Kalsiumantagonist, angiotensin II-reseptorblokker og diuretikum.

C09D X01 (Amlodipin, Hydroklortiazid, Valsartan)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg/160 mg/12,5 mg, 10 mg/160 mg/12,5 mg, 5 mg/160 mg/25 mg, 10 mg/160 mg/25 mg og 10 mg/320 mg/25 mg: Hver tablett inneh.: Amlodipinbesilat tilsv. amlodipin 5 mg, resp. 10 mg, 5 mg, 10 mg og 10 mg, valsartan 160 mg, resp. 160 mg, 160 mg, 160 mg og 320 mg, hydroklortiazid 12,5 mg, resp. 12,5 mg, 25 mg, 25 mg og 25 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg/160 mg/12,5 mg: Titandioksid (E 171). 10 mg/160 mg/12,5 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 5 mg/160 mg/25 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 10 mg/160 mg/25 mg og 10 mg/320 mg/25 mg: Gult jernoksid (E 172).


Indikasjoner

Behandling av essensiell hypertensjon som substitusjonsterapi hos voksne som er tilstrekkelig blodtrykkskontrollert med kombinasjonen amlodipin, valsartan og hydroklortiazid, tatt som enten tre enkeltmedikamenter eller som et dobbeltmedikament og et enkeltmedikament.

Dosering

1 tablett daglig. Før bytte til preparatet bør pasienten kontrolleres på faste doser av enkeltsubstansene tatt til samme tid. Preparatdosen bør baseres på dosene av de enkelte virkestoffene i kombinasjonen ved byttetidspunkt. Høyeste anbefalte dose er 10 mg/320 mg/25 mg.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Minste amlodipindose bør brukes. Se Kontraindikasjoner.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon.
  • Eldre ≥65 år: Forsiktighet, inkl. hyppigere blodtrykksmonitorering anbefales, spesielt ved høyeste dose. Minste amlodipindose bør brukes.
Administrering Tas med eller uten mat. Svelges hele med litt vann, til samme tid på dagen og helst om morgenen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, andre sulfonamider eller dihydropyridinderivater. Graviditet i 2. og 3. trimester. Nedsatt leverfunksjon, biliær cirrhose eller kolestase. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt/1,73 m2), anuri og dialysepasienter. Samtidig bruk av legemidler med aliskiren ved diabetes eller nedsatt nyrefunksjon (GFR <60 ml​/​minutt). Refraktær hypokalemi, hyponatremi, hyperkalsemi og symptomatisk hyperurikemi. Alvorlig hypotensjon. Sjokk (inkl. kardiogent sjokk). Venstre ventrikkels utløpsobstruksjon (f.eks. obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati og alvorlig aortastenose). Hemodynamisk ustabil hjertesvikt etter akutt hjerteinfarkt.

Forsiktighetsregler

Væske- og​/​eller saltmangel: Symptomatisk hypotensjon kan forekomme ved aktivert renin-angiotensinsystem (f.eks. ved væske- og​/​eller saltmangel behandlet med høye doser diuretika). Tilstanden bør korrigeres før bruk, ev. bør nøye medisinsk oppfølging foretas ved behandlingsstart. Ved uttalt hypotensjon bør pasienten plasseres i liggende stilling. Hvis nødvendig gis en i.v. infusjon med vanlig saltvann. Behandlingen kan gjenopptas straks blodtrykket er stabilisert. Endring i serumelektrolytter: Serumelektrolytter, spesielt kalium, kontrolleres jevnlig, særlig ved andre risikofaktorer for elektrolyttforstyrrelser som nedsatt nyrefunksjon, annen medikamentell behandling eller tidligere elektrolyttforstyrrelser. Tiazidbehandling er assosiert med hyponatremi og hypokloremisk alkalose. Nedsatt nyrefunksjon: Jevnlig kontroll av kaliumnivå, kreatinin og urinsyre anbefales. Nyrearteriestenose: Utvis forsiktighet ved uni- eller bilateral nyrearteriestenose eller stenose i én gjenværende nyre, pga. risiko for økt urinstoff og serumkreatinin. Angioødem: Seponeres umiddelbart ved angioødem, og bør ikke gjenopptas. Hjerte: Nyrefunksjonen bør alltid evalueres ved hjertesvikt eller tidligere hjerteinfarkt, da hemming av renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) kan endre nyrefunksjonen. Brukes med forsiktighet ved hjertesvikt, pga. økt risiko for fremtidige kardiovaskulære hendelser og mortalitet. Forsiktighet må utvises ved hjertesvikt og koronar hjertesykdom, spesielt ved høyeste dose. Særskilt forsiktighet må utvises ved mitralklaffstenose eller signifikant aortastenose som ikke er alvorlig. Primær hyperaldosteronisme: Ikke anbefalt. Systemisk lupus erythematosus: Kan forverres eller aktiveres av tiazider. Metabolske forstyrrelser: Tiazider kan påvirke glukosetoleransen og øke serumnivået av kolesterol, triglyserider og urinsyre. Tiazider kan senke kalsiumutskillelsen i urin og gi intermitterende og svak økning av serumkalsiumnivå. Uttalt hyperkalsemi kan være tegn på skjult hyperparathyreoidisme. Tiazider bør seponeres før parathyreoideafunksjonen undersøkes. Fotosensibilisering: Behandlingen bør avbrytes hvis reaksjoner oppstår i forbindelse med behandlingen. Beskyttelse av hud eksponert for sol​/​kunstige UVA-stråler anbefales ved reintroduksjon av diuretikumet. Koroidal effusjon, akutt myopi og sekundært akutt trangvinkelglaukom: Hydroklortiazid kan gi koroidal effusjon med defekt i synsfeltet, akutt forbigående myopi og akutt trangvinkelglaukom. Symptomer oppstår vanligvis i løpet av timer til 1 uke etter behandlingsstart. Primær behandling er å seponere så raskt som mulig. Umiddelbar medisinsk eller kirurgisk behandling må vurderes hvis intraokulært trykk forblir ukontrollert. Generelt: Forsiktighet utvises ved tidligere overfølsomhetsreaksjoner for andre angiotensin II-reseptorblokkere. Overfølsomhetsreaksjoner for hydroklortiazid er mer sannsynlig ved allergi og astma. Dobbel blokade av RAAS: Samtidig bruk av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorblokkere eller aliskiren gir økt risiko for hypotensjon, hyperkalemi og nedsatt nyrefunksjon (inkl. akutt nyresvikt) pga. dobbel blokade av RAAS, og anbefales ikke. Dersom dobbel blokade vurderes som absolutt nødvendig, må det kun skje under overvåkning av spesialist og med hyppig og nøye oppfølging av nyrefunksjon, elektrolytter og blodtrykk. ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorblokkere bør ikke brukes samtidig ved diabetisk nefropati. Ikke-melanom hudkreft: Hydroklortiazid gir økt risiko for ikke-melanom hudkreft; pasienten tilrådes jevnlig sjekk av huden for nye lesjoner, og skal kontakte lege raskt ved mistenksomme hudforandringer. Eksponering for sol og UV-stråling skal begrenses, og tilstrekkelig beskyttelse benyttes for å minimere risikoen for ikke-melanom hudkreft. Ved tidligere ikke-melanom hudkreft skal bruk av hydroklortiazid revurderes. Akutt respiratorisk toksisitet: Svært sjeldne, alvorlige tilfeller av akutt respiratorisk toksisitet, inkl. akutt lungesviktsyndrom (ARDS), er rapportert etter bruk av hydroklortiazid. Lungeødem utvikles normalt innen minutter til timer etter inntak. Debutsymptomer inkluderer dyspné, feber, forverret lungetilstand og hypotensjon. Ved mistanke om ARDS bør preparatet seponeres og egnet behandling gis. Hydroklortiazid skal ikke gis ved tidligere ARDS etter inntak av hydroklortiazid. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet, hodepine, tretthet eller kvalme kan oppstå, og bør tas hensyn til.

Interaksjoner

Preparatet kan øke hypotensiv effekt av andre antihypertensiver. Amlodipin: Samtidig inntak av grapefrukt​/​-juice kan øke biotilgjengeligheten og hypotensiv effekt, og anbefales ikke. Samtidig bruk med kraftige eller moderate CYP3A4-hemmere kan gi betydelig økt eksponering for amlodipin. Klinisk betydning kan være mer uttalt hos eldre. Klinisk monitorering og dosejustering kan være nødvendig. Samtidig bruk med CYP3A4-induktorer kan gi varierende plasmakonsentrasjon av amlodipin. Overvåk blodtrykket og vurder doseendring under og etter samtidig behandling, spesielt ved bruk av sterke CYP3A4-induktorer. Samtidig bruk av simvastatin kan gi økt eksponering for simvastatin, og simvastatindosen bør begrenses til 20 mg daglig hos pasienter som bruker amlodipin. Pga. risiko for hyperkalemi anbefales det at samtidig bruk av dantrolen-infusjon og amlodipin unngås ved predisponering for malign hypertermi og ved behandling av malign hypertermi. Risiko for økt takrolimusnivå ved samtidig bruk med amlodipin, og pasienten må overvåkes for å unngå toksiske takrolimusnivåer. Dosejustering av takrolimus kan være nødvendig. Valsartan: Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd, salterstatninger som inneholder kalium eller andre legemidler som kan øke kaliumnivået anbefales ikke. Valsartan er et substrat for den hepatiske opptakstransportøren OATP1B1 og for den hepatiske efflukstransportøren MRP2. Samtidig bruk av hemmere av opptakstransportører (rifampicin, ciklosporin) eller efflukstransportører (ritonavir) kan øke systemisk valsartaneksponering. Hydroklortiazid: Ved samtidig bruk av alkohol, anestesimidler og sedativa kan potensering av ortostatisk hypotensjon forekomme. Hydroklortiazid kan øke risikoen for bivirkninger som skyldes amantadin. Antikolinerge legemidler kan øke biotilgjengeligheten av tiaziddiuretika. Dosejustering av insulin eller orale antidiabetika kan være nødvendig. Metformin bør brukes med forsiktighet. Hyperglykemisk effekt av betablokkere og diazoksid kan økes av tiazider. Samtidig bruk av karbamazepin kan føre til hyponatremi, og pasienten bør informeres om muligheten for hyponatremi og følges opp deretter. Hydroklortiazidabsorpsjonen reduseres av kolestyramin og andre anionbyttende resiner. Samtidig bruk med ciklosporin kan øke risikoen for hyperurikemi og urinsyregiktlignende komplikasjoner. Tiazider kan redusere renalutskillelse av cytotoksiske legemidler og potensere deres myelosuppressive effekter. Bivirkninger som tiazidindusert hypokalemi eller hypomagnesemi kan oppstå og kan føre til digitalisinduserte hjertearytmier. Ved diuretikaindusert dehydrering er det økt risiko for akutt nyresvikt, spesielt ved høye doser av jodpreparater. Pasienten bør rehydreres før bruk. Hypokalemisk effekt av hydroklortiazid kan økes av kaliuretiske diuretika, kortikosteroider, laksantia, adrenokortikotropt hormon (ACTH), amfotericin, karbenoksolon, penicillin G og salisylsyrederivater, og kontroll av kaliumnivået anbefales ved samtidig bruk. Dosejustering av urikosuriske legemidler kan være nødvendig da hydroklortiazid kan øke serumnivået av urinsyre. Økt dosering av probenecid eller sulfinpyrazon kan være nødvendig. Samtidig bruk med tiazider kan øke insidensen av overfølsomhetsreaksjoner for allopurinol. Enkelttilfeller av hemolytisk anemi er sett ved samtidig bruk av metyldopa. Tiazider potenserer effekten av kurarederivater. Pressoramineffekten kan reduseres. Bruk av tiazider sammen med vitamin D eller kalsiumsalter kan potensere økningen av serumkalsium. Valsartan og hydroklortiazid: Reversible økninger i serumlitiumkonsentrasjon og toksisitet er sett ved samtidig bruk av litium med ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorblokkere eller tiazider, og nøye monitorering anbefales. NSAID kan svekke den antihypertensive effekten av både angiotensin II-reseptorblokkere og hydroklortiazid ved samtidig bruk. Samtidig bruk med NSAID kan føre til forverret nyrefunksjon og økt serumkalium. Kontroll av nyrefunksjonen samt tilstrekkelig hydrering anbefales ved behandlingsstart. Jevnlig monitorering av serumkalium og EKG anbefales når hydroklortiazid gis sammen med legemidler som påvirkes av forstyrrelser i serumkalium (f.eks. digitalisglykosider, antiarytmika) og følgende legemidler som induserer torsades de pointes: Antiarytmika klasse IA, antiarytmika klasse III og enkelte antipsykotika.

Graviditet, amming og fertilitet

Se Kontraindikasjoner.
GraviditetAnbefales ikke i 1. trimester. Eksponering for angiotensin II-reseptorblokkere i 2. og 3. trimester kan gi føtotoksisitet (nedsatt nyrefunksjon, oligohydramnion og forsinket bendannelse i skallen) og neonatal toksisitet (nyresvikt, hypotensjon og hyperkalemi). Dersom graviditet konstateres, bør preparatet seponeres umiddelbart og alternativ behandling vurderes. Ved eksponering i 2. eller 3. trimester bør fosterets kranium og nyrefunksjon kontrolleres med ultralyd. Spedbarn eksponert for angiotensin II-reseptorblokkere in utero bør observeres nøye for hypotensjon. Hydroklortiazid passerer placenta.
AmmingAmlodipin utskilles i morsmelk. Ca. 3-7% (maks. 15%) av maternal dose overføres til barnet. Effekt på spedbarn er ukjent. Hydroklortiazid utskilles i morsmelk. Anbefales ikke ved amming. Behandlingsalternativ med bedre etablert sikkerhetsprofil bør benyttes, spesielt ved amming av nyfødte eller for tidlig fødte spedbarn.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Se for øvrig Felleskatalogtekstene for preparater med innhold av kun amlodipin, valsartan og hydroklortiazid.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Ingen erfaring.
SymptomerOverdosering med valsartan kan gi uttalt hypotensjon med svimmelhet. Overdosering med amlodipin kan gi uttalt perifer vasodilatasjon og muligens reflekstakykardi. Markert og potensielt forlenget systemisk hypotensjon, inkl. sjokk med fatalt utfall, er sett. Ikke-kardiogent lungeødem er sett i sjeldne tilfeller, og kan opptre med en forsinket debut (24-48 timer etter inntak) og kreve ventilasjonsstøtte. Tidlige gjenopplivingstiltak inkl. væskeoverbelastning for å opprettholde perfusjon og hjertevolum kan være utløsende faktorer. Overdosering med hydroklortiazid er assosiert med elektrolyttmangel (hypokalemi, hypokloremi) og hypovolemi. Symptomer er kvalme, søvnighet, muskelkramper og​/​eller forverring av arytmier knyttet til samtidig bruk av digitalisglykosider eller visse antiarytmika.
BehandlingKlinisk signifikant hypotensjon krever aktive kardiovaskulære støttetiltak, inkl. hyppig kontroll av hjerte- og lungefunksjonen, heving av ekstremiteter og fokus på sirkulerende blodvolum og urinproduksjon. En vasokonstriktor kan være nyttig, ev. kan kalsiumglukonat i.v. reversere effekter av kalsiumkanalblokade. Brekninger eller magetømming kan vurderes ved nylig inntak. Inntak av aktivt kull umiddelbart eller inntil 2 timer etter inntak. Usannsynlig at amlodipin og valsartan fjernes ved hemodialyse. Graden hydroklortiazid fjernes med hemodialyse er ukjent.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeKombinerer 3 antihypertensive komponenter med komplementære mekanismer for blodtrykkskontroll. Kombinasjonen gir additiv antihypertensiv effekt. Amlodipin hemmer transmembran innstrømming av Ca2+-ioner i hjertemuskulatur og vaskulær glatt muskulatur. Amlodipin har direkte avslappende effekt på vaskulær glatt muskulatur og gir nedsatt perifer vaskulær motstand og senket blodtrykk. Valsartan bindes selektivt til AT1-reseptorer, som er ansvarlig for de kjente effektene av angiotensin II. Valsartan senker blodtrykk uten å påvirke hjertefrekvensen. Antihypertensiv effekt varer i >24 timer etter inntak. Hydroklortiazid virker primært i distale tubuli og påvirker mekanismene for elektrolyttreabsorpsjon: Direkte, ved økt utskillelse av natrium og klorid slik at de skilles ut i tilnærmet samme omfang, og indirekte ved diurese slik at plasmavolumet senkes, med påfølgende økning i plasmareninaktivitet, økt aldosteronsekresjon, økt kaliumtap via urin og senket av serumkalium.
AbsorpsjonTmax: Amlodipin: 6-8 timer. Valsartan: 3 timer. Hydroklortiazid: 2 timer.
ProteinbindingAmlodipin: 97,5%. Valsartan: 94-97%. Hydroklortiazid: 40-70%.
FordelingVd: Amlodipin: Ca. 21 liter​/​kg. Valsartan: Ca. 17 liter​/​kg (Vdss). Hydroklortiazid: 4-8 liter​/​kg.
HalveringstidAmlodipin: 30-50 timer. Valsartan: 6 timer. Hydroklortiazid: 6-15 timer.
MetabolismeAmlodipin metaboliseres i utstrakt grad (ca. 90%) til inaktive metabolitter i lever. Valsartan metaboliseres ikke i stor grad. Hydroklortiazid elimineres uforandret.
UtskillelseAmlodipin: 10% uforandret, 60% som metabolitter i urin. Valsartan: Primært i feces (83%) og urin (13%), hovedsakelig uforandret. Hydroklortiazid: >95% uforandret i urin.

 

Pakninger, priser og refusjon

Exforge HCT, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
5 mg/160 mg/12,5 mg 28 stk. (blister)
055620

Blå resept

186,70 (trinnpris 91,50) C
98 stk. (blister)
055631

Blå resept

537,20 (trinnpris 229,70) C
10 mg/160 mg/12,5 mg 28 stk. (blister)
055643

Blå resept

192,00 (trinnpris 95,80) C
98 stk. (blister)
055654

Blå resept

581,30 (trinnpris 244,70) C
5 mg/160 mg/25 mg 98 stk. (blister)
055677

Blå resept

537,20 (trinnpris 244,70) C
10 mg/160 mg/25 mg 98 stk. (blister)
055700

Blå resept

599,60 (trinnpris 272,60) C
10 mg/320 mg/25 mg 28 stk. (blister)
055711

Blå resept

283,10 (trinnpris 142,50) C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Exforge HCT TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg/160 mg/12,5 mg

Exforge HCT TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg/160 mg/25 mg

Exforge HCT TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/160 mg/12,5 mg

Exforge HCT TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/160 mg/25 mg

Exforge HCT TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg/320 mg/25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

25.01.2024


Sist endret: 08.04.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)