan premedisinering forebygge allergisk reaksjon. Kjent anafylaktisk eller alvorlig overfølsomhet for humant immunglobulin skal føres i pasientens journal. Overfølsomhet for rHuPH20: Enhver mistanke om allergiske/anafylaksilignende reaksjoner etter administrering av rHuPH20 krever umiddelbar infusjonsstans, og standard medisinsk behandling skal gis om nødvendig. Immunogenisiteten til rHuPH20: Utvikling av ikke‑nøytraliserende antistoffer og nøytraliserende antistoffer mot rHuPH20 er rapportert. Det eksisterer et potensial for at slike antistoffer kan kryssreagere med endogent hyaluronidase, som er kjent for å uttrykkes i testiklene, epididymis og spermaen hos voksne menn. Klinisk signifikans er ukjent. Tromboembolisme: Arterielle og venøse tromboemboliske hendelser, inkl. hjerteinfarkt, slag, dyp venetrombose og lungeembolisme er forbundet med bruk av immunglobuliner. Pasienten må være tilstrekkelig hydrert før administrering. Forsiktighet må utvises ved forhåndseksisterende risikofaktorer for tromboemboliske hendelser (f.eks. høy alder, hypertensjon, diabetes mellitus og tidligere vaskulær sykdom eller trombotiske episoder, ved ervervede eller arvelige trombofilisykdommer, lange perioder med immobilisering, alvorlig hypovolemi eller sykdommer som øker blodets viskositet). Pasienten må overvåkes for tegn og symptomer på trombose, og blodviskositet må evalueres ved risiko for hyperviskositet. Trombose kan også forekomme ved fravær av kjente risikofaktorer. Pasienten skal informeres om de første symptomene på tromboemboliske hendelser, inkl. kortpustethet, smerte og opphovning i arm/ben, nevrologisk synssvikt og smerter i brystet, og om å kontakte lege straks dersom symptomer inntreffer. Hemolytisk anemi: Immunglobulinpreparater inneholder antistoffer mot blodgrupper (f.eks. A, B, D) som kan virke som hemolysiner. Disse antistoffene bindes til røde blodcellers epitoper (som kan detekteres som en positiv direkte antiglobulintest (DAT, Coombs test)), og kan i sjeldne tilfeller forårsake hemolyse. Kliniske tegn og symptomer på hemolyse skal overvåkes. Aseptisk meningitt-syndrom (AMS): Forekomst av meningitt-syndrom er rapportert ved IVIg- og SCIg-behandling. Symptomene begynner vanligvis i løpet av noen timer til 2 dager etter immunglobulinbehandling. Pasienten må informeres om de første symptomene, som omfatter alvorlig hodepine, nakkestivhet, tretthet, feber, fotofobi, kvalme og oppkast. Seponering kan føre til bedring av AMS innen flere dager, uten følgesykdommer. Studier av cerebrospinalvæsken er ofte positive når det gjelder pleocytose med opptil flere tusen celler pr. mm3, i hovedsak fra granulocyttserien, samt forhøyede proteinnivåer opptil flere hundre mg/dl. AMS kan forekomme hyppigere ved IVIg-behandling med høy dose immunglobulin (2 g/kg). Korrelasjon mellom AMS og høyere doser HyQvia er uklar. Høyere insidens av AMS ble observert hos kvinner. Interferens med serologiske prøver: Etter infusjon kan midlertidig økning i passivt overførte antistoffer i pasientens blod føre til misvisende positive resultater av serologiske prøver. Passiv overføring av antistoffer til erytrocyttenes overflateantigener, f.eks. A, B og D, kan interferere med noen serologiske prøver for antistoffer til røde celler, f.eks. direkte antiglobulintest (DAT, direkte Coombs test). Infusjon av immunglobulinprodukter kan føre til falske positive resultater i analyser som avhenger av deteksjon av beta-D-glukaner for diagnose av soppinfeksjon. Dette kan vare flere uker etter infusjon. Overførbare smittestoffer: Fremstilles fra humant plasma. På tross av standardtiltak kan ikke muligheten for overføring av smittestoffer utelukkes totalt når legemidler fremstilt fra humant blod eller plasma blir administrert. Dette gjelder også ukjente eller nye virus og andre patogener. Tiltakene som er truffet, anses som effektive for kappevirus som humant immunsviktvirus (hiv), hepatitt B-virus (HBV) og hepatitt C-virus (HCV), samt for de nakne virusene hepatitt A (HAV) og parvovirus B19. Hepatitt A eller parvovirus B19 overføres ikke med immunglobuliner, og det antas dessuten at antistoffinnholdet gir et viktig bidrag til virussikkerheten. Hjelpestoffer: Inneholder 5 mg, 10,1 mg, 20,2 mg, 40,3 mg og 60,5 mg natrium pr. hetteglass à hhv. 25 ml, 50 ml, 100 ml, 200 ml og 300 ml, tilsv. 0,25-3% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak for voksne. Bilkjøring og bruk av maskiner: Noen bivirkninger, f.eks. svimmelhet, kan svekke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som opplever bivirkninger under behandlingen, bør vente til disse går over før de kjører bil eller bruker maskiner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetSikkerheten ikke fastslått. Skal gis med forsiktighet til gravide og ammende. Immunglobulinprodukter er påvist å krysse morkaken i økende grad i 3. trimester. Klinisk erfaring med immunglobuliner tyder ikke på skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller nyfødte barn. Utviklings‑ og reproduksjonstoksikologistudier er utført rHuPH20 i mus og kaniner. Ingen bivirkninger på graviditet og fosterutvikling var forbundet med anti‑rHuPH20‑antistoffer. I disse studiene ble morens antistoffer til rHuPH20 overført til avkommet in utero. Virkningene av antistoffer på komponenten i HyQvia med rHuPH20 på det humane embryo eller på human fosterutvikling er foreløpig ukjent. Behandlende lege bør oppmuntre til å benytte muligheten til å delta i graviditetsregisteret.
AmmingImmunglobuliner utskilles i melk og kan bidra til å beskytte den nyfødte mot patogener med mukosal inngangsvei.
FertilitetIngen kliniske sikkerhetsdata. Skadelige virkninger av IG 10% på fertilitet forventes ikke. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter av rHuPH20 mht. reproduksjonspotensialet ved doser som brukes for å fasilitere bruk av IG 10%.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Fra kliniske studier og spontanrapporter
Lokale reaksjoner er hyppigst rapportert. Hyppigste rapporterte systemiske bivirkninger: Hodepine, utmattelse, kvalme og feber. Flertallet av disse bivirkningene er milde til moderate.
Egenskaper og miljø
KlassifiseringHumant normalt immunglobulin, hovedsakelig IgG, fremstilt av plasma fra humane donorer.
VirkningsmekanismeNormaliserer lave IgG-nivåer. Ikke fullstendig klarlagt ved andre indikasjoner enn substitusjonsterapi, men omfatter immunmodulerende virkninger. rHuPH20 er en oppløselig rekombinant form av human hyaluronidase som øker permeabiliteten til subkutant vev ved midlertidig å depolymerisere hyaluronan. Virkningene av hyaluronidase er lokale og reversible, og permeabiliteten til det subkutane vevet gjenopprettes innen 24-48 timer.
AbsorpsjonCmax av IgG oppnås etter ca. 3-5 dager.
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
16.05.2024
Sist endret: 10.07.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)