Klacid

Klacid OD

BGP Products

Makrolidantibiotikum.

ATC-nr.: J01F A09

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 J01F A09
Klaritromycin
 
PNEC: 0,04 μg/liter
Salgsvekt: 169,02375 kg
Miljørisko: Bruk av klaritromycin gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Klaritromycin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Klaritromycin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 23.09.2014) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

GRANULAT TIL MIKSTUR 25 mg/ml og 50 mg/ml: Klacid: 1 ml ferdigblandet mikstur inneh.: Klaritromycin 25 mg, resp. 50 mg, sukrose 550 mg, resp. 455 mg, ricinusolje 3,2 mg, resp. 6,4 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Sukkerholdig. Tuttifruttismak.


DEPOTTABLETTER 500 mg: Klacid ODHver depottablett inneh.: Klaritromycin 500 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104), titandioksid (E 171).


Indikasjoner:

Voksne og barn >6 måneder: Streptokokk-tonsilitt, akutt otitis media, pneumoni ervervet utenfor sykehus, samt hud- og bløtdelsinfeksjoner forårsaket av mikroorganismer følsomme for klaritromycin, og der penicilliner er mindre egnet og ved penicillinallergi. For indikasjonen pneumoni er effekt hos barn <3 år ikke dokumentert. Voksne og barn >12 år: Akutt eksaserbasjon av kronisk bronkitt. Øvrige infeksjoner i øvre luftveier forårsaket av mikroorganismer følsomme for klaritromycin, og der penicilliner er mindre egnet og ved penicillinallergi (se Forsiktighetsregler om følsomhetstesting). Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle legemidler.

Dosering:


Klacid (mikstur): Barn <12 år: Normal behandlingstid er 5-10 dager, avhengig av aktuelle patogene mikroorganismer og infeksjonens alvorlighetsgrad. Normaldose for barn >6 måneder er 7,5 mg/kg 2 ganger i døgnet. Erfaring fra behandling av barn <6 måneder mangler. Følgende doseringsskjema kan normalt benyttes:

Vekt (kg)

Døgndose (ml)

Egnet pakning

Mikstur 25 mg/ml:

 

8-11 (ca. 1-2 år)

2,5 × 2

50 ml

12-19 (ca. 2-4 år)

5 × 2

100 ml

20-29 (ca. 4-8 år)

7,5 × 2

50 ml + 100 ml

30-40 (ca. 8-12 år)

10 × 2

100 ml + 100 ml

Mikstur 50 mg/ml:

 

12-19 (ca. 2-4 år)

2,5 × 2

50 ml

20-29 (ca. 4-8 år)

3,75 × 2

100 ml

30-40 (ca. 8-12 år)

5 × 2

100 ml


Klacid OD (depottabletter): Voksne og barn >12 år: 1 depottablett (500 mg) daglig. Ved alvorlige infeksjoner kan dosen økes til 2 depottabletter (1000 mg) 1 gang daglig. Behandlingsvarighet er vanligvis 6-14 dager.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Klacid (mikstur): Ved nyresvikt og ClCR <30 ml/minutt/1,73 m2 bør doseringen halveres, dvs. 250 mg daglig eller 250 mg 2 ganger daglig ved mer alvorlige infeksjoner. Behandlingsvarighet bør ikke overstige 14 dager. Klacid OD (depottabletter): Depottabletter kan ikke deles, og dosen kan derfor ikke reduseres til <500 mg. Depottabletter bør derfor ikke benyttes hos denne pasientgruppen.
Tilberedning/Håndtering: Miksturen tilberedes på apoteket før utlevering.
Administrering: Dosen skal tas på samme tidspunkt hver dag. Klacid: Bruk vedlagt doseringssprøyte. Kan tas med eller uten mat. Klacid OD: Bør tas med mat. Skal svelges hele.

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre makrolider. Samtidig administrering av cisaprid, pimozid, astemizol og terfenadin kan gi QT-forlengelse og hjertearytmi, inkl. ventrikulær takykardi, ventrikkelflimmer og torsades de pointes. Skal ikke administreres samtidig med ticagrelor eller ranolazin. Samtidig administrering av ergotalkaloider (f.eks. ergotamin eller dihydroergotamin) kan gi akutt ergottoksisitet. Klaritromycin skal ikke brukes ved hypokalemi (risiko for forlenget QT-intervall), eller hos pasienter med en historie med QT-forlengelse (medfødt eller ervervet) eller ventrikulær hjertearytmi, inkl. torsades de pointes. Skal ikke brukes samtidig med HMG-CoA-reduktasehemmere (statiner) som hovedsakelig metaboliseres via CYP3A4, som lovastatin eller simvastatin (økt risiko for myopati inkl. rabdomyolyse). Skal ikke brukes ved samtidig kolkisinbehandling da kolkisintoksisitet er rapportert ved samtidig bruk, særlig hos eldre og/eller ved nyresvikt, hvorav noen tilfeller fatale. Skal ikke brukes ved alvorlig leversvikt i kombinasjon med nedsatt nyrefunksjon. Klacid OD: Pasienter med nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt), da dosen ikke kan reduseres til <500 mg.

Forsiktighetsregler:

Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon, alvorlig nyresvikt og/eller nedsatt leverfunksjon. Leversvikt, inkl. økte leverenzymnivåer, og hepatocellulær og/eller kolestatisk hepatitt med eller uten ikterus er rapportert. Leverdysfunksjonen er vanligvis reversibel, men kan være alvorlig og i enkelte tilfeller fatal. Pasienten bør rådes til å avbryte behandlingen og kontakte lege ved tegn og symptomer på leversykdom (anoreksi, ikterus, mørk urin, pruritus eller øm mage). Pseudomembranøs kolitt (Clostridium difficile-assosiert diaré, CDAD) kan oppstå. Alvorlighetsgraden kan variere fra lett diaré til fatal kolitt. Overvekst av C. difficile bør vurderes ved diaré etter antibiotikabehandling. Grundig utredning av sykehistorien er nødvendig da CDAD er rapportert å inntreffe >2 måneder etter bruk av antibakterielle midler. Seponering bør derfor vurderes uansett indikasjon. Mikrobiologisk testing bør utføres og adekvat behandling initieres. Legemidler som påvirker peristaltikken bør unngås. Forlenget hjerterepolarisering og QT-intervall, som kan gi økt risiko for utvikling av hjertearytmi og torsades de pointes, er sett ved behandling med klaritromycin. Grunnet økt risiko for ventrikulære arytmier (inkl. torsades de pointes), bør klaritromycin brukes med forsiktighet hos pasienter med koronararteriesykdom, alvorlig hjertesvikt, ledningsforstyrrelser eller klinisk relevant bradykardi, elektrolyttforstyrrelser som hypomagnesemi. Pga. Streptococcus pneumoniae sin økende resistens for makrolider, bør sensitivitetstesting utføres ved forskriving av klaritromycin ved pneumoni ervervet utenfor sykehus. Ved sykehussmitte bør klaritromycin brukes i kombinasjon med andre passende antibiotika. Hud- og bløtvevsinfeksjoner av mild til moderat alvorlighet er som oftest forårsaket av Staphylococcus aureus og Streptococcus pyogenes som kan være resistente for makrolider, og sensitivitetstesting er derfor viktig. I tilfeller hvor betalaktamantibiotika ikke kan brukes (f.eks. allergi), kan andre antibiotika være førstevalg (f.eks. klindamycin). Pr. i dag er makrolider bare vurdert å være hensiktsmessig ved enkelte hud- og vevsinfeksjoner, slik som de forårsaket av Corynebacterium minutissimum, acne vulgaris, og erysipelas og i situasjoner hvor penicillinbehandling ikke kan gis. Klaritromycin bør seponeres umiddelbart og passende behandling initieres ved alvorlig, akutt hypersensitivitetsreaksjon, slik som anafylaksi, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS). Legemiddelresistente organismer kan oppstå ved behandling av H. pylori-infeksjoner. Langtidsbruk kan føre til kolonisering med økt antall av ikke-følsomme bakterier og sopp. Ved superinfeksjon skal passende behandling startes. Man bør være oppmerksom på mulig kryssresistens mellom klaritromycin og andre makrolider, i tillegg til linkomycin og klindamycin. Klacid: Tablettene inneholder 15,3 mg natrium; bør tas i betraktning hos pasienter på natriumkontrollert diett. Mikstur inneholder sukrose og bør unngås ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltraseinsuffisiens. Hos diabetikere bør sukroseinnholdet tas i betraktning. Klacid OD: Depottablettene inneholder 15,3 mg natrium og 115 mg laktose, og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01F A09
Legemidler som er kontraindisert pga. fare for alvorlige interaksjoner: Cisaprid, pimozid, astemizol, terfenadin, ergotalkaloider (f.eks. ergotamin eller dihydroergotamin), lovastatin, simvastatin og kolkisin. Legemidler som er kjent eller mistenkt for å påvirke klaritromycinkonsentrasjonen: Ritonavir, etravirin og legemidler med sterk induserende effekt på CYP450-systemet. Justering av klaritromycindosen eller vurdering av alternative behandlinger kan være nødvendig. CYP3A-induktorer: Kan indusere metabolismen til klaritromycin og gi redusert effekt. Det kan videre være nødvendig å overvåke plasmanivået av CYP3A-induktorer, da klaritromycin hemmer CYP3A og kan gi økte legemiddelkonsentrasjoner. Dosejusteringer bør vurderes ved samtidig behandling med legemidler som metaboliseres primært via CYP3A eller CYP450-systemet. Andre interaksjoner: Orale hypoglykemika (som sulfonamider) og/eller insulin: Signifikant hypoglykemi kan oppstå ved samtidig bruk. Blodglukose bør overvåkes nøye. Warfarin: Risiko for alvorlig blødning og signifikant økning i INR og protrombintid ved samtidig bruk. INR og protrombintid bør overvåkes nøye. Digoksin: Økte digoksinskonsentrasjoner. Digoksinserumkonsentrasjonen bør overvåkes nøye. Andre ototoksiske legemidler: Vestibulær- og hørselsfunksjon bør overvåkes under og etter behandling. Zidovudin: Reduserer steady state-konsentrasjon av zidovudin hos hiv-infiserte voksne. Klaritromycin påvirker absorpsjonen av zidovudin og legemidlene bør tas med 4 timers mellomrom. Fenytoin og valproat: Økte konsentrasjoner av fenytoin og valproat. Måling av serumnivåer er anbefalt for disse legemidlene. Statiner: Lovastatin og simvastatin er kontraindisert. Forsiktighet bør utvises ved forskriving av andre statiner. Rabdomyolyse er rapportert etter samtidig bruk av klaritromycin og statiner. Pasienten bør monitoreres for tegn og symptomer på myopati. Lavest mulig statindose bør benyttes dersom samtidig bruk ikke kan unngås. Bruk av statin som er uavhengig av CYP3A4-metabolisme (f.eks. fluvastatin) kan vurderes. Antiarytmika: Torsades de pointes er rapportert ved kombinasjon av klaritromycin med kinidin eller disopyramid. Ved samtidig administrering bør serumkonsentrasjonen kontrolleres og elektrokardiogram kontrolleres for QT-forlengelse. Hypoglykemi er rapportert ved samtidig administrering av klaritromycin og disopyramid og blodglukoseverdier bør derfor monitoreres ved samtidig administrering. Triazolbenzodiazepiner: Økt konsentrasjon av midazolam når administrert samtidig som klaritromycin; midazolamAUC økte 2,7 ganger ved i.v. og 7 ganger ved peroral administrering. Pasienten følges nøye for ev. dosejustering. Samme forholdsregler bør gjelde for andre benzodiazepiner som metaboliseres via CYP3A4. Det er rapportert interaksjoner og CNS-effekter (f.eks. somnolens og forvirring) ved samtidig bruk av klaritromycin og triazolam. Det er anbefalt å overvåke pasienten for økte CNS-effekter. Toveis legemiddelinteraksjoner: Atazanavir: Klaritromycins plasmakonsentrasjon og atazanavirs AUC kan øke. Ingen dosejustering er nødvendig ved normal nyrefunksjon. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-60 ml/minutt) bør klaritromycindosen reduseres med 50%. Ved ClCR <30 ml/minutt bør klaritromycindosen reduseres med 75%. Klaritromycindoser >1000 mg daglig bør ikke gis samtidig med proteasehemmere. Kalsiumantagonister: Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av kalsiumantagonister som metaboliseres via CYP3A4 pga. risiko for hypotensjon. Plasmakonsentrasjonen av både klaritromycin og kalsiumantagonist kan øke. Hypotensjon, bradyarytmi og laktatacidose er sett ved samtidig bruk av verapamil. Itrakonazol: Plasmakonsentrasjonen av både klaritromycin og itrakonazol kan øke. Pasienten bør følges nøye for symptomer på økt eller forlenget farmakologisk effekt. Sakinavir: Plasmakonsentrasjonen av både klaritromycin og sakinavir kan øke. Ved samtidig bruk i en begrenset periode, er sannsynligvis ingen dosejustering nødvendig. Når sakinavir administreres samtidig med ritonavir bør de potensielle effektene av ritonavir på klaritromycin vurderes.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt. Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter. Human risiko kan ikke utelukkes. Anbefales derfor ikke til bruk hos gravide, med mindre nytten vurderes å oppveie risikoen. Amming: Sikkerhet ved bruk under amming er ikke undersøkt. Utskilles i morsmelk. Det er mulig at barn som ammes påvirkes. Klaritromycin bør ikke brukes under amming.
Klaritromycin

Bivirkninger:

Vanligste bivirkninger er abdominalsmerter, diaré, kvalme, brekninger og smaksforstyrrelser, som vanligvis er milde i intensitet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Diaré, oppkast, dyspepsi, kvalme, abdominalsmerte. Hud: Utslett, hyperhidrose. Lever/galle: Abnormal leverfunksjonstest. Nevrologiske: Dysgeusi, hodepine. Psykiske: Insomni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytemi. Gastrointestinale: Gastroøsofageal reflukssykdom, gastritt, proktalgi, stomatitt, glossitt, konstipasjon, munntørrhet, eruktasjon, flatulens. Hjerte/kar: QT-forlengelse, palpitasjoner. Hud: Pruritus, urticaria, makropapulært utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Candidiasis, gastroenteritt, infeksjon, vaginal infeksjon. Lever/galle: Økt ALAT, økt ASAT. Luftveier: Epistaksis. Muskel-skjelettsystemet: Muskelspasmer, myalgi. Nevrologiske: Svimmelhet, somnolens, tremor. Psykiske: Angst, nervøsitet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, redusert appetitt. Øre: Vertigo, svekket hørsel, tinnitus. Øvrige: Pyreksi, asteni. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Agranulocytose, trombocytopeni. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt, misfarget tunge, misfargede tenner. Hjerte/kar: Torsades de pointes, ventrikulær takykardi, ventrikkelflimmer, blødning. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, legemiddelutslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), akne. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, angioødem. Infeksiøse: Pseudomembranøs kolitt, erysipelas. Lever/galle: Leversvikt, hepatocellulær ikterus. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, myopati. Nevrologiske: Krampeanfall, ageusi, parosmi, anosmi, parestesi. Nyre/urinveier: Nyresvikt, interstitiell nefritt. Psykiske: Psykotisk forstyrrelse, forvirring, depersonalisering, depresjon, desorientering, hallusinasjoner, abnormale drømmer, mani. Undersøkelser: Økt INR, forlenget protrombintid, abnormal urinfarge. Øre: Døvhet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Inntak av store mengder klaritromycin kan forventes å gi gastrointestinale symptomer. Allergiske reaksjoner i samband med overdosering skal behandles gjennom hurtig eliminasjon av uabsorbert klaritromycin og understøttende behandling. Hemo- eller peritonealdialyse kan ikke forventes å påvirke plasmakonsentrasjonen i noen nevneverdig grad. Se Giftinformasjonens anbefalinger J01F A09.

Egenskaper:

Klassifisering: Antibakterielt middel til systemisk bruk, makrolid. Virkningsmekanisme: Bindes selektivt til 50s ribosom subenhet og hemmer dermed intracellulær proteinsyntese i følsomme bakterier. Baktericid effekt på H. influenzae, S. pneumoniae, S. pyogenes, S. aureus, M. catarrhalis, H. pylori, C. pneumoniae, M. pneumoniae, L. pneumophila, M. avium og M. intracellulare. Klaritromycins 14(R)-hydroksy-metabolitt har også antimikrobiell aktivitet. Metabolitten er mindre aktiv enn modersubstansen mot de fleste organismer, inkl. Mycobacterium spp. Et unntak er H. influenzae, der metabolitten er 1-2 ganger mer aktiv enn modersubstansen. Absorpsjon: Klacid: Biotilgjengelighet ca. 50%, påvirkes ikke av samtidig fødeinntak. Klaritromycin gjennomgår first pass-metabolisme og absorberes raskt fra mage-tarmkanalen. Cmax oppnås etter 2 timer. Klacid OD: Biotilgjengelighet ca. 50%. Cmax oppnås etter 6 timer. Proteinbinding: 70%. Fordeling: I mandel og lungevev er det påvist klaritromycinkonsentrasjoner 2-5 ganger høyere enn de som er observert i serum. Halveringstid: Ikke-lineær, doseavhengig kinetikk. Eliminasjonshalveringstiden for klaritromycin og den aktive metabolitten er hhv. ca. 5,3 og 7,7 timer. Den umiddelbare halveringstiden for klaritromycin og den hydroksylerte metabolitten har tendens til å være lengre ved høyere doser. Utskillelse: Ca. 40% av klaritromycindosen utskilles via urin, mens ca. 30% utskilles via feces. Nedsatt nyrefunksjon medfører forhøyede plasmanivåer av klaritromycin. Alvorlig nedsatt leverfunksjon fører til redusert nivå av hydroksymetabolitten pga. redusert metabolisering.

Oppbevaring og holdbarhet:

Mikstur: Ferdigblandet mikstur er holdbar i 14 dager ved romtemperatur. Depottabletter: Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 23.05.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

17.02.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Klacid, GRANULAT TIL MIKSTUR:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg/ml50 ml
593293
Blå resept
-
68,30CSPC_ICON
100 ml
511089
Blå resept
-
105,30CSPC_ICON
50 mg/ml50 ml
134338
Blå resept
-
95,10CSPC_ICON
100 ml
135079
Blå resept
-
158,90CSPC_ICON

Klacid OD, DEPOTTABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg7 stk. (blister)
494146
Blå resept
-
105,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acne vulgaris (akne, kviser): Akne eller acne vulgaris. Den vanlige formen for kviser.

ageusi: Manglende evne til å smake.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Et enzym som blant annet finnes i lever og muskel. Ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse, stiger ALAT i blodet. Mengden ALAT kan finnes ved å ta en blodprøve og verdien kan brukes for å stille diagnoser.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for et bestemt fremmed stoff. Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på den ukjente substansen som kalles et allergen. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, visse matvarer, og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til et allergisk sjokk, kalt anafylaksi, med symptomer som feber, utslett, opphovning og blodtrykksfall. Et slikt sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): En akutt og alvorlig allergisk reaksjon. En allergisk reaksjon er når kroppens immunsystem reagerer på en relativt harmløs substans. I verste fall kan det resultere i et anafylaktisk sjokk, som innebærer pustebesvær og kraftig blodtrykksfall.

angioødem: Opphovning i huden, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Angioødem kan forekomme ved allergi, men også f.eks. varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Noen ganger oppstår angioødem ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig rytme. Viser oftest til uregelmessig hjerterytme.

asat (aspartataminotransferase): Aspartataminotransferase er et enzym som hovedsakelig fins i lever- og hjerteceller. Forhøyede nivåer av enzymet i blodet kan sees hos pasienter med en skadet lever eller hjerte.

bradykardi: Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysgeusi: Smaksforstyrrelse.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

elektrolyttforstyrrelser: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erysipelas (rosen): En akutt hudinfeksjon forårsaket av streptokokker. Sykdommen rammer først og fremst barn og eldre mennesker. Typiske symptomer er rødhet som raskt sprer seg og føles varmt ved berøring. Ansiktet er mest utsatt.

flatulens (oppblåsthet): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroenteritt: Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hmg-coa-reduktasehemmere (statiner): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

hyperhidrose (overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ikterus (gulsott, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelspasmer (muskelkramper): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

od: OD = once daily. Når OD står i preparatnavnet betyr det at preparatet skal doseres 1 gang daglig (once daily) pga. den langvarige effekten som preparatet har.

otitis media (mellomørebetennelse): Infeksjon i mellomørets slimhinner. Øreverk.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende ufelling av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

somnolens: Sykelig søvnighet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trombocytemi: Økt mengde trombocytter (blodplater) i blodet. Vanlige symptomer er blant annet økt blodproppdannelse og blødning. Ved primær trombocytemi er årsaken ukjent, ved sekundær trombocytemi er en annen sykdom årsak til økningen i blodplater.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ventrikkelflimmer (hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.