Klassifisering av de enkelte legemidlene etter antatt risiko

Publisert: 11.12.2015

Fordi det ofte ikke finnes sikkert grunnlag for å avgjøre hvilke legemidler som kan være skadelige for fosteret og hvilke det er trygt å bruke, er det problematisk å utforme praktiske retningslinjer. Praktiske råd bør legge til grunn store sikkerhetsmarginer for å unngå fosterskade, men samtidig er det nødvendig å veie en ev. risiko mot kvinnens behov for behandling og ev. skader på fosteret som manglende behandling av mors grunnsykdom kan føre til.

Det er av praktisk betydning å forsøke å klassifisere legemidler etter hvor risikable eller trygge de antas å være hvis de brukes under svangerskap, og helst også angi med hvor stor sannsynlighet man kan trekke konklusjoner om det enkelte legemidlet. For praktiske formål har vi her valgt å skille mellom fire kategorier:

  1. Legemidler som med stor sannsynlighet kan antas å ikke være teratogene eller ha andre uheldige virkninger under graviditet. Dette er legemidler som enten er vist å være uten fosterskadelig effekt hos mennesker i kontrollerte undersøkelser eller som har vært i utstrakt bruk i lengre tid uten at det har fremkommet mistanke om teratogenese eller andre skadevirkninger og som ikke er kommet under mistanke pga. dyreforsøk eller andre spesielle forhold.

    Eksempler er: penicilliner, cefalosporiner, paracetamol, lokalanestetika, kromoglikat, antacida, jernpreparater, folat.  For nærmere vurdering, se kommentarer til de enkelte virkestoffene i etterfølgende Tabell 1(Link)

  2. Legemidler som det ut fra de tilgjengelige opplysninger ikke kan trekkes sikre konklusjoner om. Et flertall av legemidlene faller i denne gruppen. Grunnene til usikkerheten kan være flere. Enten er det aktuelle legemidlet brukt så lite at erfaringsgrunnlaget er utilstrekkelig og systematiske studier mangler. Eller, om undersøkelser er utført, har disse ikke gitt entydige resultater. Endelig kan spesielle forhold skape usikkerhet, f.eks. enkeltstående kasuistikker om fosterskade, påviste teratogene effekter i dyreforsøk eller andre egenskaper ved midlet som reiser mistanke (mutagenisitet in vitro, cytotoksisitet osv.) uten at systematiske studier eller klinisk erfaring har kunnet verifisere mistanken.

    Eksempler er: benzodiazepiner, antipsykotika, antidepressiva, adrenerge beta-2-reseptoragonister, fenylpropanolamin, flyktige anestesimidler, klorokin.

  3. Legemidler som med sikkerhet eller stor sannsynlighet er teratogene.

    Eksempler er: diverse cytostatika, androgener/anabole steroider, enkelte antiepileptika, retinoider, perorale antikoagulantia, aminoglykosider, tetrasykliner, ACE-hemmere. Disse midlene er som regel kontraindisert ved graviditet, men ikke alltid. For nærmere vurdering, se kommentarer til de enkelte virkestoffene i etterfølgende Tabell 1 (Link)

  4. Legemidler som kan skade det nyfødte barnet om det gis i siste del av svangerskapet eller under fødsel. De fleste legemidler med virkning på sentralnervesystemet kan fremkalle hypotoni («floppy infant syndrome»), respirasjonsdepresjon, nedsatt sugeevne eller gi lettere psykomotorisk påvirkning av det nyfødte barnet. Langtidseffekter av slike legemidler på barnets mentale utvikling er i liten grad undersøkt. Eksempler er: narkosemidler, opioidanalgetika, hypnotika, sedativa og antipsykotika.

    Også andre skadelige effekter kan oppstå ved medisinering sent i svangerskapet. Eksempler er: acetylsalisylsyre og andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler (blødningstendens, rihemmende effekt og ev. lukning av ductus arteriosus in utero), betareseptorantagonister (bradykardi m.m.), glukokortikoider (ev. binyrebarksuppresjon), antityreoide midler (ev. hypotyreose), tetrasykliner (skade av tannanlegg), kloramfenikol («grey baby syndrome»), perorale antikoagulantia (blødninger), ACE-hemmere (nyreskade og oligohydramniosis), sulfonamider (mulig risiko for hyperbilirubinemi og kjerneikterus).