Bleomycin Baxter

Baxter (Baxter AS)


Cytostatikum.

L01D C01 (Bleomycin)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

PULVER TIL INJEKSJONS-​/​INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 15 000 IE: Hvert hetteglass inneh.: Bleomycinsulfat tilsv. bleomycin 15 000 IE.


Indikasjoner

Plateepitelcellekarsinomer, spesielt høyt differensierte, lokalisert til hode-halsområdet, øsofagus, bronkier, ytre genitalier, cervix og hud. Maligne lymfomer. Testistumorer. Maligne effusjoner.

Dosering

Behandling bør innledes av eller skje i samråd med leger som har bred erfaring med cytostatikabehandling. Doseringen må individualiseres. Dosering og varighet av behandling og​/​eller behandlingsintervall avhenger av terapeutisk indikasjon, skjema for kombinasjonsterapi, pasientens generelle helsetilstand og organfunksjon samt resultatene fra laboratorieprøver. Ved kombinasjonsbehandling med stråleterapi eller andre cytostatika bør dosen reduseres. Bør ikke anvendes som førstehåndsmiddel, men som tillegg til annen behandling.
Plateepitelkarsinomer
Injeksjon: 10 000-15 000 IE​/​m2 i.m. eller i.v. 1-2 ganger ukentlig. Infusjon: 10 000-15 000 IE​/​m2 pr. dag i.v. over 6-24 timer i 4-7 dager hver 3.-4. uke.
Maligne lymfomer
5000-10 000 IE​/​m2 som i.m. eller i.v. injeksjon 1-2 ganger ukentlig. Pga. faren for hypersensitivitetsreaksjon anbefales 2 prøvedoser med 1000-2000 IE i.m. over 2 dager før regulær behandling. Ser en ingen tegn på anafylaksi, kan en siden gi normaldose.
Testistumorer
Injeksjon: 10 000-15 000 IE​/​m2 i.m. eller i.v. 1-2 ganger ukentlig. Infusjon: 15 000-20  000 IE​/​m2 pr. dag i.v. over 6-24 timer i 4-7 dager hver 3.-4. uke.
Maligne effusjoner
Intrakavitær instillasjon av 60 000 IE i 100 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml etter tapping. For å sikre en jevn fordeling i pleurarommet bør pasienten vendes med jevne mellomrom i løpet av de første 20 minuttene. Ved behov kan behandlingen gjenopptas med et intervall på 1 måned.
Totaldose
Dersom kontroll av lungefunksjonen ikke viser tegn på lungetoksisitet (se behandlingskontroll), kan en totaldose på opptil 400 000 IE (ca. 225 000 IE​/​m2 kroppsoverflate) gis. Ved kombinasjonsbehandling med andre antineoplastiske midler eller stråleterapi bør dosen reduseres og totaldosen er lavere.
Behandlingskontroll
Regelmessig kontroll med lungerøntgen (etterkontroll i opptil 1-2 måneder). Ved lungeforandringer seponeres bleomycin, og behandling med glukokortikoider og bredspektret antibiotika igangsettes.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt nyrefunksjon: Dosereduksjon kan være nødvendig, avhengig av ClCR. Ved ClCR <50 ml/minutt bør bleomycin dosen reduseres til 40-70% av normal dose.
  • Barn: Ingen data tilgjengelig.
  • Eldre: Overvåking av toksisitet og behovet for dosejustering reflekterer høyere forekomst av nedsatt lever-, nyre-, hjerte- eller andre organfunksjoner, og samtidig sykdom eller annen legemiddelbehandling. Totaldosen bør reduseres. ≥80 år: Totaldose på 100 000 IE og en ukedose på 15 000 IE. 70-79 år: Totaldose på 150 000-200 000 IE og en ukedose på 30 000 IE. 60-69 år: Totaldose på 200 000-300 000 IE og en ukedose på 30 000-60 000 IE. <60 år: Totaldose på 400 000 IE og en ukedose på 30 000-60 000 IE.
Tilberedning​/​Håndtering Injeksjon: 15 000 IE oppløses i 5 ml natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml eller glukose injeksjonsvæske 50 mg​/​ml. Infusjon: 15 000 IE oppløses i 200-1000 ml natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml eller glukose injeksjonsvæske 50 mg​/​ml. Ved oppløsning i glukose infusjonsvæske skal infusjonsbeholdere av glass benyttes. Intrapleural instillasjon: 60 000 IE: Pulveret i hvert hetteglass oppløses i 5 ml steril natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg​/​ml, deretter spes oppløsningen med steril natriumklorid 9 mg/ml til samlet volum på 100 ml.
Administrering Gis som regel i.m., av og til i.v. (som langtidsinfusjon) eller intraarterielt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet eller idiosynkratisk reaksjon for bleomycin. Pågående lungeinfeksjon, sterkt nedsatt lungefunksjon eller sirkulasjonsforstyrrelser i åndedrettsorganene f.eks. lungeemboli, lungefibrose). Amming.

Forsiktighetsregler

Sykdommer i blod og lymfatiske organer: Akutt myelogen leukemi og myelodysplastisk syndrom er sett ved samtidig behandling med bleomycin og andre antineoplastiske midler. Mutagene effekter og fertilitetspåvirkning: Bleomycin har vist mutagene effekter på mannlige og kvinnelige kjønnsceller, og kan påvirke fertilitet. Pga. risiko for teratogene effekter skal effektiv prevensjonsmetode benyttes i løpet av og 6 måneder etter behandling. Menn som behandles med bleomycin skal før behandlingsstart informeres om muligheten til å lagre sæd. Lungepåvirkning: Pasienten skal følges nøye mhp. ethvert tegn på lungedysfunksjon. Lungepåvirkning, inkl. interstitiell pneumoni, er en av de mest alvorlige bivirkningene, og forekommer hos ca. 10% av pasientene, enten under eller etter behandling. Ubehandlet interstitiell pneumoni kan utvikles til lungefibrose, i noen tilfeller med fatal utgang. Regelmessig røntgen av brystkassen bør gjøres under og i opptil 1-2 måneder etter endt behandling. Individuell variasjon foreligger, men den lungetoksiske effekten er vanligvis dose- og aldersrelatert, og forekommer hyppigere ved totaldoser på >400 000 IE, samt hos pasienter >70 år, pasienter med nedsatt nyrefunksjon, pågående lungesykdom, tidligere eller pågående strålebehandling av brystkassen, samt hos pasienter som har behov for oksygentilførsel. Økt risiko er observert ved strålebehandling i thoraxområdet og hypoksi i forbindelse med narkose. Lungetoksisitet er uforutsigbart, og er sett hos unge pasienter og pasienter som har fått lave doser. Vaskulære endringer som oppstår i lungene kan delvis ødelegge elastisiteten i karveggene. Kortpustethet er tidligste syptomet på lungetoksisitet, og man kan først høre pipelyder (ralling) i brystet. Dersom lungeforandringer konstateres, seponeres bleomycinbehandlingen, og innen den gjenopptas må det være klarlagt at lungeforandringene ikke er forårsaket av bleomycin. Behandling med glukokortikoider og bredspektret antibiotika igangsettes. Følsomhet for bleomycin øker med økende alder. Hvis andpustethet eller lungeinfiltrat forekommer, som ikke umiddelbart kan tilskrives tumor eller allerede eksisterende lungelidelse, stoppes bleomycinadministreringen, og behandling med kortikosteroider og bredspektret antibiotika iverksettes. Feber: Bleomycin kan gi umiddelbar eller forsinket toksisk reaksjon. Den mest umiddelbare reaksjonen er feber på behandlingsdagen, som forekommer av og til 2-6 timer etter 1. injeksjon. I tilfeller av vedvarende høy feber kan det være nødvendig å gi antipyretika. Forekomst av feber reduseres ved gjentatt behandling. Hud- og slimhinneforandringer: Pga. risiko for tilbakefall av hudtoksisitet, skal behandling med bleomycin avbrytes hvis hudrelaterte bivirkninger opptrer hos aids-pasienter. Sårdannelse i slimhinner kan forverres når bleomycin brukes i kombinasjon med strålebehandling eller andre legemidler som har toksisk effekt på slimhinner. Hudtoksisitet, en relativt sen bivirkning som henger sammen med den kumulative dosen, oppstår vanligvis i 2. eller 3. behandlingsuke etter administrering av total bleomycindose >90 000 IE. Overfølsomhetsreaksjoner inkl. idiosynkratiske reaksjoner: En pseudoallergisk reaksjon, med kliniske symptomer lignende anafylaksi/anafylaktoide reaksjoner, er rapportert hos ca. 1% av pasientene med lymfom. Reaksjonen kan komme umiddelbart eller etter flere timer, og vanligvis etter 1. eller 2. dose. Symptomene er hypotensjon, mental forvirring, feber, frysninger og hvesende pust. Dødelig utgang er rapportert. Behandlingen er symptomatisk med volumekspanderende middel, blodtrykksøkende behandling, antihistamin og kortikosteroid. Gastrointestinale bivirkninger: Bivirkninger som kvalme og brekninger kan forekomme, men sees oftere ved høydosebehandling. Antiemetika kan ha effekt. Anoreksi og vekttap er vanlig og kan vedvare i lang tid etter behandlingsslutt. Annet: Sjeldne tilfeller av vaskulær toksisitet er rapportert ved kombinasjonsbehandling med andre neoplastiske legemidler. Tilfellene er klinisk heterogene, og kan inkludere hjerteinfarkt, hjerneslag, trombotisk mikroangiopati, slik som hemolytisk-uremisk syndrom, og cerebral arteritt. Bleomycin kan medføre tumorlysesyndrom ved rasktvoksende tumorer. Passende støttebehandling og farmakologiske tiltak kan forhindre eller lindre slike komplikasjoner. Utvis forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Interaksjoner

Økt risiko for lungeforandringer er sett ved kombinasjon med bl.a. syklofosfamid, karmustin, metotreksat, mitomycin og gemcitabin. En O2-konsentrasjon i innåndingsluften over 30% gir økt risiko for lungefibrose. Pga. bleomycins antatte irritasjon av lungevev, øker risikoen for å utvikle pulmonal toksisitet ved oksygenbehandling under operasjon. Reduksjon i oksygenbehandling under og etter operasjon er anbefalt. Økning av antall nøytrofile granulocytter og stimulering av dannelse av superoksiradikaler etter bruk av granulocyttkolonistimulerende faktor kan potensere lungeskade. Bleomycin kan nedsette absorpsjonen av fenytoin og digoksin. Ved trippelkombinasjon av cisplatin, vinblastin og bleomycin, er det sett omvendt korrelasjon mellom GFR og lungetoksisitet. Bleomycin skal derfor brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Høye cisplatindoser kan gi nedsatt ClCR og økt risiko for redusert bleomycinutskillelse. Enkelte pasienter som har vært behandlet for testistumorer med en kombinasjon av bleomycin og vinkaalkaloider har utviklet mb. Raynaud-lignende syndrom. Denne iskemien kan forårsake nekrose av perifere kroppsdeler (fingrer, tær, nesetipp). De immunsuppressive effektene av cellegift kan redusere responsen på vaksiner. Bruk av levende vaksiner kan gi vaksinasjonsindusert infeksjon.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier viser teratogent potensiale. Bruk bør unngås når det er mulig, spesielt i 1. trimester. Hvis behandlingen ikke kan utsettes, og pasienten ønsker å fortsette svangerskapet, kan kjemoterapi startes opp etter 1. trimester, men først etter at pasienten har fått informasjon om den lave, men mulige risikoen for teratogene effekter.
AmmingIngen data om passasje over i morsmelk, men pga. risiko for alvorlig toksisitet hos diende barn er amming kontraindisert. Amming skal opphøre ved bruk av bleomycin.
FertilitetBleomycin har vist mutagene effekter på mannlige og kvinnelige kjønnsceller, og kan gi medfødte misdannelser. Kvinner og menn i fertil alder skal bruke sikker prevensjon under og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling. Pasienter i fruktbar alder bør søke informasjon om risiko for irreversibel infertilitet.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Hyppigst er hud- og slimhinneforandringer, som sees hos opptil 50%, og som vanligvis opptrer etter at behandlingen har pågått en stund. Alvorligst er lungeforandringer, som interstitiell pneumoni, noe som forekommer hos ca. 10%. Lokale tromboflebitter kan forekomme ved i.v. administrering. Smerte på injeksjonsstedet og ved tumorlokalisasjonen samt muskel- og leddsmerter er rapportert. Ved hudrelaterte bivirkninger hos aids-pasienter skal behandlingen seponeres og ikke gjenopptas.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerDen akutte reaksjonen på en overdosering med bleomycin kan omfatte hypotensjon, feber, rask puls og generelle symptomer på sjokk.
BehandlingSymptomatisk. Respiratoriske problemer behandles med kortikosteroid og bredspektret antibiotika. Observasjoner tyder på at det er vanskelig å eliminere bleomycin med dialyse.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringCytotoksisk antibiotikum isolert fra Streptomyces verticillus.
VirkningsmekanismeIkke helt klarlagt. Primær virkning er å indusere brudd i DNA-trådene dels ved binding til DNA og dels ved dannelse av frie radikaler. Påvirker ikke RNA- og proteinsyntesen. Cytotoksisk effekt er størst i det cellene går inn i delingsfasen og i selve mitosen.
FordelingHøye konsentrasjoner påvist i hud og lunger hvor den enzymatiske nedbrytningen av bleomycin er liten. Stor aktivitet av nedbrytende enzymer i benmarg og lymfatisk vev gir lavere konsentrasjoner og mindre toksisitet av bleomycin. Passerer ikke blod-hjerne-barrieren. Bindes i liten grad til plasmaproteiner.
HalveringstidCa. 3 timer, kan øke til ca. 9 timer ved langtidsinfusjon.
MetabolismeEnzymatisk spalting av karboksamidbindinger, som fører til inaktivering av bleomycinkomponentene.
Utskillelse60-70% utskilles uforandret i urinen. Nedsatt nyrefunksjon forsinker eliminasjonen.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap ved 2-8°C. Ferdig injeksjons- og infusjonsvæske skal oppbevares mørkt, og er holdbar i 12 timer i romtemperatur.

 

Pakninger, priser og refusjon

Bleomycin Baxter, PULVER TIL INJEKSJONS-​/​INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
15 000 IE 10 stk. (hettegl.)
010924

-

7 379,10 C

SPC (preparatomtale)

Bleomycin Baxter PULVER TIL INJEKSJONS-​/​INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 15 000 IE

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

30.03.2023


Sist endret: 18.04.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)