Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Middel mot anemi.
PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg og 75 mg: Hvert hetteglass inneh.: Luspatercept 25 mg, resp. 75 mg, sitronsyremonohydrat, natriumsitrat, polysorbat 80, sukrose, saltsyre/natriumhydroksid (til pH-justering). Etter rekonstituering: 1 ml inneh. luspatercept 50 mg. Produsert i hamstereggstokkceller.
Indikasjoner
- Behandling av voksne med transfusjonsavhengig anemi pga. svært lav, lav og middels risiko myelodysplastiske syndromer (MDS).
- Behandling av voksne med transfusjonsavhengig og ikke-transfusjonsavhengig anemi knyttet til beta‑talassemi.
Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling skal initieres av lege med erfaring i behandling av hematologiske sykdommer. Før administrering skal hemoglobin (Hb)-nivået vurderes. Ved rød blodcelle (RBC)-transfusjon før dosering, må Hb-nivået før transfusjonen vurderes for doseringsformål. Anbefalt startdose 1 mg/kg 1 gang hver 3. uke.
Myelodysplastiske syndromer (MDS)
Anbefalt ønsket variasjonsbredde for Hb‑konsentrasjon er 10-12 g/dl. Doseøkning ved utilstrekkelig respons er vist nedenfor.
Tabell 1: Doseøkning ved utilstrekkelig respons:
Doseøkning skal ikke skje oftere enn hver 6. uke (2 administreringer) og skal ikke overskride maks. dose 1,75 mg/kg hver 3. uke. Dosen bør ikke økes like etter doseforsinkelse. For pasienter med pre-dose Hb-nivå >9 g/dl og som ennå ikke har oppnådd transfusjonsuavhengighet, kan doseøkning være nødvendig. Risiko for økt Hb over målterskel med samtidig transfusjon kan ikke utelukkes. Ved responstap (f.eks. transfusjonsuavhengighet), skal dosen økes med 1 dosenivå, se tabell 2.
Tabell 2. Økning til neste dosenivå for MDS:
Tabell 1: Doseøkning ved utilstrekkelig respons:
Ved dose på 1 mg/kg |
Doseøkning |
Dersom en pasient etter 2 etterfølgende doser på 1 mg/kg: |
Dosen skal økes til 1,33 mg/kg |
Ved dose på 1,33 mg/kg |
Doseøkning |
Dersom en pasient etter 2 etterfølgende doser på 1,33 mg/kg: |
Dosen skal økes til 1,75 mg/kg |
Tabell 2. Økning til neste dosenivå for MDS:
Gjeldende dose |
Økt dose |
|---|---|
0,8 mg/kg |
1 mg/kg |
1 mg/kg |
1,33 mg/kg |
1,33 mg/kg |
1,75 mg/kg |
Transfusjonsavhengig beta-talassemi
Hos pasienter som ikke oppnår respons, definert som minst 1/3 reduksjon i RBC-transfusjonsbyrde etter ≥2 påfølgende doser (6 uker) på 1 mg/kg startdose, skal dosen økes til 1,25 mg/kg. Dosen bør ikke økes mer enn maks. dose på 1,25 mg/kg hver 3. uke. Ved responstap (hvis RBC-transfusjonsbyrden øker igjen etter startrespons), skal dosen økes med 1 dosenivå.
Ikke-transfusjonsavhengig beta-talassemi
Hos pasienter som ikke oppnår eller opprettholder respons, definert som økning fra baseline i pre-dose Hb på ≥1 g/dl, etter ≥2 påfølgende doser (6 uker), på samme dosenivå (i fravær av transfusjoner dvs. minst 3 uker etter siste transfusjon), skal dosen økes med ett dosenivå, se tabell 3. Dosen bør ikke økes mer enn maks. dose på 1,25 mg/kg hver 3. uke.
Tabell 3. Økning til neste dosenivå for beta-talassemi:
1Gjelder kun for ikke-transfusjonsavhengig beta-talassemi.
Tabell 3. Økning til neste dosenivå for beta-talassemi:
Gjeldende dose |
Økt dose |
|---|---|
0,6 mg/kg1 |
0,8 mg/kg |
0,8 mg/kg |
1 mg/kg |
1 mg/kg |
1,25 mg/kg |
Dosereduksjon og doseforsinkelse
Hvis Hb øker >2 g/dl innen 3 uker uten transfusjon, sammenlignet med Hb-verdien ved forrige dose, skal dosen reduseres med 1 dosenivå. Hvis Hb er ≥12 g/dl uten transfusjon i minst 3 uker, skal dosen forsinkes inntil Hb er ≤11 g/dl. Ved samtidig rask økning i Hb fra Hb-verdien ved forrige dose (>2 g/dl innen 3 uker uten transfusjon), skal dosereduksjon til 1 trinn ned overveies etter doseforsinkelsen. Dosen skal ikke reduseres til <0,8 mg/kg (for MDS eller transfusjonsavhengig beta-talassemi) og <0,6 mg/kg (for ikke-transfusjonsavhengig beta-talassemi). Redusert dose, se tabell 4 og 5.
Tabell 4. Dosereduksjoner for MDS:
Tabell 5. Dosereduksjoner for beta-talassemi:
1Gjelder kun for ikke-transfusjonsavhengig beta-talassemi.
Tabell 4. Dosereduksjoner for MDS:
Gjeldende dose |
Redusert dose |
|---|---|
1,75 mg/kg |
1,33 mg/kg |
1,33 mg/kg |
1 mg/kg |
1 mg/kg |
0,8 mg/kg |
Gjeldende dose |
Redusert dose |
|---|---|
1,25 mg/kg |
1 mg/kg |
1 mg/kg |
0,8 mg/kg |
0,8 mg/kg |
0,6 mg/kg1 |
Doseendringer pga. bivirkninger
Tabell 6. Instruksjoner for doseendring:
1Grad 1: Mild. Grad 2: Moderat. Grad 3: Alvorlig. Grad 4: Livstruende.
Behandlingsrelaterte bivirkninger1 |
Doseinstruksjoner |
|---|---|
Grad 2 bivirkninger (inkl. grad 2 hypertensjon) |
Avbryt behandlingen |
Hypertensjon ≥ grad 3 |
Avbryt behandlingen |
Andre vedvarende bivirkninger ≥ grad 3 |
Avbryt behandlingen |
Ekstramedullært hematopoetisk (EMH)-vev som gir alvorlige komplikasjoner |
Seponer behandlingen |
Responstap
Årsaksfaktorer (f.eks. blødningshendelse) skal vurderes. Hvis vanlige årsaker utelukkes, skal doseøkning vurderes som beskrevet i tabell 2 og 3.
Seponering
Behandlingen bør avbrytes hvis det ikke sees reduksjon i transfusjonsbyrde (hos pasienter med transfusjonsavhengig beta‑talassemi) eller økning fra baseline-Hb i fravær av transfusjon (hos pasienter med ikke-transfusjonsavhengig beta‑talassemi) eller hvis det ikke sees en reduksjon i transfusjonsbyrde inkl. ingen økning fra baseline Hb (for MDS‑pasienter) etter 9 ukers behandling (3 doser) på maks. doseringsnivå og det ikke er andre forklaringer for responssvikt (f.eks. blødning, kirurgi, annen samtidig sykdom), eller hvis uakseptabel toksisitet oppstår når som helst.
Glemt dose Ved manglende/forsinket planlagt administrering, skal injeksjonen gis så snart som mulig og dosering fortsettes som forskrevet med minst 3 uker mellom dosene.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Ingen startdosejustering er nødvendig ved totalbilirubin >øvre normalgrense (ULN) og/eller ALAT/ASAT <3 × ULN. Ingen spesifikk doseanbefaling ved ALAT/ASAT ≥3 × ULN eller leverskade CTCAE grad ≥3, pga. manglende data.
- Nedsatt nyrefunksjon: Ingen startdosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon (individuell eGFR 30-89 ml/minutt). Ingen spesifikk doseanbefaling kan gis ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (individuell eGFR <30 ml/minutt), pga. manglende kliniske data. Ved nedsatt nyrefunksjon ved baseline er det sett høyere eksponering. Disse pasientene bør overvåkes nøye for bivirkninger, og ev. dosejusteringer foretas, se tabell 6.
- Barn og ungdom <18 år: Bruk er ikke relevant ved MDS, eller ved beta-talassemi hos barn <6 år. Sikkerhet og effekt hos barn og ungdom 6-<18 år med beta-talassemi er ikke fastslått.
- Eldre: Ingen startdosejustering nødvendig. Pasienter ≥60 år med beta‑talassemi: Begrensede data.
Tilberedning/Håndtering Må rekonstitueres forsiktig før administrering, se pakningsvedlegg. Aggressiv risting bør unngås. Hvis oppløsningen er nedkjølt etter rekonstituering, tas den ut av kjøleskap 15-30 minutter før administrering for romtemperering, slik at injeksjonen blir mer behagelig.
Administrering Injiseres s.c. i overarm, lår eller abdomen. Doseringsvolum skal beregnes og langsomt trekkes ut fra hetteglasset inn i en sprøyte. Anbefalt maks. volum pr. injeksjonssted er 1,2 ml. Hvis >1,2 ml kreves, bør totalvolumet deles i separate injeksjoner med lignende volum og gis på ulike injeksjonssteder (på samme anatomiske sted, men på motsatt side av kroppen). Ved behov for flere injeksjoner må en ny sprøyte og nål brukes for hver s.c. injeksjon. Det skal ikke gis >1 dose fra et hetteglass.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Graviditet. Pasienter som trenger behandling for å kontrollere veksten av ekstramedullært hematopoetisk vev.Forsiktighetsregler
Tromboemboliske hendelser (TEE): TEE, inkl. dyp venetrombose (DVT), portal venetrombose, lungeemboli, iskemisk slag og overflatisk tromboflebitt er sett hos beta-talassemi-pasienter. Potensiell behandlingsnytte skal veies mot potensiell risiko for TEE hos beta-talassemi-pasienter med splenektomi, og andre risikofaktorer for TEE. Tromboprofylakse iht. gjeldende kliniske retningslinjer skal vurderes for beta-talassemi-pasienter med høyere risiko. Hos MDS‑pasienter ble TEE rapportert hos 3,9%. Cerebral iskemi og cerebrovaskulær hendelse ble rapportert hos 1,2%. TEE forekom hos pasienter med signifikante risikofaktorer (atrieflimmer, slag eller hjertesvikt, og perifer vaskulær sykdom) og korrelerte ikke med forhøyede Hb-nivåer, platenivåer eller hypertensjon. Ekstramedullært hematopoetisk (EMH)-vev: EMH-vev er sett hos beta-talassemi-pasienter. Ryggmargskompresjon pga. EMH-vev er sett. Pasienter med EMH‑vev kan oppleve forverring og komplikasjoner under behandling. Tegn/symptomer kan variere avhengig av anatomisk plassering. Pasienten bør overvåkes ved oppstart og under behandling for symptomer/tegn eller komplikasjoner, og behandles iht. kliniske retningslinjer. Behandlingen skal seponeres ved alvorlige komplikasjoner. Økt blodtrykk: Økt systolisk og diastolisk blodtrykk er sett. Økt forekomst av hypertensjon er sett i de første 12 behandlingsmånedene hos pasienter med ikke-transfusjonsavhengig beta‑talassemi. Behandling må kun startes dersom blodtrykket er tilstrekkelig kontrollert. Blodtrykket bør overvåkes før hver administrering. Dosejustering eller -utsettelse kan være nødvendig og pasienten bør behandles for hypertensjon iht. gjeldende kliniske retningslinjer. Potensiell nytte av behandling bør reevalueres i tilfelle vedvarende hypertensjon eller forverring av preeksisterende hypertensjon. Traumatisk fraktur: Hos pasienter med transfusjonsavhengig beta‑talassemi ble traumatiske frakturer sett hos 0,4%. Hos pasienter med ikke-transfusjonsavhengig beta‑talassemi er traumatiske frakturer sett. Pasienten bør informeres om risikoen for dette. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. doseenhet, og er så godt som natriumfritt. Inneholder polysorbat 80 som kan gi allergiske reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Liten påvirkning. Reaksjonsevne kan bli svekket pga. risiko for utmattelse, vertigo, svimmelhet eller synkope.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetBehandling skal ikke startes under graviditet. Ingen data ved bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Ved graviditet skal behandlingen avbrytes. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og i minst 3 måneder etter behandling. Graviditetstest må tas før behandlingsstart hos kvinner i fertil alder, og pasientkortet skal utleveres.
AmmingUkjent om luspatercept/metabolitter utskilles i morsmelk. Luspatercept er sett i morsmelk hos rotter. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre under behandling og i 3 måneder etter siste dose eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
FertilitetEffekt på human fertilitet er ukjent. Basert på funnene i dyr, kan kvinnelig fertilitet kompromitteres.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerØkt Hb til over ønsket nivå.
BehandlingBehandling skal utsettes til Hb er ≤11 g/dl.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeBindes til transformerende vekstfaktor-β (TGF‑β) superfamilie-ligander. Ved å binde seg til spesifikke endogene ligander (f.eks. GDF‑11, aktivin B) hemmer luspatercept Smad2/3 som signaliserer og resulterer i erytroid modning gjennom differensiering av sen-stadium erytroidforløpere (normoblaster) i benmargen. Smad2/3-signalering er unormalt høy i sykdomsmodeller karakterisert ved ineffektivt erytropoese, dvs. MDS og beta‑talassemi, og i benmargen hos MDS-pasienter.
AbsorpsjonSakte, med Cmax sett i serum ca. 7 dager post-dose på tvers av alle dosenivåer. Interindividuell variasjon i AUC ca. 38% hos MDS-pasienter og 36% hos beta‑talassemi-pasienter.
Fordeling9,57 liter hos MDS-pasienter og 7,26 liter hos beta‑talassemi-pasienter.
HalveringstidGjennomsnittlig t1/2 i serum er ca. 13 dager for MDS-pasienter og 11 dager hos beta‑talassemi-pasienter.
Terapeutisk serumkonsentrasjonVed administrering hver 3. uke nås steady state serumkonsentrasjon etter 3 doser, med en akkumuleringsratio på ca. 1,5.
SPC (preparatomtale)
Reblozyl PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg Reblozyl PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 75 mg |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
14.02.2025
Sist endret: 04.03.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)