Erythromycin Panpharma

Panpharma (Panpharma Nordic AS)


Makrolidantibiotikum.

J01F A01 (Erytromycin)



PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g: Hvert hetteglass inneh.: Erytromycinlaktobionat tilsv. erytromycin 1 g.


Indikasjoner

Behandling av følgende korrekt diagnostiserte bakterielle infeksjoner hos barn og voksne, som er forårsaket av stammer følsomme for erytromycin (se SPC), når oral administrering ikke er mulig eller utilstrekkelig:
  • Konjunktivitt.
  • Pneumoni forårsaket av atypiske agens.
  • Kikhoste.
  • Urogenitale infeksjoner.
  • Alvorlig gastroenteritt.
  • Difteri.
  • Lymfogranuloma venereum.
Behandling av følgende infeksjoner hos pasienter med hypersensitivitet for betalaktamer eller når betalaktamer ikke er egnet av andre grunner:
  • Alvorlige tilfeller av mellomørebetennelse.
  • Samfunnservervet pneumoni.
  • Infeksjoner i hud og bløtvev.
  • Akutt bakteriell forverring av kronisk bronkitt.
Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for hensiktsmessig bruk av antimikrobielle midler.

Dosering

I.v. behandling skal erstattes av oral administrering på et hensiktsmessig tidspunkt.
Voksne og barn >12 år eller >40 kg
Anbefalt dose er 1-2 g pr. dag (tilsv. 25 mg/kg​/​dag) fordelt på flere doser (vanligvis 3-4 enkeltdoser). Ved alvorlige infeksjoner kan doseringen økes opptil 4 g daglig (tilsv. 50 mg/kg​/​dag). Maks. daglig dose er 4 g.
Barn 1 måned-≤12 år eller ≤40 kg
Daglig dose til spedbarn og barn ≤12 år er ved de fleste infeksjoner 15-20 mg pr. kg, fordelt på 3-4 enkeltdoser. Denne dosen kan dobles, avhengig av indikasjonen.
Fullbårne nyfødte barn (fra fødsel til 1 måned)
10-15 mg​/​kg​/​dag, fordelt på 3 enkeltdoser.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ved normal leverfunksjon konsentreres erytromycin i lever og utskilles i galle. Selv om innvirkningen av nedsatt leverfunksjon på utskillelsen og halveringstiden til erytromycin er ukjent, skal det utvises forsiktighet. Dette gjelder særlig når pasienter med akutt leversvikt får høye erytromycindoser. I slike tilfeller er det påkrevd med overvåkning av serumnivåer og dosereduksjon.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR >10 ml/minutt) er kanskje ikke nødvendig pga. lav andel av renal utskillelse. Ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon er det imidlertid sett toksisitet, og dosejustering kan være nødvendig. Ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon (serumkreatininnivå på 2 mg​/​dl, nyresvikt med anuri) er maks. daglig dose for ungdom >14 år og voksne (>50 kg) 2 g erytromycin pr. dag. Ved alvorlig nyresvikt (ClCR <10 ml/minutt) skal erytromycindosen reduseres til 50-75% av vanlig dose, men skal administreres med de vanlige behandlingsregimene. Maks. daglig dose skal ikke overskride 2 g. Erytromycin kan ikke fjernes ved hemodialyse eller peritonealdialyse. For pasienter med regelmessig dialyse anbefales derfor ikke en tilleggsdose.
  • Eldre: Bruk voksen dose, med forsiktighet. Eldre, særlig de med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, kan ha økt risiko for å utvikle erytromycinindusert hørselstap ved doser ≥4 g​/​dag.
Tilberedning​/​Håndtering Hvert hetteglass er kun til engangsbruk. Erytromycin skal rekonstitueres og deretter fortynnes ytterligere før infusjon. Rekonstituering: Til dette trinnet skal 0,9% natriumkloridoppløsning ikke brukes. For korrekt oppløsning skal hetteglasset ristes godt slik at pulveret løsner før rekonstituering. Klargjør en innledende oppløsning (tilsv. 50 mg/ml erytromycinbase) ved tilsetting av 20 ml vann til injeksjonsvæsker til hetteglasset. Pass på at oppløsningsmidlet kommer i kontakt med hele veggen i hetteglasset (ved f.eks. å holde hetteglasset horisontalt). Ristes deretter godt inntil innholdet er fullstendig oppløst. Oppløsningen kan være vanskelig og kan ta noen minutter. Fortynning: Kun 0,9% natriumkloridoppløsning eller 5% glukoseoppløsning bør brukes. Fortynnet oppløsning skal administreres uten tillegg av noen annen forbindelse. Hos barn skal mengden av innledende oppløsning til fortynning og perfusjonsvolumet av den valgte dosen tilpasses barnets vekt. Intermitterende infusjon: Oppløsningen klargjøres ved å blande innholdet av det rekonstituerte hetteglasset (20 ml) til 200 ml eller til 500 ml med et av oppløsningsmidlene for fortynning nevnt over. Dette gir en endelig konsentrasjon av fortynnet oppløsning på hhv. 5 mg/ml eller 2 mg​/​ml. Kontinuerlig infusjon: Oppløsningen klargjøres ved å blande innholdet av det rekonstituerte hetteglasset (20 ml) til 500 ml eller 1000 ml med et av oppløsningsmidlene for fortynning nevnt over. Dette gir en endelig konsentrasjon av fortynnet oppløsning på hhv. 2 mg/ml eller 1 mg​/​ml. Uforlikeligheter: Se pakningsvedlegget for ytterligere informasjon.
Administrering Kan gis som kontinuerlig eller intermitterende infusjon. Infusjonen bør gis over en periode på 60 minutter, da hurtig infusjon sannsynligvis kan gi økt lokalirritasjon samt forlenget QT-intervall, arytmier og hypotensjon. En lengre infusjonsperiode skal brukes hos pasienter med risikofaktorer eller tidligere arytmier. Minst 200 ml fortynningsvæske skal brukes til klargjøring av intermitterende i.v. oppløsninger for å redusere venøs irritasjon. Konsentrasjonen av erytromycin skal ikke overstige 5 mg​/​ml, og det anbefales en konsentrasjon av erytromycin på 1 mg/ml (0,1% oppløsning). Skal kun gis i.v. Intraarteriell injeksjon er strengt kontraindisert; det kan føre til angiospasme med iskemi. I.m. administrering og i.v. bolusinjeksjon er også kontraindisert. I.v. behandling skal erstattes av oral administrering etter 2-7 dager. For å sikre et godt behandlingsresultat bør behandlingen fortsette i ytterligere 2-3 dager etter at symptomene er borte.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre makrolidantibiotika. Samtidig behandling med astemizol, terfenadin, disopyramid, cisaprid, pimozid, ergotalkaloider (som ergotamin og dihydroergotamin), simvastatin, atorvastatin eller lovastatin. Alvorlig nedsatt leverfunksjon eller alvorlig dekompensert hjertesvikt (NYHA klasse IV). Bør ikke gis til pasienter med en historie med QT-forlengelse (medfødt eller dokumentert ervervet QT-forlengelse) eller ventrikulær hjertearytmi, inkl. torsades de pointes. Bør ikke gis til pasienter med elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi pga. risikoen for QT-forlengelse). Samtidig bruk av legemidler som også kan føre til QT-forlengelse, f.eks. antiarytmika klasse IA og III, visse antipsykotika, tri- og tetrasykliske antidepressiver, arsenikktrioksid, metadon og budipin, visse fluorokinoloner, imidazol soppmidler og antimalariamidler som i.v. pentamidin.

Forsiktighetsregler

Kardiovaskulære hendelser: QT-forlengelse, noe som reflekterer effektene på hjerterepolarisering, som gir risiko for å utvikle hjertearytmi og torsades de pointes, er sett under behandling. Dødsfall er rapportert. Bør brukes med forsiktighet til: -Pasienter med koronararteriesykdom, alvorlig hjerteinsuffisiens, ledningsforstyrrelser eller klinisk relevant bradykardi. -Pasienter som samtidig bruker andre legemidler assosiert med QT-forlengelse. -Eldre kan være mer utsatt for medikamentassosierte effekter på QT-intervallet. Øvrige: Enkelte studier har vist en sjelden, kortvarig risiko for arytmi, hjerteinfarkt og kardiovaskulær dødelighet ved bruk av erytromycin. Dette bør tas med i vurderingen ved forskrivning. Hensiktsmessige laboratorieprøver, inkl. elektrolyttanalyser, skal om nødvendig utføres når det er risikofaktorer for elektrolyttforstyrrelser som f.eks. ved bruk av diuretiske og laksative legemidler, oppkast, diaré, bruk av insulin i nødssituasjoner, nyresykdom eller anorektiske tilstander, da elektrolyttforstyrrelser øker sannsynligheten for arytmier. Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige og livstruende allergiske reaksjoner kan oppstå under behandling, som f.eks. alvorlige hudlidelser som urtikaria, eksudativ erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse (særlig hos barn i alle aldre), angioødem og anafylaksi. Superinfeksjoner kan forekomme ved langtidsbruk pga. overvekst av ikke-følsomme organismer. Pasienter som behandles med kortikosteroider eller kortikotropiner: Det skal utvises forsiktighet ved administrering av parenterale væsker, særlig de som inneholder natriumioner, til pasienter som får kortikosteroider eller kortikotropiner. Myasthenia gravis: Erytromycin kan forverre symptomene på myasthenia gravis, og medføre livstruende svekkelse av åndedrettsmuskulaturen. Ved tegn på pustebesvær skal det igangsettes adekvate mottiltak. Lungebetennelse: Ved lungebetennelse som skyldes Streptococcus pneumoniae, bør erytromycin kun brukes til pasienter med overfølsomhet for betalaktamer eller når betalaktamer er uegnet av andre grunner. Ellers kan erytromycin brukes som førstelinjebehandling kun ved lungebetennelse som skyldes atypiske agens. Clostridioides difficile-assosiert diaré (CDAD)​/​pseudomembranøs kolitt: Pseudomembranøs kolitt er sett i sjeldne tilfeller med varierende alvorlighetsgrad fra lett diaré til livstruende kolitt. CDAD kan forekomme opptil 2 måneder etter behandling, som lett diaré til dødelig progressiv kolitt. I slike tilfeller bør seponering vurderes, avhengig av indikasjon, og hensiktsmessig behandling igangsettes hvis nødvendig (f.eks. administrering av spesielle antibiotika​/​kjemoterapeutika med effekt som er klinisk dokumentert). Peristaltikkhemmende legemidler er kontraindiserte ved pseudomembranøs kolitt. Barn​/​ungdom: Infantil hypertrofisk pylorusstenose (IHPS) er sett hos spedbarn etter erytromycinbehandling. Epidemiologiske studier inkl. data fra metaanalyser antyder en 2-3 ganger økning i risikoen for IHPS etter erytromycineksponering i spedbarnsalderen. Denne risikoen er høyest etter erytromycineksponering i løpet av de første 14 dagene etter fødsel. Tilgjengelige data antyder en risiko på 2,6% (95% KI: 1,5-4,2%) etter erytromycineksponering i løpet av denne tidsperioden. Risikoen for IHPS i den generelle befolkningen er 0,1-0,2%. Siden erytromycin kan brukes til behandling av tilstander hos spedbarn som er forbundet med betydelig mortalitet og morbiditet (som f.eks. infeksjon med Bordetella pertussis eller Chlamydia trachomatis), skal fordelen av behandling vurderes nøye mot potensiell risiko for å utvikle IHPS. Pasienten​/​omsorgspersoner skal informeres om at lege skal oppsøkes ved oppkast eller irritabilitet ved mating. Alvorlige allergiske reaksjoner: Sjeldne alvorlige allergiske reaksjoner, inkl. generalisert eksantematøs pustulose (AGEP) er sett. Hvis en allergisk reaksjon forekommer, skal legemidlet seponeres og passende behandling initieres. Behandlende lege bør være klar over at allergiske symptomer kan returnere når symptomatisk behandling avsluttes.

Interaksjoner

Generelt anbefales det ikke å kombinere erytromycin med: Alfuzosin, dopaminerge ergotalkaloider fra rug, buspiron, karbamazepin, ciklosporin, kolkisin, disopyramid, ebastin, halofantrin, lumefantrin, takrolimus, teofyllin, tolterodin, triazolam. Effekter av erytromycin på andre legemidler: Erytromycin er en hemmer av CYP3A4 og P-gp. Det er vanskelig å forutsi graden av hemming av ulike CYP3A4-substrater. Erytromycin skal derfor ikke brukes under behandling med CYP3A4-substrater med mindre plasmakonsentrasjonen, effekt eller bivirkninger av substratet kan følges nøyaktig. En dosereduksjon av andre legemidler som metaboliseres av CYP3A4 kan bli nødvendig, og kombinasjonen med erytromycin skal gjøres med forsiktighet. Alternativt kan behandling med CYP3A4-substrater seponeres under behandling med erytromycin. Effekter av andre legemidler på farmakokinetikken til erytromycin: Erytromycin metaboliseres av CYP3A4. Sterke CYP3A4-hemmere kan derfor hemme metabolismen av erytromycin og gi økt plasmanivå. CYP3A4-induktorer kan indusere metabolismen av erytromycin. Dette kan føre til subterapeutisk erytromycinnivå og redusert effekt. Induksjonen reduseres gradvis over 2 uker etter seponering av CYP3A4-induktoren. Erytromycin skal ikke brukes under behandling med CYP3A4-induktorer og inntil 2 uker etter seponering av CYP3A4-induktoren. Cimetidin kan hemme metabolismen av erytromycin og gi økt plasmanivå. Ved samtidig behandling med proteasehemmere er det sett hemmet metabolisme av erytromycin. Legemidler som kan forlenge QT-intervallet: Erytromycin påvirker metabolismen av terfenadin, astemizol og pimozid ved samtidig behandling. Sjeldne tilfeller av alvorlige og potensielt fatale hendelser som hjertestans, torsades de pointes og andre ventrikulære arytmier er sett, og derfor er samtidig administrering av disse legemidlene kontraindisert. Det er sett økt cisapridnivå ved samtidig administrering av cisaprid. Dette kan føre til QT-forlengelse og hjertearytmier, inkl. ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer og torsades de pointes. Lignende effekter er sett ved samtidig administrering av disopyramid, og det kan også forventes hos pasienter som tar astemizol og pimozid. Samtidig administrering av astemizol, cisaprid, disopyramid og pimozid er kontraindisert. Sildenafil: Data tyder på at erytromycin hemmer metabolismen av sildenafil. En startdose på 25 mg sildenafil bør vurderes. Benzodiazepiner: Erytromycin reduserer clearance av triazolam, alprazolam, klozapin og beslektede benzodiazepiner (inkl. zopiklon) og øker dermed den farmakologiske effekten av disse legemidlene. Teofyllin: Samtidig behandling med høye doser teofyllin kan gi økt plasmanivå av teofyllin og potensiell teofyllintoksisitet, antagelig pga. hemmet metabolisme. Ved samtidig behandling skal plasmanivået av teofyllin følges, dosereduksjon kan være nødvendig. Orale antikoagulantia: Økte antikoagulerende effekter er sett når orale antikoagulantia (f.eks. warfarin, rivaroksaban) brukes samtidig. Feksofenadin: Samtidig behandling med feksofenadin øker plasmakonsentrasjonene av feksofenadin 2-3 ganger, sannsynligvis pga. økt absorpsjon. Statiner: Erytromycin hemmer metabolismen av flere HMG-CoA-reduktasehemmere, og gir økte plasmakonsentrasjoner av disse legemidlene. Erytromycin øker også konsentrasjonen av simvastatinsyre (5 ganger). Sjeldne tilfeller av rabdomyolyse er sett, forbundet med økte plasmanivåer, ved samtidig behandling med klaritromycin og lovastatin eller simvastatin. Erytromycin skal ikke brukes samtidig med simvastatin, atorvastatin eller lovastatin. Behandling med disse legemidlene må seponeres under behandling med erytromycin. Ergotalkaloider (f.eks. ergotamin og dihydroergotamin): Det er sett tilfeller av klinisk ergotisme, kjennetegnet ved vasospasme og iskemi i CNS, ekstremiteter og annet vev pga. økt nivå av ergotalkaloider ved samtidig behandling med makrolidantibiotika. Kombinasjonen er kontraindisert. Digoksin: Samtidig behandling med digoksin kan gi økt plasmanivå av digoksin. Kontroll av plasmanivået bør vurderes ved oppstart og avslutning av erytromycinbehandling. Dosejustering kan være nødvendig. Hypotensjon, bradyarytmi og laktacidose er sett ved samtidig bruk av kalsiumkanalblokkeren verapamil.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetReproduksjonstoksikologiske studier på dyr med erytromycin finnes ikke, men i studier av andre makrolider, som i likhet med erytromycin er potente hERG-kanalblokkere, er det sett fosterdød og misdannelser (bl.a. hjerte​/​kar-defekter og ganespalte). Mekanistiske studier viser at potente blokkere av hERG-kanalen gir hjerte​/​kar-defekter og embryodød ved å framkalle arytmi hos fosteret. Velkontrollerte studier hos gravide er ikke foretatt. Erytromycin skal ikke gis til gravide med mindre fordelene oppveier potensiell risiko. Observasjonsstudier viste at kardiovaskulære avvik forekom når gravide tok erytromycinpreparater tidlig i graviditeten. Erytromycin passerer placentabarrieren og gir stigning i plasmanivået hos fosteret, ca. 5-20% av morens nivå. Risikoen forbundet med dette er imidlertid ikke fastslått.
AmmingErytromycin anbefales ikke til ammende med mindre de forventede fordelene oppveier potensiell risiko. Hos ammende utskilles erytromycin i morsmelk i mengder på 0,5-6,2 μg​/​ml. Disse mengdene er ikke kjent for å være skadelige. Cirka 50% av legemidlet går over i morsmelk og kan gi gastrointestinale lidelser hos spedbarnet, muligens også dannelse av pylorusstenose. Følsomhet og infeksjon med blastomyces er også mulig. Fordeler og risiko ved bruk under amming må vurderes nøye.
FertilitetIngen humane data. Dyrestudier viser ingen teratogene effekter.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Lav toksisitet.
SymptomerOtotoksisitet, hørselstap, kolestase, ventrikkelarytmier, alvorlig kvalme, oppkast og diaré. Symptomene er vanligvis reversible og vil forsvinne ved seponering.
BehandlingGenerell støttebehandling. Ved overdosering skal det tas en pause i behandlingen eller den skal avsluttes, avhengig av symptomene.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeBindes til bakterienes ribosomer og hemmer derved proteinsyntesen. For resistensmekanismer, brytningspunkter og følsomme arter, se SPC.
FordelingTilsynelatende Vd: Ca. 45% av kroppsvekten hos normale individer. Erytromycin diffunderer lett inn i de fleste kroppsvæsker, unntatt cerebrospinalvæsken. Ved hjernehinnebetennelse sees høyere konsentrasjoner.
HalveringstidT1/2 for plasmaeliminasjon ved normal nyrefunksjon er ca. 2 timer. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan t1/2 forlenges til 4-7 timer.
MetabolismeI dyrestudier er det vist at erytromycin demetyleres til des-N-metyl-erytromycin og formaldehyd.
UtskillelseVed normal leverfunksjon konsentreres erytromycin i leveren og utskilles i gallen. Effekten av nedsatt leverfunksjon på utskillelse er ukjent. 12-15% av i.v. administrert erytromycin utskilles i aktiv form via urin. Utskilles også via feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Før bruk​/​anbrudd: Ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. Rekonstituert oppløsning: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer i kjøleskap (2-8°C). Fortynnet oppløsning: Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 24 timer i kjøleskap (2-8°C). Av mikrobiologiske hensyn bør preparatet brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider og -betingelser brukerens ansvar og skal normalt ikke overstige 24 timer i kjøleskap, med mindre rekonstituering/fortynning har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

 

Pakninger, priser og refusjon

Erythromycin Panpharma, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
1 g 10 stk. (hettegl.)
406552

-

1 186,30 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Erythromycin Panpharma PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

19.08.2020


Sist endret: 14.02.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)