Ovaleap

Teva

Humant follikkelstimulerende hormon.

ATC-nr.: G03G A05

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 G03G A05
Follitropin alfa
 
Miljørisko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 16.01.2015) er utarbeidet av Finox Biotech.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 300 IE/0,5 ml, 450 IE/0,75 ml og 900 IE/1,5 ml: Hver sylinderampulle inneh.: Follitropin alfa (r-hFSH) 300 IE (tilsv. 22 μg), resp. 450 IE (tilsv. 33 μg) og 900 IE (tilsv. 66 μg), natriumdihydrogenfosfatdihydrat, natriumhydroksid, mannitol, metionin, polysorbat 20, benzylalkohol, benzalkoniumklorid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner:

Voksne kvinner: Anovulasjon (inkl. polycystisk ovariesyndrom, PCOS) hos kvinner som ikke har respondert på behandling med klomifensitrat. Stimulering av multippel follikkelutvikling hos kvinner som gjennomgår superovulasjon i forbindelse med assisterte fertilitetsteknikker som f.eks. in vitro-fertilisering (IVF), gamet-intra-fallopisk transfer eller zygot-intrafallopisk transfer. Follitropin alfa i kombinasjon med et luteiniserende hormon (LH) er anbefalt for stimulering av follikulær utvikling hos kvinner med alvorlig LH- og FSH-mangel. I kliniske studier er disse pasientene definert ved et endogent serumnivå LH <1,2 IE/liter. Voksne menn: Follitropin alfa kan gis sammen med humant koriongonadotropin (hCG) ved stimulering av spermatogenese hos menn som har medfødt eller ervervet hypogonadisme.

Dosering:

Behandling med follitropin alfa bør utføres av spesialist med erfaring i behandling av fertilitetsproblemer. Doseringsanbefalinger for follitropin alfa tilsvarer de som brukes for urinderivert-FSH. Daglig dosering, behandlingsregimer og overvåkning bør være tilsvarende det som gjelder for preparater som inneholder urinderivert-FSH. Det anbefales at doseringen nedenfor følges. Det trengs i gjennomsnitt lavere kumulativ dose og kortere behandlingsvarighet med follitropin alfa enn med urinderivert-FSH. Det gis derfor lavere totaldose follitropin alfa enn det som er vanlig for urinderivert-FSH, for å optimalisere follikulær utvikling og redusere risikoen for uønsket ovarial hyperstimulering. Tilsvarende doser av monodose- og multidose-formuleringen av follitropin alfa er bioekvivalente.
Kvinner med anovulasjon (inkl. polycystisk ovarialsyndrom (PCOS)): Hensikten er å utvikle 1 moden Graafs follikkel hvorfra en oocytt kan frigjøres etter administrering av hCG. Follitropin alfa kan gis som kur med daglige injeksjoner. Hos menstruerende pasienter skal behandling påbegynnes innen de første 7 dagene av menstruasjonssyklus. Behandling må tilpasses individuell respons. Responsen følges ved å måle follikkelstørrelse med ultralyd og/eller serumøstrogen. Vanlig behandlingsregime begynner med 75-150 IE FSH daglig og økes om nødvendig, fortrinnsvis med 37,5 IE eller 75 IE med 7 eller helst 14 dagers mellomrom for å oppnå tilfredsstillende, men ikke for sterk respons. Maks. daglig dose overstiger vanligvis ikke 225 IE FSH. Dersom pasienten ikke responderer etter 4 ukers behandling bør behandlingssyklusen avbrytes og pasienten bør gjennomgå ytterligere evaluering, før ny behandling påbegynnes med høyere startdose enn i den avbrutte syklusen. Ved oppnådd optimal reaksjon bør 1 enkel injeksjon på 250 µg rekombinant humant koriongonadotropin alfa (r-hCG) eller 5000-10 000 IE hCG gis 24-48 timer etter siste follitropin alfa-injeksjon. Pasienten anbefales å ha samleie samme dag og dagen etter administrering av hCG. Alternativt kan intrauterin inseminering (IUI) utføres. Ved for sterk reaksjon bør behandlingen avsluttes og hCG skal ikke gis. Behandling gjenopptas i neste syklus med lavere dosering enn i syklusen før.
Kvinner som gjennomgår ovarialstimulering for multippel follikkelutvikling før in vitro-fertilisering (IVF) eller andre teknikker for assistert befruktning: Vanlig behandlingsregime for superovulering omfatter 150-225 IE follitropin alfa daglig fra dag 2 eller 3 i menstruasjonssyklus. Behandlingen pågår inntil tilstrekkelig follikulær utvikling er oppnådd (etter vurdering av serumøstrogen og/eller ultralydundersøkelse). Dosen justeres etter respons, men vanligvis ikke til >450 IE daglig. Tilstrekkelig follikulær utvikling oppnås i gjennomsnitt ved 10. behandlingsdag (5-20 dager). For å utløse endelig follikkelmodning gis 1 enkel injeksjon på 250 µg rekombinant humant koriongonadotropin alfa (r-hCG) eller 5000-10 000 IE hCG 24-48 timer etter siste follitropin alfa-injeksjon. Nedregulering med GnRH-agonist eller -antagonist benyttes ofte for å hemme endogen LH-stigning og for å kontrollere toniske LH-nivåer. Ved vanlig behandlingsregime begynner behandlingen med follitropin alfa ca. 2 uker etter påbegynt agonistbehandling, og begge fortsetter til tilstrekkelig follikulær utvikling er oppnådd. En kan f.eks. tilføre 150-225 IE follitropin alfa i de første 7 dagene etter 2 ukers behandling med agonist. Dosen justeres deretter etter ovarienes respons. Samlet erfaring med IVF viser generelt at antall vellykkede behandlinger er likt gjennom de 4 første forsøkene, for deretter å avta gradvis.
Kvinner med anovulasjon pga. alvorlig LH- og FSH-mangel: Hos kvinner som mangler LH og FSH (hypogonadotrop hypogonadisme), er hensikten med follitropin alfa-behandling å utvikle 1 moden Graafs follikkel i kombinasjon med LH. Oocytten frigjøres deretter fra follikkelen etter administrering av hCG. Follitropin alfa bør gis som kur med daglige injeksjoner sammen med lutropin alfa. Disse pasientene er amenoreiske og har lav endogen østrogensekresjon, og behandlingen kan påbegynnes når som helst. Behandlingen bør tilpasses individuell respons, ved å måle follikkelstørrelse med ultralyd og serumøstrogen. Anbefalt behandlingsregime innledes med 75 IE lutropin alfa daglig sammen med 75-150 IE FSH. Dersom FSH-dosen må økes, bør dosetilpasning skje i 7-14 dagers intervaller. Doseøkning bør være 37,5-75 IE. Stimuleringstiden i en enkelt syklus kan forlenges til opptil 5 uker. Ved oppnådd optimal reaksjon, bør 1 enkel injeksjon på 250 µg rekombinant humant koriongonadotropin alfa (r-hCG) eller 5000-10 000 IE hCG gis 24-48 timer etter siste follitropin alfa- og lutropin alfa-injeksjon. Pasienten anbefales å ha samleie samme dag og dagen etter administrering av hCG. Alternativt kan intrauterin inseminering (IUI) utføres. Lutealfasestøtte kan være aktuelt, ettersom mangel på substanser med luteotrop aktivitet (LH/hCG) etter ovulasjon kan føre til prematur corpeus luteum-svikt. Ved for sterk reaksjon, bør behandlingen avsluttes og hCG holdes tilbake (se Forsiktighetsregler). Behandlingen gjenopptas i neste syklus med lavere dosering.
Menn med hypogonadotrop hypogonadisme: Follitropin alfa bør gis i en dosering på 150 IE 3 ganger pr. uke samtidig med hCG, i minst 4 måneder. Dersom pasienten ikke har respondert etter denne behandlingstiden, kan kombinasjonsbehandlingen fortsette. Klinisk erfaring viser at behandling i minst 18 måneder kan være nødvendig for å oppnå spermatogenese.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Sikkerhet, effekt og farmakokinetikk er ikke fastslått. Barn og ungdom: Bruk er ikke relevant. Eldre: Bruk er ikke relevant. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Administrering: Skal administreres s.c. Den 1. injeksjonen bør gis under nøye medisinsk overvåkning. Selvadministrering bør bare foretas av pasienter som er godt motivert, tilstrekkelig opplært og som har tilgang til faglig ekspertise. Da sylinderampullen skal brukes til flere injeksjoner, må pasienten gis tydelige instruksjoner for å unngå feilaktig bruk. Ovaleap sylinderampulle er laget for bruk kun med Ovaleap Pen. Bruksanvisningen til pennen må følges nøye.

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tumor i hypothalamus eller hypofysen. Kvinner: Ovarieforstørrelse eller cyste som ikke skyldes PCOS. Gynekologisk blødning av ukjent etiologi. Ovarial-, livmor- eller brystkreft. Når effektiv respons ikke kan oppnås, som ved: Kvinner: Primær ovarialsvikt. Misdannelser i kjønnsorganene som er uforenlig med graviditet. Fibromyomer i uterus som er uforenlig med graviditet. Menn: Primær testikulær insuffisiens.

Forsiktighetsregler:

Potent gonadotropt middel som kan gi milde til alvorlige bivirkninger. Må bare brukes av lege med lang erfaring i behandling av fertilitetsproblemer. Gonadotropinbehandling krever en viss tidsforpliktelse av lege og andre fagfolk, samt tilgjengelighet av aktuelt monitoreringsutstyr. Regelmessig kontroll av ovarialrespons med ultralyd, enten alene eller med samtidig måling av serumøstradiolnivåer, er påkrevd for effektiv bruk. Det kan være en viss forskjell i behandlingsrespons på FSH mellom pasienter, med dårlig respons hos noen. Lavest effektiv dose bør benyttes hos både menn og kvinner. Porfyri: Pasienter med porfyri eller med porfyri i familien, skal kontrolleres nøye under behandling. Dersom porfyri oppstår eller forverres kan seponering være nødvendig. Behandling av kvinner: Før behandlingsoppstart bør parets infertilitet bedømmes og mulige kontraindikasjoner mot graviditet vurderes. Pasienten bør særlig vurderes mht. hypotyreoidisme, adrenokortikal svikt, hyperprolaktinemi og egnet behandling bør gis. Pasienter som gjennomgår stimulering av follikkelvekst, enten ved behandling for infertilitet pga. anovulasjon eller ved assistert befruktning, kan oppleve ovarieforstørrelse eller hyperstimulering. Forekomst av slike tilfeller reduseres ved å følge anbefalt behandling og ved nøye monitorering. Riktig fortolkning av tegn på follikkelutvikling og modning krever oppfølging av spesialist med erfaring i fortolkning av disse prøvene. Økt ovariell sensitivitet er sett i kliniske studier når follitropin alfa administreres med lutropin alfa. Dersom daglig FSH-dose skal økes, bør dosetilpasning skje med 7-14 dagers intervaller og med doseøkning på 37,5-75 IE. Direkte sammenligning av follitropin alfa/LH mot humant menopausalt gonadotropin (hMG) er ikke utført. Sammenligning av historiske data kan tyde på at ovulasjonsraten som oppnås med follitropin alfa/LH er lik den som oppnås med hMG. Ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS): Er en medisinsk komplikasjon som må skilles fra ukomplisert ovarieforstørrelse. OHSS kan manifesteres med økende alvorlighetsgrader, og omfatter uttalt ovarieforstørrelse, høye serumkonsentrasjoner av gonadale steroider og økt vaskulær permeabilitet som kan gi væskeansamling i peritonealhulen, pleurahulen og perikard (sjelden). Symptomer ved alvorlige tilfeller av OHSS: Abdominalsmerte, abdominal distensjon, alvorlig ovarieforstørrelse, vektøkning, dyspné, oliguri og gastrointestinale symptomer, bl.a. kvalme, oppkast og diaré. Klinisk undersøkelse kan vise hypovolemi, hemokonsentrasjon, elektrolyttforstyrrelser, ascites, hemoperitoneum, pleuravæske, hydrothorax eller akutt åndenød. Svært sjelden er forverring av alvorlige tilfeller av OHSS med ovarievridning eller tromboemboliske komplikasjoner som lungeemboli, iskemisk slag eller myokardinfarkt. Uavhengige risikofaktorer for utvikling av OHSS inkl. polycystisk ovarialsyndrom, høyt absolutt eller raskt stigende serumøstradiolnivåer (f.eks. >900 pg/ml eller >3300 pmol/liter i anovulasjon, >3000 pg/ml eller >11 000 pmol/liter ved assistert befruktningsteknologi) og et stort antall utviklende follikler (f.eks. >3 follikler på ≥14 mm i diameter ved anovulasjon, ≥20 follikler på ≥12 mm i diameter ved assistert befruktning). Bruk av anbefalt follitropin alfadose og administreringsregime kan minimere risikoen for ovarial hyperstimulering. Overvåkning av stimulisykluser ved bruk av ultralyd i tillegg til østradiolmålinger anbefales for tidlig identifisering av risikofaktorer. hCG kan spille en nøkkelrolle ved utløsning av OHSS og syndromet kan være mer alvorlig og langvarig hvis graviditet forekommer. Ved tegn på ovarial hyperstimulering, som f.eks. >5500 pg/ml eller >20 200 pmol/liter og/eller ≥40 follikler totalt, anbefales det at hCG holdes tilbake og pasienten rådes til å avstå fra samleie eller bruke mekanisk prevensjonsmiddel i minst 4 dager. OHSS kan utvikles raskt (innen 24 timer til flere dager) til å bli en alvorlig medisinsk tilstand. OHSS sees oftest etter at hormonbehandlingen seponeres og når maks. etter ca. 7-10 dager. Pasienten bør derfor følges opp i minst 2 uker etter hCG-administrering. Ved assistert befruktning kan aspirasjon av alle follikler før ovulasjon redusere forekomst av hyperstimulering. Mild eller moderat OHSS forsvinner som regel spontant. Ved alvorlig OHSS bør gonadotropinbehandlingen avbrytes, pasienten legges inn på sykehus og egnet behandling påbegynnes. Syndromet forekommer oftere hos pasienter med PCOS og går som regel tilbake uten behandling. Multippel graviditet: Multippel graviditet, særlig med høyt antall, innebærer økt risiko for maternelle og perinatale komplikasjoner. Sammenlignet med naturlig befruktning øker hyppigheten av multippel graviditet og flerlingefødsler hos pasienter som gjennomgår ovulasjonsinduksjon med follitropin alfa. De fleste av disse er tvillinger. For å redusere risikoen for multippel graviditet anbefales nøye kontroll av ovarialrespons. Ved assistert befruktning er risikoen for multippel graviditet relatert til antall embryo som blir tilbakeført, embryoenes kvalitet og pasientens alder. Før behandlingsstart bør pasienten opplyses om risikoen for flerlingfødsel. Spontanabort: Forekomsten av spontanabort er større hos pasienter som gjennomgår stimulering av follikkelutvikling for ovulasjonsinduksjon eller assistert befruktning. Ektopisk graviditet: Kvinner med sykdom i egglederne i anamnesen har risiko for ektopisk graviditet, enten graviditeten skyldes spontan eller assistert befruktning. Forekomst av ektopisk graviditet etter assistert befruktning er rapportert som høyere enn ellers i befolkningen. Neoplasmer i reproduksjonssystemet: Ovarialcancer og andre neoplasmer i reproduksjonssystemet er rapportert, både benigne og maligne, hos kvinner som har gjennomgått multiple regimer for infertilitetsbehandling. Det er ikke klarlagt om behandling med gonadotropiner øker risiko for slike tumorer hos infertile kvinner. Medfødte misdannelser: Forekomsten av medfødte misdannelser kan være noe høyere etter assistert befruktning enn etter spontane graviditeter. Dette antar man kan komme av forskjeller i parenterale karakteristika (f.eks. maternell alder, sædcellekarakteristika) og flerlingesvangerskap. Tromboembolisme: Hos kvinner med nylig eller pågående tromboembolisk sykdom eller kvinner som har en forhøyet risiko for tromboembolisme, kan behandling med gonadotropiner ytterligere øke risikoen for forverring eller forekomst av slike hendelser. Hos disse kvinnene må fordel med gonadotropinbehandling veies opp mot risikoen. Det skal også poengteres at graviditet i seg selv, i tillegg til OHSS, også øker risko for tromboembolisme. Behandling hos menn: Forhøyede endogene FSH-nivåer er tegn på primær testikulær svikt. Slike pasienter responderer ikke på follitropin alfa/hCG-behandling. Follitropin alfa skal ikke brukes når effektiv respons ikke kan oppnås. Sædanalyse anbefales 4-6 måneder etter behandlingsstart for å hjelpe med å vurdere responsen. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg)/dose, dvs. tilnærmet natriumfritt.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G03G A05
Samtidig bruk av andre ovulasjonsstimulerende midler (f.eks. hCG, klomifensitrat) kan forsterke follikkelresponsen. Samtidig bruk av GnRH-agonist eller -antagonist for å fremkalle desensitivisering i hypofysen kan derimot øke doseringsbehovet av follitropin alfa for å oppnå tilfredsstillende ovarialrespons.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Ikke indisert for bruk under graviditet. Ingen teratogen effekt er sett i dyrestudier. I tilfelle eksponering under graviditet er det ikke tilstrekkelig med data til å ekskludere en teratogen effekt. Amming: Ikke indisert ved amming. Fertilitet: Indisert for bruk ved infertilitet.
Follitropin

Bivirkninger:

Behandling hos kvinner: Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Kjønnsorganer/bryst: Ovarialcyster. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet (f.eks. smerte, erytem, hematom, hevelse og/eller irritasjon). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerte, abdominal distensjon, abdominalt ubehag, kvalme, oppkast, diaré. Kjønnsorganer/bryst: Mildt til moderat OHSS (inkl. tilknyttet symptomatologi). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Kjønnsorganer/bryst: Alvorlig OHSS (inkl. tilknyttet symptomatologi). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Kjønnsorganer/bryst: Komplikasjoner av alvorlig OHSS. Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet: Milde til alvorlige allergiske reaksjoner inkl. anafylaktiske reaksjoner og sjokk. Hjerte/kar: Tromboembolisme, vanligvis knyttet til alvorlig OHSS. Luftveier: Forverring av astma. Behandling hos menn: Svært vanlige (≥1/10): Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet (f.eks. smerte, erytem, hematom, hevelse og/eller irritasjon). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hud: Akne. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti, varikocele. Undersøkelser: Vektøkning. Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet: Milde til alvorlige reaksjoner inkl. anafylaktiske reaksjoner og sjokk. Luftveier: Forverring av astma.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Effekt av overdosering er ukjent, men det er mulighet for at OHSS kan forekomme.

Egenskaper:

Klassifisering: Follitropin alfa (r-hFSH) produsert i ovarieceller fra kinesiske hamstre ved rekombinant DNA-teknologi. Virkningsmekanisme: Hovedeffekten av FSH er utviklingen av Graafs follikler samt stimulering av steroidgenesen. Absorpsjon: Biotilgjengelighet ved s.c. injeksjon ca. 70%. Fordeling: VdSS: 10 liter. Halveringstid: Etter i.v. injeksjon ca. 24 timer. Utskillelse: Total clearance 0,6 liter/time.

Oppbevaring og holdbarhet:

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Før åpning: Preparatet kan, innen holdbarhetsdatoen, fjernes fra kjøleskapet og oppbevares ved høyst 25°C i maks. 3 måneder uten å kjøles ned igjen. Preparatet må kastes dersom det ikke er brukt innen 3 måneder. Etter åpning/anbrudd: Kan oppbevares ved høyst 25°C i maks. 28 dager. 1. bruksdag skal skrives i pasientdagboken.

Sist endret: 27.02.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

07/2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Ovaleap, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
300 IE/0,5 ml1 stk. (sylinderamp. + 10 kanyler)
103790
-
-
1019,90CSPC_ICON
450 IE/0,75 ml1 stk. (sylinderamp. + 10 kanyler)
105236
-
-
1464,40CSPC_ICON
900 IE/1,5 ml1 stk. (sylinderamp. + 20 kanyler)
167499
-
-
2694,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anovulasjon (manglende eggløsning, uteblitt eggløsning): Vanlig årsak til infertilitet. Ved manglende eggløsning kan hormonbehandling fremme eggløsning og øke sjansen for befruktning.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

assistert befruktning: Befruktning av et egg utenfor kroppen (in vitro-fertilisering) eller ved inseminasjon (innføring av sæd i en kvinne på annen måte en ved samleie).

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttforstyrrelser: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

erytem: Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

follikkelstimulerende hormon (fsh): Hypofysehormon som stimulerer til dannelse av kjønns- og støtteceller i eggstokker og støtteceller i testikler.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gnrh: (GnRH: Gonadotropin Releasing Hormone) Et hormon som stimulerer til utskillelse av to hormoner, FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). FSH og LH stimulerer gonadene, det vil si testikler og eggstokker.

gonadotropin: Gonadotropiner er hormoner som påvirker kjønnskjertlenes funksjon. Kjønnskjertlene er eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn. Disse hormonene stimulerer blant annet sædproduksjon hos menn, og eggdannelsen hos kvinner.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hcg (koriongonadotropin): (hCG: human ChorionGonadotropin). Et hormon som ved graviditet lages av cellene som utgjør forstadiene til morkaken. Hormonet kan måles relativt tidlig, og slik måling brukes derfor i graviditetstester.

hematom (blåmerker, bloduttredelser): Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypovolemi: Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

in vitro-fertilisering (ivf, prøverørsbefruktning): Befruktning utenfor kroppen. Modne egg hentes ut av eggstokkene, befruktes på laboratoriet, og tilbakeføres til livmoren etter noen få dager.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lh (luteiniserende hormon): Hormon som utskilles av hypofysen og regulerer dannelsen av kjønnshormoner i testiklene og eggstokkene. Hormonet setter blant annet i gang eggløsningen.

lungeemboli (blodpropp i lungene): Den vanligste årsaken til blodpropp i lungene er en blodpropp i de dype venene i bena. Lungeblodpropper oppstår ved at hele blodproppen, eller en del av den, blir ført med blodstrømmen opp til lungekretsløpet hvor den setter seg fast.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

oliguri: Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde &lt;500 ml/døgn.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.