Glucos Baxter Viaflo

Baxter

Karbohydrater.

ATC-nr.: B05B A03

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 B05C X01
Glukose
 
Miljørisko: Bruk av karbohydrater gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 03.02.2015) er utarbeidet av Baxter.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg/ml: 1 ml inneh.: Glukosemonohydrat 50 mg, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. Osmolaritet: Ca. 278 mosmol/liter. pH 3,5-6,5.


Indikasjoner:

Behandling av karbohydratmangel og væskemangel. Som hjelpe- og oppløsningsmiddel for kompatible legemidler til parenteral administrering.

Dosering:

Behandling av karbohydratmangel og væskemangel: Voksne: Anbefalt 500-3000 ml/døgn. Barn:

0-10 kg:

100 ml/kg/døgn

10-20 kg:

1000 ml + 50 ml/kg over 10 kg/døgn

>20 kg:

1500 ml + 20 ml/kg over 20 kg/døgn

Gjeldende for alle aldersgrupper: Infusjonshastigheten avhenger av pasientens tilstand, og skal ikke overskride pasientens glukose-oksidasjonskapasitet for å unngå hyperglykemi. Maks. dose varierer fra 5 mg/kg/minutt for voksne til 10-18 mg/kg/minutt for små og større barn, avhengig av alder og total kroppsmasse.
Som hjelpe-/oppløsningsmiddel: Voksne og barn: Anbefalt dose varierer fra 50-250 ml/dose av legemiddel som skal administreres. Ved bruk som oppløsningsmiddel for andre legemidler, vil dose og infusjonshastighet prinsipielt bestemmes av legemidlets egenskaper og doseregime. Pediatrisk populasjon: Infusjonshastighet/-volum avhenger av pasientens alder, vekt, klinisk og metabolsk tilstand og samtidig pågående behandling, og skal bestemmes av lege med erfaring innenfor i.v. væskebehandling hos barn.
Tilberedning/Håndtering: Ta ikke av ytterposen før posen skal brukes. Den indre posen ivaretar preparatets sterilitet. Kjemisk og fysisk stabilitet av enhver tilsetning ved den pH som Glucos Baxter Viaflo 50 mg/ml har, skal fastsettes før bruk. Bruk kun klar oppløsning uten synlige partikler. Posen skal være uten skader. Administreres umiddelbart etter tilkobling av infusjonssett. Må ikke seriekobles da dette kan føre til luftemboli, fordi gjenværende luft kan bli trukket fra den første posen før administrering av væske fra den andre posen er ferdig. Bruk av overtrykk for å øke infusjonshastigheten på i.v. oppløsninger i fleksible plastbeholdere kan resultere i luftemboli hvis beholderen ikke er fullstendig tømt for luft før administrering. Bruk av i.v. administreringssett med lufting og med åpen luftventil, kan resultere i luftemboli. I.v. sett med lufting og med luftventil i åpen posisjon, bør ikke brukes med fleksible plastbeholdere. Skal ikke administreres samtidig med, før eller etter en administrering av blod gjennom samme infusjonssett, da dette kan føre til hemolyse og sammenklumping av blod. Instruksjoner for håndtering og tilsetninger, se pakningsvedlegg.
Administrering: Gis i.v. i perifer eller sentral vene. Infusjonsvæsken er isosmotisk.

Kontraindikasjoner:

Ukompensert diabetes eller kjente glukoseintoleranser (som metabolske stress-situasjoner), hyperosmolært koma, hyperglykemi, hyperlaktemi.

Forsiktighetsregler:

Fortynning og andre effekter på serumelektrolytter: Avhengig av volum og infusjonshastighet, underliggende klinisk tilstand og evne til å metabolisere glukose, kan i.v. administrering av glukose føre til: Hyperosmolalitet, osmotisk diurese og dehydrering, hypoosmolalitet samt elektrolyttforstyrrelser som; hyponatremi, hypokalemi, hypofosfatemi, hypomagnesemi, overhydrering/hypervolemi og f.eks. overbelastning, inkl. lungestuvning og ødem. Dette er ikke bare et resultat av administrering av elektrolyttfri væske, men også av glukoseadministrering. Hyponatremi kan utvikles til akutt hyponatremisk encefalopati, kjennetegnet av hodepine, kvalme, kramper, letargi, koma, hjerneødem og død. Barn, eldre, kvinner, postoperative pasienter samt pasienter med hypoksi og sykdom i det sentrale nervesystemet eller psykogen polydipsi er spesielt utsatt. Klinisk evaluering og periodiske laboratorieprøver kan være nødvendig for å overvåke endringer i væskebalanse, elektrolyttkonsentrasjoner og syre-base-balanse under langvarig parenteral behandling, eller når pasientens tilstand eller administreringshastigheten krever det. Spesiell forsiktighet bør utvises ved økt risiko for vann- og elektrolyttforstyrrelser som kan forverres av økt belastning av fritt vann, hyperglykemi eller mulig nødvendig insulinadministrering. Hyperglykemi: Rask tilførsel av glukoseoppløsninger kan gi vesentlig hyperglykemi og et hyperosmolært syndrom. Ved hyperglykemi bør infusjonshastigheten justeres og/eller insulin administreres. Hvis det er nødvendig, gi parenterale tilskudd av kalium. Gis med forsiktighet ved f.eks: Nedsatt glukosetoleranse (f.eks. ved diabetes mellitus, nyresvikt, eller ved sepsis, traume eller sjokk), alvorlig feilernæring (fare for å utløse et «refeeding syndrom»), tiaminmangel, f.eks. ved kronisk alkoholisme (risiko for alvorlig melkesyreacidose grunnet nedsatt oksidativ metabolisering av pyruvat), ved iskemisk slag eller alvorlig traumatisk hjerneskade. Unngå infusjon i løpet av de første 24 timene etter hodeskade. Overvåk blodsukkeret nøye da tidlig hyperglykemi er assosiert med dårlige utfall ved alvorlig traumatisk hjerneskade og til nyfødte. Effekter på insulinsekresjon: Langvarig i.v. administrering av glukose og assosiert hyperglykemi kan medføre redusert hastighet på glukosestimulert insulinsekresjon. Overfølsomhetsreaksjoner: Overfølsomhet/infusjonsreaksjoner, inkl. anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner, er rapportert med glukoseoppløsninger. Bør brukes med forsiktighet, om i det hele tatt, ved kjent allergi mot mais eller maisprodukter. Infusjonen stanses umiddelbart ved tegn/symptomer på overfølsomhetsreaksjon. Passende behandling iverksettes som klinisk indisert. «Refeeding syndrom»: Næringstilførsel ved alvorlig underernæring kan resultere i «refeeding syndrom» som karakteriseres av forskyvning av kalium, fosfor og magnesium intracellulært da pasienten blir anabol. Tiaminmangel og væskeretensjon kan også utvikles. Nøye overvåkning og langsom økning av inntak av næringsstoffer samtidig som for høyt inntak unngås, kan forhindre disse komplikasjonene. Pediatrisk populasjon: Infusjonshastighet og volum er avhengig av alder, vekt, klinisk og metabolsk tilstand samt samtidig pågående behandling, og skal bestemmes av lege med erfaring i i.v. væskebehandling hos barn. For å unngå potensielt dødelig overinfusjon av i.v. væsker til nyfødte, må det gis spesiell oppmerksomhet til administreringsmåten. Ved bruk av sprøytepumpe for å gi i.v. væsker eller legemidler til nyfødte, må væskeposen ikke etterlates tilkoblet sprøyten. Ved bruk av infusjonspumpe må alle klemmer på det i.v. administreringssettet være lukket før settet fjernes fra pumpen, eller pumpen slås av. Dette er nødvendig uavhengig av hvorvidt settet har en antifriflyt-enhet. I.v. infusjonsenhet og administreringsutstyr må jevnlig overvåkes. Pediatriske glykemirelaterte problemer: Nyfødte, spesielt for tidlig fødte og med lav fødselsvekt, har økt risiko for å utvikle hypo-/hyperglykemi. Tett oppfølging skal gis under behandling med i.v. glukoseoppløsninger for å sikre adekvat glykemisk kontroll, og for å unngå potensielle langtidsbivirkninger. Hypoglykemi hos nyfødte kan føre til langvarige krampeanfall, koma og hjerneskade. Hyperglykemi er forbundet med intraventrikulær blødning, sen debut av bakteriell- og soppinfeksjon, prematuritetsretinopati, nekrotiserende enterokolitt, bronkopulmonal dysplasi, forlenget innleggelse på sykehus og død. Pediatriske hyponatremirelaterte problemer: Barn (inkl. nyfødte og eldre barn) har økt risiko for å utvikle hypoosmotisk hyponatremi samt for å utvikle hyponatremisk encefalopati; plasmaelektrolyttkonsentrasjoner bør overvåkes nøye. Rask korrigering av hypoosmotisk hyponatremi er potensielt farlig (risiko for alvorlige nevrologiske komplikasjoner). Dose, infusjonshastighet og varighet av behandling bør bestemmes av lege med erfaring i i.v. væskebehandling hos barn. Geriatrisk bruk: Ved valg av infusjonsoppløsningsvolum og infusjonshastighet skal det tas hensyn til en større sannsynlighet for hjerte-, nyre- og leversykdom samt andre sykdommer eller annen samtidig legemiddelbehandling. Blod: Bør ikke gis samtidig med, før eller etter administrering av blod via samme infusjonsutstyr, da hemolyse og pseudoagglutinering kan forekomme. Tilsetning av andre medisiner eller feil administreringsteknikk kan føre til feberreaksjoner pga. ev. tilførsel av pyrogener. Ved bivirkninger stoppes infusjonen umiddelbart. Risiko for luftemboli: Infusjonsposer av plast skal ikke seriekobles; slik bruk kan føre til luftemboli ved at residualluft blir trukket ifra den første posen før administrering av væske fra den sekundære posen er fullført. Bruk av overtrykk for å øke infusjonshastigheten på i.v. oppløsninger i fleksible plastbeholdere, kan føre til luftemboli dersom posen ikke er fullstendig tømt for luft før administrering. Bruk av et ventilert i.v. administreringssett med ventilen i åpen posisjon kan resultere i luftemboli, og bør ikke brukes med fleksible plastbeholdere.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B05B A03
Glykemiske effekter av preparatet og dets virkning på væske- og elektrolyttbalansen bør tas i betraktning, ved behandling med andre stoffer som påvirker glykemisk kontroll, eller væske- og/eller elektrolyttbalansen. Samtidig behandling med katekolaminer og steroider reduserer glukoseopptaket.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Intrapartal maternal i.v. glukoseinfusjon kan føre til insulinproduksjon hos foster, med tilknyttet risiko for føtal hyperglykemi og metabolsk acidose samt rebound hypoglykemi hos den nyfødte. Glukoseoppløsning kan brukes under graviditet. Forsiktighet bør utvises ved intrapartalt bruk. Amming: Kan brukes under amming. Fertilitet: Ingen effekt på fertilitet forventes.

Bivirkninger:

Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Venøs trombose, flebitt. Hud: Utslett. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhet (potensiell manifestasjon hos personer med maisallergi). Nyre/urinveier: Polyuri. Stoffskifte/ernæring: Elektrolyttubalanse, hypokalemi, hypomagnesemi, hypofosfatemi, hyperglykemi, dehydrering, hypervolemi. Øvrige: Frysninger, pyreksi (potensiell manifestasjon hos personer med maisallergi), infeksjon og irritasjon på infusjonsstedet, f.eks. erytem, ekstravasasjon, lokal reaksjon, lokal smerte. Bivirkninger kan assosieres med tilsatt legemiddel; type tilsetning vil bestemme sannsynligheten for enhver annen bivirkning. Andre bivirkninger rapportert ved glukoseinjeksjon/-infusjon inkluderer; hyponatremi, som kan være symptomatisk. I tilfelle bivirkning(er) må infusjonen stoppes.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Langvarig administrering eller hurtig infusjon av store volumer, kan forårsake hyperosmolaritet og hyponatremi, dehydrering, hyperglykemi, hyperglykosuri, osmotisk diurese (pga. hyperglykemi), vannforgiftning og ødem. Alvorlig hyperglykemi og hyponatremi kan være dødelig. Ved mistanke om overdose, skal behandlingen stoppes umiddelbart. Behandling: Symptomatisk og støttende, med adekvat overvåkning.

Egenskaper:

Klassifisering: Isoton glukoseoppløsning.

Oppbevaring og holdbarhet:

50 og 100 ml: Oppbevares ved høyst 30°C. 250, 500 og 1000 ml: Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Fra et mikrobiologisk synspunkt må det fortynnede produktet brukes umiddelbart med mindre fortynningen er gjort under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 11.02.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

05.01.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Glucos Baxter Viaflo, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg/ml50 × 100 ml (plastpose m/overpose)
177176
Blå resept
-
589,40CSPC_ICON
30 × 250 ml (plastpose m/overpose)
058622
Blå resept
-
385,10CSPC_ICON
20 × 500 ml (plastpose m/overpose)
057335
Blå resept
-
284,70CSPC_ICON
10 × 1000 ml (plastpose m/overpose)
532983
Blå resept
-
171,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for et bestemt fremmed stoff. Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på den ukjente substansen som kalles et allergen. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diurese: Urinutskillelse.

elektrolyttforstyrrelser: Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

erytem: Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

polyuri: Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

sepsis (blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.