Xylocain-Adrenalin

AstraZeneca

Lokalanestetikum med karkontraherende middel.

ATC-nr.: N01B B52

 
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 C01C A24
Adrenalin
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av adrenalin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Adrenalin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at adrenalin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 03.02.2016) er utarbeidet av Meda.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 N01B B02
Lidokain
 
PNEC: 81,7 μg/liter
Salgsvekt: 660,12 kg
Miljørisko: Bruk av lidokain gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Lidokain har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Lidokain er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 22.12.2015) er utarbeidet av AstraZeneca.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml + 5 μg/ml: 1 ml inneh.: Lidokainhydroklorid 10 mg, adrenalin 5 μg (som bitartrat), natriumklorid, natriummetabisulfitt, metylparahydroksybenzoat, natriumhydroksid/saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. Inneh. 0,11 mmol (eller 2,5 mg) natrium pr. ml. pH 5-7.


Indikasjoner:

Voksne og barn >1 år: Infiltrasjonsanestesi. Nerveblokade. Kaudal epiduralanestesi.

Dosering:

Voksne: Følgende tabell inneholder retningslinjer for dosering ved de mest vanlige teknikker hos normale voksne. Tallene reflekterer forventet gjennomsnittlig nødvendig doseintervall. Standard oppslagsverk bør konsulteres mht. faktorer som kan påvirke spesifikke blokkeringsteknikker og for pasientens individuelle behov. Klinikerens erfaring og kjennskap til pasientens fysiske tilstand er viktige faktorer når dosen skal beregnes. Det bør benyttes lavest mulig dose som gir adekvat anestesi. Individuelle forskjeller i innsetting og varighet av effekt forekommer, og det er umulig å være helt presis.

Type
Blokade

Konsentrasjon

Dose

Innsettende virkning
(minutter)

Varighet
(timer)

Lidokain

Adrenalin
μg/ml

ml

mg

mg/ml

%

Kirurgiske inngrep:

Lokal
infiltrasjon

5

0,5

5

≤80

≤400

1-2

2-3

10

1

5

≤40

≤400

1-2

3-4

Kirurgiske inngrep1:

Interkostal
(pr. nerve)

10

1

5

2-5

20-50

3-5

3-4

Kirurgiske inngrep og dilatasjon av cervix. Obstetrisk smertelindring2:

Paracervikal
(hver side)

10

1

5

10

100

3-5

2-2,5

Ved instrumentelt hjulpet fødsel (f.eks. tang o.l.):

Pudendal
(hver side)

10

1

5

10

100

5-10

2-3

Artroskopi og kirurgiske inngrep:

Intraartikulær blokade3

5

0,5

5

≤60

≤300

5-10

30-60 minutter (etter utvasking)

10

1

5

≤40

≤400

5-10

Kirurgiske inngrep:

Brakial plexus aksillær

10

1

5

40-50

400-500

15-30

3-4

Supraklavikulær, interscalen og subklavikulær

10

1

5

30-40

300-400

15-30

3-4

Kirurgiske inngrep:

3 i 1
(Femoral, obturator og lateral kutan)

10

1

5

30-40

300-400

15-30

2-4

Kirurgiske inngrep og smertelindring4:

Kaudal
epidural

10

1

5

20-30

200-300

15-30

1-2

Kirurgiske inngrep5:

Kaudal
epidural barn

10

1

5

≤0,7
ml/kg

≤7
mg/kg

10-15

1,5-2

1Maks. antall nerver som er blokkert samtidig skal være ≤8. 2Se Forsiktighetsregler. 3 Kondrolyse er rapportert hos pasienter som har fått postoperativ intraartikulær kontinuerlig infusjon av lokalanestesi. Xylocain er ikke godkjent for denne indikasjonen. 4 Dosen inkluderer testdose. 5Vurder både alder og vekt ved beregning av dosen.
Barn >1 år: Dosen bør beregnes på grunnlag av vekten opptil 7 mg/kg.
Tilberedning/Håndtering: Til injeksjon skal sterilt engangsutstyr brukes. Sterile nåler og sprøyter skal brukes for hver nytt innstikk i hetteglasset for å unngå kontaminasjon. Hetteglasset skal ikke steriliseres pga. adrenalinets ustabilitet. Lidokains oppløselighet begrenses ved pH >6,5. Pga. av faren for utfelling må dette tas i betraktning når det tilsettes alkaliske oppløsninger, f.eks. karbonater. Ved bruk av adrenalinholdige oppløsninger kan blanding med alkaliske oppløsninger forårsake rask degradering av adrenalin.
Administrering: Akutte toksiske reaksjoner bør hindres ved å unngå intravaskulær injeksjon. Forsiktig aspirasjon anbefales både før og under injisering. Ved administrering av større doser, f.eks. ved epiduralblokade, anbefales en testdose på 3-5 ml adrenalinholdig lokalanestetikum. Ved større blokader eller ved bruk av høye doser bør det settes en i.v. kanyle før lokalanestetika injiseres. Utilsiktet i.v. injeksjon kan ytre seg ved en forbigående pulsøkning. Hoveddosen bør injiseres langsomt, 100-200 mg/minutt eller i økende doser samtidig som en holder verbal kontakt med pasienten. Ved symptomer på toksisitet skal injeksjonen stanses umiddelbart. Generelt sett krever en blokade av alle fibrene i de store nervene høyere konsentrasjoner av legemidlet. Lavere konsentrasjoner brukes ved mindre intensiv blokade (f.eks. ved fødselsveer). Det anvendte volumet vil påvirke anestesiens spredning. Virkningstiden kan forlenges ved å bruke oppløsninger som inneholder adrenalin. Det bør tas hensyn til risiko for systemiske reaksjoner ved store volum adrenalinholdige oppløsninger. Digital blokade og IV Regional (Biers blokade) anbefales ikke. Inneholder konserveringsmidlet parahydroksybenzoat (metylparaben), og bør derfor ikke brukes via intratekal, intracisternal eller intra- eller retrobulbær administrering. Intraartikulær kontinuerlig infusjon er ikke godkjent indikasjon.

Kontraindikasjoner:

Kjent overfølsomhet for lokalanestetika av amidtypen, eller et eller flere av innholdsstoffene. Vær spesielt oppmerksom på tidligere allergi mot parabener og deres metabolitter. Adrenalin anses kontraindisert ved hypertyreose og alvorlige hjertesykdommer, spesielt ved takykardi. Alvorlig sjokk, hjerteblokk eller lokal infeksjon i injeksjonsområdet (ved epiduralanestesi).

Forsiktighetsregler:

Bortsett fra ved de aller enkleste operasjonene skal all form for regional og lokalanestesi utføres i godt utstyrte lokaler med kvalifisert personale. Nødvendig utstyr og legemidler for overvåkning og resuscitasjon skal være umiddelbart tilgjengelig. Klinikere bør ha tilstrekkelig og behørig opplæring i den aktuelle teknikken, og bør kjenne til diagnose og behandling av bivirkninger, systemisk toksisitet eller andre komplikasjoner (se Overdosering/Forgiftning). Pasientgrupper som trenger spesialbehandling: Enkelte pasienter krever spesialbehandling for å redusere risikoen for alvorlige bivirkninger: Eldre og ved dårlig allmenntilstand. Hos barn bør dosen reduseres. Ved delvis eller fullstendig hjerteblokk siden lokalanestetika kan hemme myokardial ledningsevne. Ved fremskreden leversykdom eller alvorlig nyredysfunksjon. Pasienter som behandles med antiarytmika klasse III, f.eks. amiodaron, bør observeres og EKG-monitorering bør vurderes, se Interaksjoner. Regionalanestesi er ofte indisert hos disse pasientene. I stedet for å utsette dem for generell anestesi, bør en bestrebe seg på å optimalisere tilstanden før større blokader. Xylocain injeksjonsvæske er mulig porfyrinogent, og skal kun forskrives på sterke eller alvorlige indikasjoner ved akutt porfyri, og passende forholdsregler må tas. Alvorlige bivirkninger forbundet med visse lokalanestetiske prosedyrer uavhengig av type anestetikum: Sentrale nerveblokader kan føre til kardiovaskulær depresjon, særlig ved hypovolemi. Det bør utvises forsiktighet ved bruk av epiduralanestesi ved kardiovaskulær dysfunksjon. I sjeldne tilfeller kan retrobulbært injisert væske trenge inn i subaraknoidalrommet og forårsake forbigående blindhet, kardiovaskulær kollaps, apné, kramper osv. Ved retro- og peribulbær injeksjon er det en liten risiko for vedvarende dysfunksjon av øyemuskelen. Dette skyldes hovedsakelig skade og/eller toksisk effekt på muskler og/eller nerver. Alvorlighetsgraden av slike vevsreaksjoner avhenger av graden av skade, konsentrasjonen av lokalanestetika og varigheten av vevspåvirkning. Pga. dette bør laveste effektive konsentrasjon og dose brukes. Vasokonstriktorer bør bare brukes når de er indisert, da disse kan forverre vevsreaksjonen. Injeksjoner i hode- og nakkeområdet kan utilsiktet trenge inn i en arterie og utløse cerebrale symptomer, også ved lave doser. Symptomene ligner de som sees ved utilsiktet intravaskulær injeksjon av større doser i andre områder. Utilsiktede skader: Pasienten bør gjøres oppmerksom på faren for utilsiktede skader i lepper, tunge, slimhinner i munnhule, eller myke gommer når disse områdene er bedøvet. Matinntak bør derfor utsettes til tilstanden i munnen er normal igjen. Hypotensjon og bradykardi: Epiduralanestesi kan føre til hypotensjon og bradykardi. Risikoen kan reduseres ved «preload» av sirkulasjonen vha. krystalloide eller kolloidale oppløsninger, eller ved injeksjon av en vasopressor som f.eks. efedrin 20-40 mg i.m. Hypotensjon bør behandles raskt med et sympatomimetikum gitt i.v., gjentatt etter behov. Tilstander som kan forverres av adrenalin/lokalanestetika: Det bør utvises forsiktighet ved bruk av lokalanestetika, spesielt adrenalinholdige oppløsninger, hos pasienter med alvorlig eller ubehandlet hypertensjon, fremskreden diabetes, alvorlig anemi eller sirkulatorisk svikt av enhver art og andre patologiske tilstander som kan forverres av adrenalin. Bør brukes med forsiktighet og i begrenset mengde, i områder av kroppen som forsynes av endearterier, som fingre, tær, nese, ører eller penis, eller ev. har kompromittert blodtilførsel (se Interaksjoner). Lokalanestetika bør unngås når det er infeksjon i det området en ønsker å injisere. Hjelpestoffer: Preparatet inneholder natriummetabisulfitt som kan gi allergiske reaksjoner, inkl. anafylaktiske reaksjoner, samt livstruende eller mindre alvorlige astmatiske episoder hos visse mottagelige personer. Sulfitt-sensitivitet sees oftere hos astmatiske enn ikke-astmatiske personer. Inneholder 0,11 mmol (eller 2,5 mg) natrium pr. ml. Må tas i betraktning hos pasienter som er på en kontrollert natriumdiett. Kondrolyse: Kondrolyse er sett hos pasienter som har fått postoperativ intraartikulær kontinuerlig infusjon av lokalanestetika. De fleste tilfellene involverte skulderleddet. Årsakssammenheng er ikke etablert. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en meget svak virkning på mental funksjon og koordinasjonsevne, og kan midlertidig svekke bevegelsesevnen og oppmerksomheten.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N01B B52
Forsiktighet bør utvises ved bruk av lidokain hos pasienter som allerede får legemidler som er strukturelt beslektet med lokalanestetika, f.eks. enkelte antiarytmika, da de toksiske effektene er additive. Forsiktighet anbefales hos pasienter som behandles med antiarytmika klasse III. Legemidler som reduserer lidokainclearance kan gi potensielt toksiske plasmakonsentrasjoner når lidokain gis i gjentatte høye doser over en lang periode. Slike interaksjoner har ingen klinisk betydning etter korttidsbehandling med lidokain ved anbefale doser. Generelt bør en unngå eller utvise forsiktighet ved bruk av adrenalinholdige oppløsninger hos pasienter som får trisykliske antidepressiver pga. faren for alvorlig, forlenget hypertensjon. I tillegg kan samtidig bruk av adrenalinholdige oppløsninger og legemidler av ergotamintypen forårsake alvorlig, vedvarende hypertensjon, og ev. cerebrovaskulære og kardiale tilfeller. Antipsykotika, som fentiaziner og butyrofenoner kan motvirke vasokonstriktoreffekten av adrenalin, noe som forårsaker hypotensiv respons og takykardi. Ikke-karselektive betablokkere, øker pressoreffekten av adrenalin, noe som kan lede til alvorlig hypertensjon og bradykardi. Adrenalinholdige oppløsninger bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får generell anestesi med inhalasjonsanestetika, pga. faren for alvorlige hjertearytmier.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Lang klinisk erfaring indikerer ingen risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløp, foster eller nyfødt barn. Adrenalin kan muligens senke blodtilstrømningen i livmoren samt kontraktiliteten, spesielt etter utilsiktet injeksjon i morens blodårer. Av og til kan paracervikal blokade føre til føtal bradykardi/takykardi, og fosterets puls må overvåkes nøye. Amming: Lidokain går i liten grad over i morsmelk. Ukjent hvor mye av adrenalin som går over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes i terapeutiske doser.
Lidokain|Adrenalin

Bivirkninger:

Det er vanskelig å skille bivirkningene fra de fysiologiske effektene av selve nerveblokaden, som reduksjon i blodtrykk, bradykardi, direkte påførte tilfeller (f.eks. nerveskade) eller indirekte påførte (epidural abscess) ved nålestikk. Bivirkninger sett ved bruk av lidokain: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Hypotensjon, hypertensjon, bradykardi. Nevrologiske: Svimmelhet, parestesi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nevrologiske: Tegn og symptomer på CNS-toksisitet (kramper, cirkumoral parestesi, nummenhet i tunge, hyperakusi, synsforstyrrelser, skjelving, tinnitus, dysartri, nedsatt CNS-funksjon). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjertestans, hjertearytmier. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, anafylaktisk sjokk. Luftveier: Pustevansker. Nevrologiske: Nevropati, skade i perifere nerver, araknoiditt. Øye: Diplopi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Systemiske toksiske reaksjoner omfatter primært CNS og hjerte-kar. Ved utilsiktede intravaskulære injeksjoner kan toksisk effekt inntreffe innen 1-3 minutter. Ved overdosering kan toksisk effekt inntreffe først senere, avhengig av injeksjonssted, da det kan ta inntil 20-30 minutter før høyeste plasmakonsentrasjon nås. Som regel vises CNS-toksisitet før kardiovaskulær toksisitet, såfremt pasienten ikke er under full anestesi eller sterkt sedert. CNS-toksisitet er en gradvis respons med symptomer av økende alvorlighetsgrad. De første symptomene er vanligvis cirkumoral parestesi, nummenhet i tungen, ørhet, hyperakusi, tinnitus og synsforstyrrelser. Dysartri og muskelrykninger eller skjelving er mer alvorlige og inntreffer før allmenne kramper. Disse tegnene må ikke forveksles med nevrotisk atferd. Påfølgende bevisstløshet og grand mal-kramper med varighet fra noen sekunder til flere minutter kan inntre. Som følge av økt muskelaktivitet forekommer hypoksi og hyperkarbi like etter krampene, i tillegg til forstyrrelse av respirasjonen. I alvorlige tilfeller kan det oppstå apné. Hyperkalemisk acidose, hyperkalsemi og hypoksi øker og utvider den toksiske effekten. Tilstanden bedres ved omdistribuering av lokalanestetika bort fra CNS, og påfølgende metabolisme og utskillelse. Bedringen kan inntreffe raskt dersom det ikke er gitt store doser. I alvorlige tilfeller sees kardiovaskulær toksisitet. Høye systemiske konsentrasjoner av lokalanestetika kan gi hypotensjon, bradykardi, arytmi og hjertestans. I sjeldne tilfeller har hjertestans funnet sted uten CNS-effekter i forkant. Hos barn, der blokkeringen gis under generell anestesi, kan det være vanskelig å oppdage tidlige tegn på toksisitet. Behandling: Injeksjonen av lokalanestetika skal stoppes umiddelbart, og CNS-symptomer (kramper, CNS-depresjon) skal straks behandles med passende luftveis-/respirasjonsstøtte og krampestillende legemidler. Ved sirkulasjonssvikt bør hjerte-lungeredning iverksettes umiddelbart. Ved kardiovaskulær depresjon (hypotensjon, bradykardi) bør passende behandling med intravenøse væsker, vasopressor, kronotrope og/eller inotrope midler vurderes. Barn bør gis doser som er i samsvar med alder og vekt. Se Giftinformasjonens anbefalinger for lidokain N01B B02 og adrenalin C01C A24.

Egenskaper:

Klassifisering: Lokalanestetikum av amidtypen med adrenalin som karkontraherende middel. Virkningsmekanisme: Hurtig og reversibel hindring av nerveimpulsenes transmisjon. Adrenalin forlenger varigheten av effekten ved infiltrasjon og perifere nerveblokader, men har mindre markant effekt på epidural blokade. Absorpsjon: Absorpsjonshastigheten avhenger av dose, administreringsmetode og injeksjonsområdets vaskularisering (0,5-1,5 µg/ml pr. 100 mg injisert). Bifasisk absorpsjon fra epiduralrommet, med halveringstid på hhv. 9,3 minutter og 82 minutter. Absorpsjonen av adrenalinholdige oppløsninger er betydelig lavere enn for rene lidokainoppløsninger (20-50% reduksjon avhengig av injeksjonssted). Halveringstid: 1,6 timer. Total plasmaclearance 0,95 liter/minutt. T1/2 hos nyfødte er ca. dobbel så lang som hos voksne. Metabolisme: I lever.

Oppbevaring og holdbarhet:

Oppbevares ved 2-15°C (kjølig/svalt). Oppbevar oppløsningen beskyttet mot frost og lys. Hetteglassene bør ikke brukes i mer enn 3 dager etter at de er anbrutt.

Sist endret: 29.01.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

25.06.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Xylocain-Adrenalin, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/ml + 5 μg/ml5 × 20 ml (hettegl.)
153122
-
-
143,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (verkebyll): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for et bestemt fremmed stoff. Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på den ukjente substansen som kalles et allergen. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

anestetikum (bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

apné (åndedrettsstans): Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

diplopi: Dobbeltsyn.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

epiduralanestesi (epiduralbedøvelse): Ved epiduralanestesi injiseres det legemiddel inn i et område rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen som gir lokal bedøvelse/smertelindring.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi: Redusert blodvolum.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

sympatomimetikum: Legemiddel som virker på kroppens organer på samme måte som det sympatiske nervesystemet. For eksempel utnyttes dette i nesespray til bruk ved forkjølelse hvor virkestoffet trekker sammen blodårene i nesen, noe som fører til nedsatt opphovning og rennende nese.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.