Suprane

Forsiktighetsregler

Malign hypertermi: Hos mottagelige individer kan potente inhalasjonsanestetika, som desfluran, utløse malign hypertermi, et klinisk syndrom som kjennetegnes av en hypermetabolsk tilstand i skjelettmuskulaturen, som medfører høyt oksygenbehov. Desfluran har vist seg å være potensiell trigger. Tidlige symptomer er hyperkapni, muskelstivhet, takykardi, takypné, cyanose, arytmier og​/​eller ustabilt blodtrykk. Noen av disse uspesifikke symptomene kan også forekomme ved lett anestesi, akutt hypoksi, hyperkapni og hypovolemi. Behandling inkl. seponering av utløsende faktorer, administrering av i.v. dantrolennatrium og annen tilleggsbehandling. Nyresvikt kan forekomme senere og urinstrømmen må om mulig overvåkes og opprettholdes. Skal ikke brukes ved kjent mottakelighet for malign hypertermi. Fatal utgang av malign hypertermi er rapportert. Hyperkalemi: Bruk av inhalasjonsanestetika, inkl. desfluran, er forbundet med sjeldne tilfeller av økt serumnivå av kalium, som har medført hjertearytmier, noen fatale, under den postoperative perioden. Pasienter med latente og​/​eller pågående muskulære dystrofier, særlig Duchenne muskeldystrofi, ser ut til å være mest utsatt. Samtidig bruk av suksametonium er forbundet med de fleste, men ikke alle, av disse tilfellene. På tross av likheten i sykdomsbildet til malign hypertermi, viste ingen av disse pasientene tegn eller symptomer på muskelstivhet eller hypermetabolsk tilstand. Tidlig og aggressiv intervensjon for å behandle hyperkalemi og resistente arytmier anbefales, samt påfølgende utredning for latent nevromuskulær sykdom. Obstetrikk: Anbefales ikke til obstetriske operasjoner pga. begrenset erfaring. Er uterusavslappende og reduserer uterus-placentablodstrømmen. Leverpåvirkning: Forstyrrelser i leverfunksjonen, gulsott og fatal levernekrose er rapportert, som kan skyldes overfølsomhet. Kan gi sensitivitetshepatitt hos pasienter tidligere sensibilisert med halogenerte anestetika. Skrumplever, viral hepatitt eller annen preeksisterende leversykdom kan være grunn til å velge en annen type anestesimiddel. Økt trykk i cerebrospinalvæsken (CSFP): Desfluran kan gi doseavhengig økning av trykket i cerebrospinalvæsken hos pasienter med intrakranielle romoppfyllende lesjoner, se Dosering. Hjerte-​/​karsykdom: Ved hjerte- og karsykdom er det viktig med opprettholdelse av normal hemodynamikk for å unngå myokardiskemi. Det er sett markert økning i pulsfrekvens, gjennomsnittlig arterielt trykk og nivåer av adrenalin og noradrenalin etter rask konsentrasjonsøkning av desfluran. Må ikke brukes som eneste middel ved induksjon av anestesi til pasienter med risiko for hjerte- og karsykdom, eller hvor økt hjerterytme eller blodtrykk er uønsket. Må brukes sammen med andre legemidler, fortrinnsvis i.v. opioider og hypnotika. QT-forlengelse: Er rapportert, svært sjeldent assosiert med torsades de pointes. Forsiktighet utvises når desfluran gis til følsomme pasienter. Vedlikehold av anestesi: Under vedlikehold av anestesi, trenger ikke en økning i hjertefrekvens og blodtrykk som forekommer etter raskt økende endetidal konsentrasjon av desfluran, å bety en utilstrekkelig anestesi. Forandringer i sympatikusaktivering oppløses i løpet av ca. 4 minutter. Økning i hjertefrekvens og blodtrykk før eller i fravær av en rask økning av desflurankonsentrasjon, kan tolkes som lett anestesi. Hypotensjon og respirasjonsdepresjon øker når anestesien blir dypere. Grad av hypotensjon og respirasjonsdepresjon kan gi noen indikasjoner på anestesidybde. Utskifting av CO2-absorbere: Desfluran kan reagere med inntørret karbondioksid (CO₂)-absorbere og produsere karbonmonoksid, som kan gi forhøyede nivåer av karboksyhemoglobin hos noen pasienter. CO₂-absorberkalken blir uttørret når friske gasser strømmer gjennom CO₂-beholderen ved høye hastigheter over flere timer eller dager. Ved mistanke om at CO₂-absorber kan være uttørret, bør den byttes ut før administrering. Postanestetiske smerter: Rask oppvåkning må tas hensyn til i tilfeller hvor postanestetiske smerter er forventet. Forsikre at tilstrekkelig analgesi er gitt til pasienten ved slutten av prosedyren eller tidlig postanestetisk i oppvåkningen. Generelle: Lavere desflurankonsentrasjon anbefales til pasienter som er hypovolemiske, hypotensive eller har redusert allmenntilstand, da bruk for denne gruppen ikke er tilstrekkelig utprøvd. Skal ikke gis til pasienter disponert for bronkokonstriksjon, da bronkospasmer kan oppstå. Forsiktighet må utvises ved gjentatt anestesi innenfor et kort tidsrom. Når barn våkner opp fra anestesi kan det utløses en kortvarig tilstand av agitasjon som kan hindre samarbeid. Bruk hos barn med bronkial hyperreaktivitet: Bør brukes med forsiktighet hos barn med astma eller med nylig gjennomgått øvre luftveisinfeksjon pga. risiko for trangere luftveier og økt motstand i luftveiene.