Systemisk middel ved obstruktiv lungesykdom.

R03D X05 (Omalizumab)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 75 mg og 150 mg: Hver ferdigfylte sprøyte (0,5 ml, resp. 1 ml) inneh.: Omalizumab 75 mg, resp. 150 mg, argininhydroklorid, histidinhydrokloridmonohydrat, histidin, polysorbat 20, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

75 mg og 150 mg:
  • Allergisk astma: Behandling bør kun vurderes hos pasienter med påvist IgE (immunglobulin E)-mediert astma. Tilleggsbehandling for å forbedre astmakontrollen hos voksne, ungdom og barn ≥6 år med alvorlig vedvarende allergisk astma, som har en positiv prikktest eller in vitro reaktivitet på et helårs luftbårent allergen, redusert lungefunksjon (kun gjeldende for pasienter ≥12 år med FEV1 <80%), hyppige symptomer på dagtid eller oppvåkning om natten, og som har hatt flere dokumenterte alvorlige astmaeksaserbasjoner til tross for daglig inhalasjon av høydose kortikosteroider og langtidsvirkende β2-agonist til inhalasjon.
  • Kronisk rhinosinusitt med nasal polypose (CRSwNP): Tilleggsbehandling i kombinasjon med intranasale kortikosteroider (INC) hos voksne med alvorlig CRSwNP hvor behandling med INC ikke gir tilfredsstillende sykdomskontroll.
Kun 150 mg:
  • Kronisk spontan urtikaria (CSU): Tilleggsbehandling av kronisk spontan urtikaria hos voksne og ungdom ≥12 år med utilstrekkelig respons på behandling med H1-antihistaminer.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling bør initieres av lege med erfaring i diagnose og behandling av alvorlig vedvarende astma, kronisk rhinosinusitt med nasal polypose (CRSwNP) eller kronisk spontan urtikaria. Merk: Vær oppmerksom på at dosering er avhengig av indikasjon.
Kronisk spontan urtikaria hos voksne og ungdom ≥12 år
Anbefalt dose 300 mg gitt som s.c. injeksjon hver 4. uke. Behov for fortsatt behandling bør vurderes periodisk.
Allergisk astma hos voksne, ungdom og barn ≥6 år og kronisk rhinosinusitt med nasal polypose (CRSwNP) hos voksne (≥18 år)
Dose og frekvens fastsettes på bakgrunn av utgangsnivået av IgE (IE​/​ml), målt før behandlingsstart, samt kroppsvekt (kg). Gis s.c., se Administrering. Før 1. dose gis, skal pasientens IgE-nivå bestemmes vha. kommersielt tilgjengelig total serum IgE-test for dosefastsettelse. Basert på disse målingene kan det være behov for 75-600 mg omalizumab gitt som 1-4 injeksjoner ved hver administrering. Pasienter med allergisk astma med baseline IgE <76 IE/ml har mindre sannsynlighet for nytte av behandlingen. Legen bør forsikre seg om at voksne og ungdom, med IgE <76 IE​/​ml, og barn (6-<12 år) med IgE <200 IE/ml har klar in vitro reaktivitet (RAST) på et helårs allergen før behandlingen starter. Se tabell 1 for omregningsskjema, tabell 2 og 3 for doseringsskjema. Pasienter med utgangsnivå av IgE eller kg kroppsvekt utenfor grensene i doseringsskjemaet, bør ikke behandles. Maks. anbefalt dose er 600 mg hver 2. uke.
Tabell 1: Omregning fra dose til antall sprøyter, antall injeksjoner og totalt injeksjonsvolum ved hver dosering ved allergisk astma:

Dose (mg)

Antall sprøyter

Antall injeksjoner

Totalt injeksjonsvolum (ml)

75 mg

150 mg

75

1

0

1

0,5

150

0

1

1

1

225

1

1

2

1,5

300

0

2

2

2

375

1

2

3

2,5

450

0

3

3

3

525

1

3

4

3,5

600

0

4

4

4

Tabell 2: Dosering hver 4. uke.

 

 

 

 

Kroppsvekt (kg)

 

 

 

Utgangsnivå av IgE (IE/ml)

>20-
251

>25-
301

>30-
40

>40-
50

>50-
60

>60-
70

>70-
80

>80-
90

>90-
125

>125-
150

≥30-100

75

75

75

150

150

150

150

150

300

300

>100-200

150

150

150

300

300

300

300

300

450

600

>200-300

150

150

225

300

300

450

450

450

600

*

>300-400

225

225

300

450

450

450

600

600

*

*

>400-500

225

300

450

450

600

600

*

*

*

*

>500-600

300

300

450

600

600

*

*

*

*

*

>600-700

300

*

450

600

*

*

*

*

*

*

>700-800

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

>800-900

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

>900-1000

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

>1000-1100

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

1Kroppsvekt <30 kg ble ikke undersøkt i pivotale studier for CRSwNP. *Dosering hver 2. uke: Se tabell 3. Tabell 3: Dosering hver 2. uke, hos voksne, ungdom og barn (≥6 år) med allergisk astma.

 

 

 

Kroppsvekt (kg)

 

 

 

Utgangsnivå av IgE (IE/ml)

>20-
251

>25-
301

>30-
40

>40-
50

>50-
60

>60-
70

>70-
80

>80-
90

>90-
125

>125-
150

≥30-100

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

>100-200

*

*

*

*

*

*

*

*

*

*

>200-300

*

*

*

*

*

*

*

*

*

375

>300-400

*

*

*

*

*

*

*

*

450

525

>400-500

*

*

*

*

*

*

375

375

525

600

>500-600

*

*

*

*

*

375

450

450

600

 

>600-700

*

225

*

*

375

450

450

525

 

 

>700-800

225

225

300

375

450

450

525

600

 

 

>800-900

225

225

300

375

450

525

600

 

 

 

>900-1000

225

300

375

450

525

600

 

 

 

 

>1000-1100

225

300

375

450

600

 

 

 

 

 

>1100-1200

300

300

450

525

600

 

 

 

 

 

>1200-1300

300

375

450

525

 

 

 

 

 

 

>1300-1500

300

375

525

600

 

 

 

 

 

 

1Kroppsvekt <30 kg ble ikke undersøkt i pivotale studier for CRSwNP. *Dosering hver 4. uke: Se tabell 2. Blanke felt: Utilstrekkelig mengde data for doseanbefaling. Behandlingsvarighet, monitorering og dosetilpasninger: Allergisk astma: Omalizumab er ment for langtidsbehandling. Studier har vist at det tar minst 12-16 uker før behandlingseffekten sees. Behandlingseffekten bør vurderes etter 16 uker, før flere injeksjoner gis. Beslutning om fortsatt behandling bør baseres på hvorvidt det er sett betydelig forbedring i generell astmakontroll. CRSwNP: Effekt er sett etter 4 uker. Behandlingsbehov skal revurderes periodisk basert sykdomsalvorlighet og grad av sykdomskontroll. Allergisk astma og CRSwNP: Seponering vil vanligvis føre til retur av forhøyede nivåer av fritt IgE og assosierte symptomer. Totalt IgE-nivå øker under behandlingen og forblir forhøyet i inntil 1 år etter at behandlingen er avsluttet. Gjentatte målinger av IgE-nivå under behandling kan derfor ikke brukes som rettledning for dosefastsettelse. Fastsettelse av dose etter <1 års behandlingsavbrudd, bør baseres på serum IgE-nivåer målt ved initial dosefastsettelse. Dersom behandlingen har vært avbrutt i 1 år eller mer, kan IgE-nivå fastsettes på nytt. Dosene bør tilpasses ved betydelige endringer i kroppsvekt (se tabell 2 og 3).
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Ingen data. Lite sannsynlig at farmakokinetikken vil endres ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon, men bør gis med forsiktighet.
  • Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt hos pasienter <6 år med allergisk astma, hos pasienter <18 år med CRSwNP og hos pasienter <12 år med CSU er ikke fastslått. Ingen data.
  • Eldre ≥65 år: Få data, men ingen holdepunkter for at eldre krever annen dosering enn yngre, voksne pasienter.
Tilberedning​/​Håndtering Se pakningsvedlegget for bruksanvisning.
Administrering Kun til s.c. administrering. Skal ikke gis i.v. eller i.m. Doser >150 mg (tabell 1) skal fordeles på 2 eller flere injeksjonssteder. Hos pasienter uten anafylaksi i anamnesen kan preparatet selvadministreres eller gis av omsorgsperson fra den 4. dosen, hvis legen vurderer det som hensiktsmessig. Pasient​/​omsorgsperson skal være opplært i korrekt injeksjonsteknikk samt kunne gjenkjenne tidlige tegn​/​symptomer på alvorlige allergiske reaksjoner. Hele mengden skal injiseres iht. veiledningen i pakningsvedlegget.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Generelt: Ikke indisert ved behandling av akutte astmaeksaserbasjoner, akutt bronkospasme eller status asthmaticus. Ikke undersøkt hos pasienter med hyperimmunglobulin E-syndrom, allergisk bronkopulmonal aspergillose, eller som forebygging av anafylaktiske reaksjoner, inkl. de som utløses av matallergi, atopisk dermatitt eller allergisk rhinitt, og er ikke indisert for behandling av disse tilstandene. Omalizumab er heller ikke undersøkt hos pasienter med autoimmune sykdommer, immunkompleksmedierte tilstander, eller ved nedsatt lever-​/​nyrefunksjon. Forsiktighet bør utvises ved behandling av disse pasientgruppene. Brå seponering av systemiske kortikosteroider eller kortikosteroider til inhalasjon anbefales ikke etter behandlingsstart med omalizumab mot allergisk astma eller CRSwNP. Reduksjon i kortikosteroiddosen bør skje under direkte tilsyn av lege, og gradvis nedtrapping kan være nødvendig. Allergiske reaksjoner: Type I lokale eller systemiske allergiske reaksjoner, inkl. anafylaksi og anafylaktisk sjokk, kan forekomme, også etter langvarig behandling. Flertallet av anafylaktiske reaksjoner oppstår i løpet av de første 3 dosene. De 3 første dosene skal derfor gis av eller under tilsyn av helsepersonell. Tidligere anafylaksi ikke relatert til omalizumab kan være en risikofaktor for anafylaksi etter administrering av Xolair. Ved kjent anafylaksi skal preparatet derfor gis av helsepersonell som har legemidler til behandling av anafylaktiske reaksjoner tilgjengelig for umiddelbar bruk. Ved anafylaktisk​/​allergisk reaksjon må bruk opphøre umiddelbart og hensiktsmessig behandling igangsettes. Pasienten må informeres om å søke legehjelp umiddelbart dersom allergiske reaksjoner inntreffer. Antistoffer mot omalizumab er funnet hos noen få pasienter i kliniske studier. Serumsyke: Serumsyke og serumsyke-lignende reaksjoner er sett. Reaksjonen oppstår ofte 1-5 dager etter 1. injeksjon eller påfølgende injeksjoner, men også etter langvarig behandling. Symptomer som kan tyde på serumsyke inkluderer artritt/artralgi, utslett, feber og lymfadenopati. Antihistaminer eller kortikosteroider kan være nyttig for å forebygge eller behandle denne tilstanden. Pasienter bør rådes til å si ifra om mulige symptomer. Parasittære infeksjoner: IgE kan i enkelte tilfeller være involvert i immunologisk respons ved helmintiasis. Forsiktighet må utvises ved høy risiko for helmintiasis, spesielt ved reiser til områder hvor slike infeksjoner er endemiske. Dersom pasienten ikke responderer på anbefalt behandling med anthelmintika, bør seponering av omalizumab vurderes. Churg-Strauss’ syndrom og hypereosinofilt syndrom: Pasienter med alvorlig astma kan i sjeldne tilfeller ha systemisk hypereosinofilt syndrom eller allergisk eosinofil granulomatøs vaskulitt (Churg-Strauss’ syndrom). Pasienter som behandles med antiastmatika, inkl. omalizumab, kan i sjeldne tilfeller ha eller utvikle systemisk eosinofili og vaskulitt. Disse hendelsene knyttes vanligvis til nedtrapping av oral kortikosteroidbehandling. Oppmerksomhet bør utvises mht. utvikling av uttalt eosinofili, vaskulittutslett, forverring av lungesymptomer, unormaliteter i nesebihulene, hjertekomplikasjoner og​/​eller nevropati. Seponering bør vurderes i alle alvorlige tilfeller av de ovennevnte forstyrrelsene i immunsystemet. Lateksoverfølsomhet: Nålehetten til den ferdigfylte sprøyten inneholder et derivat av naturgummilateks. Naturgummilateks er til nå ikke detektert i den avtagbare nålehetten, men bruk er ikke undersøkt hos lateksoverfølsomme personer, og risiko for hypersensitivitetsreaksjoner kan derfor ikke utelukkes fullstendig.

Interaksjoner

Kan indirekte redusere effekten av legemidler til behandling av helmintiasis eller andre parasittære infeksjoner, da IgE kan være involvert i den immunologiske respons på noen helmintinfeksjoner. CYP450-enzymer, efflukspumper og proteinbindingsmekanismer er ikke involvert i clearance av omalizumab, og det er derfor lavt potensiale for legemiddelinteraksjoner. Ingen indikasjon på at sikkerhet ved bruk av omalizumab endres ved samtidig bruk av annen vanlig behandling mot astma eller CRSwNP. Ingen forskjell i sikkerhet og effekt av omalizumab i kombinasjon med spesifikk immunterapi sammenlignet med omalizumab alene.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetDyrestudier indikerer ikke reproduksjonstoksisitet. Krysser placentabarrieren. Har vært assosiert med aldersavhengig nedgang i blodplatetallet hos ikke-humane primater, med en større relativ sensitivitet hos unge dyr. Bruk kan vurderes under graviditet hvis det er klinisk nødvendig.
AmmingImmunglobuliner er tilstede i morsmelk, og det forventes derfor at omalizumab vil skilles ut i morsmelk. Data fra ikke-humane primater har vist utskillelse i melk. Det er ikke forventet noen effekt hos ammede nyfødte​/​spedbarn. Bruk kan vurderes under amming hvis klinisk nødvendig.
FertilitetNedsatt fertilitet eller genotoksisitet er ikke observert i ikke-kliniske studier hos ikke-humane primater.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Ved mistanke om overdosering bør pasienten overvåkes for unormale tegn og symptomer, og hensiktsmessige tiltak igangsettes.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringRekombinant DNA-derivert humanisert monoklonalt antistoff. Antistoffet er et IgG1 kappa som inneholder humane konserverte områder med de hypervariable områdene fra et muse-moderantistoff.
VirkningsmekanismeBindes til IgE, og hindrer binding av IgE til høy-affinitetsreseptoren FcεRI på basofile og mastceller, og reduserer dermed mengden fritt IgE tilgjengelig som kan utløse den allergiske kaskaden. Omalizumab hemmer dermed IgE-mediert inflammasjon. Behandling av atopiske pasienter med omalizumab fører til betydelig nedregulering av FcεRI-reseptorer på basofile celler. Videre er in vitro histaminfrigjøring fra basofile celler isolert fra pasienter behandlet med omalizumab redusert med ca. 90% etter stimulering med et allergen sammenlignet med verdier før behandling.
AbsorpsjonAbsorberes langsomt og når Cmax etter 6-8 dager. Etter gjentatt dosering ved allergisk astma er AUC fra dag 0 til dag 14 ved steady state opptil 6 ganger så høy som etter 1. dose. Lineær farmakokinetikk ved doser >0,5 mg​/​kg. Etter doser på 75 mg, 150 mg eller 300 mg hver 4. uke hos pasienter med kronisk spontan urtikaria, økte serumkonsentrasjonene av omalizumab proporsjonalt med dosen. Biotilgjengelighet: 62%.
FordelingVd hos pasienter med astma: 78±32 ml​/​kg.
HalveringstidVed astma: Gjennomsnittlig 26 dager. Ved kronisk spontan urtikaria (basert på simulering av populasjonskinetikk): I snitt 24 dager.
UtskillelseClearance av omalizumab omfatter IgG-clearance-prosesser så vel som clearance via spesifikk binding og kompleksdannelse med målliganden IgE. Eliminasjon av IgG i lever inkluderer nedbrytning i retikuloendotelialsystemet og i endotelceller. Intakt IgG utskilles også i galle.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Preparatet kan oppbevares totalt 48 timer ved 25°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Xolair, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
75 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte, 0,5 ml)
028257

-

1 842,10 C
150 mg 1 stk. (ferdigfylt sprøyte, 1 ml)
028268

Blå resept

3 634,50 C

SPC (preparatomtale)

Xolair INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 75 mg

Xolair INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 150 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

19.12.2023


Sist endret: 08.01.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)