Andre forgiftningsagens


Syrer

Toksisitet: Alvorlighetsgraden vil avhenge av type syre, eksponeringsvei, konsentrasjon, pH, mengde og eksponeringstid.

Klinikk: Syrer kan trenge dypt ned i vevet og gi skader som viser seg etter latenstid. Ved etsende konsentrasjoner risiko for alvorlige symptomer. En del syrer virker også systemtoksisk. Peroral eksponering: Hypersalivasjon, anoreksi, smerter, oppkast. Fra irritasjon til ulcerasjon av munnslimhinne, øsofagus og mer distalt. Øyeeksponering: Fra lett irritasjon av konjunktiva og cornea til ulcerasjon og skader på intraokulære strukturer. Hudeksponering: Fra lett irritasjon til etseskader tilsvarende brannsår. Risiko for sekundær peroral forgiftning. Inhalasjonseksponering: Fra lett irritasjon til hoste, dyspné, pulmonært ødem.

Behandling: Peroral eksponering: Gi øyeblikkelig drikke (1-2 dl). Skyll munnen med store mengder vann. Ventrikkeltømming og kull er kontraindisert. Symptomatisk behandling. Øyeeksponering: Øyeblikkelig skylling hjemme med rennende, lunkent vann i 20 minutter. Dyret bør bruke krage om tilgjengelig for å hindre selvskading av øynene. Ved etsende konsentrasjon raskt til veterinær for videre skylling og pH-måling. Symptomatisk behandling. Hudeksponering: Øyeblikkelig skylling med rennende, lunkent vann i 30-60 minutter. Lengre skylletid kan være nødvendig ved etsende konsentrasjon. Dyret holdes varmt og i ro for å forhindre utvikling av hypotermi. Det er viktig med forsiktig håndtering av dyret for å hindre mekanisk skade av huden. Symptomatisk behandling. Inhalasjonseksponering: Ro og ev. symptomatisk behandling.