OxyNorm

Mundipharma

Analgetikum ved sterke smerter.

ATC-nr.: N02A A05

   

Krever Schengen-attest

   Oksykodon forbudt iht. WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 N02A A05
Oksykodon
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av oksykodon kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av oksykodon kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at oksykodon er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.06.2015) er utarbeidet av Actavis.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 5 mg, 10 mg og 20 mg: Hver kapsel inneh.: Oksykodonhydroklorid 5 mg, resp. 10 mg og 20 mg tilsv. oksykodon 4,5 mg, resp. 9 mg og 18 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg: Jernoksid (E 172), indigotin (E 132), paraoransje (E 110), titandioksid (E 171). 10 mg og 20 mg: Jernoksid (E 172), indigotin (E 132), titandioksid (E 171).


MIKSTUR 1 mg/ml og 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Oksykodonhydroklorid 1 mg og 10 mg tilsv. oksykodon 0,9 mg og 9 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 10 mg/ml: Paraoransje (E 110).


Indikasjoner:

Sterke opioidfølsomme smerter, slik som smerter ved kreft.

Dosering:

Skal dosetitreres individuelt og mht. ev. tidligere smertebehandling. Vær spesielt oppmerksom på behandling av opioidrelaterte bivirkninger.
Voksne >18 år: Vanlig startdose for opioidnaive pasienter er 5 mg hver 6. time, men høyere startdose kan kreves avhengig av behov for smertekontroll. Dosen kan økes én gang i døgnet til ønsket effekt er nådd eller uakseptable bivirkninger oppstår. Dersom OxyNorm brukes ved smertegjennombrudd til pasienter som behandles med OxyContin depottabletter, gis 1/8 til 1/6 av total døgndose.
Bytte mellom oralt morfin og oralt oksykodon: Hos pasienter som har fått oralt morfin, bør døgndosen baseres på at 5 mg oralt oksykodon tilsv. 10 mg oralt morfin. Dette er kun retningsgivende, da individuell variasjon krever nøye dosetitrering. Pasienter som allerede får opioider kan, avhengig av tidligere erfaring, starte med høyere dose.
Bytte mellom oralt og parenteralt oksykodon: Dosen bør baseres på at 2 mg oralt oksykodon tilsv. 1 mg parenteralt oksykodon. Dette er kun retningsgivende, da individuell variasjon krever nøye dosetitrering.
Behandlingsvarighet og seponering: Skal ikke brukes lengre enn nødvendig. Når det ikke lenger er behov for behandling anbefales gradvis nedtrapping for å unngå abstinenssymptomer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Plasmakonsentrasjonen av oksykodon er høyere ved nedsatt lever- og nyrefunksjon (ClCR <60 ml/minutt). Anbefalt startdose bør reduseres med 50% (f.eks. total døgndose 10 mg oralt hos opioidnaive pasienter). Dosen skal titreres individuelt til adekvat smertekontroll. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke gis da erfaring mangler. Eldre: Ingen dosejustering vanligvis nødvendig, men forsiktighet skal utvises da plasmakonsentrasjonen synes å være høyere hos eldre.
Administrering: Kapsler: Tas oralt. Kan tas med eller uten mat. Samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice skal unngås. Mikstur: Skal kun inntas oralt. Kan tas med eller uten mat. Samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice skal unngås. Mikstur 10 mg/ml kan blandes i leskedrikk.

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene, alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom, cor pulmonale, alvorlig bronkialastma, forhøyet karbondioksidnivå i blodet (hyperkapni), alvorlig respirasjonshemming med hypoksi, paralytisk ileus (akutte buksmerter, forsinket tømming av tarmen), amming.

Forsiktighetsregler:

Respirasjonshemming: Den største risikoen ved overdosering er respirasjonshemming. Oksykodon hemmer karbondioksids stimulerende effekt på respirasjonssentrene, noe som kan gi respirasjonsinsuffisiens ved nedsatt lungekapasitet pga. lungesykdom eller påvirkning av andre legemidler. Gastrointestinal motilitet og kirurgi: Øker tonus i glatt muskulatur i mage-tarmkanalen og gir forstoppelse ved forsinket tarmpassasje av mat. Ved mistanke om ileus skal behandlingen straks avbrytes. Bør brukes med forsiktighet etter abdominalkirurgi, da opioider demper intestinal motilitet. Bør ikke brukes før legen har forsikret seg om at tarmfunksjonen er normal. Anbefales ikke pre- eller postoperativt de første 12-24 timene. Oppstartstidspunkt for postoperativ behandling må vurderes ut fra type og omfang av operasjon, anestesimetode, samtidig bruk av andre legemidler og pasientens tilstand. Mindre egnet ved galle- eller urinveisspasmer da økt tonus i glatt muskulatur også øker trykket i galle- og urinveier. Spesielle pasientgrupper: Forsiktighet må utvises hos eldre eller svekkede pasienter, ved sterkt nedsatt lunge-, nyre- eller leverfunksjon, hypertyreose, hypotyreose, myksødem, Addisons sykdom, toksisk psykose, prostataforstørrelse, binyrebarkinsuffisiens, alkoholisme, delirium tremens, galleveissykdommer, pankreatitt, inflammatorisk tarmsykdom, hypotensjon, hypovolemi, hodeskader (pga. fare for økt intrakranielt trykk) og hos pasienter som bruker eller har brukt MAO-hemmere de siste 2 ukene. Kan være behov for dosereduksjon. Oksykodons effekt kan være forsterket etter encefalitt. Bør ikke anvendes ved idiopatiske eller psykopatologiske smertetilstander. Kan hemme hosterefleksen. Avhengighet, toleranse og misbruk: Langvarig bruk kan gi avhengighet, og abstinenssyndrom kan oppstå ved brå seponering. Dosen bør nedtrappes gradvis for å unngå abstinenssymptomer som kan omfatte gjesping, mydriasis, lakrimasjon, rhinoré, tremor, hyperhidrose, angst, uro, kramper og søvnighet. Plutselig behandlingsavbrudd kan innen 24 timer gi rastløshet, rennende øyne og nese, svetting og urolig søvn, som forsterkes de 3 påfølgende dagene. Toleranse som krever gradvis høyere doser for å opprettholde smertekontroll, kan utvikles ved kronisk bruk. Hyperalgesi som ikke responderer på ytterligere doseøkning kan forekomme i svært sjeldne tilfeller, spesielt ved høye doser. Dosereduksjon eller bytte til annet opioid kan være nødvendig. Har misbruksprofil tilsv. andre sterke opioidagonister, og kan misbrukes av personer med latent eller åpenbar avhengighet. Bør derfor unngås ved tidligere eller nåværende alkohol-, narkotika- eller legemiddelmisbruk pga. fare for psykologisk avhengighet (misbruk). Misbruk av orale doseringsformer ved parenteral administrering kan gi alvorlige, ev. livstruende bivirkninger. Kan svekke reaksjonsevnen og gi sedasjon og derved påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A A05
Sentraldempende midler (f.eks. sedativer, hypnotika, fentiaziner, antipsykotika, anestetika, antidepressiver, muskelrelaksantia, antihistaminer, antiemetika) og andre opioider kan forsterke bivirkningene, særlig respirasjonshemming. Antikolinergika (f.eks. antipsykotika, antihistaminer, antiemetika, parkinsonmidler) kan forsterke antikolinerge bivirkninger (som forstoppelse, munntørrhet og vannlatingsforstyrrelser). MAO-hemmere interagerer med narkotiske analgetika og gir CNS-stimulering eller -hemming med hyper- eller hypotensiv krise. CYP3A4-hemmere, som makrolidantibiotika (f.eks. klaritromycin, erytromycin og telitromycin), antimykotika av azoltypen (f.eks. ketokonazol, vorikonazol, itrakonazol og posakonazol), proteasehemmere (f.eks. boceprevir, ritonavir, indinavir, nelfinavir og sakinavir), cimetidin og grapefruktjuice kan gi økt plasmakonsentrasjon av oksykodon. Reduksjon av oksykodondosen og retitrering kan være nødvendig. CYP3A4-induktorer, som rifampicin, karbamazepin, fenytoin og johannesurt, kan gi redusert plasmakonsentrasjon av oksykodon. Forsiktighet anbefales derfor, og ytterligere titrering kan være nødvendig for å oppnå smertekontroll.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Erfaring med bruk under graviditet mangler. Dyrestudier har ikke vist relevante reproduksjonstoksiske effekter. Langvarig bruk under graviditet kan gi abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet. Administrering like før fødselen kan gi respirasjonshemming hos det nyfødte barnet. Skal kun gis på streng indikasjon, og der morens behov veies opp mot risikoen for barnet. Pga. risiko for respirasjonshemming og/eller abstinenssymptomer, bør nyfødte barn av mødre som har vært behandlet under svangerskapets siste 3-4 uker overvåkes nøye. Amming: Går over i morsmelk og kan gi respirasjonshemming hos barn som ammes (konsentrasjonsforhold melk:plasma 3,4:1). Kontraindisert ved amming.
Oksykodon

Bivirkninger:

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, kvalme, oppkast. Hud: Kløe. Nevrologiske: Søvnighet, svimmelhet, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, munntørrhet, dyspepsi. Hud: Utslett, hyperhidrose. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Tremor. Psykiske: Angst, depresjon, søvnløshet, nervøsitet, endring i kognitiv ytelse (inkl. unormale tanker, forvirring). Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øvrige: Astenitilstander. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Dysfagi, flatulens, sure oppstøt, ileus. Hjerte/kar: Palpitasjoner (i forbindelse med abstinenssyndrom). Vasodilatasjon. Hud: Tørr hud. Immunsystemet: Overfølsomhet, anafylaktoide reaksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Økte leverenzymer. Luftveier: Respirasjonshemming. Nevrologiske: Amnesi, kramper, hypertoni, hypestesi, ufrivillige muskelsammentrekninger, taleforstyrrelser, synkope, parestesi, dysgeusi. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Uro, affektlabilitet, euforisk humør, hallusinasjoner, nedsatt libido, legemiddelavhengighet. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Øre: Vertigo. Øye: Redusert syn, miose. Øvrige: Frysninger, legemiddelabstinenssyndrom, sykdomsfølelse, ødem, perifert ødem, legemiddeltoleranse, tørste. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon. Hud: Urticaria. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Tannråte. Immunsystemet: Anafylaktiske responser. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré. Lever/galle: Kolestase, galleveiskolikk. Nevrologiske: Hyperalgesi. Psykiske: Aggresjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Letal dose for voksne (uten toleranseutvikling) angis til ca. 60-100 mg peroralt. Samtidig inntak av rusmidler/legemidler (eks. alkohol eller benzodiazepiner) forsterker toksisk effekt. Symptomer: Knappenålsstore pupiller (miose), respirasjonshemming, døsighet, lavt blodtrykk slapphet i skjelettmuskulaturen, bradykardi og hypotoni. Koma og død i alvorlige tilfeller. Stupor eller koma og død i alvorlige tilfeller. Behandling: Viktigst er å sikre åpne luftveier og iverksette assistert eller kontrollert ventilasjon. Oppretthold og støtt åndedrett og sirkulasjon. Om nødvendig ventrikkeltømming, medisinsk kull, laksantia. Nalokson kan gis i.v. som antidot. Dosen tilpasses alvorlighet og respons (vanligvis 0,4 mg i.v. til voksne, barn 0,01 mg/kg i.v.). Infusjonen bør fortsette i en takt som tilsvarer tidligere bolusdose samt i samsvar med pasientens respons. Nalokson har relativt kort virketid og pasienten må overvåkes nøye til spontant åndedrett er kommet i gang på en pålitelig måte. Overvåkning i ytterligere 24-48 timer anbefales ved risiko for tilbakefall av symptomer. Nalokson bør kun gis ved klinisk signifikant respirasjons- eller sirkulasjonshemming, og bør gis med forsiktighet ved kjent eller mistenkt oksykodonavhengighet. Plutselig eller fullstendig reversering av opioideffektene kan i slike tilfeller fremskynde smerter samt akutt abstinenssyndrom. Se Giftinformasjonens anbefalinger N02A A05.

Egenskaper:

Klassifisering: Opioidanalgetikum med kraftig analgetisk effekt. Virkningsmekanisme: Ren opioidagonist uten antagonistisk effekt, med morfinlignende virkning, hovedsakelig via my-opioidreseptorer. Analgetisk effekt skyldes delvis endret smerteopplevelse og delvis ved økning av smerteterskelen. Absorpsjon: Maks. plasmakonsentrasjon oppnås etter ca. 1 time. Biotilgjengelighet ca. 50%. Proteinbinding: Ca. 45%. Fordeling: Distribusjonsvolum 2,6 liter/kg. Halveringstid: Ca. 3 timer. Virketid ca. 6 timer. Plasmaclearance 0,8 ml/minutt. Metabolisme: I tarm og lever. Utskillelse: I urin, 56% som metabolitter.

Sist endret: 21.01.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

21.02.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


OxyNorm, KAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg28 stk. (blister)
009521
Blå resept
Byttegruppe
99,40 (trinnpris 68,40)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
009532
Blå resept
Byttegruppe
222,50 (trinnpris 108,30)ASPC_ICON
10 mg28 stk. (blister)
009543
Blå resept
Byttegruppe
143,40 (trinnpris 85,60)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
009554
Blå resept
Byttegruppe
374,10 (trinnpris 163,20)ASPC_ICON
20 mg28 stk. (blister)
009565
Blå resept
Byttegruppe
233,30 (trinnpris 120,20)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
009576
Blå resept
Byttegruppe
675,00 (trinnpris 273,10)ASPC_ICON

OxyNorm, MIKSTUR:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 mg/ml250 ml
009587
Blå resept
-
197,20ASPC_ICON
10 mg/ml120 ml
009598
Blå resept
-
737,20ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

addisons sykdom (primær binyrebarksvikt): Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

amnesi: Hukommelsestap. Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antimykotika (antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

distribusjonsvolum (vd, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

dysgeusi: Smaksforstyrrelse.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

encefalitt: Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

erektil dysfunksjon (impotens, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertyreose (tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hypovolemi: Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mydriasis: Utvidet pupill.

nedsatt libido: Nedsatt seksuell lyst.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

sedativ: Avslappende, beroligende.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

tannråte (karies, hull i tennene): Karies er den vanligste sykdommen i munnhulen, og kan oppstå når det er ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen. Bakteriene fordøyer sukker fra maten vår, og omdanner det til organiske syrer. Syren gir lavere pH-verdi (kalt et syreangrep), og tannens mineraler oppløses gradvis.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.