Stesolid

Actavis

Anxiolytikum. Antiepileptikum.

ATC-nr.: N05B A01

   

Krever Schengen-attest

  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 N05B A01
Diazepam
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av diazepam kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av diazepam kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at diazepam er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 13.01.2015) er utarbeidet av Actavis.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, emulsjon 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Diazepam 5 mg, renset soyaolje, acetylerte monoglyserider, renset eggfosfolipid, glyserol, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.


REKTALVÆSKE, oppløsning 5 mg/2,5 ml og 10 mg/2,5 ml: 1 rektaltube inneh.: Diazepam 5 mg, resp. 10 mg, benzosyre (E 210), benzylalkohol, etanol, propylenglykol (E 1520), natriumbenzoat (E 211), renset vann.


STIKKPILLER 5 mg og 10 mg: Hver stikkpille inneh.: Diazepam 5 mg, resp. 10 mg, makrogoler.


TABLETTER 2 mg og 5 mg: Hver tablett inneh.: Diazepam 2 mg, resp. 5 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer.


Indikasjoner:

Injeksjonsvæske/stikkpiller/tabletter: Nevroser og psykosomatiske tilstander preget av angst, fobier, uro, spenning og aggresjon. Søvnvansker. Forsøksvis ved cerebralt og perifert betingede muskelspasmer. Kun injeksjonsvæske og rektalvæske: Akutt uro- og agitasjonstilstander. Manifeste kramper: Feberkramper, forebyggende mot feberkramper, epileptiske kramper, eklampsi, tetanus, medikamentbetingede kramper (lokalanestetika, forgiftning med trisykliske antidepressiver o.a.). Premedikasjon ved diagnostiske og operative inngrep. Endoskopier, innledning til narkose, luksasjoner, dislokerte frakturer. Sedasjon ved diagnostiske inngrep og regional anestesi. Akutte muskelspasmer. Forsøksvis ved delirium tremens.

Dosering:

Individuell. Voksne krever doser relativt lavere enn barn.
Alle legemiddelformer og indikasjoner: Behandlingsvarighet: Kortest mulig og bør ikke overstige 8-12 uker (ved søvnvansker: maks. 4 uker), inkl. nedtrapping. Pasienten og nødvendighet av videre behandling bør vurderes regelmessig, spesielt ved symptomfrihet. Ved bruk av injeksjons-/rektalvæske bør pasienten vurderes etter maks. 4 uker. Enkelte ganger kan forlengelse utover maks. behandlingsperiode være nødvendig, men da må ny vurdering av pasientens status gjøres av spesialist.
Injeksjonsvæske: Voksne: Initialt 10 mg injiseres langsomt i.v., ev. i.m. (1 ml/minutt). Gjentas flere ganger i døgnet ved behov. Premedikasjon, voksne: 0,1-0,2 mg/kg i.v. og 0,2 mg/kg i.m. Premedikasjon, barn: 0,2-0,5 mg/kg langsomt i.v. til effekt. Sedasjon ved diagnostiske inngrep og regional anestesi, voksne: 0,1-0,2 mg/kg i.v. gis langsomt til effekt. Maks. effekt inntrer ca. 3 minutter etter injeksjonsstart. Sedasjon ved diagnostiske inngrep og regional anestesi, barn: 0,2-0,5 mg/kg i.v. gis langsomt til effekt. Ved anfall og status epilepticus, voksne: 5 mg/minutt langsomt i.v. til anfallsstopp. 10-20 mg er vanligvis tilstrekkelig, men ved behov gis inntil 0,5 mg/kg. I enkelte tilfeller har inntil 1 mg/kg vært nødvendig for å oppnå anfallskontroll. Ved fornyede anfall kan dosen gjentas etter 20-30 minutter, ev. anbefales oppstart av infusjon med 0,2-1 mg/kg/time. Dråpetakten reguleres i forhold til effekt. Ved anfall og status epilepticus, barn: 0,3-1 mg/kg i.v. Forholdsvis høyest dose til de minste. Dosen kan gjentas ved behov. Ev. startes infusjonen 0,2-1 mg/kg/time. Ved høy dosering eller rask gjentatt injeksjon er kontroll av respirasjon og blodtrykk nødvendig.
Rektalvæske: Ved behov kan dosen gjentas etter 10 minutter. Premedikasjon, voksne: 10-20 mg. Premedikasjon, eldre og svekkede: 5 mg. Premedikasjon, barn >10 kg: 10 mg. Premedikasjon, barn 4-10 kg: 5 mg. Optimal effekt hos barn oppnås ved doser på 0,3-1 mg/kg, forholdsvis høyere dose til de minste. Feberkramper og epileptiske anfall: Etter første dose kan gjentatt instillasjon gis ved behov. Feberkramper og epileptiske anfall, voksne: 10-20 mg. Feberkramper og epileptiske anfall, barn: 0,3-1 mg/kg, forholdsvis høyere dose til de minste. Feberkramper og epileptiske anfall, barn >10 kg: 10 mg. Feberkramper og epileptiske anfall, barn 4-10 kg: 5 mg. Feberkrampeprofylakse: Ved kroppstemperatur ≥38,5°C gis hver 12. time. Bør ikke gis utover 2-3 døgn ved feber med ukjent årsak. Feberkrampeprofylakse, barn >10 kg: 10 mg. Feberkrampeprofylakse, barn 4-10 kg: 5 mg.
Stikkpiller: Ved nervøse tilstander initialt små doser, økende gradvis etter behov. Hvis ikke bedring innen 1 uke overveies annen terapi. Maks. effekt etter senest 4-6 uker. Seponering bør skje gradvis over 2-3 uker. Voksne: 5-10 mg opptil 3 ganger daglig. Hos eldre og svekkede: Dosen bør være 5 mg daglig. Barn: 2,5-5 mg 1-2 ganger daglig.
Tabletter: Nervøse tilstander og muskelspasmer: Hvis ikke bedring i løpet av 1 uke, overveies annen terapi. Maks. effekt etter senest 4-6 uker. Seponering bør skje gradvis over 2-3 uker. Nervøse tilstander og muskelspasmer, voksne: Initialt små doser, f.eks. 2 mg 1-3 ganger daglig. Ved behov, økende til 5 mg 1-3 ganger daglig. Ved stor angst og uro, ev. alvorlige spastiske tilstander 30-60 mg daglig ved stasjonær behandling. Nervøse tilstander og muskelspasmer, eldre og svekkede: Dosen bør sjelden overskride 2 mg 2 ganger daglig. Nervøse tilstander og muskelspasmer, barn: 0,1-0,8 mg/kg fordelt på 1-3 doser. Søvnløshet: 5-10 mg like før sengetid. Eldre og svekkede vanligvis 2 mg.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Forsiktighet utvises. Barn: Bør ikke gis uten nøye vurdering av behandlingens nødvendighet og behandlingsvarighet minimeres. Eldre og pasienter med nedsatt allmenntilstand: Dosen bør reduseres, se ovenfor. Kronisk respirasjonssvikt: Lavere dose anbefales pga. risiko for respirasjonsdepresjon.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjonsvæske: Klar til bruk. Kan blandes med intralipid i alle konsentrasjoner eller glukoseoppløsninger 55-300 mg/ml i glassinfusjonsflasker. Rektalvæske: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning.
Administrering: Ved behov/ønske om rask effekt, foretrekkes i.v. eller rektal administrering. Injeksjonsvæske: Gis i.v. eller i.m., avhengig av indikasjon, se ovenfor. Preparatet anbefales fortrinnsvis til i.v injeksjon pga. dette gir raskest effekt. Kan injiseres i perifere mindre kar. Kan injiseres via infusjonsslange under pågående infusjon av isoton natriumkloridoppløsning. Rektalvæske: Til rektal bruk. Korrekt bruk er viktig for adekvat effekt, se pakningsvedlegg. Benyttes når i.v. injeksjon ikke er mulig/ønskelig. Stikkpiller: Føres inn i endetarmen. Tabletter: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Myasthenia gravis. Søvnapnésyndrom. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alvorlig respirasjonssvikt.

Forsiktighetsregler:

Anbefales ikke som primærbehandling av psykotisk sykdom. Bør ikke brukes alene til behandling av depresjon pga. risiko for å provosere selvmordsforsøk, eller angst forbundet med depresjon. Toleranse: Noe nedsatt hypnotisk effekt kan utvikles etter gjentatt bruk i få uker. Avhengighet og abstinenser: Kan gi psykisk og fysisk avhengighet. Risiko øker med dose og behandlingsvarighet og er større ved tidligere alkohol- eller legemiddelmisbruk. Ved avhengighet vil brå seponering gi abstinenssymptomer. Abstinenssymptomer kan også opptre innenfor doseringsintervallene, spesielt ved høy dose, og ved bytte til et benzodiazepin med kortere virketid. Et slikt bytte anbefales derfor ikke. Rebound-effekt: Kan forekomme ved seponering, og kan være fulgt av andre reaksjoner som humørforandringer, angst, søvnvansker og rastløshet. Gradvis dosereduksjon anbefales. Pasienten bør informeres om mulighet for rebound-effekt, at behandlingen vil ha begrenset varighet og at dosen vil gradvis reduseres. Gir nedsatt toleranse overfor alkohol. Hukommelsestap: Kan gi anterograd amnesi, oftest flere timer etter inntak. Pasienter bør sikre at de får 7-8 timer uforstyrret søvn for å redusere denne risikoen. Psykiatriske og paradoksale reaksjoner: Kan forekomme, spesielt hos barn og eldre. I slike tilfeller skal behandlingen seponeres. Hjelpestoffer: Tablettene inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og betjening av maskiner: Sedasjon, hukommelsestap, nedsatt konsentrasjon og muskelfunksjon kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Utilstrekkelig søvnlengde kan øke risikoen for nedsatt oppmerksomhet. Effektene kan oppstå umiddelbart etter behandlingsstart og kan vedvare i flere dager etter seponering.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N05B A01
Samtidig inntak av alkohol anbefales ikke. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med CNS-depressiver. Økt sentraldempende effekt kan forekomme ved samtidig behandling med antipsykotika (nevroleptika), hypnotika, anxiolytika/sedativer, antidepressiver, sentraltvirkende analgetika (opioider), antiepileptika, anestetika, sedative antihistaminer. Sentraltvirkende analgetika (opioider) kan gi økt eufori og forsterke psykisk avhengighet. Curarelignende muskelrelaksantia kan gi økt og forlenget muskelrelakserende effekt. Hemmere av visse leverenzymer (særlig CYP450) kan forsterke effekten av diazepam.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Data fra et begrenset antall gravide har vist økt risiko for misdannelser som ganespalte og mental retardasjon. Akkumuleres i fosteret og kontinuerlig tilførsel i lengre tid kan gi hypotoni, åndedrettsbesvær, hypotermi, sløvhet, diebesvær («floppy infant syndrome») og uregelmessig hjerterytme hos den nyfødte. Enkelte tilfeller av dysmorfi og nevrologisk dysfunksjon er sett som følge av høye doser under graviditet. Enkelte tilfeller av abstinenssymptomer hos barn er sett. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Skal kun brukes hvis fordel oppveier mulig risiko. Amming: Utskilles i morsmelk (barnets serumkonsentrasjon er 35-70% av morens), og det er sannsynlig at barnet kan få skadelige effekter. Skal ikke brukes under amming.
Diazepam

Bivirkninger:

Døsighet, avstumpede følelser, konsentrasjonsvansker, forvirring, tretthet, hodepine, svimmelhet, muskelsvakhet, ataksi eller dobbelsyn forekommer hovedsakelig i starten av behandlingen, men avtar vanligvis ved gjentatt bruk. Gastrointestinale forstyrrelser, endret libido eller hudreaksjoner er sett i enkelte tilfeller. Allerede eksisterende depresjon kan avdekkes under behandling. Misbruk er rapportert. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Moderat blodtrykksfall2. Øvrige: Døsighet (kan være ønskelig ved injeksjon/rektalvæske), smerte på injeksjonsstedet1, tromboflebitter1. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet3,4, ataksi. Nevrologiske: Konsentrasjonsvansker3,4. Psykiske: Forvirring1,2. Øvrige: Svimmelhet, hodepine3,4. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Sirkulasjonssvikt1. Hud: Allergiske hudreaksjoner3,4. Psykiske: Paradoksale reaksjoner som eksitasjon, aggressivitet, hallusinasjoner, hukommelsestap (kan være ønskelig ved injeksjon/rektalvæske), mareritt3,4. Lever/galle: Gulsott3,4. Luftveier: Åndedrettsdepresjon1,2. Undersøkelser: Økte transaminase- og alkaliske fosfataseverdier3,4. 1Kun for injeksjonsvæske. 2Kun for rektalvæske. 3Kun for stikkpiller. 4Kun for tabletter.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Vises vanligvis som ulike grader av CNS-depresjon som kan variere fra sløvhet til koma. I lette tilfeller omfatter symptomene sløvhet, mental forvirring og døsighet, i alvorligere tilfeller ataksi, hypotoni, hypotensjon, åndedrettsbesvær, sjelden koma og meget sjelden død. Behandling: Det må under intensiv overvåkning vises særlig oppmerksomhet for åndedretts- og hjertefunksjoner. Flumazenil kan være nyttig som antidot. Kun gjeldende for overdosering med tabletter: Hvis pasienten er ved bevissthet bør oppkast fremprovoseres innen 1 time. Ved bevisstløshet bør skylling av magesekken gjøres under beskyttelse av luftveiene. Hvis det ikke er noen fordel å tømme magesekken, gis aktivt kull for å redusere absorpsjonen. Se Giftinformasjonens anbefalinger N05B A01.

Egenskaper:

Klassifisering: Benzodiazepinderivat. Angstdempende, spenningsløsende, sedativ-hypnotisk, antikonvulsiv og muskelrelakserende effekt. Virkningsmekanisme: Bindes spesifikt til benzodiazepinreseptorer i CNS, der GABAs hemmende effekt på nervecellene forsterkes. Absorpsjon: Peroral: Raskt og fullstendig. Maks. serumkonsentrasjon etter 30-90 minutter, med store individuelle forskjeller. Stikkpiller: Langsom og ikke fullstendig, maks. serumkonsentrasjon etter 1-2 timer (50-75% av den perorale). I.m.: Ofte langsom og ujevn, maks. serumkonsentrasjon etter 45-60 minutter, lavere enn etter peroralt inntak. I.v.: Maks. serumkonsentrasjon oppnås etter ca. 3 minutter. Rektalvæske: Raskt. Maks. serumkonsentrasjon etter ca. 10 minutter, minst 50% av en tilsv. i.v dose. Proteinbinding: Ca. 98% hos voksne, ca. 85% hos nyfødte. Fordeling: Lipidløselig. Passerer raskt over i CNS og til perifert vev bl.a. fettvev, hvorfra redistribusjon kan skje. Halveringstid: Voksne: 20-50 timer. Eldre: 70-100 timer. Barn: Premature 40-110 timer, nyfødte fullbårne ca. 30 timer, inntil 1 år ca. 10 timer, >1 år ca. 20 timer. Farmakologisk aktiv hovedmetabolitt har dobbelt så lang halveringstid. Terapeutisk serumkonsentrasjon: Store individuelle forskjeller. Antatt effektiv antiepileptisk virkning ved serumkonsentrasjon 700-1400 nmol/liter som kan nås umiddelbart etter i.v. injeksjon og ca. 4 minutter etter rektal instillasjon. Metabolisme: I lever. Utskillelse: Primært som konjugerte metabolitter i urin.

Oppbevaring og holdbarhet:

Injeksjonsvæske, rektalvæske og stikkpiller: Oppbevares ved høyst 25°C.

Sist endret: 27.11.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

Injeksjonsvæske/rektalvæske/stikkpiller: 03.11.2015

Tabletter: 18.11.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Stesolid, INJEKSJONSVÆSKE, emulsjon:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/ml10 × 2 ml (amp.)
443473
Blå resept
-
187,90BSPC_ICON

Stesolid, REKTALVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/2,5 ml5 × 2,5 ml
379875
Blå resept
Byttegruppe
214,80BSPC_ICON
10 mg/2,5 ml5 × 2,5 ml
379883
Blå resept
Byttegruppe
241,80BSPC_ICON

Stesolid, STIKKPILLER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg10 stk.
123216
Blå resept
-
112,30BSPC_ICON
10 mg10 stk.
123224
Blå resept
-
128,40BSPC_ICON

Stesolid, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 mg25 stk. (boks)
037044
Blå resept
Byttegruppe
61,60BSPC_ICON
50 stk. (boks)
037499
Blå resept
Byttegruppe
70,20BSPC_ICON
100 stk. (boks)
037523
Blå resept
Byttegruppe
90,50BSPC_ICON
5 mg25 stk. (boks)
161943
Blå resept
Byttegruppe
87,10BSPC_ICON
50 stk. (boks)
161968
Blå resept
Byttegruppe
87,80BSPC_ICON
100 stk. (boks)
162032
Blå resept
Byttegruppe
125,60BSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

amnesi: Hukommelsestap. Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anxiolytika (anxiolytikum): Angstdempende og beroligende legemiddel.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

endetarm: Nederste del av fordøyelseskanalen (15-20 cm).

eufori: Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

feberkramper: Krampeanfall ved feber. En vanlig tilstand som rammer 2-5% av alle barn i alderen 3 måneder til 5 år.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fobier: Angsttilstand, som kjennetegnes av vedvarende og irrasjonell redsel for bestemte ting, handlinger eller situasjoner, som den som rammes kjenner seg tvunget til å unngå. Vedkommende er bevisst at redselen er overdrevet eller umotivert.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gaba: (GABA: gammaaminosmørsyre) er den viktigste hemmende signalsubstansen i sentralnervesystemet. Når GABA utskilles i synapsen mellom nerveceller hemmes impulsoverføringen mellom nervecellene. For lave konsentrasjonen av GABA fører til for høy aktivitet i cellene, og en effekt av dette er epilepsi.

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelspasmer (muskelkramper): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

narkose: Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

respirasjonsdepresjon: Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sedativ: Avslappende, beroligende.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

tetanus (stivkrampe): Stivkrampe er en sykdom som rammer nervesystemet. Stivkrampe skyldes et giftstoff (toksin) fra bakterien Clostridium tetani.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.