Tabell V - Graviditet og legemidler

Substanser — alfabetisk oversikt


LegemiddelDokumentasjon vedrørende bruk under graviditet
      
Vaksiner

Gravide bør ikke få levende, svekkede virusvaksiner, f.eks. rubellavaksine og gulfebervaksine. Det er imidlertid ikke påvist fosterskade pga. vaksinasjon av gravide kvinner. Toksoider eller inaktiverte vaksiner medfører ikke økt risiko for gravide og fosteret. Erfaringsgrunnlaget for enkelte vaksiner er imidlertid lite, og i enkelttilfeller må smitterisiko være avgjørende for om man skal vaksinere eller ikke. Dokumentasjonen for polio- og stivkrampevaksine er god, og disse ansees ufarlige i svangerskapet. H1N1-influensa hos gravide øker risikoen for svangerskapskomplikasjoner. Derfor anbefales profylakse ved influensaepidemier. For H1N1-vaksinen er det ingen holdepunkter for skadelige effekter

     
Valaciklovir

Se aciklovir (Link)

     
Valganciklovir

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se ganciklovir (Link)

     
Valproat

Det er godt dokumentert at valproat øker risikoen for nevralrørsdefekter (trolig til totalt 1–2 % av de eksponerte fostrene), og slik behandling er indikasjon for prenatal diagnostikk. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Det er også mistanke om at eksponering for valproat under svangerskap kan påvirke kognitiv og atferdsmessig utvikling hos noen barn. Se også antiepileptika (Link)

     
Valsartan

Se angiotensin II-reseptorantagonister (Link)

     
Vandetanib

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes av gravide

     
Vankomycin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorberes praktisk talt ikke etter peroral tilførsel. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet

     
Vardenafil

Opplysninger mangler

     
Vareniklin

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se nikotin (Link)

     
Vekuron

Opplysninger mangler

     
Vemurafenib

Erfaring med bruk hos gravide mangler

     
Venlafaksin

Foreliggende studier gir ikke holdepunkter for økt risiko for misdannelser ved bruk av venlafaksin i svangerskapet. Seponeringssymptomer er påvist hos nyfødte når mor har brukt legemidlet nær termin

     
Verapamil

Se kalsiumantagonister (Link)

     
Vernakalant 

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogen effekt

     
Verteporfin

Erfaring med bruk hos gravide mangler

     
Vigabatrin

Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se antiepileptika (Link)

     
Vildagliptin

Se antidiabetika, perorale (Link)

     
Vinblastin

Se cytostatika (Link)

     
Vinflunin

Se cytostatika (Link)

     
Vinkristin

Se cytostatika (Link)

      
Vinkaalkaloider

Se cytostatika (Link)

     
Vinorelbin

Se cytostatika (Link)

     
Vismodegib

Kontraindisert hos gravide. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. Teratogent hos forsøksdyr

     
Vitamin A

Normalt inntak av vitamin A er viktig. Både mangel på vitamin A og svært høye doser av vitamin A er skadelige for fosteret. Se retinoider (Link)

     
Vitamin D

Normalt inntak av vitamin D ansees å være viktig. Det er mistanke om at overdosering kan medføre misdannelser, men dette er ikke endelig avklart. Erfaring med bruk hos gravide er begrenset.

     
Vitamin K

Ved bruk av antiepileptika bør både moren og barnet få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin

      
Vitamin K-antagonister

Se antikoagulantia, perorale (Link)

     
Vorikonazol

Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskadelig effekt. Se antimykotika (Link)