Estradot

Novartis

Østrogen.

ATC-nr.: G03C A03

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 G03C A03
Østradiol
 
PNEC: 0,00023 μg/liter
Salgsvekt: 19,61 kg
Miljørisko: Bruk av østradiol gir høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Østradiol har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Østradiol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 11.02.2016) er utarbeidet av Novo Nordisk.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

DEPOTPLASTER 25 μg/24 timer, 37,5 μg/24 timer, 50 μg/24 timer, 75 μg/24 timer og 100 μg/24 timer: Hvert depotplaster inneh.: Østradiol 0,39 mg (2,5 cm2 avgir 25 μg/24 timer), resp. 0,585 mg (3,75 cm2 avgir 37,5 μg/24 timer), 0,78 mg (5 cm2 avgir 50 μg/24 timer), 1,17 mg (7,5 cm2 avgir 75 μg/24 timer) og 1,56 mg (10 cm2 avgir 100 μg/24 timer), akrylat, silikon, oleylalkohol, dipropylenglykol, povidon (E 1201). Plasterets ytterside: Etylen/vinylacetat kopolymer, polyetylen, vinyliden/vinylklorid kopolymer, silikondioksid og titandioksid. Beskyttelsesfilm: Polyesterfilm dekket med fluoropolymer.


Indikasjoner:

Alle styrker: Hormonsubstitusjonsterapi (HRT = Hormone Replacement Therapy) ved symptomer på østrogenmangel hos postmenopausale kvinner. For styrkene 50, 75 og 100 μg/24 timer gjelder også: Osteoporoseprofylakse hos postmenopausale kvinner med økt risiko for fremtidige osteoporotiske brudd, og som ikke tolererer andre legemidler som er godkjent ved osteoporoseprofylakse, eller der disse er kontraindisert. Generelt: Det foreligger begrenset erfaring på behandling av kvinner >65 år.

Dosering:

Plasteret skal skiftes 2 faste dager hver uke, dvs. hver 3.-4. dag. Behandlingen gis kontinuerlig. Hos kvinner med intakt uterus bør østrogener alltid gis sammen med et gestagen godkjent for tilleggsbehandling ved østrogensubstitusjon. Gestagenet gis etter et kontinuerlig sekvensielt doseringsregime, mens østrogenet gis kontinuerlig. Gestagentilskudd gis sekvensielt i minst 12-14 dager av hver 28-dagers syklus. Med mindre det foreligger en tidligere endometriosediagnose, anbefales ikke gestagentilskudd til hysterektomerte kvinner. Tidligere ubehandlede kvinner eller kvinner som bytter fra et kontinuerlig østrogen-gestagenpreparat, kan starte behandlingen med Estradot umiddelbart. Kvinner som skal bytte fra sekvensiell behandling bør begynne Estradotbehandlingen dagen etter at forrige regime ble avsluttet.
Symptomer på østrogenmangel: Alle styrker: For initiering og vedlikeholdsbehandling av postmenopausale symptomer bør det benyttes laveste effektive dose i kortest mulig tid. Avhengig av klinisk respons kan dosen deretter justeres individuelt. Dersom responsen ikke er tilfredsstillende etter 3 måneder, dvs. at symptomene ikke lindres, kan dosen økes. Ved symptomer på overdosering (f.eks. brystspenning), må dosen reduseres.
Postmenopausal osteoporoseprofylakse: Kun styrkene 50, 75 og 100 μg/24 timer: Behandlingen initieres alltid med 50 μg/24 timer. Dosejusteringer kan gjøres ved bruk av 50, 75 og 100 μg/24 timer.
Tilberedning/Håndtering: Beskyttelsesfilmen fjernes før bruk. Se pakningsvedlegg for bruksanvisning.
Administrering: Umiddelbart etter at beskyttelseshinnen er fjernet skal plasteret festes på et rent og tørt område på abdomen. Plasteret må ikke festes på brystene. Applikasjonsstedet må varieres og det bør gå minst 1 uke før et nytt plaster festes på nøyaktig samme hudområde. Det valgte hudområdet bør være intakt og uten irritasjon og huden bør ikke være fet. Midjen bør unngås siden stramme klær kan løsne plasteret. Plasteret festes ved at det presses hardt med håndflaten i ca. 10 sekunder. Dersom plasteret faller av, kan det samme plasteret festes på nytt. Om nødvendig kan et nytt plaster appliseres. I begge tilfeller bør det opprinnelige behandlingsregimet fortsette. Plasteret kan beholdes på ved dusjing og bading. Dersom kvinnen glemmer å bytte plaster, skal hun applisere et nytt plaster så raskt som mulig. Neste plaster bør appliseres iht. det opprinnelige behandlingsregimet. Avbrutt behandling kan øke sannsynligheten for uregelmessige blødninger og spotting.

Kontraindikasjoner:

Kjent, tidligere eller mistenkt brystkreft. Kjente eller mistenkte østrogenavhengige maligne tumorer, inkl. endometriecancer. Genitalieblødning av ukjent årsak. Ubehandlet endometriehyperplasi. Aktuell eller tidligere venøs tromboembolisme (dyp venetrombose, lungeemboli). Kjente trombofile lidelser (f.eks. protein C-, protein S- eller antitrombinmangel). Aktiv eller nylig gjennomgått arteriell tromboembolisk sykdom (f.eks. angina, hjerteinfarkt). Akutt leversykdom eller tidligere tilfeller av leversykdom, så lenge leverfunksjonen ikke er blitt normalisert. Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Porfyri.

Forsiktighetsregler:

HRT-behandling av postmenopausale symptomer bør kun initieres når symptomene har negativ effekt på livskvaliteten. En grundig nytte-risikovurdering bør foretas minst 1 gang pr. år. Behandlingen bør kun fortsette så lenge fordelen oppveier en mulig risiko for pasienten. Dokumentasjon vedrørende risiko forbundet med HRT i behandling av prematur menopause er begrenset. Nytte/risiko-forholdet synes å være gunstigere hos yngre enn hos eldre. Kontaktallergi kan oppstå. En fullstendig anamnese (inkl. familieanamnese) og en nøye generell klinisk undersøkelse (inkl. bekken og bryster) skal gjennomføres før behandlingen initieres eller gjenopptas. Under behandlingen bør pasienten følges opp regelmessig. Kvinner må oppfordres til å rapportere om endringer i brystene. Undersøkelser, inkl. egnede bildediagnostiske metoder, f.eks. mammografi, bør utføres iht. gjeldende screeningpraksis, og tilpasses den enkelte. Dersom én eller flere av følgende tilstander er tilstede, har forekommet tidligere og/eller er blitt forverret under graviditet eller ved tidligere hormonbehandling, bør kvinnen følges nøye opp: Leiomyom (uterine fibroider), endometriose, risikofaktorer for østrogenavhengige tumorer som f.eks. arvelig brystkreft i direkte nedadstigende linje, risikofaktorer for tromboembolisk sykdom, hypertensjon, leversykdom (f.eks. leveradenom), diabetes mellitus med eller uten karkomplikasjoner, gallestenssykdom, migrene eller (alvorlig) hodepine, systemisk lupus erythematosus (SLE), tidligere endometriehyperplasi, epilepsi, astma og otosklerose. Behandlingen bør seponeres umiddelbart hvis en kontraindikasjon oppdages, samt i følgende situasjoner: Ikterus eller forverring av leverfunksjon, signifikant blodtrykksøkning, ny migrenelignende hodepine eller graviditet. Endometriehyperplasi og karsinom: Hos kvinner med intakt uterus øker risikoen for endometriehyperplasi og karsinom når østrogen gis alene over lengre tid. Etter avsluttet behandling kan risikonivået være forhøyet i minst 10 år. Et syklisk tillegg av gestagen i minst 12 dager pr. måned, 28-dagers syklus, eller kontinuerlig kombinert østrogen-/gestagenbehandling av ikke hysterektomerte kvinner, forebygger forhøyet risiko forbundet med østrogen alene. Gjennombruddsblødninger og spotting kan forekomme i løpet av de første behandlingsmånedene. Dersom blødninger eller spotting oppstår etter en tids behandling eller vedvarer etter at behandlingen er avsluttet, bør etiologien utredes. Østrogenstimulering alene kan føre til premaligne eller maligne endringer i gjenværende endometriosevev. Ved kjent gjenværende endometriosevev bør tilskudd av gestagen overveies hos kvinner som er hysterektomerte pga. endometriose. Brystkreft: Samlet bakgrunnsmateriell viser økt risiko for brystkreft ved kombinert østrogen/gestagen, muligens også ved HRT-behandling med østrogen alene. Risikoen avhenger av HRT-behandlingens varighet. Det er rapportert opptil 2 ganger økt risiko for brystkreft ved kombinert østrogen-/gestagenbehandling i >5 år. Risikoen ved behandling med østrogen alene er betydelig lavere enn ved østrogen/gestagen kombinasjonsbehandling. HRT, spesielt kombinasjonsbehandling, øker tettheten på mammografibilder, noe som kan virke forstyrrende ved radiologisk påvisning av brystkreft. Ovarialkreft: Epidemiologiske funn fra en stor metaanalyse antyder noe økt risiko hos kvinner som bruker HRT med østrogen alene eller østrogen/gestagen i kombinasjon. Økt risiko vises innen 5 års bruk, og avtar over tid etter at behandlingen er avsluttet. Noen andre studier antyder at langvarig bruk av kombinerte former for HRT kan være forbundet med lik eller noe lavere risiko. Venøs tromboembolisme (VTE): HRT er forbundet med en 1,3-3 ganger økt risiko for utvikling av VTE, dvs. dyp venetrombose eller lungeemboli VTE er mer sannsynlig i løpet av 1. behandlingsår enn senere. Risikofaktorer for utvikling av VTE er: Tidligere VTE, bruk av østrogener, høy alder, omfattende kirurgi, langvarig immobilitet, overvekt (BMI >30 kg/m2), graviditet/postpartum periode, systemisk lupus erythematosus (SLE) og kreft. Pasienter med kjent trombofili har økt risiko for VTE, og. HRT kan øke risikoen ytterligere. Hos kvinner som behandles kronisk med antikoagulantia, bør fordeler og risiko ved substitusjonsbehandling vurderes nøye. Hos alle postoperative pasienter bør profylaktiske tiltak vurderes for å forhindre VTE etter inngrepet. Dersom langvarig immobilisering vil etterfølge planlagt kirurgi, bør HRT-behandlingen seponeres midlertidig 4-6 uker før inngrepet. Behandlingen bør ikke gjenopptas før pasienten er fullstendig mobilisert. Dersom VTE utvikles etter at behandling er startet, bør legemidlet seponeres. Pasienten må informeres om å kontakte lege umiddelbart dersom symptomer på tromboembolisk sykdom opptrer (f.eks. smertefull hevelse i bena, plutselig brystsmerte, pustebesvær). Koronar arteriell sykdom (CAD): Risikoen er noe forhøyet ved kombinert HRT-behandling med østrogen/gestagen, etter fylte 60 år. Iskemisk slag: Kombinert behandling med østrogen/gestagen og behandling med østrogen alene er forbundet med opptil 1,5 ganger økt risiko for iskemisk slag. Risikoen for hemorragisk slag økes ikke. Den samlede risikoen for slag hos kvinner som bruker HRT øker med alder. Alvorlige anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner: Tilfeller som oppstår når som helst under behandling med østradiol og som krever øyeblikkelig medisinsk behandling, er rapportert. Angioødem: Østrogener kan indusere eller forverre symptomene på angioødem, spesielt ved arvelig angioødem. Pasienter som utvikler angioødem under behandling bør ikke få Estradot igjen. Andre tilstander: Østrogener kan forårsake væskeretensjon, og pasienter med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon bør derfor observeres nøye. Kvinner med tidligere hypertriglyseridemi bør følges nøye, da sjeldne tilfeller av forhøyede plasmanivåer av triglyserider har ført til pankreatitt ved peroral substitusjonsbehandling. Østrogener øker thyreoideabindende globulin (TGB) som gir økt sirkulerende totalt thyreoideahormon. Opptak av T3 resin reduseres, noe som reflekterer forhøyet TGB. Konsentrasjonene av fritt T4 og T3 er uforandret. Andre bindende proteiner, som kortikosteroidbindende globulin, kan være forhøyet i serum, og gi økte konsentrasjoner av hhv. sirkulerende kortikosteroider og kjønnshormoner. Konsentrasjonen av fritt eller biologisk aktivt hormon forblir uforandret. Andre plasmaproteiner kan bli forhøyet (angiotensinogen/renin substrat, alfa-1-antitrypsin og ceruloplasmin). Det foreligger indikasjoner på økt risiko for mulig demens hos kvinner som starter kontinuerlig kombinasjonsbehandling eller HRT-behandling med østrogen alene etter fylte 65 år.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G03C A03
Ved transdermal administrering unngås first pass-metabolisme, derfor vil sannsynligvis transdermalt tilført østrogen (og gestagen) bli mindre påvirket av enzyminduserende legemidler. Metaboliseringen av østrogener kan økes ved samtidig bruk av legemidler som induserer legemiddelmetaboliserende enzymer, spesielt cytokrom P-450-enzymene, som antiepileptika og antiinfektiva. Ritonavir og nelfinavir er kjent som sterke inhibitorer, men kan hvis de brukes sammen med steroidhormoner også ha induserende egenskaper. Naturlegemidler som inneholder johannesurt (prikkperikum) kan indusere østrogeners (og gestageners) metabolisme. Østradiol metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4. Samtidig administrering av CYP3A4-hemmere kan derfor resultere i økt eksponering av østradiol. Klinisk sett kan økt østrogen- og gestagenmetabolisme medføre mindre effekt og endret vaginal blødningsprofil. Noen laboratorietester kan påvirkes av østrogenterapi, som tester på glukosetoleranse eller thyreoideafunksjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Skal ikke brukes ved graviditet. Hvis graviditet oppdages under behandling skal preparatet seponeres umiddelbart. Epidemiologiske studier indikerer ingen teratogene eller fosterskadelige effekter etter utilsiktet føtal eksponering for østrogen. Amming: Skal ikke brukes under amming.
Østradiol

Bivirkninger:

Mildt erytem ved applikasjonsstedet er den mest vanlige bivirkningen. Svært vanlige (≥1/10): Hud: Reaksjoner på applikasjonsstedet, erytem (flassing fra huden etter at plasteret er fjernet). Kjønnsorganer/bryst: Brystspenning og smerte, dysmenoré, menstruasjonsforstyrrelser. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, dyspepsi, diaré, magesmerter, oppblåsthet. Hud: Kløe, akne, utslett, tørr hud. Kjønnsorganer/bryst: Forstørrede bryster, menoragi, leukoré, uregelmessig vaginalblødning, livmorkramper, vaginitt, endometriehyperplasi. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Søvnløshet. Psykiske: Depresjon, nervøsitet, affektlabilitet. Øvrige: Smerte, ryggsmerter, asteni, perifere ødemer, vektforandringer. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Brekninger. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Misfarging av hud. Nevrologiske: Migrene, svimmelhet. Undersøkelser: Økte transaminaseverdier. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Gallestenssykdom. Hjerte/kar: Venøs embolisme. Hud: Alopesi. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Uterint leiomyom, paratubulære cyster, cervikale polypper. Lever/galle: Gallestein. Muskel-skjelettsystemet: Myasteni. Nevrologiske: Parestesier. Psykiske: Libidoforstyrrelser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Embolisme. Hud: Hudnekrose, hirsutisme, angioødem, kontaktdermatitt, kloasma. Immunsystemet: Urticaria, anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon. Muskel-skjelettsystem: Smerter i ekstremiteter. Kjønnsorganer/bryst: Fibrocystisk brystsykdom. Nevrologiske: Chorea. Stoffskifte/ernæring: Redusert karbohydrat-toleranse. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester. Øye: Intoleranse for kontaktlinser. Brystkreft er rapportert etter markedsføring. Andre bivirkninger rapportert i forbindelse med østrogen/gestagen behandling: Galleveissykdom, kloasme, erythema multiforme, erythema nodosum, vaskulær purpura, sannsynlig demens >65 års alder.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Administreringsmåten minimaliserer risikoen for overdose. I tilfelle kan tilstanden reverseres ved at plasteret fjernes. Se Giftinformasjonens anbefalinger G03C.

Egenskaper:

Klassifisering: Depotpreparat for transdermal tilførsel av 17-β-østradiol. Virkningsmekanisme: Kompenserer for redusert østrogenproduksjon hos menopausale kvinner og letter menopausale symptomer. Lindring av menopausale symptomer oppnås i løpet av de første behandlingsukene. Østrogen forhindrer bentap etter menopausen eller ovarieektomi. Fordeling: >50% bundet til plasmaproteiner som globulin og albumin, 2% er fritt og biologisk aktivt. Halveringstid: Ca. 1 time. Serumkonsentrasjonen av østradiol synker til utgangsnivået i løpet av 24 timer etter fjerning av plasteret. Terapeutisk serumkonsentrasjon: Etter gjentatt applisering av Estradot 50 μg/24 timer plastre, er Cmax og Cmin hhv. 57 og 28 pg/ml for østradiol og 42 og 31 pg/ml for østron ved steady state. Metabolisme: Metaboliseres hovedsakelig av lever til østron, senere til østriol, epiøstriol og katekoløstrogener, som deretter konjugeres til sulfater og glukuronider. Østradiolmetabolitter utsettes for enterohepatisk sirkulasjon. Utskillelse: Hovedsakelig via urinen, kun små mengder via feces.

Oppbevaring og holdbarhet:

Må ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Oppbevares i originalpakningen.

Sist endret: 10.10.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

06.04.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Estradot, DEPOTPLASTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 μg/24 timer24 stk.
018365
Blå resept
Byttegruppe
220,80CSPC_ICON
37,5 μg/24 timer24 stk.
005589
Blå resept
-
232,10CSPC_ICON
50 μg/24 timer24 stk.
005623
Blå resept
Byttegruppe
253,60CSPC_ICON
75 μg/24 timer24 stk.
005634
Blå resept
-
285,00CSPC_ICON
100 μg/24 timer24 stk.
005650
Blå resept
Byttegruppe
324,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antitrombinmangel: Antitrombin er en viktig hemmer av blodlevringen, og mangel på antitrombin gir økt risiko for plodpropp.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

cytokrom p-450 (cyp, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

endometriose: Tilstand der livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren. Blant annet kan den begynne å vokse på eggstokkene eller egglederne. Dette gir ofte opphav til sterke smerter ved menstruasjon.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem: Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

ikterus (gulsott, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli (blodpropp i lungene): Den vanligste årsaken til blodpropp i lungene er en blodpropp i de dype venene i bena. Lungeblodpropper oppstår ved at hele blodproppen, eller en del av den, blir ført med blodstrømmen opp til lungekretsløpet hvor den setter seg fast.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

menopause (klimakterie, overgangsalder): Menopause inntrer når eggstokkene produserer så lite østrogen og progestogen at menstruasjonen stopper opp. Dette skjer normalt i 44-50-årsalderen.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

oppblåsthet (flatulens): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

overvekt (fedme): Overvekt og fedme (adipositas) er tilstander der kroppens depoter av fett er så store at det har helsemessige konsekvenser. Kroppsmasseindeks (BMI) mellom 25 og 30 defineres som overvekt, mens BMI over 30 defineres som fedme.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

venetrombose: Blodpropp i en vene.

væskeretensjon: Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

østrogenmangel: Mangel på kvinnelig kjønnshormon. Østrogennivået faller når kvinnen kommer i overgangsalderen.