Palmeux

Amdipharm


Antipsykotikum.

N05A X13 (Paliperidon)



DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte 50 mg, 75 mg, 100 mg og 150 mg: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Paliperidonpalmitat tilsv. paliperidon 50 mg, resp. 75 mg, 100 mg og 150 mg, polysorbat 20, makrogol, sitronsyremonohydrat, dinatriumfosfat, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne stabilisert med paliperidon eller risperidon. Kan brukes uten en foregående stabilisering med oral behandling hos voksne med schizofreni som tidligere har respondert på oral paliperidon eller risperidon, hvis psykotiske symptomer er milde til moderate og det er behov for langtidsvirkende injeksjonsbehandling.

Dosering

Voksne
Anbefalt oppstart er en 150 mg dose på behandlingsdag 1 og 100 mg 1 uke senere (dag 8), begge gitt i deltamuskelen for raskt å oppnå terapeutiske konsentrasjoner. Den 3. dosen skal gis 1 måned etter den 2. oppstartdosen. Anbefalt månedlig vedlikeholdsdose er 75 mg. Noen pasienter kan ha fordel av lavere eller høyere doser innenfor det anbefalte området på 251-150 mg basert på individuell toleranse og​/​eller effektivitet. Overvektige eller svært overvektige pasienter kan kreve doser i det øvre området. Etter den 2. oppstartdosen kan månedlig vedlikeholdsdose gis enten i delta- eller glutealmuskelen. Justering av vedlikeholdsdosen kan gjøres månedlig. Ved dosejusteringer bør de forlengede frigivelsesegenskapene vurderes, siden det er mulig at den fullstendige virkningen av vedlikeholdsdoser ikke vil være tydelig på flere måneder. 1Depotinjeksjonsvæske 25 mg er ikke på markedet.
Bytte fra oral depotformulering av paliperidon eller oral risperidon til Palmeux
Pasienter tidligere stabilisert på ulike doser av paliperidon depottabletter kan oppnå lignende steady state-eksponering av paliperidon ved injeksjon. Vedlikeholdsdoser nødvendig for å oppnå lignende steady state-eksponering er vist som følger:

Tidligere dose av paliperidon depottablett

Palmeux-injeksjon

3 mg daglig

251-50 mg 1 gang pr. måned

6 mg daglig

75 mg 1 gang pr. måned

9 mg daglig

100 mg 1 gang pr. måned

12 mg daglig

150 mg 1 gang pr. måned

1Depotinjeksjonsvæske 25 mg er ikke på markedet.Tidligere behandling med oral paliperidon eller oral risperidon kan seponeres ved oppstarttidspunktet for behandlingen med Palmeux. Hos noen pasienter kan gradvis seponering være gunstig. Noen pasienter som bytter fra paliperidon i høyere orale doser (f.eks. 9-12 mg daglig) til gluteal-injeksjoner med paliperidon kan ha lavere plasmaeksponering de første 6 månedene etter bytte. Som et alternativ kan det derfor vurderes å gi delta-injeksjoner de første 6 månedene.
Bytte fra langtidsvirkende risperidoninjeksjon til Palmeux
Når pasienten skal bytte fra langtidsvirkende risperidoninjeksjoner, skal oppstartdosen med Palmeux gis i stedet for neste planlagte risperidoninjeksjon. Palmeux skal deretter gis 1 gang pr. måned. Oppstartdoseregimet på 1 uke (i.m. injeksjon på hhv. dag 1 og dag 8), slik som beskrevet ovenfor, er ikke nødvendig. Pasienter som tidligere er stabilisert på ulike doser langtidsvirkende risperidoninjeksjoner, kan oppnå lignende steady state-eksponering med paliperidoninjeksjoner. Vedlikeholdsdoser nødvendig for å oppnå lignende steady state-eksponering er vist som følger:

Tidligere langtidsvirkende injeksjonsdose av risperidon

Palmeux-injeksjon

25 mg hver 2. uke

50 mg 1 gang pr. måned

37,5 mg hver 2. uke

75 mg 1 gang pr. måned

50 mg hver 2. uke

100 mg 1 gang pr. måned

SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Seponering bør utføres iht. egnet forskrivningsinformasjon. Hvis behandling med paliperidon seponeres, må det tas hensyn til de forlengede frigivelsesegenskapene. Nødvendigheten av fortsatt behandling med legemidler mot ekstrapyramidale symptomer (EPS) bør revurderes regelmessig.
Uteblitt​/​glemt dose Det anbefales at den 2. oppstartdosen gis 1 uke etter den første. For å unngå uteblitte doser, kan pasienten få den 2. dosen 4 dager før eller etter at det har gått 1 uke (dag 8). Etter oppstartregimet anbefales det at den 3. og de etterfølgende injeksjonene gis 1 gang pr. måned. For å unngå en uteblitt, månedlig dose, kan pasienten få injeksjonen opptil 7 dager før eller etter at det har gått 1 måned. Hvis pasienten ikke får den 2. injeksjonen til riktig tid (dag 8 ± 4 dager), avhenger den anbefalte reinitieringen av tiden som har gått siden pasientens 1. injeksjon. Dersom den 2. oppstartdosen er uteblitt (<4 uker siden 1. injeksjon): Hvis det har gått <4 uker siden 1. injeksjon, bør pasienten få den 2. injeksjonen med 100 mg i deltamuskelen så snart som mulig. En 3. injeksjon på 75 mg i enten delta- eller glutealmuskelen bør gis 5 uker etter den 1. injeksjonen (uansett tidspunktet for den 2. injeksjonen). Den normale, månedlige syklusen med injeksjon i enten delta- eller glutealmuskelen på 251-150 mg, basert på individuell toleranse og​/​eller effekt, skal deretter følges. Dersom den 2. oppstartdosen er uteblitt (4-7 uker siden 1. injeksjon): Hvis det har gått 4-7 uker siden 1. injeksjon, gjenoppta doseringen med 2 injeksjoner på 100 mg på følgende måte: 1. En deltamuskel-injeksjon gis så snart som mulig. 2. Enda en deltamuskel-injeksjon gis 1 uke senere. 3. Gjeninnføring av den normale, månedlige syklusen med injeksjon i enten delta- eller glutealmuskelen på 251-150 mg, basert på individuell toleranse og​/​eller effekt. Dersom den 2. oppstartdosen er uteblitt (>7 uker siden 1. injeksjon): Hvis det har gått >7 uker siden 1. injeksjon, initier doseringen som beskrevet for den opprinnelige, anbefalte oppstarten av Palmeux som nevnt ovenfor. Uteblitte månedlige vedlikeholdsdoser (1 måned-6 uker): Etter oppstart er anbefalt injeksjonssyklus månedlig. Hvis det har gått <6 uker siden siste injeksjon, skal den tidligere stabiliserte dosen gis så snart som mulig, etterfulgt av injeksjoner ved månedlige intervaller. Uteblitte månedlige vedlikeholdsdoser (>6 uker-6 måneder): Hvis det har gått >6 uker siden siste injeksjon, er anbefalingen som følger: For pasienter som er stabilisert med doser på 251-100 mg: 1. En deltamuskel-injeksjon gis så snart som mulig ved samme dose som pasienten tidligere ble stabilisert på. 2. Enda en deltamuskel-injeksjon (samme dose) gis 1 uke senere (dag 8). 3. Gjeninnføring av den normale, månedlige syklusen med injeksjon i enten delta- eller glutealmuskelen på 251-150 mg, basert på individuell toleranse og​/​eller effekt. For pasienter som er stabilisert med 150 mg: 1. En deltamuskel-injeksjon gis så snart som mulig med dose på 100 mg. 2. Enda en deltamuskel-injeksjon gis 1 uke senere (dag 8) av dosen på 100 mg. 3. Gjeninnføring av den normale syklusen av injeksjoner 1 gang pr. måned i enten delta- eller glutealmuskelen på 251-150 mg, basert på individuell toleranse og​/​eller effekt. Uteblitte månedlige vedlikeholdsdoser (>6 måneder): Hvis det har gått >6 måneder siden siste injeksjon, startes doseringen igjen som beskrevet for den opprinnelige anbefalte oppstarten av paliperidon som nevnt ovenfor. 1Depotinjeksjonsvæske 25 mg er ikke på markedet.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Bruk ved alvorlig nedsatt leverfunksjon er ikke undersøkt, og det anbefales å utvise forsiktighet hos slike pasienter.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Bruk ved nedsatt nyrefunksjon er ikke systematisk undersøkt. Ved lett nedsatt nyrefunksjon (ClCR ≥50-<80 ml/minutt) er anbefalt oppstart en dose på 100 mg på behandlingsdag 1 og 75 mg 1 uke senere, begge gitt i deltamuskelen. Anbefalt månedlig vedlikeholdsdose er 50 mg, men kan variere fra 251-100 mg basert på pasientens toleranse og​/​eller effekt. Bruk anbefales ikke ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <50 ml​/​minutt). 1Depotinjeksjonsvæske 25 mg er ikke på markedet.
  • Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data.
  • Eldre: Effekt og sikkerhet hos eldre >65 år er ikke fastslått. Generelt er anbefalt dosering for eldre med normal nyrefunksjon den samme som for yngre voksne. Siden eldre kan ha nedsatt nyrefunksjon, kan det være nødvendig med dosejustering (se Nedsatt nyrefunksjon).
Tilberedning​/​Håndtering Se pakningsvedlegget for bruksanvisning vedrørende bruk og håndtering (informasjon beregnet til helsepersonell). Uforlikeligheter: Skal ikke blandes med andre legemidler.
Administrering Kun til i.m. bruk. Skal ikke gis på annen måte. Skal injiseres langsomt, dypt inn i delta- eller glutealmuskelen. Hver injeksjon bør gis av helsepersonell. Administreringen bør utføres i én enkelt injeksjon. Dosen bør ikke fordeles på flere injeksjoner. Oppstartdosene på dag 1 og dag 8 skal gis i deltamuskelen slik at de terapeutiske konsentrasjonene hurtig kan oppnås. Etter den 2. oppstartdosen kan de månedlige vedlikeholdsdosene gis enten i delta- eller glutealmuskelen. Ved smerter på injeksjonsstedet bør bytte fra glutealmuskelen til deltamuskelen (og omvendt) vurderes, hvis ubehaget blir stort for pasienten. Det anbefales også å bytte mellom venstre og høyre side. Administrering i deltamuskel: Anbefalt kanylestørrelse bestemmes av pasientens vekt. For pasienter ≥90 kg, anbefales grå kanyle på 11/2 tomme, 22 gauge (38,1 mm × 0,72 mm). For pasienter <90 kg, anbefales blå kanyle på 1 tomme, 23 gauge (25,4 mm × 0,64 mm). Deltamuskel-injeksjoner bør veksle mellom de 2 deltamusklene. Administrering i glutealmuskel: Anbefalt kanylestørrelse er 11/2 tomme, 22 gauge (38,1 mm × 0,72 mm) (grå kanyle). Skal injiseres i den øvre, ytre kvadranten av glutealområdet. Gluteal-injeksjoner bør veksle mellom de 2 glutealmusklene.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Bruk hos pasienter i akutt agitert eller alvorlig psykotisk tilstand: Paliperidon bør ikke brukes til behandling av akutt agiterte eller alvorlig psykotiske tilstander når en umiddelbar symptomkontroll kreves. QT-intervall: Det bør utvises forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom eller en familiær QT-forlengelse, samt ved samtidig bruk av andre legemidler som anses å forlenge QT-intervallet. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): MNS er rapportert, og karakteriseres av hypertermi, muskelstivhet, autonom ustabilitet, endret bevissthet og økte serumkreatinfosfokinasenivåer. Andre kliniske tegn kan inkludere myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Hvis en pasient utvikler tegn​/​symptomer som indikerer MNS, skal bruken av paliperidon opphøre. Tardiv dyskinesi/ekstrapyramidale symptomer: Legemidler med antagonistisk effekt på dopaminreseptorer er forbundet med induksjon av tardiv dyskinesi, som er karakterisert ved rytmiske, ufrivillige bevegelser, først og fremst av tungen og​/​eller ansiktet. Hvis det oppstår tegn​/​symptomer på tardiv dyskinesi, bør seponering vurderes. Forsiktighet skal utvises hos pasienter som får psykostimulantia (f.eks. metylfenidat) og paliperidon samtidig, da ekstrapyramidale symptomer kan oppstå ved justering av ett eller begge legemidlene. Gradvis seponering av stimulantbehandling anbefales. Leukopeni, nøytropeni og agranulocytose: Tilfeller er rapportert. Pasienter med anamnese med klinisk signifikant lavt antall hvite blodceller (WBC) eller legemiddelindusert leukopeni/nøytropeni bør overvåkes de første behandlingsmånedene, og seponering av paliperidon bør vurderes ved første tegn på klinisk signifikant fall i WBC i fravær av andre årsaksfaktorer. Pasienter med klinisk signifikant nøytropeni bør overvåkes nøye for feber og andre symptomer​/​tegn på infeksjon, og behandles raskt dersom slike symptomer​/​tegn oppstår. Pasienter med alvorlig nøytropeni (absolutt nøytrofiltall <1 × 109/liter) bør seponere paliperidon og få oppfølging av WBC til bedring inntrer. Overfølsomhetsreaksjoner: Sjeldne tilfeller av anafylaktiske reaksjoner er rapportert hos pasienter som tidligere har tolerert oralt risperidon eller oralt paliperidon. Hvis overfølsomhetsreaksjoner oppstår, skal paliperidon seponeres; sett i gang generelle, klinisk egnede støttetiltak og overvåk pasienten til tegn​/​symptomer bedres. Hyperglykemi og diabetes mellitus: Hyperglykemi, diabetes mellitus og forverring av underliggende diabetes, inkl. diabeteskoma og ketoacidose, er rapportert. God klinisk oppfølging anbefales i samsvar med retningslinjer for antipsykotika. Pasienten bør overvåkes for symptomer på hyperglykemi (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet), og pasienter med diabetes mellitus bør overvåkes regelmessig for forverring av glukosekontroll. Vektøkning: Signifikant vektøkning er rapportert. Vekten bør sjekkes regelmessig. Bruk hos pasienter med prolaktinavhengige tumorer: Cellekulturstudier indikerer at cellevekst i humane brysttumorer kan stimuleres av prolaktin. Forsiktighet anbefales ved relevant anamnese/sykehistorie, og ved tumor som kan være prolaktinavhengig. Ortostatisk hypotensjon: Paliperidon kan fremkalle ortostatisk hypotensjon pga. den alfablokkerende aktiviteten. Bør brukes med forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt eller iskemi, ledningsabnormaliteter), cerebrovaskulær sykdom eller tilstander som predisponerer pasienten for hypotensjon (f.eks. dehydrering og hypovolemi). Krampeanfall: Bør brukes med forsiktighet ved krampeanfall i anamnesen eller andre tilstander som potensielt senker krampeterskelen. Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Se Dosering. Eldre med demens: Ikke undersøkt. Bør brukes med forsiktighet hos eldre med demens og risikofaktorer for slag. Erfaring fra risperidon betraktes som gjeldende også for paliperidon. I en metaanalyse hadde eldre med demens behandlet med andre atypiske antipsykotika, inkl. risperidon, økt risiko for død. Omtrent en 3-doblet økt risiko for cerebrovaskulære bivirkninger er sett i studier i demenspopulasjonen med noen atypiske antipsykotika, inkl. risperidon. Mekanismen er ukjent. Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer: Nytte må veies mot risiko ved forskrivning til pasienter med Parkinsons sykdom eller demens med Lewy-legemer (DLB), siden begge gruppene kan ha økt risiko for MNS, samt at de har økt følsomhet overfor antipsykotika, noe som kan vise seg som forvirring, redusert årvåkenhet, postural ustabilitet med hyppige fall i tillegg til ekstrapyramidale symptomer. Priapisme: Priapisme er rapportert ved bruk av oral paliperidon. Pasienten skal rådes til å søke øyeblikkelig medisinsk tilsyn ved priapisme som ikke har opphørt innen 4 timer. Regulering av kroppstemperatur: Antipsykotika er forbundet med forstyrrelse av kroppens evne til å redusere kjernetemperaturen. Forsiktighet anbefales når paliperidon forskrives til pasienter som forventes å komme i situasjoner som kan bidra til økt kjernetemperatur, f.eks. anstrengende trening, utsettelse for ekstrem varme, samtidig behandling med antikolinerg aktivitet eller å bli utsatt for dehydrering. Venøs tromboemboli (VTE): VTE er rapportert ved bruk av antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling med paliperidon, og forebyggende tiltak iverksettes. Antiemetisk effekt: I prekliniske studier med paliperidon er det sett en antiemetisk effekt. Denne effekten kan maskere tegn​/​symptomer på overdosering av enkelte legemidler eller på tilstander som intestinal obstruksjon, Reyes syndrom og hjernetumor. Administrering: Det må utvises forsiktighet for å unngå utilsiktet injeksjon av paliperidon i et blodkar. Intraoperativ floppy iris-syndrom (IFIS): Er sett under kataraktkirurgi hos pasienter behandlet med legemidler med α1a-adrenerge antagonistiske effekter, som paliperidon. IFIS kan øke faren for komplikasjoner i øyet under og etter operasjonen. Opererende oftalmolog må underrettes om nåværende eller tidligere bruk av slike legemidler før operasjon. Potensiell fordel ved å stoppe den α1-blokkerende behandlingen før en kataraktoperasjon er ikke fastslått, og må veies opp mot risikoen ved å stoppe antipsykotisk behandling. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha liten til moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner pga. mulige effekter på nervesystemet og synet, slik som sedasjon, somnolens, synkope og tåkesyn. Pasienten bør anbefales å ikke kjøre bil eller bruke maskiner inntil reaksjonen på behandlingen er kjent.

Interaksjoner

Forsiktighet anbefales ved forskrivning sammen med legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet, f.eks. klasse IA antiarytmika og klasse III antiarytmika, noen antihistaminer, andre antipsykotika og noen antimalariamidler. Denne listen er veiledende og ikke fullstendig. Paliperidons potensiale til å påvirke andre legemidler: Paliperidon forventes ikke å gi klinisk relevante farmakokinetiske interaksjoner med legemidler som metaboliseres av CYP450-isoenzymer. Pga. paliperidons effekt på CNS bør forsiktighet utvises ved kombinasjon med andre sentraltvirkende legemidler, f.eks. anxiolytika, de fleste antipsykotika, hypnotika, opioider osv. eller alkohol. Paliperidon kan hemme virkningen av levodopa og andre dopaminagonister. Hvis denne kombinasjonen anses som nødvendig, spesielt i sluttfasen av Parkinsons sykdom, skal laveste effektive dose av hver behandling forskrives. Pga. potensialet for å fremkalle ortostatisk hypotensjon, kan det oppstå en additiv effekt ved bruk med andre legemidler med dette potensialet, f.eks. andre antipsykotika, TCA. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med andre legemidler kjent for å senke krampeterskelen (f.eks. fentiaziner eller butyrofenoner, TCA eller SSRI, tramadol, meflokin osv.). Samtidig oral administrering av paliperidon depottabletter ved steady state (12 mg 1 gang daglig) og valproatnatrium depottabletter (500-2000 mg 1 gang daglig) påvirker ikke de farmakokinetiske egenskapene til valproat. En interaksjonsstudie med paliperidon og litium er ikke gjennomført, men farmakokinetisk interaksjon er usannsynlig. Andre legemidlers potensiale til å påvirke paliperidon: In vitro-studier indikerer at CYP2D6 og CYP3A4 kan være minimalt involvert i metabolismen av paliperidon, men det er ingen indikasjoner hverken in vitro eller in vivo på at disse isozymene spiller en betydelig rolle i metabolismen til paliperidon. Samtidig administrering av oral paliperidon med paroksetin, en potensiell CYP2D6-hemmer, viste ingen klinisk signifikant virkning på farmakokinetikken til paliperidon. Samtidig oral administrering av paliperidon depottabletter 1 gang daglig og karbamazepin 200 mg 2 ganger daglig, ga en reduksjon på ca. 37% i gjennomsnittlig steady state Cmax og AUC av paliperidon. Denne reduksjonen forårsakes i betydelig grad av en 35% økning i renal clearance av paliperidon, sannsynligvis som et resultat av at karbamazepin induserer renalt P-gp. En mindre reduksjon i mengden virkestoff som utskilles uendret i urinen antyder at det var liten virkning på CYP-metabolismen eller biotilgjengeligheten til paliperidon ved samtidig administrering av karbamazepin. Større reduksjon i plasmakonsentrasjon av paliperidon kan forekomme med høyere doser av karbamazepin. Ved oppstart av karbamazepin skal paliperidondosen revurderes og økes ved behov. Ved seponering av karbamazepin derimot, skal paliperidondosen revurderes og reduseres hvis nødvendig. Samtidig oral administrering av en enkeltdose paliperidon depottablett på 12 mg og valproatnatrium depotformulering (2 stk. 500 mg tabletter 1 gang daglig) resulterte i en økning på omtrent 50% i Cmax og AUC for paliperidon, sannsynligvis et resultat av økt oral absorpsjon. Siden ingen virkning på systemisk clearance ble sett, vil en klinisk signifikant interaksjon ikke forventes mellom valproatnatrium depottabletter og i.m. injeksjon av paliperidon, men dette er ikke undersøkt. Samtidig bruk av i.m. paliperidon og risperidon eller oral paliperidon: Da paliperidon er risperidons viktigste aktive metabolitt, bør det utvises forsiktighet når i.m. paliperidon administreres samtidig med risperidon eller med oral paliperidon over lengre tid. Sikkerhetsdata som omfatter samtidig bruk av andre antipsykotika er begrensede. Samtidig bruk av paliperidon og psykostimulantia: Kombinert bruk av psykostimulantia (f.eks. metylfenidat) og paliperidon kan medføre ekstrapyramidale symptomer ved endring av én eller begge behandlinger.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen tilgjengelige data fra bruk under graviditet. I.m. injisert paliperidonpalmitat og oralt administrert paliperidon var ikke teratogent i dyrestudier, men andre typer reproduksjonstoksisitet ble sett. Nyfødte eksponert for paliperidon i løpet av 3. trimester har risiko for å få bivirkninger, inkl. ekstrapyramidale og​/​eller abstinenssymptomer som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet etter fødsel. Agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, respiratorisk distress eller problemer med mattilførsel er rapportert. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye. Bør ikke brukes under graviditet, med mindre det er helt nødvendig.
AmmingSkilles ut i morsmelk i så stor grad at effekter på spedbarn som ammes er sannsynlig hvis det administreres terapeutiske doser hos ammende. Bør ikke brukes under amming.
FertilitetIngen relevante effekter sett.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Hyppigst sett er insomni, hodepine, angst, øvre luftveisinfeksjon, reaksjon på injeksjonsstedet, parkinsonisme, økt vekt, akatisi, agitasjon, sedasjon​/​somnolens, kvalme, forstoppelse, svimmelhet, muskel-skjelettsmerter, takykardi, tremor, abdominalsmerter, oppkast, diaré, fatigue og dystoni. Av disse syntes akatisi og sedasjon​/​somnolens å være doserelaterte.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerGenerelt er forventede tegn​/​symptomer de som skyldes en forsterkning av paliperidons kjente farmakologiske virkninger, bl.a. døsighet og sedasjon, takykardi og hypotensjon, QT-forlengelse og ekstrapyramidale symptomer. Torsades de pointes og ventrikkelflimmer er rapportert hos en pasient ved overdosering med oral paliperidon. Ved akutt overdose bør muligheten for involvering av flere legemidler vurderes.
BehandlingDet må tas hensyn til den forlengede frigivelsen av legemidlet og den lange elimineringshalveringstiden av paliperidon ved vurdering av behandlingsbehov og rehabilitering. Det skal benyttes generelle støttetiltak. Etabler og oppretthold frie luftveier og sikre tilstrekkelig oksygenering og ventilering. Kardiovaskulær overvåkning bør påbegynnes umiddelbart, og bør inkludere kontinuerlig EKG-overvåkning mtp. mulige arytmier. Hypotensjon og sirkulasjonssvikt skal behandles med passende tiltak, som i.v. væske og​/​eller sympatomimetika. Ved alvorlige ekstrapyramidale symptomer skal antikolinerge midler administreres. Nøye tilsyn og overvåkning skal fortsette inntil pasienten er rehabilitert.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismePaliperidon er en aktiv metabolitt av risperidon, og blokkerer selektivt monoamineffekter. Binder sterkt til serotonerge 5-HT2- og dopaminerge D2-reseptorer. Blokkerer også α1-adrenerge reseptorer og i litt mindre grad, H1-histaminerge og α2-adrenerge reseptorer. Den farmakologiske aktiviteten til (+)-og(-)-enantiomerene til paliperidon er kvalitativt og kvantitativt like. Binder ikke til kolinerge reseptorer. Selv om paliperidon er en sterk D2-antagonist, som antas å lette de positive symptomene på schizofreni, forårsaker den mindre katalepsi og reduserer motorfunksjonene i mindre grad enn tradisjonelle antipsykotika. Dominerende sentral serotoninantagonisme kan redusere tendensen som paliperidon har til å gi ekstrapyramidale bivirkninger.
AbsorpsjonPga. ekstremt lav vannløselighet, oppløses paliperidonpalmitat langsomt etter i.m. injeksjon før det hydrolyseres til paliperidon og absorberes i den systemiske sirkulasjonen. Etter 1 enkelt i.m. dose øker plasmakonsentrasjonen av paliperidon gradvis før Cmax oppnås. Median Tmax er 13 dager. Frigivelsen av virkestoffet starter dag 1 og varer i minst 4 måneder. Gjennomsnittlig ble en 28% høyere Cmax sett etter i.m. injeksjon av enkeltdoser (25-150 mg) i deltamuskelen, sammenlignet med injeksjon i glutealmuskelen. Absolutt biotilgjengelighet er 100%.
Proteinbinding74%.
HalveringstidGjennomsnittlig tilsynelatende t1/2 av paliperidon i doseområdet på 25-150 mg er 25-49 dager.
Metabolisme4 metabolismeveier (dealkylering, hydroksylering, dehydrogenering og benzisoksazolspaltning) er identifisert in vivo, ingen av disse utgjorde >6,5% av dosen.
Utskillelse1 uke etter administrering av 1 enkelt oral dose med 1 mg 14C-paliperidon med umiddelbar frigivelse, ble 59% av dosen utskilt uendret i urinen. Ca. 80% av den administrerte radioaktiviteten ble gjenfunnet i urin og 11% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares >30°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Palmeux, DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
50 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte m​/​2 sikkerhetskanyler)
480609

Blå resept

1 750,00 (trinnpris 1 210,10) C
75 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte m​/​2 sikkerhetskanyler)
379151

Blå resept

2 324,30 (trinnpris 1 613,10) C
100 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte m​/​2 sikkerhetskanyler)
556066

Blå resept

2 872,60 (trinnpris 2 007,10) C
150 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte m​/​2 sikkerhetskanyler)
122031

Blå resept

3 956,60 (trinnpris 2 818,70) C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Palmeux DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte 50 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Palmeux DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte 75 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Palmeux DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte 100 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Palmeux DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon i ferdigfylt sprøyte 150 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

18.10.2023


Sist endret: 02.01.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)