Cernevit

Forsiktighetsregler

Overfølsomhetsreaksjoner: Milde til alvorlige systemiske overfølsomhetsreaksjoner er rapportert (inkl. overfølsomhet for vitamin B₁, B₆, B₁₂, folsyre og soyalecitin). Kryssallergi mellom soyabønne og peanøttprotein er sett. Infusjonen​/​injeksjonen må stanses umiddelbart ved tegn​/​symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Vitamintoksisitet: For å unngå overdose og toksiske effekter spesielt med vitamin A, D og E, bør pasientens kliniske tilstand og vitaminkonsentrasjon overvåkes. Spesielt hos pasienter som får ekstra vitamin eller ved langvarig tilskudd fra andre kilder. Hypervitaminose A: Økt risiko for hypervitaminose A og vitamin A-toksisitet (f.eks. hud- og benabnormaliteter, dobbeltsyn, skrumplever) hos pasienter med protein feilernæring, nedsatt nyrefunksjon (selv i fravær av vitamin A-tilskudd), nedsatt leverfunksjon, liten kroppsstørrelse (f.eks. pediatriske pasienter) og ved kronisk behandling. Akutt leversykdom med mettede vitamin A-lagre i lever kan føre til manifestasjon av vitamin A-toksisitet. Hypervitaminose D: For mye vitamin D kan gi hyperkalsemi og hyperkalsiuri. Økt risiko for vitamin D-toksisitet ved sykdom og​/​eller lidelse som gir hyperkalsemi og​/​eller hyperkalsiuri, eller ved kronisk vitaminbehandling. Hypervitaminose E: For mye vitamin E kan gi langsom sårtilheling pga. blodplatedysfunksjon og blodkoagulasjonsabnormaliteter. Økt risiko for vitamin E-toksisitet ved nedsatt leverfunksjon, blødningsforstyrrelse, bruk av orale antikoagulantia, eller ved kronisk vitaminbehandling. Levereffekter: Overvåkning av leverfunksjonsparametre anbefales spesielt ved gulsott eller andre tegn på kolestase. Økning i leverenzymer er rapportert, inkl. isolert økning av ALAT ved inflammatorisk tarmsykdom. Økning i gallesyrenivåer (totalt og individuelle gallesyrer, inkl. glykokolsyre) er rapportert. Pga. tilstedeværelsen av glykokolsyre, krever gjentatt og langvarig administrering ved gulsott eller signifikant laboratoriekolestase, nøye overvåkning av leverfunksjonen. Forstyrrelser i lever og galleveier, inkl. kolestase, leversteatose, fibrose og cirrhose, som muligens kan føre til leversvikt, samt kolecystitt og gallesten, er kjent for å utvikles hos enkelte pasienter som får parenteral ernæring (inkl. vitaminsupplert parenteral ernæring). Ved unormale laboratorieparametre eller andre tegn på forstyrrelser i lever og galleveier bør lege med kunnskap om leversykdommer konsulteres, for å identifisere mulige utløsende og medvirkende faktorer, samt mulige terapeutiske og forebyggende intervensjoner. Nedsatt leverfunksjon: Ved nedsatt leverfunksjon kan det være behov for individuelt tilpasset vitamintilskudd. Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot forebygging av vitamin A-toksisitet, fordi samtidig leversykdom er assosiert med økt mottakelighet for vitamin A-toksisitet, særlig i kombinasjon med kronisk høyt alkoholforbruk. Nedsatt nyrefunksjon: Behov for individuelt vitamintilskudd er avhengig av graden av nedsatt nyrefunksjon og tilstedeværelsen av samtidige medisinske tilstander. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, skal det legges særlig vekt på å opprettholde tilstrekkelig vitamin D-status og forebygge vitamin A-toksisitet. Generell monitorering: Den totale vitaminmengden fra alle kilder slik som næringskilder, andre vitamintilskudd, eller legemidler som inneholder vitaminer som inaktive ingredienser bør vurderes. Pasientens kliniske tilstand og vitaminnivåer bør overvåkes for å sikre adekvate nivåer. Det bør tas hensyn til at vitamin A, B₂ og B₆ er følsomme for ultrafiolett lys (f.eks. direkte eller indirekte sollys). I tillegg, kan tap av vitamin A, B₁, C og E øke med høyere nivåer av oksygen i oppløsningen. Disse faktorene bør vurderes dersom tilstrekkelige vitaminnivåer ikke er oppnådd. Når parenterale multivitaminer er eneste kilde til vitaminer over en lengre periode, bør det overvåkes for tilstrekkelig tilskudd, f.eks. vitamin A hos pasienter med trykksår, sår, brannsår, korttarmsyndrom eller cystisk fibrose, vitamin B₁ hos dialysepasienter, vitamin B₂ hos kreftpasienter, vitamin B₆ ved nedsatt nyrefunksjon. Behovet for individuelle vitaminer kan øke pga. interaksjoner med andre legemidler. Mangeltilstander av ett eller flere vitaminer korrigeres ved spesifikk supplering. Ved vitamin B₁₂-mangel: Evaluering av vitamin B₁₂-status anbefales før oppstart ved risiko for vitamin B₁₂-mangel og​/​eller når det er planlagt å gi tilskudd over flere uker. Etter flere dagers administrering, kan individuelle mengder av både cyanokobalamin (vitamin B₁₂) og folsyre i preparatet være tilstrekkelig til å resultere i økt antall røde blodlegemer, antall retikulocytter og hemoglobinverdier hos noen pasienter med vitamin B₁₂-mangel-forbundet megaloblastisk anemi. Dette kan maskere eksisterende vitamin B₁₂-mangel som krever høyere doser av vitamin B₁₂ enn det som er i preparatet. Ved tolkning av vitamin B₁₂-nivåer, bør hensyn tas til at nylig inntak av vitamin B₁₂ kan resultere i normale nivåer, til tross for en vevsmangel. Interferens med laboratorietester: Biotin kan interferere med laboratorietester basert på biotin​/​streptavidin-binding. Dette kan gi feilaktig redusert​/​forhøyet prøvesvar avhengig av type analyse. Risikoen er høyere hos barn og ved nedsatt nyrefunksjon, og øker ved høyere doser. Ved tolkning av resultater må mulig interferens med biotin inkluderes i vurderingen, særlig ved manglende sammenheng med det kliniske bildet. Alternative tester som ikke påvirkes av interferens med biotin bør brukes ved mistanke om interferens. Geriatrisk bruk: Generelt bør dosejusteringer vurderes (redusere dosen og​/​eller øke doseintervallene) og reflektere den høyere forekomsten av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon, og samtidig sykdom eller medikamentell behandling. Dette preparatet inneholder 24 mg natrium (1 mmol) pr. hetteglass. Tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett. Vitamin K må administreres separat, dersom dette er nødvendig. Kompatibiliteten må testes før blanding med andre infusjonsoppløsninger, spesielt når preparatet tilsettes to-komponent parenterale ernæringsblandinger som kombinerer glukose, elektrolytter og aminosyrer, og tre-komponent parenterale ernæringsblandinger som kombinerer glukose, elektrolytter, aminosyrer og fett.