Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Norvir

AbbVie (AbbVie AS)


Antiviralt middel, proteasehemmer.

J05A E03 (Ritonavir)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg: Hver tablett inneh.: Ritonavir 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av hiv-1-infeksjon hos voksne og barn ≥2 år, i kombinasjon med andre antiretrovirale midler.
Norsk legemiddelhåndbok: Hiv‑infeksjon og aids
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Humant immunsviktvirus (hiv)

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Bør forskrives av lege med erfaring fra behandling av hiv-infeksjon.
Ritonavir gitt som farmakokinetisk forsterker
Når ritonavir brukes med andre proteasehemmere, henvises det til preparatomtalen for den respektive proteasehemmeren. Voksne: Amprenavir 600 mg 2 ganger daglig sammen med ritonavir 100 mg 2 ganger daglig, atazanavir 300 mg 1 gang daglig sammen med ritonavir 100 mg 1 gang daglig, fosamprenavir 700 mg 2 ganger daglig sammen med ritonavir 100 mg 2 ganger daglig, lopinavir som kombinasjonspreparat med ritonavir (lopinavir​/​ritonavir) 400 mg/100 mg eller 800 mg/200 mg, sakinavir 1000 mg 2 ganger daglig sammen med ritonavir 100 mg 2 ganger daglig hos pasienter tidligere behandlet med antiretrovirale midler. Hos antiretroviralt naive pasienter startes behandlingen med sakinavir 500 mg 2 ganger daglig sammen med ritonavir 100 mg 2 ganger daglig i de første 7 dagene, deretter sakinavir 1000 mg 2 ganger daglig sammen med ritonavir 100 mg 2 ganger daglig. Tipranavir 500 mg 2 ganger daglig sammen med ritonavir 200 mg 2 ganger daglig (bør ikke brukes hos behandlingsnaive pasienter), darunavir 600 mg 2 ganger daglig sammen med ritonavir 100 mg 2 ganger daglig hos pasienter tidligere behandlet med antiretrovirale midler. Darunavir 800 mg 1 gang daglig sammen med ritonavir 100 mg 1 gang daglig kan brukes hos noen pasienter tidligere behandlet med antiretrovirale midler. Det henvises til preparatomtalen (SPC) for darunavir for ytterligere informasjon vedrørende dosering 1 gang daglig hos pasienter tidligere behandlet med antiretrovirale midler. Darunavir 800 mg 1 gang daglig sammen med ritonavir 100 mg 1 gang daglig hos antiretroviralt naive pasienter. Barn ≥2 år: Anbefalt. For ytterligere informasjon om dosering se preparatomtalene til andre proteasehemmere godkjent til bruk i kombinasjon med ritonavir.
Ritonavir gitt som antiretroviralt middel
Voksne: Anbefalt dose er 600 mg 2 ganger daglig. Se SPC for ytterligere informasjon om dosering. Barn ≥2 år: Anbefalt dose er 350 mg​/​m2 2 ganger daglig. Se SPC for ytterligere informasjon om dosering.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Skal ikke gis ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Ritonavir gitt som farmakokinetisk forsterker: Skal brukes med forsiktighet. Doseringsanbefalinger avhenger av proteasehemmeren som benyttes i kombinasjon, preparatomtalen for denne bør gjennomgås. Ritonavir skal ikke gis som farmakokinetisk forsterker ved dekompensert leversykdom. Ritonavir gitt som antiretroviralt middel: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Nyreclearance av ritonavir er ubetydelig, reduksjon i ritonavirs totalclearance forventes ikke. Ritonavir gitt som farmakokinetisk forsterker: Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, avhengig av proteasehemmeren som brukes i kombinasjonen, se preparatomtalen for denne. Ritonavir gitt som antiretroviralt middel: Spesifikke data mangler.
  • Barn <2 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i SPC, men ingen doseringsanbefalinger kan gis.
  • Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Administrering Skal tas sammen med mat. Skal svelges hele. Skal ikke tygges. Skal ikke deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Når ritonavir brukes som farmakokinetisk forsterker for andre proteasehemmere må preparatomtalen til proteasehemmeren som benyttes i kombinasjonen gjennomgås mht. kontraindikasjoner. Skal ikke tas sammen med alfuzosin, amiodaron, astemizol, avanafil, bepridil, bupropion, cisaprid, diazepam, dronedaron, enkainid, ergotderivater (dihydroergotamin, ergonovin, ergotamin, metylergonovin), estazolam, flurazepam, flekainid, fusidinsyre, kinidin, klorazepat, klozapin, kolkisin, kvetiapin, lomitapid, lovastatin, lurasidon, neratinib, oralt midazolam, petidin, pimozid, propafenon, propoksyfen, ranolazin, rifabutin, simvastatin, terfenadin, triazolam, vardenafil, venetoklaks, vorikonazol. Skal ikke tas sammen med sildenafil hos pasienter med lungearteriehypertensjon. Urtepreparater som inneholder johannesurt (prikkperikum) skal ikke brukes sammen med ritonavir, pga. risiko for nedsatt plasmakonsentrasjon og redusert klinisk effekt av ritonavir.

Forsiktighetsregler

Gitt som antiretroviralt middel eller som farmakokinetisk forsterker: Pasienten kan fortsatt utvikle opportunistiske infeksjoner eller andre komplikasjoner forbundet med hiv-1-infeksjon. Ved bruk som farmakokinetisk forsterker sammen med andre proteasehemmere, skal alle advarsler og forsiktighetsregler som er relevante for hver enkelt proteasehemmer tas hensyn til. Nøye overvåkning anbefales ved diaré. Hyppig forekomst av diaré kan redusere opptak og effekt av ritonavir. Alvorlig vedvarende oppkast og​/​eller diaré i forbindelse med ritonavirbehandling, kan påvirke nyrefunksjonen. Hos pasienter med hemofili A og B er det rapportert om økt blødningstendens med spontane hudhematomer og leddblødninger ved behandling med proteasehemmere. Ved hemofili må pasienten gjøres oppmerksom på muligheten for økt blødningstendens. Vektøkning og økning i lipid- og glukosenivå i blodet kan forekomme under antiretroviral behandling. For monitorering av lipid- og glukosenivå i blodet, se etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles klinisk hensiktsmessig. Pankreatitt (inkl. fatale tilfeller) er sett, inkl. ved utviklet hypertriglyseridemi. Pankreatitt bør mistenkes ved kliniske symptomer (kvalme, oppkast, magesmerter) eller unormale laboratorieverdier (som forhøyede verdier av serumlipase eller -amylase). Ritonavirbehandling bør seponeres hvis pankreatitt diagnostiseres. Inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller residuale opportunistiske patogener kan oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling (CART). Dette kan medføre alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer. Inflammatorisk reaksjon (f.eks. cytomegalovirusretinitt, generaliserte og​/​eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jiroveci-pneumonier) er sett innen de første ukene eller månedene etter oppstart av CART. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes, ev. behandles. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er rapportert ved immunrekonstitusjon. Tiden til utbrudd er variabel, og utbrudd kan oppstå mange måneder etter behandlingsstart. Ritonavir skal ikke gis som farmakokinetisk forsterker ved dekompensert leversykdom. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C og som behandles med antiretrovirale midler, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Pasienter med kronisk leverdysfunksjon har økt risiko for leverfunksjonsforstyrrelser. Osteonekrose er sett, særlig ved kjente risikofaktorer, fremskreden hiv-sykdom og​/​eller langtidseksponering for CART. Pasienter rådes til å kontakte lege ved leddverk og -smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Gitt som antiretroviralt middel: Tilleggsbehandling med PDE5-hemmere (sildenafil eller tadalafil) for behandling av erektil dysfunksjon krever særlig forsiktighet, da kombinasjon med ritonavir antas å gi en kraftig økning i konsentrasjonen av PDE5-hemmere, som kan gi assosierte bivirkninger som hypotensjon og forlenget ereksjon. Ritonavir anbefales ikke brukt sammen med simvastatin eller lovastatin, pga. økt risiko for myopati, inkl. rabdomyolyse. Forsiktighet må utvises, og dosereduksjon må vurderes, ved samtidig bruk av atorvastatin. Pravastatin eller fluvastatin anbefales, hvis behandling med en HMG-CoA-reduktasehemmer er indisert. Hos pasienter som allerede tar digoksin når ritonavir introduseres, bør digoksindosen reduseres til halvparten av pasientens normale dose og pasienten må følges tettere enn vanlig i flere uker etter oppstart av samtidig behandling. Hos pasienter som allerede tar ritonavir når digoksin introduseres, bør digoksin introduseres mer gradvis enn vanlig. Digoksinnivåene bør følges tettere enn vanlig gjennom denne perioden. Ikke-hormonelle prevensjonsmetoder bør vurderes når ritonavir gis ved terapeutiske eller lavere doser, da det er sannsynlig at ritonavir reduserer effekten og endrer livmorens blødningsprofil, når det gis samtidig med østradiol. Samtidig bruk av ritonavir og flutikason eller andre glukokortikoider som metaboliseres via CYP3A4 anbefales ikke, så sant ikke behandlingens nytte står i rimelig forhold til risikoen for systemiske kortikosteroideffekter, inkl. Cushings syndrom og binyresuppresjon. Særlig forsiktighet bør utvises ved forskrivning av ritonavir til pasienter som bruker trazodon, da trazodonnivåene kan øke. Bivirkninger som kvalme, svimmelhet, hypotensjon og synkope er observert. Bruk av ritonavir hos pasienter som får rivaroksaban er ikke anbefalt pga. økt blødningsrisiko. Samtidig bruk av riociguat eller vorapaksar sammen med ritonavir er ikke anbefalt pga. potensiell økning i eksponeringen av disse. Kombinasjon av bedakvilin og ritonavir bør unngås, pga. økt risiko for bedakvilinrelaterte bivirkninger. Hvis nytte oppveier risiko må samtidig bruk utføres med forsiktighet, og hyppigere overvåkning av EKG og transaminaser anbefales. Kombinasjon av delamanid og ritonavir bør unngås, pga. økt risiko for forlenget QTC-intervall. Dersom samtidig bruk er nødvendig anbefales hyppig EKG-overvåkning under hele behandlingsperioden. Gitt som farmakokinetisk forsterker: Ritonavirdoser >100 mg 2 ganger daglig bør ikke brukes sammen med sakinavir. Høyere ritonavirdoser er assosiert med økt forekomst av bivirkninger. Samtidig bruk har ført til alvorlige bivirkninger, mest diabetisk ketoacidose og leverforstyrrelser, spesielt ved tidligere leversykdom. Sakinavir​/​ritonavir skal ikke gis sammen med rifampicin siden kombinasjonen kan gi alvorlig levertoksisitet. Samtidig bruk av tipranavir og ritonavir 200 mg er assosiert med klinisk hepatitt og hepatisk dekompensasjon, inkl. fatale. Særlig forsiktighet utvises ved kronisk hepatitt B eller samtidig hepatitt C-infeksjon, pga. økt risiko for hepatotoksisitet. Ritonavirdoser <200 mg 2 ganger daglig bør ikke brukes da de kan endre effekten av kombinasjonen. Samtidig bruk av fosamprenavir ved ritonavirdoser >100 mg 2 ganger daglig er ikke klinisk vurdert. Bruk av høyere ritonavirdoser kan endre sikkerhetsprofilen til kombinasjonen og anbefales ikke. Samtidig bruk av atazanavir og ritonavirdoser >100 mg 1 gang daglig er ikke klinisk vurdert. Bruk av høyere ritonavirdoser kan endre sikkerhetsprofilen til atazanavir (kardiale effekter, hyperbilirubinemi) og anbefales ikke. Kun når atazanavir​/​ritonavir gis samtidig med efavirenz, kan doseøkning av ritonavir på 200 mg 1 gang daglig vurderes. Nøye klinisk overvåkning er nødvendig. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ritonavir har stor affinitet til disse isoenzymene i CYP450-systemet i følgende størrelsesorden: CYP3A4 > CYP2D6. Samtidig bruk av ritonavir med legemidler som metaboliseres primært via CYP3A kan føre til økte plasmakonsentrasjoner av andre legemidler. Ritonavir har høy affinitet til P-gp og kan hemme P-gp-aktiviteten. Den hemmende effekten kan avta over tid. Ritonavir kan forårsake glukuronidering og oksidasjon gjennom CYP1A2, CYP2C8, CYP2C9 og CYP2C19. Følgende dosejustering overveies når ritonavir gis sammen med klaritromycin: Ved ClCR 30-60 ml​/​minutt, bør klaritromycindosen reduseres 50%, ved ClCR <30 ml/minutt bør klaritromycindosen reduseres 75%. Klaritromycindoser på >1 g​/​dag bør ikke gis sammen med ritonavir. Ved ritonavirbehandling bør det vurderes å benytte større doser av orale antikonseptiva som inneholder etinyløstradiol, eller å gå over til alternative prevensjonsmetoder. Zolpidem kan gis samtidig, forutsatt nøye overvåkning av forsterkede sedative effekter. Cushings syndrom og binyresuppresjon er rapportert når ritonavir, primært i høye doser, gis sammen med flutikason. Ved samtidig bruk med atorvastatin eller rosuvastatin, bør lavest mulig dose av atorvastatin eller rosuvastatin gis. Kan tas sammen med pravastatin og fluvastatin. Ved samtidig bruk av ritonavir øker konsentrasjonen av følgende substanser (for ev. anbefaling om dosejustering, se preparatomtalen): Abemaciklib, afatinib, apalutamid, alfuzosin, alprazolam, amfetamin, amiodaron, amitriptylin, amlodipin, amprenavir, astemizol, atazanavir, atorvastatin, avanafil, bedakvilin, bepridil, bosentan, budesonid, buspiron, ceritinib, ciklosporin, cisaprid, dabigatraneteksilat, darunavir, dasatinib, deksametason, delamanid, delavirdin, desipramin, diazepam, digoksin, dihydroergotamin, diltiazem, dronedaron, edoksaban, efavirenz, enkorafenib, ergonovin, ergotamin, erytromycin, estazolam, everolimus, feksofenadin, fentanyl, flekainid, fluoksetin, flurazepam, flutikasonpropionat, fosamprenavir, fostamatinib, fusidinsyre, glekaprevir​/​pibrentasvir, haloperidol, ibrutinib, imipramin, indinavir, itrakonazol, karbamazepin, ketokonazol, kinidin, klaritromycin, klorazepat, klozapin, kolkisin, kvetiapin, lomitapid, loratadin, lovastatin, lurasidon, maraviroc, metylergonovin, midazolam, nelfinavir, neratinib, nifedipin, nilotinib, norpetidin (metabolitt av petidin), nortriptylin, paroksetin, petidin, pimozid, prednisolon, propafenon, propoksyfen, ranolazin, rifabutin, riociguat, risperidon, rivaroksaban, rosuvastatin, sakinavir, salmeterol, sertralin, sildenafil, simeprevir, simvastatin, takrolimus, tadalafil, terfenadin, tioridazin, tipranavir, triamcinolon, triazolam, trimetoprim, trazodon, vardenafil, vinblastin, vinkristin og vorapaksar. Kombinasjon med ritonavir reduserer konsentrasjonen av (for ev. anbefaling om dosejustering, se preparatomtalen): Atovakvon, didanosin, divalproex, etinyløstradiol, fenytoin, lamotrigin, metadon, morfin, petidin, sulfametoksazol, teofyllin, raltegravir, vorikonazol, warfarin og zidovudin. Kardiale og nevrologiske hendelser er rapportert når ritonavir gis sammen med disopyramid, meksiletin eller nefazodon. Ritonavir er i høy grad proteinbundet, og en bør ta høyde for mulig økt terapeutisk og toksisk effekt, som følge av fortrengt proteinbinding av legemidler som brukes samtidig. Kombinasjon med CYP3A4-induktoren apalutamid kan gi redusert ritonavireksponering og tap av virologisk respons, og anbefales ikke. Kombinasjonen ritonavir og enkorafenib bør unngås. Dersom samtidig bruk ikke kan unngås bør pasienten monitoreres nøye mht. sikkerhet. Protonpumpehemmere og H2-reseptorantagonister (f.eks. omeprazol eller ranitidin) kan redusere konsentrasjonen av samtidig brukte proteasehemmere. Thyreoideahormonerstatningsbehandling (TSH) inkl. levotyroksin bør monitoreres minst den 1. måneden ved oppstart​/​seponering av ritonavirbehandling.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetKan brukes under graviditet ved klinisk behov.
AmmingBegrensede data tilsier at ritonavir går over i morsmelk. For å unngå overføring av hiv, resistensutvikling og bivirkninger hos spedbarnet skal hiv-smittede ikke amme sine spedbarn.
FertilitetIngen humane data. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter på fertilitet.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerDet foreligger begrenset erfaring med overdosering av ritonavir. 1500 mg​/​dag i 2 dager ga parestesier som forsvant etter nedsetting av dosen. Tegn på toksisitet hos dyr var nedsatt aktivitet, ataksi, dyspné og tremor.
BehandlingGenerell støttebehandling, inkl. overvåkning av vitale funksjoner og klinisk tilstand. Det er lite sannsynlig at dialyse kan føre til en signifikant eliminering av stoffet.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeSelektiv hemmer av aspartylproteasene som finnes i hiv-1 og hiv-2. Dette fører til produksjon av hiv-partikler med umoden morfologi som ikke er i stand til å starte en ny omgang infeksjon.
Absorpsjon600 mg 2 ganger daglig ga ved steady state Cmax på ca. 11,2 μg​/​ml og Cmin på ca. 3,7 μg​/​ml. Farmakokinetikken for ritonavir er doseavhengig.
ProteinbindingCa. 98-99%. Ritonavir bindes både til humant α1-syreglykoprotein (AAG) og humant serumalbumin (HSA) med forholdsvis lik affinitet. Plasmaproteinbindingsgraden er konstant for hele konsentrasjonsspekteret fra 1-100 μg​/​ml.
FordelingVd er ca. 20-40 liter etter en enkelt dose på 600 mg. Lever, binyrer, bukspyttkjertel, nyrer og skjoldkjertel har de høyeste konsentrasjonene av preparatet. Ritonavir distribueres til lymfatisk vev. Passerer i liten grad blod-hjerne-barrieren.
HalveringstidCa. 3-5 timer.
MetabolismeMetaboliseres i overveiende grad av CYP3A4 og noe mindre av CYP2D6. Fire metabolitter dannes hvor isopropyltiazol er hovedmetabolitten og har en antiviral effekt som er sammenlignbar med ritonavir.
UtskillelseRitonavir elimineres hovedsakelig via det hepatobiliære system, ca. 86% gjenfinnes i feces.

 

Pakninger, priser og refusjon

Norvir, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
100 mg 30 stk. (boks)
088737

H-resept

 379,20 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Norvir TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

31.08.2023


Sist endret: 26.09.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)