Metoprolol

Mylan

Betablokker.

ATC-nr.: C07A B02

  



Miljørisiko i Norge
 C07A B02
Metoprolol
 
PNEC: 7,3 μg/liter
Salgsvekt: 6 877,32 kg
Miljørisko: Bruk av metoprolol gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Metoprolol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Metoprolol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 02.05.2013) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 50 mg og 100 mg: Hver tablett inneh.: Metoprolol. tartr. 50 mg, resp. 100 mg, lactos., const. q.s. Med delestrek.


Indikasjoner:

Hypertensjon. Angina pectoris. Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt. Arytmier, spesielt ved supraventrikulær takykardi, for reduksjon av ventrikkelfrekvensen ved atrieflimmer og ved ventrikulære ekstrasystoler. Symptomatisk ved tyreotoksikose. Migreneprofylakse.

Dosering:

Individuell. Lavest mulig effektiv dose.
Hypertensjon: Voksne: Startdose 100 mg/døgn. Lavere initialdose kan forsøkes. Ved behov kan dosen økes etter 1-3 uker og/eller kombinasjon med vasodilatator eller diuretikum forsøkes. Effektivt doseområde 100-200 mg/døgn fordelt på 1 eller 2 doser. Engangsdose bør gis om morgenen. Dosering 1 gang pr. døgn vil gi større svingninger i plasmakonsentrasjon, som kan gi endringer i effekt og bivirkninger.
Angina pectoris: Voksne: Startdose 50 mg 2 ganger pr. døgn 1. uke, kan deretter økes til 100 mg morgen og kveld. Vedlikeholdsdose: 100-200 mg/døgn.
Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt: Voksne: Startdose 50 mg morgen og kveld i 2-3 dager. Vedlikeholdsdose: 100 mg morgen og kveld.
Arytmier: Voksne: 100-200 mg/døgn fordelt på 2-3 doser, økes ved behov.
Symptomatisk ved hypertyreotoksikose: Voksne: 150-200 mg/døgn fordelt på 3-4 doser, økes ved behov.
Migreneprofylakse: Voksne: 100-200 mg/døgn fordelt på 2 doser.
Seponering: Bør skje langsomt. Ved brå seponering etter langvarig bruk kan kardial hypersensitivitet for adrenerg stimulering bl.a. gi økt smerte og mulig infarktutvikling, særlig ved iskemisk hjertesykdom. Hos de fleste frarådes seponering før operasjon. Hjertefunksjonen må overvåkes nøye og ev. bradykardi pga. vagusdominans korrigeres med 1-2 mg atropin i.v. Ønskes seponering bør dette om mulig foretas gradvis over 1-2 uker og være gjennomført 48 timer før anestesi.
Administrering: Bør gis til faste tider i forhold til mat. Kan deles.

Kontraindikasjoner:

Sinusknutedysfunksjon eller AV-blokk grad II og III uten pacemaker. Ikke kompenserbar hjertesvikt. Kardiogent sjokk. Ubehandlet feokromocytom. Alvorlig bradykardi. Alvorlig hypotensjon. Alvorlig perifer arteriell insuffisiens. Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler:

Fare for å utløse/forverre hjertesvikt eller obstruktiv lungesykdom. Ved hjertesvikt må myokardets kontraktilitet opprettholdes og svikten kompenseres. Pasienter med nedsatt kontraksjonskraft, særlig eldre, må undersøkes regelmessig mhp. utvikling av hjertesvikt. Kan brukes med forsiktighet ved kompensert hjertesvikt. Har negativ inotrop effekt, men påvirker ikke den positive inotrope effekten av digitalis. Må brukes med forsiktighet ved hjerteblokk grad I, pga. negativ effekt på overledningstid. Dosen må justeres ved symptomgivende bradykardi. Ved Prinzmetals angina kan betablokkerbetinget demaskering av alfamediert koronar vasokonstriksjon gi økt antall og hyppighet av anfall. Beta1-selektive blokkere kan brukes hos slike pasienter, men med største forsiktighet da beta1-selektiviteten ikke er absolutt. Ved feokromocytom bør alfablokker gis samtidig. Ved symptomer som kan være forårsaket av langsom hjerterytme bør dosen reduseres. Kan brukes med forsiktighet ved obstruktiv lungesykdom. Økt luftveismotstand hos astmatikere kan ikke utelukkes. Ved bruk av beta2-agonister kan dosejustering være nødvendig. Ved økt luftveismotstand bør betablokkeren seponeres. Ved tidligere bronkialastma må mulighet for bronkospasme tas i betraktning. Bronkospasme forårsaket av betablokkere kan vanligvis reverseres med en beta2-agonist (f.eks. terbutalin). Forsiktighet må utvises ved ukontrollert/vanskelig innstillbar diabetes mellitus. Betablokkere, særlig ikke-selektive, kan øke risikoen for hypoglykemi hos diabetikere og maskere symptomer på hypoglykemi, som takykardi og tremor, samt forsinke normaliseringen av blodsukker etter insulinindusert hypoglykemi. Dosejustering av perorale antidiabetika og insulin kan være nødvendig. Kan maskere tegn på tyreotoksikose, men thyreoideafunksjonsprøver endres ikke. Hos betablokkerte pasienter med anafylaktisk reaksjon på ulike allergener kan den anafylaktiske reaksjonen forsterkes. Adrenalin i vanlige doser vil da ikke alltid gi forventet effekt. Kan forverre nedsatt arteriell funksjon (sentral, perifer, Raynauds sykdom og claudicatio intermittens), psoriasis og myasthenia gravis. Forsiktighet bør utvises ved metabolsk acidose. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av inhalasjonsanestetika. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Påvirker normalt ikke evnen til å kjøre bil/bruke maskiner, men pasienten bør informeres om at bivirkninger (som svimmelhet og tretthet) som kan nedsette reaksjonsevnen kan oppstå, særlig i starten av behandlingen.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C07A B02
Økt risiko for myokarddepresjon ved kombinasjon med antiarytmika klasse I (f.eks. disopyramid og kinidin) og amiodaron (antiarytmika klasse III). Fare for uttalt bradykardi og hypotensjon ved kombinasjon med kalsiumantagonister med negativ inotrop effekt (f.eks. verapamil, diltiazem), særlig ved nedsatt ventrikkelfunksjon og/eller ledningsforstyrrelser. Ved overføring fra en kalsiumantagonist til en betablokker eller omvendt, må ny i.v. behandling ikke startes før minst 48 timer etter seponering av tidligere behandling. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av tilsvarende legemidler, andre betablokkere (f.eks. øyedråper), legemidler som blokkerer sympatiske ganglion og MAO-hemmere. Det er mulig at p-piller med østrogen øker plasmakonsentrasjonen av metoprolol. Samtidig bruk av kalsiumantagonister som er dihydropyridinderivater (f.eks. nifedipin), kan øke risikoen for hypotensjon og føre til hjertesvikt ved latent nedsatt kardial funksjon. Digitalisglykosider i kombinasjon med betablokkere kan øke AV-overledningstid. Forsiktighet må utvises ved generell anestesi. Betablokkere reduserer risikoen for arytmier ved anestesi, men kan nedsette reflektorisk takykardi og øke risikoen for hypotensjon. Ved valg av anestetikum, bør et middel med minst mulig grad av negativ inotrop effekt velges. Hjertefunksjon må overvåkes nøye og ev. bradykardi pga. vagusdominans korrigeres med atropin 1-2 mg i.v. Ved seponering ved bruk av både betablokkere og klonidin, må betablokkeren seponeres gradvis flere dager før klonidin seponeres. Dette for å redusere potensiell «rebound» hypertensiv krise som følge av klonidinseponering. Ved erstatning av klonidin med en betablokker er det tilsvarende viktig å seponere klonidin gradvis og starte med betablokkeren flere dager etter at klonidin er seponert. Samtidig bruk av kolinesterasehemmere kan øke risikoen for bradykardi. Samtidig bruk av alfastimulerende adrenergika kan øke risikoen for blodtrykksøkning (f.eks. fenylpropanolamin og adrenalin), men samtidig bruk av betastimulerende adrenergika gir gjensidig redusert effekt (antidot effekt). Samtidig bruk av steroider eller enkelte NSAID (f.eks. indometacin og ibuprofen), kan redusere den blodtrykkssenkende effekten av betablokkere. Samtidig bruk av ergotaminderivater kan øke risikoen for vasospastiske reaksjoner hos enkelte. Forsterket blodtrykksfall kan oppstå ved samtidig bruk av f.eks. alfablokkere, nitrater, antipsykotika (fentiazinderivater som f.eks. klorpromazin) og antidepressiver (trisykliske, og de fleste SSRI). Metoprolol metaboliseres via CYP2D6, som i tillegg metaboliserer en rekke legemidler som antidepressiver, nevroleptika, antiarytmika og kodein. Gitt samtidig kan disse kompetitivt hemme hverandres metabolisme. Rifampicin reduserer, mens cimetidin, alkohol og hydralazin kan øke plasmakonsentrasjonen av metoprolol. Enzymhemmere som paroksetin, fluoksetin, sertralin, difenhydramin, hydroksyklorokin, celekoksib og muligens propafenon reduserer eliminasjonen og gir økt plasmakonsentrasjon av metoprolol. Amiodaron og kinidin er også rapportert å virke hemmende på CYP2D6. Metoprolol kan redusere eliminasjonen av andre legemidler, f.eks. lidokain.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Reduserer perfusjonen i placenta og kan gi fosterdød og prematur fødsel. Intrauterin vekstreduksjon er sett ved tilførsel over lengre tid ved mild/moderat hypertensjon hos gravide. Har gitt opphav til økt fødselsvarighet og bradykardi hos foster/nyfødt. Hypoglykemi, hypotensjon, økt bilirubinemi samt hindret respons på anoksi hos den nyfødte er sett. Hjerte- og lungekomplikasjoner kan oppstå en tid etter partus. Barnet bør derfor overvåkes 48-72 timer etter fødsel, spesielt hvis betablokker ikke har vært seponert 2-3 dager før fødsel. Betablokkere har ikke vist teratogene effekter i dyrestudier, men redusert navlestrøm og fostervekst, forsinket forbening og økt føtal og postnatal dødelighet er sett. Skal bare brukes hvis fordel oppveier risiko for fosteret. Amming: Passerer over i morsmelk i konsentrasjoner 3 ganger høyere enn i morens plasma. Det er mulig at barnet kan påvirkes. Spedbarn til behandlede mødre som ammer skal overvåkes. Bør ikke brukes under amming.
Metoprolol

Bivirkninger:

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, magesmerter. Hjerte/kar: Bradykardi. Luftveier: Anstrengelsesutløst dyspné. Nevrologiske: Fatigue, svimmelhet, hodepine. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Diaré, forstoppelse. Hjerte/kar: Hjertesvikt, arytmier, palpitasjon, ødem, Raynauds fenomen. Hud: Hudutslett (som urticaria, psoriasislignende og dystrofe hudlesjoner). Luftveier: Bronkospasme (også uten tidligere obstruktiv lungesykdom). Nevrologiske: Parestesi, muskelkramper, smaksforandringer. Psykiske: Depresjon, nedsatt mental oppmerksomhet, somnolens, insomni, mareritt, hallusinasjoner. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar: Hjertefunksjonsforstyrrelser, prekordial smerte, hypotensjon. Hud: Fotosensitivitet, økt svetting, hårtap, forverring av psoriasis. Immunsystemet: Positiv test for antinukleære antistoffer. Lever/galle: Avvik i leverfunksjonstester, hepatitt. Luftveier: Rhinitt. Psykiske: Personlighetsforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning. Øre: Tinnitus. Øye: Synsforstyrrelser, tørre og/eller irriterte øyne, konjunktivitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Nøye overvåkning anbefales, spesielt mht. bradykardi, hjerteblokk, blodtrykksfall, hypoglykemi, kramper og bronkokonstriksjon. Behandling: Atropin og glukagon (ev. prealterol) er aktuelle antidoter. Terbutalin gis ved bronkospasmer. Se Giftinformasjonens anbefalinger C07A B02.

Egenskaper:

Klassifisering: Selektiv betareseptorblokker uten egenstimulerende effekt. Virkningsmekanisme: Konkurrerende hemming av katekolaminer ved adrenerge betareseptorer i hjerte-/karsystemet. Ved reduksjon av hjertefrekvens og kontraktilitet nedsettes hjertets arbeid og derved også oksygenbehovet. Absorpsjon: Rask og fullstendig. Tmax: Ca. 1-2 timer. Biotilgjengelighet: 40-50%, øker noe ved samtidig matinntak. Proteinbinding: Ca. 12%. Fordeling: Hurtig til vev. Distribusjonsvolum: 5,6 liter/kg. Halveringstid: Ca. 4 timer. Effektvarighet betydelig lengre enn hva halveringstiden indikerer, særlig ved hypertensjon. Metabolisme: Hovedsakelig i lever. Moderat førstepassasjemetabolisme. Utskillelse: Vesentlig via nyrene, ca. 5% uendret.

Sist endret: 07.04.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

31.01.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Metoprolol, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg100 stk. (boks)
030940
Blå resept
Byttegruppe
156,40CSPC_ICON
100 mg100 stk. (boks)
031039
Blå resept
-
249,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

alfablokker: Legemidler som blokkerer alfareseptorer. Alfareseptorer finnes blant annet i glatt muskulatur i blodkar, der stimulering fører til at blodårene trekker seg sammen. Blokkering av disse reseptorene vil derfor resultere i at blodårene "slapper av" og blodtrykket senkes.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

anestetikum (bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).

angina pectoris (hjertekrampe): Brystsmerster som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

atrieflimmer (forkammerflimmer): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

claudicatio intermittens (røykeben): Smerter i leggen pga. utilstrekkelig oksygentilførsel. Forekommer som regel ved anstrengelse av muskelen f.eks. ved gåing. Årsaken til claudicatio intermittens er åreforkalkning, som reduserer blodgjennomstrømningen i muskelen.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

distribusjonsvolum (vd, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

diuretikum (diuretika, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

raynauds sykdom: Kramper i perifere blodkar, spesielt i fingrene. Fører til at fingerne blir hvite og kalde. Årsaken er ukjent og det er hovedsakelig kvinner som rammes

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

somnolens: Sykelig søvnighet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tyreotoksikose (hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.