Morfin Abcur

Abcur (Abcur AB)


Opioidanalgetikum ved sterke smerter.

N02A A01 (Morfin)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Morfinhydroklorid 10 mg tilsv. morfin 7,6 mg, saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Dosering

Individuell dosering og administrering basert på smertetilstandens alvorlighetsgrad samt pasientens allmenntilstand. Individuelle dosekriterier er pasientens alder, vekt og smertetilstandens alvorlighetsgrad og medisinsk og analgetisk anamnese.
Voksne
1-1,5 ml (10-15 mg morfinhydroklorid) s.c. eller i.m. 1-3 ganger daglig. Ved øyeblikkelig hjelp og ved behov for rask effekt kan morfin gis sakte i.v. Preparatet kan også brukes i kombinasjon med kontinuerlig infusjon og pasientkontrollerte smertepumper. Behandlingskontroll: Kvalme, oppkast og obstipasjon kan enkelte ganger motvirkes av 0,25-0,5 mg atropin s.c. Morfin bør ikke gis alene ved galle- eller nyrekolikk pga. at krampene da kan øke. I slike tilfeller bør morfin gis sammen med spasmolytika. Nalokson kan reversere respirasjonsdepresjon.
Behandlingsmål
Før behandlingen startes, bør det avtales en behandlingsstrategi som omfatter behandlingsvarighet og behandlingsmål, og en plan for avslutning av behandlingen. Dette bør gjøres sammen med pasienten, i samsvar med retningslinjer for smertehåndtering. I løpet av behandlingen bør det være hyppig kontakt mellom legen og pasienten for å evaluere behovet for vedvarende behandling, vurdere seponering og justere doseringene ved behov.
Behandlingvarighet
Morfin bør ikke brukes lenger enn nødvendig.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Når en pasient ikke lenger trenger behandling med morfin er det tilrådelig å trappe ned dosen gradvis for å unngå abstinenssymptomer. Ved utilstrekkelig smertekontroll bør muligheten for hyperalgesi, toleranse og progresjon av underliggende sykdom overveies.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Forsiktighet bør utvises og startdosen bør reduseres.
  • Eldre: Forsiktighet bør utvises og startdosen bør reduseres.
Tilberedning​/​Håndtering Søl på huden og i øynene kan føre til svie, rødhet og kløe. Unngå direkte kontakt med legemidlet. Fysisk-kjemisk inkompatibilitet (danning av utfellinger) er vist mellom oppløsninger av morfinsulfat og 5-fluorouracil.
Administrering S.c., i.m. eller i.v., se ovenfor.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Redusert sekresjon. Respirasjonsdepresjon. Akutt leversykdom. Agitasjon knyttet til alkoholpåvirkning eller hypnotika.

Forsiktighetsregler

Søvnrelaterte pusteforstyrrelser: Opioider kan forårsake søvnrelaterte pusteforstyrrelser, herunder sentral søvnapné (CSA) og søvnrelatert hypoksemi. Opioidbruk øker risikoen for CSA på en doseavhengig måte. Hos pasienter med CSA bør den totale opioiddosen vurderes redusert. Alvorlige kutane bivirkninger: Akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), som kan være livstruende eller dødelig, er rapportert i forbindelse med morfinbehandling. De fleste av disse reaksjonene oppsto i løpet av de første 10 dagene av behandlingen. Pasienten bør informeres om tegn​/​symptomer på AGEP, og rådes til å oppsøke lege ved slike symptomer. Ved tegn​/​symptomer som tyder på slike hudreaksjoner, bør morfinen seponeres og alternativ behandling vurderes. Sykdommer i lever og galleveier: Morfin kan forårsake dysfunksjon og spasmer i Oddis sfinkter, noe som øker trykket i galleveiene og øker risikoen for galleveissymptomer og pankreatitt. Generelt: Vanedannende legemiddel, særlig forsiktighet utvises ved forskrivning. Dosereduksjon kan være nødvendig ved bronkialastma, obstruksjon i øvre luftveier, hodeskader, hypotensjon assosiert med hypovolemi, hypotyreoidisme, nedsatt lever- og nyrefunksjon, inflammatoriske tarmsykdommer, pankreatitt, galleveisspasmer, urinveisspasmer og hos eldre. Forsiktighet bør utvises ved prostatahypertrofi og myasthenia gravis. Bør ikke brukes ved idiopatisk smerte eller smerte med psykopatologiske kjennetegn (assosiert med manglende smertelindring). Hyperalgesi som ikke responderer på en ytterligere doseøkning av morfin kan skje spesielt ved høye doser. En morfindosereduksjon eller bytte av opioid kan være nødvendig. Ved galle- eller nyrekolikk, se Dosering. Etter encefalitt kan effektene av morfin øke. «Acute chest syndrome» (ACS): Pga. mulig forbindelse mellom ACS og morfinbruk under en vasookklusiv krise ved sigdcellesykdom, er tett overvåkning av mulige ACS-symptomer nødvendig. Binyreinsuffisiens: Opioider kan forårsake reversibel binyreinsuffisiens som krever overvåkning og glukokortikoiderstatningsterapi. Reduserte kjønnshormoner og økt prolaktin: Langvarig bruk av opioider kan være forbundet med reduserte kjønnshormonnivåer og økt prolaktin. Opioidbrukslidelse (misbruk og avhengighet): Toleranse, fysisk​/​psykisk avhengighet og opioidbrukslidelse (OUD) kan utvikles ved gjentatt bruk. En høyere dose og lengre varighet av opioidbehandlingen kan øke risikoen for å utvikle OUD. Misbruk eller bevisst feilaktig bruk kan føre til overdose og​/​eller dødsfall. Risikoen for å utvikle OUD er forhøyet hos pasienter som tidligere personlig eller i familien (foreldre eller søsken) har opplevd misbruksrelaterte lidelser (herunder alkoholrelatert lidelse), hos pasienter som bruker tobakk, eller hos pasienter som personlig har hatt andre lidelser relatert til psykisk helse (f.eks. depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser). Seponeringssyndrom kan fremskyndes hvis opioidbehandlingen avsluttes plutselig eller opioidantagonister administreres, eller kan noen ganger oppleves mellom doser. Seponeringssymptomer kan reduseres med dosejusteringer eller bytte av doseringsform, og gradvis nedtrapping av morfin. Se Bivirkninger for individuelle symptomer. Før og i løpet av behandlingen med morfin bør det avtales behandlingsmål og en seponeringsplan med pasienten. Før og i løpet av behandlingen bør pasienten også bli informert om risikoene for og tegnene på OUD. Dersom disse tegnene forekommer, skal pasientene rådes til å kontakte lege. Pasientene må følges opp for å avdekke tegn på legemiddelsøkende atferd (f.eks. for tidlige forespørsler om påfyll). Dette omfatter gjennomgang av samtidig bruk av opioider og psykoaktive legemidler (f.eks. benzodiazepiner). Ved tegn​/​symptomer på OUD bør det vurderes å konsultere en spesialist på rusavhengighet. Risiko ved samtidig bruk av sedativer eller lignende legemidler: Samtidig bruk av sedativer (benzodiazepiner e.l.) kan resultere i sedasjon, respirasjondepresjon, koma og død. Samtidig forskrivning bør derfor være forbeholdt pasienter hvor alternativ behandling ikke er mulig. Hvis det besluttes å forskrive sedativer samtidig, bør laveste effektive dose brukes, og behandlingsvarighet være kortest mulig. Pasienten bør følges nøye for symptomer på respirasjonsdepresjon og sedasjon. Det anbefales på det sterkeste å informere pasient​/​omsorgsperson om disse symptomene. Blodplatehemmende behandling med oral P2Y12-hemmer: Redusert effekt av P2Y12-hemmer er sett i løpet av den 1. dagen med samtidig bruk av P2Y12-hemmer og morfin (se Interaksjoner). Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan påvirke reaksjonsevnen. Dette bør tas i betraktning når årvåkenhet er påkrevd, f.eks. ved bilkjøring.

Interaksjoner

Barbiturater potenserer respirasjonsdepressiv effekt av opiater​/​opioider, og kombinasjon bør derfor unngås. Rifampicin induserer metabolismen av morfin (peroralt), og høyere doser enn vanlig er nødvendig for å oppnå analgetisk effekt. En forsinket og redusert eksponering for blodplatehemmende behandling med oral P2Y12-hemmer er sett hos pasienter med akutt koronarsyndrom behandlet med morfin; denne interaksjonen kan være forbundet med redusert gastrointestinal motilitet og kan gjelde for andre opioider. Klinisk relevans er ukjent, men data indikerer et potensial for redusert effekt av P2Y12-hemmer hos pasienter som samtidig bruker morfin. Hos pasienter med akutt koronarsyndrom, der morfin ikke kan unngås og rask P2Y12-hemming anses avgjørende, kan bruk av en parenteral P2Y12-hemmer vurderes. Klomipramin, amitriptylin og nortriptylin forsterker analgetisk effekt av morfin, sannsynligvis pga. økt biotilgjengelighet; dosejustering kan være nødvendig. MAO-hemmere kan potensere effekten av morfin (respirasjonsdepresjon og hypotensjon). Serotonergt syndrom er sett ved samtidig bruk av petidin og MAO-hemmere, og kan derfor ikke utelukkes ved samtidig bruk av morfin og MAO-hemmere. Små mengder alkohol kan dramatisk potensere morfins svake respirasjonsdepressive effekt; kombinasjonen bør derfor unngås. Morfinagonister​/​-antagonister (buprenorfin, nalbufin, pentazosin) reduserer analgetisk effekt ved kompetitiv blokkering av reseptorer, dermed øker risikoen for abstinenssymptomer. Gabapentin: Ved valg av behandling, bør risikoen for CNS-symptomer tas med i vurderingen. Ved samtidig bruk bør reduksjon i gabapentindosen vurderes. Pasienten bør overvåkes nøye mht. CNS-depresjon, slik som somnolens, og gabapentin- eller morfindosen bør reduseres tilsvarende. Beroligende legemidler som benzodiazepiner eller relaterte legemidler: Samtidig bruk av beroligende legemidler som benzodiapiner eller relaterte legemidler øker risikoen for nedsløving, åndenød, koma og død pga. additiv CNS-hemmende effekt. Dosen og varigheten på samtidig bruk bør begrenses. Morfin skal brukes med forsiktighet hos pasienter som samtidig får andre CNS-depressiver, herunder hypnotika, generelle anestetika, fentiaziner, andre beroligende midler, muskelavslappende legemidler, antihypertensiver, pregabalin. Respirasjonsdepresjon, hypotensjon, dyp sedasjon eller koma, kan oppstå dersom disse legemidlene tas i kombinasjon med vanlige morfindoser.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetBegrensede data. Krysser placenta. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Skal kun brukes under graviditet hvis fordel for moren klart oppveier risikoen for barnet. Langtidsbruk under graviditet kan gi neonatal abstinenstilstand. Morfin kan forlenge eller forkorte varigheten av fødsel. Kan gi respirasjonsdepresjon hos nyfødte dersom det brukes under fødsel. Nyfødte av mødre som har fått opioider under graviditet eller fødsel, bør overvåkes for tegn på respirasjonsdepresjon eller neonatalt abstinenssyndrom, og ev. behandles med spesifikk opioidantagonist. Spesielt innen 2-3 timer før forventet fødsel, bør morfin kun gis på streng indikasjon og etter vurdering av fordel for mor versus risiko for barnet. Pga. morfins mutagene egenskaper, bør det ikke gis til menn og kvinner i fertil alder med mindre en forsikrer seg om at pasienten bruker sikker prevensjon.
AmmingGår over i morsmelk, der det oppnår en høyere konsentrasjon enn i morens plasma. Da klinisk relevante konsentrasjoner av morfin kan oppnås hos diende spedbarn, er ikke amming anbefalt.
FertilitetIngen humane data. Dyrestudier har vist at morfin kan redusere fertilitet.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Toksisk dose hos voksne (uten toleranseutvikling) er vanligvis 40-60 mg peroralt (30 mg parenteralt). Skopolamin, hypnotika og alkohol potenserer de toksiske effektene.
SymptomerSmå pupiller, lungeaspirasjon, respirasjonsdepresjon og hypotensjon. Sirkulasjonssvikt og koma kan forekomme ved alvorlige tilfeller. Respirasjonssvikt kan medføre død.
BehandlingDersom morfin er tatt peroralt kan mageskylling, kull og laksantia brukes. Respirasjonsdepresjon ved morfinforgiftning kan reverseres med i.v. nalokson som settes langsomt; startdose 0,4 mg hos voksne (barn 0,01 mg​/​kg). Dosen kan økes gradvis hvis nødvendig. Kontinuerlig infusjon av nalokson kan enkelte ganger være praktisk. Respiratorisk behandling ved behov (med PEEP ved lungeødem). Ved alvorlige forgiftninger kan nalokson ikke erstatte respirasjonsbehandling. I.v. væsker (elektrolytter, glukose), blodgasskontroll, acidosekorreksjon. Symptomatisk behandling.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeUtøver analgetisk effekt på forskjellige nivåer i CNS.
AbsorpsjonTmax 10-20 minutter.
ProteinbindingCa. 35%.
FordelingVd 3 liter​/​kg.
HalveringstidCa. 2-3 timer. Clearance ca. 24 ml/minutt​/​kg.
MetabolismeGjennomgår enterohepatisk sirkulasjon. Hovedmetabolitter: Morfin-3-glukuronid (mangler analgetisk effekt) og morfin-6-glukuronid (mer potent enn morfin selv).
UtskillelseHovedsakelig ved glukuronidering, <0,1% utskilles uforandret i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

 

Pakninger, priser og refusjon

Morfin Abcur, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
10 mg/ml 10 × 1 ml (amp.)
171174

Blå resept

424,70 A

Individuell refusjon

Opioider
Legemidler: Opioider
Indikasjon: Sterke smerter som skyldes aktiv kreftsykdom.


Opioider, hurtigvirkende
Legemidler: Opioider, hurtigvirkende
Indikasjon: Kroniske sterke smerter ved trigeminusnevralgi. Kroniske sterke smerter som ikke skyldes aktiv kreftsykdom (Unntatt cluster-​/​Hortons​/​klasehodepine, migrene og trigeminusnevralgi). Kroniske sterke smerter som skyldes migrene. Kroniske sterke smerter som skyldes klasehodepine (cluster-​/​Hortons hodepine).


For blåreseptsøknad og -vedtak, se Tjenesteportal for helseaktører


Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Morfin Abcur INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

03.11.2023


Sist endret: 04.12.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)