Trampalgin

Weifa

Analgetikum.

ATC-nr.: N02A J13

   
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 N02B E01
Paracetamol
 
PNEC: 9,2 μg/liter
Salgsvekt: 198 654,76006 kg
Miljørisko: Bruk av paracetamol gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Paracetamol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Paracetamol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 17.03.2016) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 N02A X02
Tramadol
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av tramadol kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Tramadol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at tramadol er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 20.08.2014) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 37,5 mg/325 mg: Hver tablett inneh.: Tramadolhydroklorid 37,5 mg, paracetamol 325 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner:

Moderate til sterke smerter.

Dosering:

Voksne og ungdom >12 år: For pasienter med moderate til sterke smerter hvor kombinasjonen tramadol og paracetamol vurderes som nødvendig. Dosen bør justeres iht. individuell grad av smerter og følsomhet. Generelt bør laveste effektive analgetiske dose velges. Anbefalt startdose er 2 tabletter. Ytterligere doser på 1-2 tabletter tas etter behov, totaldosen må ikke overskride 8 tabletter daglig (tilsv. 300 mg tramadol og 2600 mg paracetamol). Doseringsintervallet bør være minst 6 timer. Skal ikke brukes over lengre tid enn absolutt nødvendig. Hvis gjentatt bruk eller behandling over lengre tid er nødvendig, bør nøye og regelmessig oppfølging (med opphold i behandlingen, hvis mulig) utføres.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre- og leverfunksjon: Bør ikke brukes ved alvorlig nyresvikt (kreatininclearance <10 ml/minutt). Ved nyre- og/eller leversvikt er tramadoleliminasjonen forsinket. Hos disse pasientene bør en økning av doseringsintervallet vurderes nøye iht. behov. Barn <12 år: Anbefales ikke, da sikkerhet og effekt ikke er etablert. Eldre: Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig hos eldre ≤75 år uten klinisk manifestert lever- eller nyresvikt. Hos eldre >75 år kan eliminasjonen forlenges. Om nødvendig skal derfor doseringsintervallet økes iht. behov.
Administrering: Tas med eller uten mat. Bør svelges hele, med tilstrekkelig mengde væske. Tabletten har delestrek og kan deles for å lette svelging, men ikke for å dele i 2 like doser.

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Akutt forgiftning med alkohol, hypnotika, sentralvirkende analgetika, opioider eller psykofarmaka. Pågående behandling eller behandling med MAO-hemmere de siste 14 dager. Alvorlig leversvikt. Epilepsi som ikke er tilstrekkelig kontrollert ved behandling.

Forsiktighetsregler:

Maks. dose på 8 tabletter daglig skal ikke overskrides. Pasienten bør underrettes om å ikke bruke andre preparater som inneholder paracetamol (inkl. reseptfrie) eller tramadol samtidig. Skal ikke brukes ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Risikoen for paracetamoloverdose er større ved ikke-cirrhotisk alkoholisk leversykdom. I moderate tilfeller bør forlengelse av doseintervall vurderes nøye. Preparatet er ikke anbefalt ved alvorlig lungesvikt. Preparatet er uegnet som substitusjonsbehandling hos opioidavhengige. Tramadol kan ikke undertrykke symptomer på morfinabstinens, selv om det er en opioidagonist. Kramper er rapportert hos tramadolbehandlede pasienter som er disponert for kramper eller som tar andre legemidler som senker krampeterskelen, spesielt selektive SSRI, TCA, antipsykotika, sentralvirkende analgetika eller lokalanestetika. Epileptikere under kontrollert behandling og pasienter med risiko for krampeanfall, bør bare behandles med preparatet hvis det er strengt nødvendig. Risikoen for kramper øker når tramadoldosen overskrider anbefalt øvre dose. Samtidig bruk av legemidler som har en blandet agonist/antagonistprofil (buprenorfin, nalbufin, pentazocin) anbefales ikke. Preparatet bør brukes med forsiktighet ved opioidavhengighet, kranieskader, tilbøyelighet til krampelidelse, galleveissykdom, sjokktilstand, nedsatt bevissthetstilstand av ukjent årsak, problemer som påvirker åndedrettssenteret eller åndedrettsfunksjonen, eller ved forhøyet intrakranielt trykk. Paracetamoloverdose kan forårsake leverforgiftning hos enkelte. Abstinenssymptomer, lignende de som oppstår ved opioidseponering, kan forekomme. Bruk av tramadol under generell anestesi med enfluran og nitrogenoksid kan øke risikoen for intraoperativ oppvåkning. Inntil ytterligere kunnskap er tilgjengelig, bør bruk under lett anestesi unngås.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A J13
Tramadol kan indusere kramper og øke risikoen for kramper forårsaket av selektive SSRI, SNRI, TCA, antipsykotika og andre legemidler som senker krampeterskelen (bupropion, mirtazapin, tetrahydrocannabinol). Samtidig terapeutisk bruk av serotoninerge midler, som SSRI, SNRI, MAO-hemmere, TCA, triptaner og mirtazapin, kan forårsake serotonintoksisitet. Det er sannsynlig at serotoninergt syndrom foreligger dersom ett av følgende observeres: Spontan klonus, induserbar eller okulær klonus med agitasjon eller diaforese, tremor og hyperrefleksi, hypertoni og kroppstemperatur >38°C, samt induserbar eller okulær klonus. Seponering av det serotoninerge preparatet medfører vanligvis rask bedring. Behandlingen avhenger av symptomer og alvorlighetsgrad. Alkohol øker den sedative effekten av opioidanalgetika. Effekten på oppmerksomhet/våkenhet kan medføre at det er farlig å bruke kjøretøy eller maskiner. Inntak av alkoholholdig drikke eller legemidler som inneholder alkohol bør unngås. Samtidig eller tidligere administrering av karbamazepin og andre enzyminduserende legemidler fører til lavere plasmakonsentrasjoner av tramadol, og kan derfor redusere den smertestillende effekten og forkorte virketiden. Tramadol bør ikke kombineres med preparater som har en blandet agonist/antagonistprofil (f.eks. buprenorfin, nalbufin, pentazocin), da tramadols smertestillende effekt i slike tilfeller teoretisk sett kan reduseres pga. kompetitiv reseptor-blokkering. Andre opioidderivater, benzodiazepiner og barbiturater øker risikoen for respirasjonsdepresjon som i tilfeller av overdosering kan være fatal. Andre midler som virker på sentralnervesystemet, som andre opioidderivater (inkl. antitussiva og substitusjonsbehandling), barbiturater, benzodiazepiner, andre anxiolytika, hypnotika, antidepressiver, sedative antihistaminer, nevroleptika, antihypertensiver som virker sentralt, talidomid og baklofen kan forårsake økt hemming av sentralnervesystemet. Effekten på reaksjonsevnen kan gjøre bilkjøring og bruk av maskiner risikabelt. Ved samtidig bruk av tramadol/paracetamol og kumarinderivater som warfarin, bør det foretas regelmessig evaluering av protrombintiden pga. rapporter om økt INR. Andre CYP3A4-hemmere, som ketokonazol og erytromycin, kan teoretisk hemme metabolismen av tramadol, og også den aktive metabolitten. Den antiemetiske 5-HT3-antagonisten ondansetron kan øke behovet for tramadol hos pasienter med postoperativ smerte. Absorpsjonshastigheten av paracetamol kan økes av metoklopramid eller domperidon, og absorpsjonen kan reduseres av kolestyramin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Epidemiologiske studier hos gravide har ikke vist skadelige effekter av paracetamol brukt i anbefalte doser. Dyrestudier med tramadol viste, ved svært høye doser, effekter på organutvikling, bendannelse og neonatal mortalitet. Teratogene effekter ble ikke observert. Tramadol passerer placenta. Tramadol gitt før/under fødsel har ingen innvirkning på livmorens kontraksjonsevne. Hos nyfødte kan det medføre endringer i respirasjonsfrekvensen, noe som vanligvis ikke er klinisk relevant. Langtidsbruk under graviditet kan føre til seponeringssymptomer hos den nyfødte. Sikkerheten ved bruk av tramadol under graviditet er ikke klarlagt da erfaringen er utilstrekkelig. Preparatet skal derfor ikke brukes under graviditet. Amming: Paracetamol går over i morsmelk, og det er estimert at <2% av dosen kan overføres til det diende barnet. Det er ikke rapportert uønskede effekter av paracetamol på barn som ammes. Tramadol og dets metabolitter er funnet i små mengder i human brystmelk. Omtrent 0,1% av dosen går over i morsmelk. Preparatet bør ikke brukes under amming. Etter 1 enkeltdose er det vanligvis ikke nødvendig å avbryte ammingen.
Tramadol|Paracetamol

Bivirkninger:

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, forstoppelse, munntørrhet, diaré, abdominalsmerter, dyspepsi, flatulens. Hud: Svetting, kløe. Nevrologiske: Hodepine, tremor. Psykiske: Forvirring, skiftende sinnsstemning (uro, nervøsitet, eufori), søvnforstyrrelser. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Dysfagi, blod i avføringen. Hjerte/kar: Hypertensjon, palpitasjoner, takykardi, arytmi. Hud: Hudreaksjoner (utslett, urticaria). Lever/galle: Økning i levertransaminaseverdier. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Ufrivillige muskelkontraksjoner, parestesi, tinnitus. Nyre/urinveier: Albuminuri, blæretømmingsforstyrrelser (dysuri og urinretensjon). Psykiske: Depresjon, hallusinasjoner, mareritt, hukommelsestap. Øvrige: Skjelving, hetetokter, brystsmerter. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nevrologiske: Ataksi, krampeanfall. Psykiske: Avhengighet. Øye: Tåkesyn. Svært sjeldne (<1/10 000): Øvrige: Misbruk. Ukjent: Hypoglykemi. Selv om det ikke er observert i kliniske studier, kan forekomst av følgende bivirkninger ikke utelukkes: Tramadol: Postural hypotensjon, bradykardi, kollaps. Sjeldne tilfeller av allergiske reaksjoner med respiratoriske symptomer (f.eks. dyspné, bronkospasme, tungpustethet, angionevrotisk ødem, respirasjonsdepresjon) og anafylaksi, appetittforandringer, motorisk svakhet, humørsvingninger, endringer i aktivitet og forandring i kognitiv og sensorisk evne. Forverring av astma er rapportert, men kausal sammenheng er ikke etablert. Seponeringssymptomer kan oppstå: Agitasjon, angst, uro, nervøsitet, søvnløshet, hyperkinesi, tremor og gastrointestinale symptomer. Svært sjeldne tilfeller av panikkanfall, alvorlig angst, hallusinasjoner, parestesi, tinnitus og uvanlige symptomer fra sentralnervesystemet kan opptre ved brå seponering. Sjeldne tilfeller av endringer i warfarineffekt er rapportert, inkl. stigning i protrombintiden. Paracetamol: Bivirkninger er sjeldne, men overfølsomhet, inkl. hudutslett, kan forekomme. Bloddyskrasi, inkl. trombocytopeni og agranulocytose, og svært sjeldne tilfeller av alvorlige hudreaksjoner, er rapportert. Enkelte rapporter indikerer at paracetamol kan gi hypoprotrombinemi når det administreres sammen med kumarinderivater som warfarin.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Se Giftinformasjonens anbefalinger for tramadol N02A X02 og paracetamol N02B E01.

Egenskaper:

Klassifisering: Tramadol er et sentraltvirkende opioidanalgetikum. Den analgetiske effekten av paracetamol kan involvere sentrale og perifere effekter. Virkningsmekanisme: Tramadol: Ikke-selektiv ren agonist på μ-, δ- og κ-opioidreseptorer, med en høyere affinitet til μ-reseptorer. Paracetamol: Sentral og perifer analgetisk effekt, antipyretisk effekt via varmereguleringssenteret i hypothalamus. Absorpsjon: Tramadol: >90%. Påvirkes ikke av fødeinntak. Biotilgjengelighet ca. 75% av enkeltdose. Paracetamol: Raskt og nær fullstendig. Cmax nås innen 1 time. Proteinbinding: Tramadol: 20%. Paracetamol: Ubetydelig. Fordeling: Tramadol: Høy vevsaffinitet. Paracetamol: Distribueres raskt og fordeles til de fleste vev. Vd: Paracetamol: Ca. 1 liter/kg. Halveringstid: Tramadol: Ca. 6-7 timer ved normal lever- og nyrefunksjon. Paracetamol: 2-3 timer. T1/2 kan forlenges ved toksiske doser eller ved leverskade. Metabolisme: Tramadol: Tramadol metaboliseres hovedsakelig via N- og O-demetylering og ved konjugering av O-demetyleringsproduktene med glukuronsyre. Paracetamol: Metaboliseres hovedsakelig til glukuronider og sulfatkonjugater i lever. En mindre fraksjon konverteres av en cytokrom P-450-avhengig oksydase til en svært reaktiv metabolitt. Metabolitten inaktiveres raskt ved konjugering med redusert glutation og utskilles i urinen som acetylcystein- og merkaptursyre-konjugater. Glutation som beskytter mot skadelig effekt av paracetamols reaktive metabolitt blir forbrukt ved overdose. Lavt glutationinnhold i utsatte vev disponerer for organskade. Utskillelse: Tramadol: 90% av tramadol og dets metabolitter utskilles renalt. Paracetamol: Elimineres via nyrene, hovedsakelig som glukuronider med små mengder sulfater, merkaptat og uforandret legemiddel. <9% av paracetamol utskilles uforandret i urin. Ved nyresvikt er halveringstiden for begge virkestoffer forlenget.

Sist endret: 15.10.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

10.10.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Trampalgin, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
37,5 mg/325 mg20 stk. (blister)
187231
Blå resept
-
101,80BSPC_ICON
60 stk. (blister)
588446
Blå resept
-
165,20BSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, rastløse og overdrevne bevegelser.

agonist: Et stoff som har egenskapen å påvirke, slik at noe forandres. I legemiddelsammenheng menes et legemiddel som kan forsterke eller påvirke visse aktiviteter som skjer i kroppens celler. Dette gjør legemiddelet ved å binde seg til noe i eller på en celle som kalles reseptor. Når legemiddelet er bundet til bindingsstedet (reseptoren) påvirkes eller forsterkes en aktivitet i cellen.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, visse matvarer, og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til et allergisk sjokk, kalt anafylaksi, med symptomer som feber, utslett, opphovning og blodtrykksfall. Et slikt sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): En akutt og alvorlig allergisk reaksjon. En allergisk reaksjon er når kroppens immunsystem reagerer på en relativt harmløs substans. I verste fall kan det resultere i et anafylaktisk sjokk, som innebærer pustebesvær og kraftig blodtrykksfall.

analgetikum (smertestillende middel): Smertestillende middel.

anestesi (bedøvelse): Bedøvelse; brukes ofte ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: En antagonist er en substans som hemmer virkningen av en annen substans. Dette gjøres ved binding til noe som kalles reseptor. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihistamin: Legemiddel som forhindrer eller lindrer allergiske reaksjoner. Påvirker hovedsakelig symptomer fra nese og øyne.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig rytme. Viser oftest til uregelmessig hjerterytme.

astma: Anfall av åndenød på grunn av kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene.

bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

cytokrom p-450 (cyp, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri: Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

eufori: Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperkinesi: Ufrivillige kroppsbevegelser med unormal styrke, retning og hastighet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

kreatininclearance (clcr): Angir hvor mange milliliter plasma som renses for kreatinin per minutt. Benyttes som mål på nyrenes funksjon.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

respirasjonsdepresjon: Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca: (TCA: Trisykliske antidepressiver) En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum): En proporsjonalitetsfaktor som beskriver forholdet mellom mengde legemiddel i kroppen og plasmakonsentrasjonen ved distribusjonslikevekt. Er en tenkt/teoretisk størrelse som ikke tilsvarer noe fysiologisk rom i kroppen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.