OxyContin

Mundipharma

Analgetikum ved sterke smerter.

ATC-nr.: N02A A05

   

Krever Schengen-attest

   Oksykodon forbudt iht. WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 N02A A05
Oksykodon
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av oksykodon kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av oksykodon kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at oksykodon er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 02.06.2015) er utarbeidet av Actavis.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTTABLETTER 5 mg, 10 mg, 15 mg, 20 mg, 30 mg, 40 mg, 60 mg, 80 mg og 120 mg: Hver tablett inneh.: Oksykodonhydroklorid 5 mg, resp. 10 mg, 15 mg, 20 mg, 30 mg, 40 mg, 60 mg, 80 mg og 120 mg tilsv. oksykodon 4,5 mg, resp. 9 mg, 13,5 mg, 17,9 mg, 27,0 mg, 35,9 mg, 54 mg, 72 mg og 108 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Alle styrker: Titandioksid (E 171). 5 mg: Briljantblå (E 133). 15 mg, 20 mg, 30 mg, 40 mg, 60 mg, 80 mg og 120 mg: Jernoksid (E 172). 80 mg: Indigotin (E 132).


Indikasjoner:

Langvarige sterke opioidfølsomme smerter slik som smerter ved kreft.

Dosering:

Voksne ≥18 år: Skal dosetitreres individuelt og mht. ev. tidligere smertebehandling. Vanlig startdose for opioidnaive pasienter er 10-20 mg hver 12. time, men høyere startdose kan kreves avhengig av behov for smertekontroll. Bør ikke gis oftere enn hver 12. time. Dosen kan økes én gang i døgnet til ønsket effekt er nådd eller uakseptable bivirkninger oppstår. Noen pasienter kan starte behandlingen med 5 mg for å begrense forekomsten av bivirkninger. Pasienter som allerede får opioider kan, avhengig av tidligere erfaring, starte med høyere dose. Hos pasienter som har fått oralt morfin, bør døgndosen baseres på at 10 mg oralt oksykodon tilsv. 20 mg oralt morfin. Dette er kun retningsgivende, da individuell variasjon krever nøye dosetitrering. Vær spesielt oppmerksom på behandling av opioidrelaterte bivirkninger. Behandlingen kan initieres ved å fastsette en oksykodondose som gir smertefrihet ved å bruke enten OxyContin depottabletter eller korttidsvirkende oksykodonformulering. Deretter gis samme døgndose (mg) av OxyContin depottabletter. Døgndosen fordeles og gis hver 12. time. Ved smertegjennombrudd anvendes korttidsvirkende oksykodon (OxyNorm) ved behov, men ikke oftere enn hver 6. time med 1/8 til 1/6 av total døgndose. Dosen skal justeres etter pasientens behov. Ved behov for doseøkning gis tilleggsdoser av korttidsvirkende oksykodon. Når smertefrihet igjen er oppnådd, beregnes ny døgndose (mg OxyContin + mg korttidsvirkende oksykodon) og en fortsetter med OxyContin depottabletter med denne dosen (fordelt på 2 doseringer, hver 12. timer). Etter at behandlingen er initiert bør legen regelmessig kontrollere smertelindring og andre opioideffekter, slik at dosen justeres for å oppnå mest mulig effektiv smertekontroll og for å kunne behandle bivirkninger. Behandlingsvarighet og seponering: Skal ikke brukes lengre enn nødvendig. Når det ikke lenger er behov for behandling, anbefales gradvis nedtrapping for å unngå abstinenssymptomer.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Plasmakonsentasjonen av oksykodon er høyere ved nedsatt lever- og nyrefunksjon (ClCR <60 ml/minutt). Anbefalt startdose bør reduseres med 50% (f.eks. total døgndose 10 mg hos opioidnaive pasienter). Dosen skal titreres individuelt til adekvat smertekontroll. Barn og ungdom <18 år: Bør ikke gis da erfaring mangler. Eldre: Ingen dosejustering vanligvis nødvendig, men forsiktighet skal vises da plasmakonsentrasjonen synes å være høyere hos eldre.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Samtidig inntak av grapefrukt/grapefruktjuice eller alkohol skal unngås. Skal svelges hele med et glass vann. Skal ikke deles, tygges eller knuses da dette gir rask frisetting av oksykodon, som kan gi absorpsjon av livstruende mengde. Tomme matriks (tabletter) kan sees i avføringen.

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene, alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom, cor pulmonale, alvorlig bronkialastma, forhøyet karbondioksidnivå i blodet (hyperkapni), alvorlig respirasjonshemming med hypoksi, paralytisk ileus (akutte buksmerter, forsinket tømming av tarmen), amming.

Forsiktighetsregler:

Respirasjonshemming: Den største risikoen ved overdosering er respirasjonshemming. Oksykodon hemmer karbondioksids stimulerende effekt på respirasjonssentrene, noe som kan gi respirasjonsinsuffisiens ved nedsatt lungekapasitet pga. lungesykdom eller påvirkning av andre legemidler. 60 mg, 80 mg og 120 mg depottabletter skal ikke gis til opioidnaive pasienter, pga. risiko for livstruende respirasjonshemming. Gastrointestinal motilitet og kirurgi: Øker tonus i glatt muskulatur i mage-tarmkanalen og gir forstoppelse ved forsinket tarmpassasje av mat. Ved mistanke om ileus skal behandlingen straks avbrytes. Bør brukes med forsiktighet etter abdominalkirurgi, da opioider demper intestinal motilitet. Bør ikke brukes før legen har forsikret seg om at tarmfunksjonen er normal. Anbefales ikke pre- eller postoperativt de første 12-24 timene. Oppstartstidspunkt for postoperativ behandling må vurderes ut fra type og omfang av operasjon, anestesimetode, samtidig bruk av andre legemidler og pasientens tilstand. Mindre egnet ved galle- eller urinveisspasmer, da økt tonus i glatt muskulatur også øker trykket i galle- og urinveier. Spesielle pasientgrupper: Forsiktighet må utvises hos eldre eller svekkede pasienter, ved sterkt nedsatt lunge-, nyre- eller leverfunksjon, hyper- og hypotyreose, myksødem, Addisons sykdom, toksisk psykose, prostataforstørrelse, binyrebarkinsuffisiens, alkoholisme, delirium tremens, galleveissykdommer, pankreatitt, inflammatorisk tarmsykdom, hypotensjon, hypovolemi, hodeskader (pga. fare for økt intrakranielt trykk) og hos pasienter som bruker eller har brukt MAO-hemmere de siste 2 ukene. Kan være behov for dosereduksjon. Oksykodons effekt kan være forsterket etter encefalitt. Bør ikke anvendes ved idiopatiske eller psykopatologiske smertetilstander. Kan hemme hosterefleksen. Avhengighet, toleranse og misbruk: Langvarig bruk kan gi avhengighet, og abstinenssyndrom kan oppstå ved brå seponering. Dosen bør nedtrappes gradvis for å unngå abstinenssymptomer, som kan omfatte gjesping, mydriasis, lakrimasjon, rhinoré, tremor, hyperhidrose, angst, uro, kramper og søvnighet. Plutselig behandlingsavbrudd kan innen 24 timer gi rastløshet, rennende øyne og nese, svetting og urolig søvn, som forsterkes de 3 påfølgende dagene. Toleranse som krever gradvis høyere doser for å opprettholde smertekontroll, kan utvikles ved kronisk bruk. Hyperalgesi som ikke responderer på ytterligere doseøkning kan forekomme i svært sjeldne tilfeller, spesielt ved høye doser. Dosereduksjon eller bytte til annet opioid kan være nødvendig. Har misbruksprofil tilsv. andre sterke opioidagonister, og kan misbrukes av personer med latent eller åpenbar avhengighet. Bør derfor unngås ved tidligere eller nåværende alkohol-, narkotika- eller legemiddelmisbruk, pga. fare for psykologisk avhengighet (misbruk). Misbruk av orale doseringsformer ved parenteral administrering kan gi alvorlige, ev. livstruende bivirkninger. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjelden, arvelig galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Kan svekke reaksjonsevnen og gi sedasjon, og derved påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A A05
Sentraldempende midler (f.eks. sedativer, hypnotika, fentiaziner, antipsykotika, anestetika, antidepressiver, muskelrelaksantia, antihistaminer, antiemetika) og andre opioider kan forsterke bivirkningene, særlig respirasjonshemming. Alkohol kan forsterke effekten, og samtidig bruk skal unngås. Antikolinergika (f.eks. antipsykotika, antihistaminer, antiemetika, parkinsonmidler) kan forsterke antikolinerge bivirkninger (som forstoppelse, munntørrhet og vannlatingsforstyrrelser). MAO-hemmere interagerer med narkotiske analgetika og gir CNS-stimulering eller -hemming med hyper- eller hypotensiv krise. CYP 3A4-hemmere, som makrolidantibiotika (f.eks. klaritromycin, erytromycin og telitromycin), antimykotika av azoltypen (f.eks. ketokonazol, vorikonazol, itrakonazol og posakonazol), proteasehemmere (f.eks. boceprevir, ritonavir, indinavir, nelfinavir og sakinavir), cimetidin og grapefruktjuice kan gi økt plasmakonsentrasjon av oksykodon. Reduksjon av oksykodondosen og retitrering kan være nødvendig. CYP 3A4-induktorer, som rifampicin, karbamazepin, fenytoin og johannesurt, kan gi redusert plasmakonsentrasjon av oksykodon. Forsiktighet anbefales derfor, og ytterligere titrering kan være nødvendig for å oppnå smertekontroll. Klinisk relevante endringer i INR i begge retninger er sett ved samtidig bruk av kumarinantikoagulantia.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Erfaring med bruk under graviditet mangler. Dyrestudier har ikke vist relevante reproduksjonstoksiske effekter. Langvarig bruk under graviditet kan gi abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet. Administrering like før fødselen kan gi respirasjonshemming hos det nyfødte barnet. Skal kun gis på streng indikasjon, og der morens behov veies opp mot risikoen for barnet. Pga. risiko for respirasjonshemming og/eller abstinenssymptomer, bør nyfødte barn av mødre som har vært behandlet under svangerskapets siste 3-4 uker, overvåkes nøye. Amming: Går over i morsmelk og kan gi respirasjonshemming hos barn som ammes (konsentrasjonsforhold melk:plasma 3,4:1). Kontraindisert ved amming.
Oksykodon

Bivirkninger:

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, kvalme, oppkast. Hud: Kløe. Nevrologiske: Søvnighet, svimmelhet, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, munntørrhet, dyspepsi. Hud: Utslett, hyperhidrose. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Tremor. Psykiske: Angst, depresjon, søvnløshet, nervøsitet, endring i kognitiv ytelse (inkl. unormale tanker, forvirring). Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øvrige: Astenitilstander. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Dysfagi, flatulens, sure oppstøt, ileus. Hjerte/kar: Palpitasjoner (i forbindelse med abstinenssyndrom). Vasodilatasjon. Hud: Tørr hud. Immunsystemet: Overfølsomhet, anafylaktoide reaksjoner. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Lever/galle: Økte leverenzymer. Luftveier: Respirasjonshemming. Nevrologiske: Amnesi, kramper, hypertoni, hypestesi, ufrivillige muskelsammentrekninger, taleforstyrrelser, synkope, parestesi, dysgeusi. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Uro, affektlabilitet, euforisk humør, hallusinasjoner, nedsatt libido, legemiddelavhengighet. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Øre: Vertigo. Øye: Redusert syn, miose. Øvrige: Frysninger, legemiddelabstinenssyndrom, sykdomsfølelse, ødem, perifert ødem, legemiddeltoleranse, tørste. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hypotensjon, ortostatisk hypotensjon. Hud: Urticaria. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Gastrointestinale: Tannråte. Immunsystemet: Anafylaktiske responser. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré. Lever/galle: Kolestase, galleveiskolikk. Nevrologiske: Hyperalgesi. Psykiske: Aggresjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Letal dose for voksne (uten toleranseutvikling) angis til ca. 60-100 mg peroralt. Samtidig inntak av rusmidler/legemidler (eks. alkohol eller benzodiazepiner) forsterker toksisk effekt. Symptomer: Knappenålsstore pupiller (miose), respirasjonshemming, døsighet, lavt blodtrykk, slapphet i skjelettmuskulaturen, bradykardi og hypotoni. Stupor eller koma og død i alvorlige tilfeller. Behandling: Viktigst er å sikre åpne luftveier og iverksette assistert eller kontrollert ventilasjon. Oppretthold og støtt åndedrett og sirkulasjon. Om nødvendig ventrikkeltømming, medisinsk kull, laksantia. Nalokson kan gis i.v. som antidot. Dosen tilpasses alvorlighet og respons (vanligvis 0,4 mg i.v. til voksne, barn 0,01 mg/kg i.v.). Infusjonen bør fortsette i en takt som tilsvarer tidligere bolusdose samt i samsvar med pasientens respons. Nalokson har relativt kort virketid og pasienten må overvåkes nøye til spontant åndedrett er kommet i gang på pålitelig måte. Overvåkning i ytterligere 24-48 timer anbefales ved risiko for tilbakefall av symptomer. Depottabletter frisetter oksykodon i opptil 12 timer etter administrering, og styring av oksykodonoverdosering må tilpasses. Ventrikkeltømming kan være nødvendig, spesielt etter inntak av depotpreparat. Nalokson bør kun gis ved klinisk signifikant respirasjons- eller sirkulasjonshemming, og bør gis med forsiktighet ved kjent eller mistenkt oksykodonavhengighet. Plutselig eller fullstendig reversering av opioideffektene kan i slike tilfeller fremskynde smerter samt akutt abstinenssyndrom. Se Giftinformasjonens anbefalinger N02A A05.

Egenskaper:

Klassifisering: Opioidanalgetikum med kraftig analgetisk effekt. Virkningsmekanisme: Ren opioidagonist uten antagonistisk effekt, med morfinlignende virkning, hovedsakelig via my-opioidreseptorer. Analgetisk effekt skyldes delvis endret smerteopplevelse og delvis ved økning av smerteterskelen. Absorpsjon: Langsom, pga. langsom frisetting fra depottablettene. Biotilgjengelighet ca. 50%. Proteinbinding: Ca. 45%. Fordeling: Distribusjonsvolum 2,6 liter/kg. Halveringstid: Ca. 4,5 timer. Maks. analgetisk effekt etter 3 timer, virketid ca. 12 timer. Plasmaclearance 0,8 ml/minutt. Metabolisme: I tarm og lever. Utskillelse: I urin, 56% som metabolitter.

Sist endret: 19.11.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

21.02.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


OxyContin, DEPOTTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg28 stk. (blister)
013346
Blå resept
Byttegruppe
94,00 (trinnpris 82,30)ASPC_ICON
10 mg28 stk. (blister)
005604
Blå resept
Byttegruppe
123,20 (trinnpris 90,10)ASPC_ICON
50 stk. (boks)
005731
Blå resept
Byttegruppe
164,70 (trinnpris 112,20)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
005773
Blå resept
Byttegruppe
274,90 (trinnpris 185,20)ASPC_ICON
15 mg28 stk. (blister)
128596
Blå resept
Byttegruppe
159,70 (trinnpris 82,60)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
398860
Blå resept
Byttegruppe
383,80 (trinnpris 164,20)ASPC_ICON
20 mg28 stk. (blister)
005706
Blå resept
Byttegruppe
189,30 (trinnpris 130,30)ASPC_ICON
50 stk. (boks)
005739
Blå resept
Byttegruppe
251,80 (trinnpris 178,40)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
005798
Blå resept
Byttegruppe
439,90 (trinnpris 316,20)ASPC_ICON
30 mg28 stk. (blister)
128607
Blå resept
Byttegruppe
259,00 (trinnpris 111,80)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
483406
Blå resept
Byttegruppe
628,00 (trinnpris 266,20)ASPC_ICON
40 mg28 stk. (blister)
005715
Blå resept
Byttegruppe
266,20 (trinnpris 184,30)ASPC_ICON
50 stk. (boks)
005750
Blå resept
Byttegruppe
430,80 (trinnpris 282,70)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
005842
Blå resept
Byttegruppe
785,00 (trinnpris 511,60)ASPC_ICON
60 mg28 stk. (blister)
128618
Blå resept
Byttegruppe
371,40 (trinnpris 162,20)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
373947
Blå resept
Byttegruppe
1145,30 (trinnpris 437,00)ASPC_ICON
80 mg28 stk. (blister)
006729
Blå resept
Byttegruppe
465,10 (trinnpris 291,90)ASPC_ICON
50 stk. (boks)
006741
Blå resept
Byttegruppe
781,90 (trinnpris 467,80)ASPC_ICON
98 stk. (blister)
006772
Blå resept
Byttegruppe
1473,10 (trinnpris 871,50)ASPC_ICON
120 mg28 stk. (blister)
128630
Blå resept
-
666,70ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

addisons sykdom (primær binyrebarksvikt): Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

amnesi: Hukommelsestap. Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antimykotika (antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

distribusjonsvolum (vd, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

dysgeusi: Smaksforstyrrelse.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

encefalitt: Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

erektil dysfunksjon (impotens, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hypovolemi: Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mydriasis: Utvidet pupill.

nedsatt libido: Nedsatt seksuell lyst.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

sedativ: Avslappende, beroligende.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

tannråte (karies, hull i tennene): Karies er den vanligste sykdommen i munnhulen, og kan oppstå når det er ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen. Bakteriene fordøyer sukker fra maten vår, og omdanner det til organiske syrer. Syren gir lavere pH-verdi (kalt et syreangrep), og tannens mineraler oppløses gradvis.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.