Votrient

Forsiktighetsregler

Levereffekter: Bruk ved moderat nedsatt leverfunksjon må gjøres med forsiktighet og tett oppfølging. Pazopanib anbefales ikke ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (totalbilirubin >3 × ULN uavhengig av ALAT-nivå). Eksponering ved en 200 mg-dose er markant redusert, men varierer sterkt hos disse pasientene, med verdier som anses som utilstrekkelige til å gi klinisk relevant effekt. Økninger i serumtransaminaser (ALAT, ASAT) og bilirubin er sett. I de fleste tilfellene er det isolerte økninger av ALAT og ASAT uten samtidig økning av alkalisk fosfatase eller bilirubin. Pasienter >60 år kan ha større risiko for lett (>3 × ULN) til alvorlig (>8 × ULN) ALAT-økning. Bærere av HLA-B*5701-allelet har også økt risiko for pazopanibassosiert ALAT-økning. Leverfunksjonen bør monitoreres hos alle pasienter, uavhengig av genotype eller alder. Kombinasjon med simvastatin øker risiko for økt ALAT og må overvåkes nøye. Leverfunksjonsundersøkelser skal utføres før behandlingsstart og ved uke 3, 5, 7 og 9, og deretter ved måned 3 og 4, med tilleggstester som klinisk indisert. Regelmessig testing bør fortsette etter måned 4. Se tabell 1 i doseringsavsnittet for veiledning om dosejustering hos pasienter med utgangsverdi av total bilirubin ≤1,5 × ULN, og ASAT og ALAT ≤2 × ULN. Hypertensjon: Hypertensjon og hypertensive kriser er sett i studier. Blodtrykk bør være godt kontrollert før behandlingsstart. Pasienten bør monitoreres for hypertensjon tidlig etter behandlingsstart (ikke senere enn 1 uke etter oppstart) og deretter hyppig for å sikre blodtrykkskontroll. Hypertensjon (systolisk ≥150 mm Hg eller diastolisk ≥100 mm Hg) oppstår tidlig i behandlingsforløpet (ca. 40% før dag 9 og ca. 90% oppstår de første 18 ukene). Blodtrykket bør monitoreres og behandles raskt ved en kombinasjon av antihypertensiv behandling og dosejustering av pazopanib (avbrudd og reinitiering ved redusert dose basert på klinisk vurdering). Pazopanib skal seponeres ved tegn på hypertensiv krise eller dersom hypertensjonen er alvorlig og vedvarer til tross for blodtrykksbehandling og dosereduksjon. Behandling kan gjenopptas når hypertensjonen er tilstrekkelig kontrollert. Posterior reversibel encefalopatisyndrom (PRES)​/​reversibel posterior leukoencefalopatisyndrom (RPLS): Er sett. Symptomer kan være hodepine, hypertensjon, krampeanfall, letargi, forvirring, blindhet samt andre visuelle og nevrologiske forstyrrelser, og kan være dødelig. Pazopanib skal seponeres permanent ved utvikling av PRES​/​RPLS. Interstitiell lungesykdom (ILD)​/​pneumonitt: Er sett, kan være dødelig. Pasienten skal overvåkes for lungesymptomer som indikerer ILD​/​pneumonitt, og ved utvikling av ILD eller pneumonitt skal behandlingen avsluttes. Hjertedysfunksjon​/​hjertesvikt: Ved kjent hjertedysfunksjon bør nytte-​/​risikovurdering foretas før behandlingsstart. Sikkerhet og farmakokinetikk av pazopanib ved moderat til alvorlig hjertesvikt, eller pasienter med venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (LVEF) under normalnivå, er ukjent. Tidligere antrasyklin-behandling kan være en risikofaktor for hjertedysfunksjon. Hvis klinisk indisert, bør avbrudd av pazopanib og​/​eller dosereduksjon kombineres med behandling av hypertensjon hos pasienter med signifikant redusert LVEF. Pasienten bør monitoreres nøye for kliniske tegn og symptomer på kongestiv hjertesvikt. Baseline og periodisk evaluering av LVEF anbefales ved risiko for hjertedysfunksjon. QT-forlengelse og torsades de pointes: Er sett. Bør brukes med forsiktighet ved QT-forlengelse i anamnesen, hos pasienter som tar antiarytmika eller andre legemidler som kan gi QT-forlengelse, og ved preeksisterende hjertesykdom. Periodisk monitorering av EKG og vedlikehold av elektrolytter (f.eks. kalsium, magnesium og natrium) innenfor normalområdet anbefales. Aterotrombotiske hendelser: Hjerteinfarkt, myokardial iskemi, iskemisk hjerneslag og transitorisk iskemisk anfall er sett, inkl. fatale tilfeller. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som har økt risiko for trombotiske hendelser eller som tidligere har hatt trombotiske hendelser. Pazopanib har ikke blitt studert hos pasienter som har hatt en slik hendelse de siste 6 måneder. Venøse tromboemboliske hendelser: Er sett i studier (inkl. venøs trombose og fatal lungeembolisme). Forekomsten var høyere i STS-populasjonen (5%) sammenlignet med RCC-populasjonen (2%). Trombotisk mikroangiopati (TMA): Er sett ved bruk av pazopanib som monoterapi, i kombinasjon med bevacizumab og i kombinasjon med topotekan. Pazopanib skal seponeres permanent ved utvikling av TMA. Reversering av TMA-effektene er sett etter seponering. Pazopanib er ikke godkjent for bruk sammen med andre legemidler. Hemoragiske hendelser: Er sett, inkl. fatale tilfeller. Pazopanib er ikke studert hos pasienter som har hatt en historie med hemoptyse, hjerneblødning, eller klinisk signifikant gastrointestinalblødning i løpet av de siste 6 månedene. Bør brukes med forsiktighet ved signifikant blødningsrisiko. Aneurisme og arteriedisseksjon: Bruk av VEGF-hemmere hos pasienter med eller uten hypertensjon kan fremme dannelse av aneurismer og​/​eller arteriedisseksjoner. Før oppstart med pazopanib må denne risikoen vurderes nøye ved risikofaktorer som hypertensjon eller aneurismer i sykehistorien. Gastrointestinale (GI) perforasjoner og fistler: Tilfeller av GI-perforasjon eller fistler er sett, inkl. fatale perforasjonstilfeller. Bør brukes med forsiktighet ved risiko for dette. Sårtilheling: Det er ikke gjennomført studier som undersøker effekten på sårtilheling. Siden VEGF-hemmere kan redusere sårtilheling, bør pazopanibbehandling seponeres minst 7 dager før kirurgi. Beslutning om å gjenoppta behandlingen skal baseres på klinisk vurdering av tilstrekkelig sårtilheling. Skal seponeres ved sårruptur. Hypotyreoidisme: Er sett. Baseline laboratoriemålinger av thyreoideafunksjon anbefales og pasienter med hypotyreoidisme skal behandles iht. standard medisinsk praksis før oppstart av pazopanib. Alle pasienter bør følges nøye for tegn​/​symptomer på thyreoideadysfunksjon under behandling. Laboratoriemonitorering av thyreoideafunksjon bør utføres jevnlig og behandles iht. standard medisinsk praksis. Proteinuri: Er sett. Baseline og periodiske urinanalyser anbefales under behandling, og pasienter bør monitoreres for forverret proteinuri. Skal seponeres ved utvikling av nefrotisk syndrom. Tumorlysesyndrom (TLS): Er sett, inkl. fatale tilfeller. Ved hurtigvoksende tumorer, høy tumorbyrde, nedsatt nyrefunksjon eller dehydrering er risiko for TLS økt. Forebyggende tiltak, som behandling av økt urinsyrenivå og i.v. hydrering, bør vurderes før behandlingsstart. Pasienter med økt risiko skal overvåkes nøye og behandles som klinisk indisert. Pneumothorax: Tilfeller er sett i studier med pazopanib ved avansert STS. Pasienten bør observeres nøye for tegn​/​symptomer på pneumothorax. Infeksjoner: Infeksjoner (med eller uten nøytropeni), inkl. fatale, er sett. Kombinasjon med andre systemiske kreftbehandlinger: Studier av pazopanib i kombinasjon med en rekke andre kreftbehandlinger (f.eks. pemetreksed, lapatinib eller pembrolizumab) ble tidlig avsluttet pga. bekymring for økt toksisitet og​/​eller dødelighet. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium, og er så godt som natriumfritt.