Histaminerg H2-reseptorantagonist.

ATC-nr.: A02B A02

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 A02B A02
Ranitidin
 
PNEC: 6,2 μg/liter
Salgsvekt: 2 040,37728 kg
Miljørisko: Bruk av ranitidin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Ranitidin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Ranitidin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 01.09.2015) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

BRUSETABLETTER 150 mg og 300 mg: Hver brusetablett inneh.: Ranitidinhydroklorid tilsv. ranitidin 150 mg, resp. 300 mg, aspartam 30 mg, resp. 45 mg, hjelpestoffer. (Na >327 mg, resp. 476 mg). Appelsin/grapefruktsmak.


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml: 1 ml inneh.: Ranitidinhydroklorid tilsv. ranitidin 25 mg, natriumklorid, kaliumhydrogenfosfat, dinatriumhydrogenfosfat, nitrogen, vann til injeksjonsvæsker.


TABLETTER 75 mg, 150 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Ranitidinhydroklorid tilsv. ranitidin 75 mg, resp. 150 mg og 300 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner:

Voksne: Alle legemiddelformer: Gastroøsofageal reflukssykdom inkl. tilbakefallsprofylakse. Behandling av duodenalsår og benigne ventrikkelsår, inkl. de som er forbundet med bruk av NSAID, etter at disse er seponert. Profylakse mot ulcusresidiv hos pasienter som ikke har Helicobacter pylori-infeksjon i ventrikkel- eller duodenalslimhinnen, eller hvor utryddelse av Helicobacter pylori ikke har latt seg gjennomføre. Profylaktisk mot duodenalsår forbundet med NSAID (inkl. ASA) hos pasienter med tidligere duodenalsår. Zollinger-Ellisons syndrom. Profylaktisk mot blødning pga. stressulcus hos kritisk syke pasienter. Profylaktisk mot aspirasjonspneumoni. Tillegg til antimikrobiell behandling når eradikering av Helicobacter pylori hos voksne skal utføres ved ulcussykdom. Barn og ungdom: Brusetabletter og tabletter indisert for alder 3-18 år, injeksjonsvæske indisert for alder 6 måneder-18 år: Korttidsbehandling av ulcussykdom. Behandling av gastroøsofageal refluks, inkl. refluksøsofagitt og symptomatisk lindring av gastroøsofageal reflukssykdom.

Reseptfri bruk:

Tabletter 75 mg: Behandling av halsbrann og sure oppstøt hos voksne og barn >16 år.

Dosering:

Gastroøsofageal reflukssykdom inkl. tilbakefallsprofylakse hos voksne og ungdom >12 år: Tabletter/brusetabletter: Dose, doseringshyppighet og behandlingstid avpasses etter sykdommens alvorlighetsgrad. Normaldosering: 300 mg om kvelden, alternativt 150 mg morgen og kveld i inntil 8 uker. I alvorligere tilfeller (øsofagitt) kan dosen økes til 150 mg 4 ganger daglig, alternativt 300 mg 2 ganger daglig i inntil 12 uker. Som profylakse anbefales inntil 150 mg morgen og kveld. Injeksjonsvæske: Kan gis som: Intermitterende infusjon: 50 mg over 2 timer 3-4 ganger pr. døgn. Langsom i.v. injeksjon: 50 mg fortynnet til 20 ml gis langsomt over minimum 2 minutter 3-4 ganger pr. døgn. Kontinuerlig infusjon: Ved profylakse av stressulcus hos alvorlig syke pasienter: Initialt 50 mg som langsom i.v. injeksjon, deretter 0,125-0,250 mg/kg/time. I.m. injeksjon: 50 mg 3-4 ganger pr. døgn.
Ulcussykdom hos voksne og ungdom >12 år: Tabletter/brusetabletter: 300 mg om kvelden, alternativt 150 mg morgen og kveld, i 4 uker. I de tilfeller hvor ulcera ikke er tilhelet, kan ytterligere 4 ukers behandling gis. Ved ulcera forårsaket av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) kan 8-12 ukers behandling være nødvendig. Raskest tilheling og symptomlindring sees dersom pasienten kan avstå fra behandling med NSAID under behandlingen med ranitidin. Ved duodenalsår vil 300 mg morgen og kveld øke hastigheten og graden av tilheling, uten at bivirkningsinsidensen øker. Til pasienter med residiverende duodenalsår hvor profylaktisk behandling er ønskelig, gis 150 mg om kvelden. Røykere kan med fordel øke vedlikeholdsdosen til 300 mg om kvelden. Som profylakse mot duodenalsår assosiert med NSAID anbefales 150 mg 2 ganger daglig. Injeksjonsvæske: Kan gis som: Intermitterende infusjon: 50 mg over 2 timer 3-4 ganger pr. døgn. Langsom i.v. injeksjon: 50 mg fortynnet til 20 ml gis langsomt over minimum 2 minutter 3-4 ganger pr. døgn. Kontinuerlig infusjon: Ved profylakse av stressulcus hos alvorlig syke pasienter: Initialt 50 mg som langsom i.v. injeksjon, deretter 0,125-0,250 mg/kg/time. I.m. injeksjon: 50 mg 3-4 ganger pr. døgn.
Zollinger-Ellisons syndrom hos voksne og ungdom >12 år: Tabletter/brusetabletter: 150 mg 3 ganger daglig, kan ved behov økes til 300 mg 3 ganger daglig. Injeksjonsvæske: Kan gis som: Intermitterende infusjon: 50 mg over 2 timer 3-4 ganger pr. døgn. Langsom i.v. injeksjon: 50 mg fortynnet til 20 ml gis langsomt over minimum 2 minutter 3-4 ganger pr. døgn. I.m. injeksjon: 50 mg 3-4 ganger pr. døgn.
Profylaktisk mot aspirasjonspneumoni hos voksne og ungdom >12 år: Tabletter/brusetabletter: 150 mg 2 timer før operasjon og fortrinnsvis 150 mg kvelden før. 150 mg hver 6. time hos obstetriske pasienter under fødsel. Injeksjonsvæske: Kan gis som: Intermitterende infusjon: 50 mg over 2 timer 3-4 ganger pr. døgn. Langsom i.v. injeksjon: 50 mg fortynnet til 20 ml gis langsomt over minimum 2 minutter 3-4 ganger pr. døgn. I.m. injeksjon: 50 mg 3-4 ganger pr. døgn.
Profylaktisk mot blødning pga. stressulcus hos kritisk syke pasienter eller profylaktisk mot tilbakevendende blødning hos pasienter med blødende peptisk ulcer hos voksne og ungdom >12 år: Tabletter/brusetabletter: 150 mg 2 ganger daglig kan erstatte injeksjon når inntak av fast føde kan påbegynnes. Injeksjonsvæske: Kan gis som: Intermitterende infusjon: 50 mg over 2 timer 3-4 ganger pr. døgn. Langsom i.v. injeksjon: 50 mg fortynnet til 20 ml gis langsomt over minimum 2 minutter 3-4 ganger pr. døgn. Kontinuerlig infusjon: Ved profylakse av stressulcus hos alvorlig syke pasienter: Initialt 50 mg som langsom i.v. injeksjon, deretter 0,125-0,250 mg/kg/time. I.m. injeksjon: 50 mg 3-4 ganger pr. døgn.
Sure oppstøt og halsbrann hos voksne og ungdom >16 år: Tabletter: 75 mg ved behov, inntil 75 mg 2 ganger i døgnet. Pasienten bør kontakte lege ved vedvarende plager utover 2 uker.
Kombinasjonsbehandling med antibiotika for Helicobacter pylori-assosiert ulcus hos voksne og ungdom >12 år: Tabletter/brusetabletter: 300 mg om kvelden, alternativt 150 mg morgen og kveld, sammen med amoksicillin 750 mg 3 ganger daglig og metronidazol 500 mg 3 ganger daglig i 2 uker. Deretter opprettholdes 300 mg/døgn i ytterligere 2 uker.
Akutt behandling av ulcussykdom hos barn (3-11 år og >30 kg): Tabletter/brusetabletter: 4-8 mg/kg/dag fordelt på 2 doser daglig til maks. 300 mg daglig i 4 uker. Ved ufullstendig bedring kan ytterligere 4 ukers behandling være indisert, da bedring ofte sees etter 8 ukers behandling.
Gastroøsofageal refluks hos barn (3-11 år og >30 kg): Tabletter/brusetabletter: 5-10 mg/kg/dag fordelt på 2 doser daglig til maks. 600 mg daglig.
Akutt behandling av ulcussykdom og gastroøsofageal refluks hos barn/spedbarn (6 måneder-11 år): Injeksjonsvæske: I.v. behandling hos barn med ulcussykdom skal kun brukes når oral behandling ikke er mulig. Startdose på 2 eller 2,5 mg/kg (maks. 50 mg) gis som langsom i.v. infusjon over 10 minutter enten med en sprøytepumpe etterfulgt av skylling med 3 ml fysiologisk saltvann over 5 minutter, eller etter fortynning med fysiologisk saltvann til 20 ml. Vedlikehold av pH >4 kan oppnås ved intermitterende infusjon av 1,5 mg/kg hver 6.-8. time. Alternativt kan det gis bolusdose på 0,45 mg/kg etterfulgt av kontinuerlig infusjon 0,15 mg/kg/time. Generelt for behandling av barn/spedbarn (6 måneder-11 år): Opptil maks. 50 mg hver 6.-8. time kan gis som langsom (>2 minutter) i.v. injeksjon.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Tabletter: Ved ClCR <50 ml/minutt bør dosen reduseres til 150 mg. Injeksjonsvæske: Ved ClCR <50 ml/minutt bør dosen reduseres til 25 mg. Nyfødte (<1 måned), barn/spedbarn ≥6 måneder og pasienter >50 år: Se Egenskaper.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæske: Er blandbar med bl.a. natriumklorid 9 mg/ml samt med glukose 50 mg/ml.
Administrering: Brusetabletter: Løses opp fullstendig i et 1/2-1 glass vann før væsken drikkes. Injeksjonsvæske: Kan gis i.v. eller i.m. eller som infusjon, se ovenfor. Tabletter: Bør svelges med vann.

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler:

Da behandling med en H2-antagonist kan øke sjansen for smittsom lungebetennelse hos utsatte pasienter som eldre, pasienter med kols, diabetes eller nedsatt immunforsvar, må risiko for smitte vurderes nøye før behandling. Det er vist at pasienter som behandles med ranitidin har større risiko for lungebetennelse enn pasienter som har seponert. Behandling med en H2-antagonist kan også maskere symptomer på cancer ventriculi, det er derfor viktig at denne diagnosen utelukkes. Ulcusdiagnosen skal verifiseres ved røntgen eller endoskopi. H. pyloridiagnosen skal verifiseres med «urea breath test» eller endoskopi. Ved samtidig bruk av NSAID anbefales regelmessig kontroll, særlig av eldre og pasienter med ulcus i anamnesen. Ranitidin bør unngås ved porfyri. Tabletter/brusetabletter: Røyking er assosiert med økt forekomst av tilbakefall av duodenalsår, så røykeslutt anbefales. Brusetabletter: Inneholder natrium og forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med natriumrestriksjoner. Inneholder aspartam og bør brukes med forsiktighet ved fenylketonuri. Injeksjonsvæske: Det er sett sjeldne tilfeller av bradykardi i forbindelse med rask injeksjon, oftest hos pasienter som er predisponert for forstyrrelser i hjerterytmen. Anbefalt injeksjonshastighet bør ikke overskrides. Ved bruk av H2-antagonister i høyere intravenøse doser enn anbefalt, er det sett leverenzymøkning når behandlingen har pågått i >5 dager.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A02B A02
Ranitidin kan endre protrombintiden for warfarin, og denne bør monitoreres nøye ved samtidig administrering. Høye ranitidindoser kan redusere sekresjonen av prokainamid og N-acetylprokainamin og gi høye plasmanivåer av disse legemidlene. Siden gastrisk pH økes kan dette gi enten økt absorpsjon (triazolam, midazolam, glipizid) eller redusert absorpsjon (f.eks. ketokonazol, atazanavir, delaviridin, gefitinib). Høye doser sukralfat (2 gram) kan redusere absorpsjonen av ranitidin dersom gitt samtidig. Denne interaksjonen er ikke sett dersom sukralfat tas 2 timer etter ranitidin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Ranitidin passerer placenta. Erfaring ved bruk til gravide er begrenset. Dyreforsøk har ikke vist økt risiko for fosterskader. Forsiktighet må utvises ved forskrivning til gravide. Amming: Ranitidin oppkonsentreres i morsmelken slik at barnet kan bli påvirket ved terapeutiske doser. Amming bør unngås under behandling. Fertilitet: Dyrestudier viser ikke observert effekt på fertilitet.
Ranitidin

Bivirkninger:

Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominal smerte, forstoppelse, kvalme (disse bivirkningene går som regel over under behandling). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner (urticaria, angionevrotisk ødem, feber, bronkospasme, hypotensjon og brystsmerter) (rapportert etter inntak av en enkelt dose). Lever/galle: Forbigående og reversible forandringer i leverfunksjonstester. Nyre/urinveier: Økning i plasmakreatinin (vanligvis moderat og normaliseres under behandling). Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni (vanligvis reversible). Agranulocytose eller pancytopeni ev. med benmargshypoplasi eller -aplasi. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt, diaré. Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi og AV-blokk. Asystole (kun injeksjonsvæske). Vaskulitt. Hud: Erythema multiforme, alopesi. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk (rapportert etter inntak av en enkelt dose). Kjønnsorganer/bryst: Reversibel impotens, brystsymptomer og -tilstander (som gynekomasti og galaktoré). Lever/galle: Hepatitt (hepatocellulær, hepatokanalikulær eller blandet), med eller uten ikterus (vanligvis reversibel). Muskel-skjelettsystemet: Muskel- og leddsmerter slik som artralgi og myalgi. Nevrologiske: Hodepine (av og til kraftig), svimmelhet og reversible ufrivillige bevegelser. Nyre/urinveier: Akutt interstitiell nefritt. Psykiske: Reversibel mental forvirring, depresjon og hallusinasjoner. Er særlig rapportert hos alvorlig syke, eldre og hos pasienter med nefropati. Øye: Tåkesyn (reversibelt). Noen tilfeller av tåkesyn, som kan skyldes akkommodasjonsforstyrrelser, er beskrevet. Ukjent frekvens: Immunsystemet: Dyspné (del av reaksjon på legemidlet). Sikkerhet for ranitidin er utredet for barn 0-16 år. Ranitidin er godt tolerert med en bivirkningsprofil lik den som er sett hos voksne. Det er begrenset med langtidssikkerhetsdata, spesielt vedrørende vekst og utvikling.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Ranitidin har en svært spesifikk virkning og ingen spesielle problemer forventes ved overdosering. Behandling: Hensiktsmessig, symptomatisk og støttende behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger A02B A02.

Egenskaper:

Virkningsmekanisme: Hemmer basal og stimulert syresekresjon, så vel volum som syrekonsentrasjon. Brusetabletter gir meget rask (3 minutter) økning i intragastrisk pH, og symptomlindring ved refluksplager oppnås i løpet av 15 minutter. Tabletter hever intragastrisk pH i løpet av 45 minutter. Påvirker ikke magetømming eller levergjennomblødning. Tabletter 75 mg: Gir en rask, lindrende effekt (vanligvis innen 30 minutter etter tablettinntak) og vedvarer inntil 12 timer. Absorpsjon: Absorberes raskt og Cmax etter peroral tilførsel oppnås innen 2-3 timer. Reabsorberes fra tarmen. Absorpsjonen påvirkes ikke av samtidig matinntak eller vanlig antacidabruk. Proteinbinding: Ca. 15%. Fordeling: Vd: 96-142 liter. Halveringstid: 2-3 timer. Voksne >50 år: T1/2 er forlenget (3-4 timer), og clearance redusert. Systemisk eksponering og akkumulering er imidlertid 50% høyere. Data indikerer økt biotilgjengelighet hos eldre. Barn >3 år: Har samme t1/2 som voksne. I.v. behandling hos barn >6 måneder viser ingen signifikant forskjell i t1/2 og plasmaclearance fra voksne. Nyfødte (<1 måned): Ved i.v. administrering kan plasmaclearance bli redusert og t1/2 øke. Utskillelse: Utskilles via nyrene. Omtrent 35% gjenfinnes vanligvis uomdannet i urinen etter oral tilførsel.

Oppbevaring og holdbarhet:

Injeksjonsvæske: Anbrutt/fortynnet infusjonsvæske bør brukes umiddelbart. Oppbevaringstid bør normalt ikke overskride 24 timer ved 2-8°C. Oppbevares beskyttet mot lys. Skal ikke autoklaveres. Tabletter 150 mg: Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Brusetabletter: Oppbevares tørt.

Pakninger uten resept:

Inntil 24 tabletter à 75 mg er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 05.01.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

06.10.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Zantac, BRUSETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
150 mg30 stk. (tablettrør)
495259
Blå resept
Byttegruppe
68,60 (trinnpris 68,60)CSPC_ICON
300 mg15 stk. (tablettrør)
005225
Blå resept
Byttegruppe
49,90 (trinnpris 49,90)CSPC_ICON

Zantac, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg/ml5 × 2 ml (amp.)
077875
-
-
69,10CSPC_ICON

Zantac, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
75 mg12 stk. (blister)
441931
-
Byttegruppe
*FSPC_ICON
24 stk. (blister)
590968
-
Byttegruppe
*FSPC_ICON
150 mg90 stk. (blister)
037549
Blå resept
Byttegruppe
98,60 (trinnpris 98,60)CSPC_ICON
300 mg90 stk. (blister)
037564
-
-
varenr. 037564

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Noe som har å gjøre med bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Håravfall, mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Den vanligste årsaken til håravfall er arvelig disposisjon, men håravfall kan også forårsakes av blant annet bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anamnese: En pasients sykehistorie. Det pasienten har søkt hjelp for hos lege; for eksempel hvilke symptomer som har forekommet og når de oppsto.

antagonist: En antagonist er en substans som hemmer virkningen av en annen substans. Dette gjøres ved binding til noe som kalles reseptor. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

asa (acetylsalisylsyre): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

aspirasjonspneumoni: Lungebetennelse som skyldes innpusting (aspirasjon) av mat, væske eller mageinnhold.

asystole (hjertestans): Asystole er et annet ord for hjertestans.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): (AV: atrioventrikulært) Atrioventrikulært blokk eller AV-blokk er forstyrrelser i de nervefibrene som sprer de nødvendige signaler, for at de ulike delene av hjertemuskelen trekkes sammen i riktig rekkefølge. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cancer ventriculi (ventrikkelcancer, ventrikkelkreft, magekreft): Kreft i magesekken. På grunn av magesekkens bevegelighet kan svulsten blir stor før den gir symptomer.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fenylketonuri (føllings sykdom): Arvelig sykdom som fører til mangel på leverenzymet fenylalaninhydroksylase. Dette gir opphopning av aminosyren fenylalanin, noe som fra spedbarnstadiet gir utviklingsforstyrrelser, krampeanfall, svak hudpigmentering, eksem og ødeleggelse av nerver i sentralnervesystemet. I Norge testes det for sykdommen fra fødselen av. De som har sykdommen må følge spesialdiett.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ikterus (gulsott, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

impotens (ereksjonssvikt, erektil dysfunksjon): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungebetennelse (pneumoni): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

nefropati: Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum): En proporsjonalitetsfaktor som beskriver forholdet mellom mengde legemiddel i kroppen og plasmakonsentrasjonen ved distribusjonslikevekt. Er en tenkt/teoretisk størrelse som ikke tilsvarer noe fysiologisk rom i kroppen.

zollinger-ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.