Abboticin

Abboticin ES

Amdipharm

Makrolidantibiotikum.

ATC-nr.: J01F A01

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 J01F A01
Erytromycin
 
PNEC: 0,103 μg/liter
Salgsvekt: 1 412,828 kg
Miljørisko: Bruk av erytromycin gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Erytromycin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Erytromycin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 19.05.2014) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

GRANULAT TIL MIKSTUR 40 mg/ml og 100 mg/ml: Abboticin: 1 ml ferdigblandet mikstur inneh.: Erytromycinetylsuksinat tilsv. erytromycin 40 mg, resp. 100 mg, sukrose 300 mg, resp. 400 mg, sakkarinnatrium, hjelpestoffer. Sukkerholdig. Kirsebærsmak.


PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 g: Abboticin: Hvert hetteglass inneh.: Erytromycinlaktobion tilsv. erytromycin 1 g.


TABLETTER, filmdrasjerte 500 mg: Abboticin ES: Hver tablett inneh.: Erytromycinetylsuksinat tilsv. erytromycin 500 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104), titandioksid (E 171).


Indikasjoner:

Infeksjoner forårsaket av mikroorganismer følsomme for erytromycin, også når det foreligger penicillinallergi. Særlig egnet ved mykoplasma- og legionellapneumonier. Anvendes ellers ved luftveisinfeksjoner som pneumoni, sinusitt, bronkitt, kikhoste, otitt. Infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis, f.eks. ikke-gonoreisk urethritt og cervicitt når tetrasyklinbehandling er kontraindisert, samt konjunktivitt hos spedbarn.

Dosering:

Mikstur 40 mg/ml, mikstur 100 mg/ml: Normaldose for barn: Øvre luftveisinfeksjoner: 20 mg/kg hver 12. time, alternativt gis 10 mg/kg hver 6. time. Ved øvrige infeksjoner og infeksjoner forårsaket av H. influenzae: 10 mg/kg hver 6. time.
Hos barn >7 kg kan følgende skjema vanligvis brukes:

 

Vekt (kg)

Døgndosering

mg/kg/

10 dagers

ml × 2

ml × 4

døgn

behandling

 

Egnet pakning

Mikstur 40 mg/ml

7-14

5 ml × 2

2,5 ml × 4

29-57

100 ml

 

15-24

10 ml × 2

5 ml × 4

33-53

200 ml

 

25-34

15 ml × 2

7,5 ml × 4

35-48

100 ml + 200 ml

Mikstur 100 mg/ml

7-14

2 ml × 2

1 ml × 4

29-57

50 ml

 

15-24

4 ml × 2

2 ml × 4

33-53

100 ml

 

25-34

6 ml × 2

3 ml × 4

35-48

50 ml + 100 ml

Barn <7 kg: Dosen beregnes i hvert enkelt tilfelle.
Tabletter: Voksne og barn >35 kg: Normaldose ved øvre luftveisinfeksjoner 2 tabletter morgen og kveld, alternativt 1 tablett hver 6. time. Ved øvrige infeksjoner og infeksjoner forårsaket av H. influenzae 1 tablett hver 6. time. Dosen kan økes til 4 g pr. døgn ved alvorlige infeksjoner.
Pulver til infusjonsvæske: Voksne: Intermitterende i.v. infusjon: Normaldose 0,25 g hver 6. time. Ved alvorlige infeksjoner kan det gis inntil 4 g pr. døgn. Barn: Normaldose 15-50 mg/kg/døgn avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad.
Tilberedning/Håndtering: Pulver til infusjonsvæske: Må rekonstitueres og fortynnes videre før administrering. Stamoppløsning (50 mg/ml): Tilsett 20 ml vann til injeksjonsvæsker til hetteglasset med 1 g pulver. Dette gir stamoppløsning 50 mg/ml. Kun vann til injeksjonsvæsker skal brukes for å tilberede denne stamoppløsningen. I.v. intermitterende infusjon: Tilsett 20 ml av stamoppløsningen i 200 ml natriumklorid oppløsning 9 mg/ml. Ferdig fortynnet oppløsning inneholder 5 mg/ml erytromycin. Når produktet administreres ved intermitterende infusjon skal det ikke benyttes oppløsninger med høyere konsentrasjon enn 5 mg/ml. Dersom dette ikke overholdes kan det resultere i smerte langs venen. Kontinuerlig i.v. infusjon: Stamoppløsningen (se tilberedning av denne over) fortynnes ved at 20 ml stamoppløsning settes til 1000 ml infusjonsoppløsning (gir oppløsning på 1 mg/ml) eller til 500 ml infusjonsoppløsning (gir oppløsning på 2 mg/ml). Blandbarhet for pulver til infusjonsvæske: Kan blandes med natriumklorid 9 mg/ml. Kan også blandes med glukose 50 mg/ml og 120 mg/ml med natriumhydrogenkarbonat 14 mg/ml (for nøytralisering av glukoseoppløsningen). Etter tilberedning skal oppløsningen være fri for partikler før administrering. Granulat til mikstur: Tilberedes på apotek eller medisinrom umiddelbart før utlevering/bruk. Renset vann (aqua purificata) tilsettes porsjonsvis og ristes kraftig. Vedlagte hvite plastpropp trykkes ned i flaskeåpningen før lokket skrus på.

Styrke

Pakning

Renset vann som skal tilsettes

Mikstur 40 mg/ml

100 ml

77 ml

 

200 ml

154 ml

Mikstur 100 mg/ml

50 ml

35 ml

 

100 ml

67 ml

 

200 ml

128 ml


Administrering: Granulat til mikstur: Ristes godt før administrering. Bruk vedlagte doseringssprøyte, se bruksanvisning i pakningsvedlegget. Optimal absorpsjon oppnås ved å innta dosen umiddelbart før mat. Pulver til infusjonsvæske: Gis i.v. I.v. korttidsinfusjon infunderes langsomt (maks. 5 ml/minutt) for å unngå lokal irritasjon. En rask infusjon vil kunne føre til arytmier og hypotensjon. Lengre infusjonstid bør benyttes hos pasienter med risikofaktorer eller tidligere tegn til arytmier. Alternativt kan dosen gis som kontinuerlig infusjon i løpet av 24 timer. Tabletter: Optimal absorpsjon oppnås ved å innta dosen umiddelbart før mat. Bør svelges hele.

Kontraindikasjoner:

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre makrolider. Samtidig bruk med domperidon, cisaprid, pimozid, astemizol, terfenadin, ergotamin eller dihydroergotamin. Skal ikke brukes samtidig med HMG-CoA-reduktasehemmere (statiner) med omfattende CYP3A4-metabolisme (lovastatin eller simvastatin), pga. økt risiko for myopati, inkl. rabdomyolyse.

Forsiktighetsregler:

Forsiktighet bør utvises ved nedsatt leverfunksjon. Pseudomembranøs kolitt har vært rapportert for nesten alle antibakterielle midler, inkludert makrolider, og kan variere i alvorlighet fra mild til livstruende (se Bivirkninger). Clostridium difficile-assossiert diaré (CDAD) er rapportert, og kan variere i alvorlighet fra lett diaré til fatal kolitt. Behandling med antibakterielle midler endrer den normale floraen i tykktarmen, og kan føre til oppblomstring av C. difficile. CDAD må vurderes hos alle pasienter med diaré etter bruk av antibiotika. Nøyaktig anamnese er nødvendig, siden CDAD kan oppstå >2 måneder etter behandling med antibiotika. De fleste stafylokokker er følsomme, men det bør vises tilbakeholdenhet i anvendelsen med tanke på risiko for resistensutvikling. Det finnes rapporter om at erytromycin kan forverre myasthenia gravis. Forsiktighet bør utvises ved forlenget QT-intervall. QT-forlengelse, takykardi og «torsades de pointes», særlig ved bruk av i.v. erytromycin er rapportert. Siden erytromycin kan bli brukt i behandling av tilstander hos spedbarn som er assosiert med signifikant mortalitet og morbiditet (slik som pylorus eller klamydia), må fordelen av erytomycinbehandling veies opp mot den potensielle risikoen for å utvikle infantil hypertrofisk pylorusstenose (IHPS). Foreldre bør bli informert om å kontakte lege dersom oppkast eller irritabilitet i forbindelse med måltider oppstår.

Interaksjoner:

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01F A01
Metabolismen til følgende legemidler hemmes (gir økt plasmakonsentrasjon) og dosejustering kan dermed være nødvendig: Acenokumarol, alfentanil, astemizol, bromokriptin, karbamazepin, cilostazol, ciklosporin, digoksin, dihydroergotamin, disopyramid, ergotamin, heksobarbiton, metylprednisolon, midazolam, omeprazol, fenytoin, kinidin, rifabutin, sildenafil, takrolimus, terfenadin, teofyllin, triazolam, valproat, vinblastin og fungicider som for eksempel flukonazol, ketokonazol og itrakonazol. Hensiktsmessig oppfølging må gjennomføres, om nødvendig med dosejustering av nevnte legemidler. Utvis forsiktighet ved bruk av legemidler som gir forlengelse av QT-intervallet. CYP3A4-induktorer kan indusere erytromycins metabolisme, noe som kan føre til subterapeutiske nivåer og nedsatt effekt av erytromycin. Induksjonen avtar gradvis <2 uker etter avsluttet behandling med CYP3A4-induktor. Erytromycin bør ikke brukes under og første 2 uker etter behandling med CYP3A4-induktor. HMG-CoA-reduktasehemmere: Økt konsentrasjon av HMG-CoA-reduktasehemmere (f.eks. lovastatin og simvastatin) er rapportert ved bruk av erytromycin. Rabdomyolyse er rapportert ved bruk av disse legemidlene samtidig. P-piller: Noen antibiotika kan i sjeldne tilfeller minske effekten av p-piller ved å gripe inn i bakteriell hydrolyse av steroidkonjugater i tarmen og derved reabsorpsjon av ikke-konjugert steroid. Dette kan resultere i at plasmanivået av aktivt steroid avtar. Antihistamin H1-antagonister: Erytromycin endrer metabolismen til terfenadin, astemizol og mizolastin ved samtidig bruk. Samtidig bruk av erytromycin og domperidon, terfenadin eller astemizol kan forventes å øke risiko for hjertetoksisitet av disse legemidlene. Sjeldne tilfeller av alvorlige, potensielt fatale kardiovaskulære hendelser, inkl. hjertestans, torsades de pointes og andre ventrikulære arytmier, er sett. Dødsfall er rapportert etter bruk av kombinasjonen terfenadin/erytromycin. Samtidig bruk av erytromycin og enten domperidon, astemizol eller terfenadin er derfor kontraindisert. Mizolastin har et svakt potensiale for å forlenge QT-intervallet og er ikke assosiert med arytmier, men metabolismen til mizolastin hemmes av erytromycin og samtidig behandling bør unngås. Erytromycin endrer metabolismen av terfenadin, astemizol og pimozid betydelig ved samtidig bruk. Sjeldne tilfeller av alvorlige, potensielt fatale kardiovaskulære hendelser som død, inkl. hjertestans, «torsades de pointes» og andre ventrikulære arytmier er observert. Dødsfall er rapportert etter kombinasjonen terfenadin/erytromycin. Samtidig bruk av erytromycin og terfenadin eller astemizol kan forventes å øke risiko for hjertetoksisitet av disse legemidlene. Samtidig bruk av erytromycin og enten astemizol eller terfenadin er derfor kontraindisert. Antibakterielle midler: En in vitro antagonisme eksisterer mellom erytromycin og baktericide betalaktamantibiotika (f.eks. penicillin, cefalosporin). Erytromycin motvirker virkning av klindamycin, lincomycin og kloramfenikol. Det samme gjelder for streptomycin, tetrasykliner og colistin. Proteasehemmer: Ved samtidig bruk av erytromycin og proteasehemmere, er det sett hemmet nedbrytning av erytromycin. Orale antikoagulantia: Økt antikoagulasjonseffekt ved samtidig bruk av orale antikoagulantia (f.eks. warfarin) og erytromycin er rapportert. Triazolobenzodiazepiner (som triazolam og midazolam) og beslektede benzodiazepiner: Nedsatt utskillelse av triazolam, midazolam og beslektede benzodiazepiner ved samtidig bruk med erytromycin, og derved økt farmakologiske effekter av disse benzodiazepinene er rapportert. Rapportert etter markedsføring: Samtidig bruk av erytromycin og ergotamin eller dihydroergotamin kan føre til akutt ergot-toksisitet preget av vasospasme og iskemi i CNS, ekstremiteter og andre vev. Forhøyede cisaprid-nivåer er rapportert hos pasienter som får erytromycin og cisaprid samtidig. Dette kan resultere i forlenget QT-intervall og hjertearytmier som inkluderer ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer og torsades de pointes. Lignende effekter er sett ved samtidig inntak av pimozid og klaritromycin, et annet makrolidantibiotikum. Bruk av erytromycin hos pasienter som får høye doser av teofyllin kan føre til økning i serumteofyllinnivået og potensiell teofyllintoksisitet. Ved teofyllintoksistet og/eller forhøyede nivåer av teofyllin, bør teofyllindosen reduseres mens erytromycinbehandling pågår. Rapporter antyder at dersom oral erytromycinbehandling gis samtidig med teofyllin, kan erytromycinkonsentrasjonen reduseres betydelig. Dette kan føre til subterapeutiske konsentrasjoner av erytromycin. Kolkisinforgiftning ved samtidig bruk av erytromycin og kolkisin er rapportert etter markedsføring. Hypotensjon, bradyarytmier og melkesyreacidose er sett ved samtidig bruk av verapamil. Samtidig bruk av cimetidin kan hemme metabolismen av erytromycin og gi økt plasmakonsentrasjon. Nedsatt utskillelse av zopiklon og derved økt farmakodynamiske effekter av dette legemidlet ved samtidig bruk med erytromycin er rapportert.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet:

Graviditet: Epidemiologiske studier tyder på økt risiko for hjerte-/karmisdannelse etter eksponering tidlig i graviditeten. Reproduksjonstoksiske studier med andre makrolider har vist embryodød og misdannelser (bl.a. hjerte-/karmisdannelser og ganespalte). Skal ikke brukes av kvinner som planlegger graviditet eller som er gravide, såfremt det ikke er absolutt nødvendig. Amming: Går over i morsmelk. Ved orale doser på 2 g/dag får barnet i seg <2,5% av terapeutisk dose. Det er derfor lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes.
Erytromycin

Bivirkninger:

Magesmerter, kvalme og diaré kan forekomme, spesielt ved høye doser og opptrer hos 10-15% av pasientene. Disse bivirkningene kan reduseres dersom dosen tas sammen med et måltid. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, mageknip, diaré. Hud: Eksantem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Urticaria. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Pseudomembranøs kolitt (se Forsiktighetsregler). Hjerte/kar: Forlenget QT-intervall, ventrikkeltakykardi, «torsade de pointes». Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner, kramper. Lever/galle: Forhøyede leverenzymverdier, bilirubin-stigning, hepatitt-lignende symptomer, intrahepatisk gallestase, pankreatitt. Øre: Reversibel nedsatt hørsel. Ukjent frekvens (kan ikke beregnes ut fra tilgjengelige data): Blod/lymfe: Eosinofili. Gastrointestinale: Vanligste bivirkninger forbundet med orale erytromycinpreparater er gastrointestinale og doserelaterte. Følgende er rapportert: Ubehag i øvre abdomen, oppkast, pankreatitt, anoreksi, infantil hypertrofisk pylorus stenose. Hjerte/kar: Palpitasjon, hjerterytmeforstyrrelser og hypotensjon. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner. Hud: Hudutslett, kløe, angioødem, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme. Lever/galle: Cholestatisk hepatitt, gulsott, nedsatt leverfunksjon, hepatomegali, leversvikt, hepatocellulær hepatitt (se Forsiktighetsregler). Nevrologiske: Forbigående sentralnervøse bivirkninger inkl. forvirring, kramper og vertigo er rapportert. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Psykiske: Hallusinasjoner. Undersøkelser: Forhøyede leverenzymverdier. Øre: Døvhet, tinnitus. Reversibelt hørselstap, særlig ved nyresvikt eller høye doser er rapportert. Øvrige: Brystsmerte, feber, dårlig allmenntilstand. Oppkast eller irritabilitet i forbindelse med måltider hos spedbarn. Tilfeller av infantil hypertrofisk pylorus stenose (IHPS) har forekommet hos spedbarn etter behandling med erytromycin (se Forsiktighetsregler).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Se Giftinformasjonens anbefalinger J01F A01.

Egenskaper:

Virkningsmekanisme: Bindes til bakterienes ribosomer og hemmer derved proteinsyntesen. Antibakterielt spekter som omfatter grampositive bakterier samt visse gramnegative: F.eks. Branhamella catarrhalis, Bordetella pertussis, Legionella pneumophila. Har videre effekt mot chlamydier, Mycoplasma pneumoniae og rickettsier. Uvirksom mot aerobe gramnegative tarmbakterier, men kan påvirke den anaerobe tarmflora. Haemophilus influenzae viser varierende følsomhet. Absorpsjon: Erytromycinetylsuksinat er en ester av erytromycin som etter absorpsjon hydrolyseres til fritt, aktivt erytromycin. Fordeling: Høy vevskonsentrasjon som er vedvarende høyere enn konsentrasjonen i blod/serum (spesielt i lungevev). Passerer i liten grad blod-hjerne-barrieren. Halveringstid: 1,5-2 timer. Utskillelse: Konsentreres ved normal leverfunksjon i lever og utskilles hovedsakelig via galle og feces. Bare en liten del (ca. 10%) utskilles i urinen og preparatet kan gis i uforandret dose til pasienter med nedsatt nyrefunksjon.

Oppbevaring og holdbarhet:

Granulat til mikstur: Før anbrudd: Oppbevares ved høyst 25°C. Etter tilberedning: Ferdigblandet mikstur er holdbar i 14 dager i kjøleskap (2-8°C). Pulver til infusjonsvæske: Blandinger med natriumklorid 9 mg/ml bør brukes innen 12 timer. Blandinger med glukose 50 mg/ml og 120 mg/ml med natriumhydrogenkarbonat 14 mg/ml bør brukes innen 6 timer.

Sist endret: 06.10.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

18.03.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Abboticin, GRANULAT TIL MIKSTUR:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg/ml100 ml
022533
Blå resept
Byttegruppe
76,30CSPC_ICON
200 ml
012989
Blå resept
Byttegruppe
121,40CSPC_ICON
100 mg/ml50 ml
088112
Blå resept
Byttegruppe
91,90CSPC_ICON
100 ml
085845
Blå resept
Byttegruppe
152,50CSPC_ICON
200 ml
103747
Blå resept
Byttegruppe
273,70CSPC_ICON

Abboticin, PULVER TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1 g1 stk. (hettegl.)
405001
Blå resept
-
110,50CSPC_ICON

Abboticin ES, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg30 stk. (blister)
479063
Blå resept
-
118,20CSPC_ICON
40 stk. (blister)
474189
Blå resept
-
147,20CSPC_ICON
100 stk. (boks)
474247
Blå resept
-
320,10CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, visse matvarer, og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til et allergisk sjokk, kalt anafylaksi, med symptomer som feber, utslett, opphovning og blodtrykksfall. Et slikt sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): En akutt og alvorlig allergisk reaksjon. En allergisk reaksjon er når kroppens immunsystem reagerer på en relativt harmløs substans. I verste fall kan det resultere i et anafylaktisk sjokk, som innebærer pustebesvær og kraftig blodtrykksfall.

anamnese: En pasients sykehistorie. Det pasienten har søkt hjelp for hos lege; for eksempel hvilke symptomer som har forekommet og når de oppsto.

angioødem: Opphovning i huden, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Angioødem kan forekomme ved allergi, men også f.eks. varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Noen ganger oppstår angioødem ved legemiddelbruk.

antagonist: En antagonist er en substans som hemmer virkningen av en annen substans. Dette gjøres ved binding til noe som kalles reseptor. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihistamin: Legemiddel som forhindrer eller lindrer allergiske reaksjoner. Påvirker hovedsakelig symptomer fra nese og øyne.

antikoagulantia: Legemidler som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

arytmi (hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig rytme. Viser oftest til uregelmessig hjerterytme.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

chlamydia (klamydia): Slekt av bakteriearter hvorav tre forårsaker sykdom hos mennesker. Chlamydia pneumoniae forårsaker en lungebetennelse som kalles Twar, mens Chlamydia psittaci som vanligvis spres via fugler, gir en type lungebetennelse som kalles papegøyesyke. Chlamydia trachomatis kan smitte ved seksuell omgang og forårsaker sykdom i underlivet som ubehandlet kan føre til sterilitet. Chlamydia trachomatis kan også forårsake trakom; en type øyeinfeksjon.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, fenobarbital (fenemal), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (naturlegemiddel).

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus, hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

haemophilus influenzae: En bakterie som til tross for navnet ikke gir influensa. Imidlertid, kan den infisere luftveiene og forårsake ulike sykdommer der, for eksempel bihulebetennelse, bronkitt og øreinfeksjon. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, først og fremst penicillin.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hepatomegali: Forstørret lever. Kan være forårsaket av en rekke forhold, som for eksempel virusinfeksjon, rus, alkoholmisbruk og kreft.

hmg-coa-reduktasehemmere (statiner): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

otitt (ørebetennelse, øreverk): Betennelse i øret. Klassifiseres som otitis externa (betennelse i øregangen), otitis media (betennelse i mellomøret) og otitis interna (betennelse i det indre øret).

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende ufelling av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ventrikkelflimmer (hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.